Betaler med renter og renters rente

Jeg betaler og betaler, og etterpå betaler jeg enda mer. Med timer og dager nede for telling. Noen ganger uker. Sånn er det bare. Alt jeg gjør, må jeg betale for i ettertid, og spesielt når jeg gjør noe som er hyggelig og artig. Da må jeg betale ekstra mye. Mangedobbelt av det jeg investerte. Med høye renter i tillegg. Gjerne renters rente også. Fordi jeg bruker av en konto hvor jeg allerede er på minussiden, tar det lang tid før jeg kommer på plussiden igjen. 

De siste tre dagene har Garmin-klokka mi, som blant annet viser energinivået i kroppen, vist 5 i “body battery” når jeg våkner og 5 når jeg legger meg. Det har ikke vært stigning i løpet av dagen heller, selv om jeg ligger rett ut i flere timer på dagtid i tillegg til natta. Det er ikke mye å gå på, og det er langt igjen til 100, som er det optimale etter ei god natts søvn, slik det er hos friske. Verdien 5 er forresten det laveste man kan ha. Muligens er det ikke bare pga. ME jeg ligger så lavt nå, men snørr i nesa også. Aner ikke om det er forkjølelse eller en allergi light, men det går seg nok til. 

Det jeg betaler på er hovedsakelig de fine dagene jeg hadde da jeg var i Spania på en utvidet påskeferie. Jeg hadde besøk og det var koselig å ta de med på små turer og opplevelser. Selv om jeg bevilget meg lading og hvile, er det typisk meg å mobilisere. Jeg gjør da mer utover det som er min tålegrense, en grense for hva jeg kan gjøre før jeg blir dårligere av ME. Det ender som regel i en dårligere periode når jeg kommer hjem til Norge igjen, hvor jeg må betale tilbake mangedobbelt og med skyhøye renter. 

Det er f. eks. ikke nok å lade og hvile i to timer etter en kafétur som varer i to timer. To eller tre dager er mer riktig. Lading innebærer for meg at jeg ligger rett ut på sofaen eller i senga uten skjerm og annen stimuli. Hvile kan være i sofa eller seng halvt liggende med en kopp te og mobil, pc, tv eller lydbok. 

Jeg kom hjem fra Spania for halvannen uke siden. Jeg føler at jeg klarer å gjøre litt mer når jeg er der, og det er godt. Men som forventet ble det en nedtur i form etter at jeg kom hjem til Trondheim. Også pga. alt som må gjøres før vi forlater leiligheten der og hjemreisen. Imidlertid klarte jeg å dra i bursdagsselskap hos mamma torsdag i forrige uke og hadde et koselig møte med Mamma’n til Vesla på lørdag. Det leste du kanskje om HER?

Til helga er samboeren og jeg invitert i 100-årsdag. Vi skal være med på feiring av en sprek 70-åring og sønnen hans på 30. Det blir 60 gjester og skikkelig fest. Gjett om jeg gleder meg! Det blir også stas å møte mange nye mennesker. Juhu! Men det er fortsatt litt usikkert om jeg får med meg feiring og sjalabais, siden kroppen gir signaler om noe helt annet akkurat nå. Det hadde vært greit å kunne koble seg til en hurtiglader, fått opp energinivået på cellenivå til max før lørdag!

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Forsinket bloggtreff

To fininger

Jeg hadde ingen verdens planer i helga. Skulle bare ligge på lading. Men hadde et mulig, bittelite, forsinket bloggtreff på gang, siden Livetmedvesla skulle på besøk til Bartebyen. Hun booket meg inn, og på 1-2-3 var jeg ute av joggebuksene og inne i et mer passende kaféantrekk. Juhu! 

Denne flotte dama hadde meldt seg på bloggtreffet i Trondheim i juni i fjor, men dessverre stakk helsa noen kjepper i hjulene for henne, og hun måtte bli igjen hjemme i Bodø. Når hun nå er her, og til og med er frisk som en (nordnorsk) fisk, var det duket for et møte. Vi hadde aldri møtt hverandre før, men det føltes som å møte ei god, gammel venninne. Vi startet med gedigen bamseklem, og skiltes med en minst like stor bamseklem, og innimellom gikk praten uten stopp. Bare avbrutt av påfyll i disken på kaféen Snurr. Førr ei dame! 

Vi møttes på (en) Snurr

Noen ganger er livet så utrolig godt, herlig, fritt og givende! De beste øyeblikkene kan man ha sammen med mennesker som gir ekstra påfyll i hverdagen. Slik jeg opplevde vårt møte. I det siste har jeg reflektert litt over min egen humor, som kan være annerledes enn andres humor. Den er ikke helt “trøndersk”, og jeg har lurt på om dette skyldes “ballasten” jeg har fått med meg etter å ha bodd åtte år i Bodø i oppveksten, at nordnorsk humor kan ha satt seg i cellene i kroppen min. Nå er jeg sikker, og det må være sånn det henger sammen. Det samme gjelder en noe “lettere” mentalitet enn det som er vanlig for trøndere. 

Tusen takk for en hyggelig, trivelig koselig stund, samt gode samtaler, Livetmedvesla! Jeg gleder meg til neste gang! Veldig fint å få møte den flotte dattera di, “Snuppa”, også!

Vi fant en benk inne i en hytte laget i forbindelse med ski-VM i Trondheim 2025, men rakk aldri å sette oss ned før bildet ble knipset.

Livetmedvesla kom meg forresten i forkjøpet og skrev et veldig hyggelig blogginnlegg om treffet vårt før jeg rakk å gni søvnen ut av øynene i dag. Du finner det HER.

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Raringer

Denne helga har Utifriluft en helgeutfordring hvor det skal postes raringer i blogginnlegg i “das ganze Land”. Jeg er mest opptatt av å skrive om fininger i dag, og det skal jeg gjøre litt senere, men først om to raringer. Idéen til dagens raringer fikk jeg da jeg leste Frodith sitt blogginnlegg om raringer nå nettopp. 

De to raringene på bildene under bor i samme hus som meg. De er stort sett ute av skuffen kun sin ved juletider, men nå sist holdt de seg i ro inne i boden. Muligens furtet de fordi jeg ikke hadde kjøpt flybilletter til Spania til dem også. Passene deres er fortsatt gyldige, men jeg orket bare ikke alt styret. 

Det skulle ikke forundre om meg om noen har lyst til å få besøk av rampenissene neste jul? De er blide og kreative, og har stort behov for utfordringer.

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Fredagsbildet fra Kristin

Dette er et konsept hvor min tremenning Kristin Finnestrand fra Nærøysund i Trøndelag har et gjesteinnlegg i bloggen min med ett eller flere bilder på fredager. Hun velger ut bilder som hun har tatt på turer i nærområdet sitt. Kristin og jeg kommer fra omtrent samme sted, og jeg føler spesielt slektskap med henne pga. vår felles oldemor Nella fra Flosand, hvor Kristin dessuten bor deler av året.

 

Her er denne ukas fredagsbilde fra Kristin. Tekst fra Kristin under bildet. 🙂 

Marøybrua i Nærøysund

 

De som bringer solskinn
inn i livene til andre,
har også solskinn i sine liv.
(Sir James M. Barrie)

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

I used to tolerate a lot

Photo from Mijas Pueblo (Kari Engesvik)

 

I used to
tolerate a lot
because I
didn’t want to
lose people.
Now I
establish
boundaries
because I don’t
want to lose
myself.
    (Kathleen Diane)

 

 

Do you like the picture on top? Find more pictures from this beautiful Spanish village here: She wanted to see the beautiful village

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

 

Hun ville se den vakre landsbyen

Mens Grethe var på besøk hos meg i Spania, hadde hun få forventninger til hva som skulle skje og hva vi skulle gjøre. Hun vet at helsa mi er temmelig uforutsigbar. Men et par ønsker hadde hun, og et av disse var å dra til Mijas Pueblo og se hva denne vakre, gamle landsbyen hadde å by på.

Vakre og fargerike krukker i Mijas Pueblo
Damer i ettermiddagsvinden
Hun ville se på utsikten
Utsikten ned mot Fuengirola
Jeg ville ri på esel
Ermita de la Virgen de la Peña er et katolsk kapell inni ei hule
Inne i Ermita de la Virgen de la Peña
Gamle katolske gjenstander inne i Ermita de la Virgen de la Peña. Brukes i påskeprosesjoner.
Et eller annet gammelt redskap som heiste opp et eller annet fra grunnen.
Hestedrosje på plassen ved San Sebastián kirke i Mijas Pueblo
Kreativ pynt
Gate i Mijas Pueblo
Shopping. Ny hatt!
Mer shopping
Mange butikker i Mijas Pueblo befinner seg inne i grotter
Spennende butikk
Ser du hvorfor jeg vet at det bor en katt i denne butikken?
Her er butikkatten
“Secret Garden” venter på oss
Damene bestilte fisk til middag på “Secret Garden”
Ved nabobordet satt en katt spent og ventet på dagens middag
Kveld i Mijas Pueblo
Koselige kafébord
God natt, Mijas Pueblo

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Vi snur nesen mot kaldere strøk

Om noen strakser letter vi og snur nesen mot kaldere strøk. Denne siste uka i Spania har vært varm og fin, og det blir litt merkelig med nysnø hjemme i Trondheim når vi våkner i morgen. Jeg har vært her i nesten en måned, mens Grethe har vært på besøk bare den siste uka. Uka med fint vær!

Takk for denne gang, Spania! En spesiell takk til Middelhavet, som bød på duvende, svusjende, forfriskende bølger. Den siste dagen på stranda fikk vi også selskap av surfere, både nybegynnere og godt trente. Herlig underholdning! 

Grethe og jeg hadde en fin ettermiddag i Mijas Pueblo for et par dager siden. Jeg ble nok litt for ivrig, ville vise Grethe mye fint der oppe i fjellandsbyen, noe som resulterte i en temmelig skakkjørt kropp. Men det ble mange fine opplevelser til minneboka. Disse kommer i et innlegg litt senere.

Herlig ved Middelhavet
På stranda i Benalmádena
En hel hærskare av surfere

Link til et innlegg om da Grethe og jeg var ekstra blide: Feiring av sukkerstopp

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Fredagsbildet fra Kristin

Dette er et konsept hvor min tremenning Kristin Finnestrand fra Nærøysund i Trøndelag har et gjesteinnlegg i bloggen min med ett eller flere bilder på fredager. Hun velger ut bilder som hun har tatt på turer i nærområdet sitt. Kristin og jeg kommer fra omtrent samme sted, og jeg føler spesielt slektskap med henne pga. vår felles oldemor Nella fra Flosand, hvor Kristin dessuten bor deler av året.

 

Her er denne ukas fredagsbilde fra Kristin. Bildet er fra Fikkan i Nærøysund, og du finner tekst under bildet. 

Udelt glede er som et utent lys (spansk ordtak).

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Feiring av sukkerstopp

Superwoman flytter skiltet bort fra parkeringsplassen hvor vi ville parkere. Noen hadde kjørt ned skiltet.

Nå har vi vært skikkelig flinke lenge, både Grethe og jeg! Jeg har holdt meg unna sukker i over en måned, og Grethe sluttet også å spise sukker lenge før hun kom på besøk til meg her i Spania. Derfor fant jeg ut at jeg ville invitere henne med til Dame Chocolate på churros som en feiring av sukkerstopp. Det høres kanskje ikke så lurt ut å “sprekke” når vi først har vært flinke lenge, men dette var en kalkulert sprekk. De siste to dagene har vi klart oss uten sukker igjen, og er nesten like glade og minst like fornøyde. 

På bildene på vei til churros-baren ser du hvor glade og fornøyde vi er. Grethe hadde aldri spist churros tidligere, men selv om hun nå også er bitt av basillen, blir nok ikke churros til frokost en tradisjon. Vanligvis spiser vi salat, yoghurt, korn og smoothie. På det øverste bildet viser Grethe sin styrke, både muskler og viljestyrke.

Grethe har forresten gjentatte ganger vist muskler inne i leiligheten min siden hun kom på besøk. Hun traver ned til stranda og opp hit igjen hver dag, mens jeg hviler mye. Nå har den snille venninna mi også funnet frem noen reservemuskler. Skrubbet gulv på badet og vasket vinduer. Aldri har vinduene vært renere! 

Grethe la merke til et skilt på den andre siden av gata med planer for utbygging. Yrkesskade, hi-hi!
Venninner siden 1987, Grethe og jeg
Nå blir det churros på damene, og vi smiler om kapp.

På bildene over ser du to blide damer som gleder seg til churros, og nedenfor er “etargildet” dokumentert! 

Churros med nutella-dipp, kaffe og te.

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Kattehus ved havet

Jeg kom over et kattehus for villkatter da jeg stoppet på en liten høyde over havet. En lys blå container fanget interessen min der jeg stod for å ta bilder av vakre blomster. Jeg kom litt for nære, og plutselig løp tre katter ut fra hvert sitt hull i underetasjen i containeren. Med ett ble containeren og kattene mye mer interessant enn både havet og blomstene. Du ser kattehuset på bildet over og et par av kattene under.

Kattene løp ikke så langt da jeg kom helt inntil containeren og nysgjerrig kikket inn gjennom hullene. Bare bort til hekken bak murblokka. De var tydeligvis vant med folk. Kanskje hadde de forhåpninger om at jeg er ei av de snille kattedamene som kommer med mat til dem? Neste gang jeg skal den veien, må jeg kjøpe med en pakke kattemat til dem! 

Her er et innlegg fra da jeg avla katteflokken som holder til litt bortenfor leiligheten min, et besøk: Jeg har blitt ei sånn kattedame 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/