Det er spennende å være i Riga. Ikke fordi vi er nære Russland, for det er vi jo i Norge også, men spennende på en god måte. Det ligger så mye historie i disse gamle bygningene. Mange er fra middelalderen.
Riga er bl.a. kjent for gamlebyen og arkitektur i jugendstil. Landet har vært selvstendig siden 1991, etter å ha vært innlemmet i Sovjet mellom 1940 og 1991. Så tidlig som i 1158 etablerte tyske kjøpmenn Riga som handelssted, og for den historieinteresserte finnes det bl.a. mye info på Wikipedia.
Jeg har en slow start på dagen i dag, mens Bjørn allerede er ute og traver. Jeg følger på når kroppen vil være med, har kommet seg litt etter gårsdagens opplevelser. Allerede har jeg rukket å ta en drøss av bilder. Og herved drysser jeg noen ut slik at du også får se.
Her er vi på vei til en hyggelig restaurant for å spise bursdagsmiddag. Det ble en super opplevelse! Mer om det senere. 😊
Hvis du ikke fikk med deg innlegget om hvorfor vi er her, finner du det her: Vi våknet i Latvia
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
I dag våknet vi i Latvia. Turen hit i går kveld gikk fint. Vi hadde direktefly fra Trondheim til Riga, og som Bjørn påpekte, var det en ganske ME-vennlig tur. Men det er selvsagt ikke grunnen til at vi er her. Bjørn fyller 60 år om noen dager, og siden han ikke har lyst til å feire med masse folk og stort kalas, inviterte jeg han på en storbyferie. Det er litt kult at ingen av oss har vært her før, og direktefly samt rimelige billetter ble avgjørende for valget av by. Nå skal vi sloss om hvem som skal betale resten av herligheten, hihi. Begge er påståelige. Jeg vil betale siden det er bursdagen hans, og han vil betale fordi jeg allerede har betalt mye. 😀
HotellrommetUtsikten fra rommet vårtTerrasse for hotellets gjester
Nå slapper vi av på hotellrommet etter en fin tur rundt i gamlebyen. Var innom er kjøpesenter også, og det ble billig, for ingen hadde lyst til å kjøpe noe. Så da ble det bare litt mer traving og trivsel i gamlebyen i stedet. 😊
Koselig kafé
Folk er samlet for å se kamp på storskjerm på torget. Latvia – Sverige
Slik ser det latviske flagget ut. Flagg er også tema for Utifriluft sin helgeutfordring.
Ølvogn på hjul
Bjørn og jeg, og en annen turist 😊
Sykkeldrosjer
The head og LIIV
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Dette er et konsept hvor min tremenning Kristin Finnestrand fra Nærøysund i Trøndelag har et gjesteinnlegg i bloggen min med ett eller flere bilder på fredager. Hun velger ut bilder som hun har tatt på turer i nærområdet sitt. Kristin og jeg kommer fra omtrent samme sted, og jeg føler spesielt slektskap med henne pga. vår felles oldemor Nella fra Flosand, hvor Kristin dessuten bor deler av året.
Hurra for 17. mai! 🇳🇴 Gratulerer med dagen! Håper du feirer nasjonaldagen som seg hør og bør! Her kommer dessuten fredagsbildet fra Kristin. Tekst under bildet.
Vend ansiktet mot solen
så ser du ikke skyggene. (Helen Keller)
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Du kan tro overraskelsen var stor da jeg fikk utdelt en pose med tre julegaver for et par dager siden. Vi skriver tross alt mai. Hvem er julenisse på denne tiden av året? Det bor noen snille mennesker i Gudbrandsdalen som deler ut gaver til stadighet, også til meg. En av disse “nissene” er spesielt glad i rampenisser. Jeg trodde at jeg hadde nok meg de to rampene jeg allerede har i hus, Alfie og Buddy, men sannelig har jeg fått en rampenissefingerdukke også nå. Samt en latterboks som spyr ut en hissig rampenisselatter. 😀
Jeg lå på sofaen og hørte på lydbok tidligere i dag, ante fred og ingen fare, da jeg ble oppmerksom på noe som rørte seg på bordet ved siden av meg. Jeg slo opp øynene, og i det samme hørte jeg en rå latter. Rampenissefingerdukka hadde forflyttet seg til der jeg lå, og brukte latterboksen som stol. “Nei,” sa jeg bestemt. “Det er lenge til desember! Jeg må nok flytte deg til skuffa i boden, og der skal du få ligge sammen med Alfie og Buddy til nærmere jul.” Høylydte proteser bet selvsagt ikke på meg. Rampenissefingerdukka har fortsatt ikke navn, men jeg tenker at det slettes ikke har noen hast med navnefest enda.
Julegavene
Jeg fikk også en liten strømbank. Den tror jeg blir kjekk å ha når jeg drar på tur denne helga! Jeg har nemlig en mistanke om at jeg får lyst til å ta mange bilder når vi skal oppleve en spennende baltisk storby! 🙂
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Jeg later som jeg er modig og tøff,
uredd, vågal og sterk. Jeg later som jeg tåler alt, overkommer alle hinder, og vet hva jeg vil. Jeg later som jeg klarer alt, tør mye, mestrer mer. Jeg later som jeg er frisk, og stadig bedre. Jeg later som jeg kan, når sannheten er at jeg bare vil. Jeg later som for å kunne være den jeg vil være.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Litt Gismo-hår klippes bort. Husker du Gismo fra Gremlins-filmen?
Da jeg kom inn døra til salongen, hilste hun blidt og ropte at hun dessverre var forsinket. Denne dama er full av futt og har ingen problemer med å fylle opp med kunder. Jeg satte meg på en stol og observerte livet i salongen. Det var fint å kunne følge med på hvordan frisøren sjonglerte mellom kundene, pratet med alle mer eller mindre samtidig. Både damen som satt ved vasken, hun som satt under hårtørkeren, og mannen i stolen som ble klipt og barbert, var med i samtalen da jeg meldte min ankomst. Multitasking er nok ikke så vanskelig når man er sosial og utadvendt, samtidig som man er dyktig og har rutiner på alt som skal gjøres.
“Inkluderende” må være mellomnavnet til denne fantastiske frisøren. Frisører er ofte gode samtalepartnere når du har noe på hjertet som du trenger å lufte. Men denne dama kunne sikkert ledet ei hvilken som helst samtalegruppe. Alle tre som var plassert rundt i salongen da jeg kom, fikk påfyll på trivselskontoen. Plutselig var jeg også inkludert, og da de tre kundene i tur og orden takket for seg, ble det helt naturlig at jeg også hilste “ha det bra, og ha en fin dag videre!”
En frisør som er god på å sjonglereJeg venter spent til det er min tur til å bli fikset på håret
Når man er en blid og trivelig frisør, får man også blide og trivelige kunder. Det er Marianne et bevis på. Hun liker å bli kjent med kundene sine, hårtyper, og hva de liker. Og hun har mange faste kunder, både fra Ranheim og andre distrikter, i alle aldre. Faste kunder kan risikere å få gode ordninger her. Det har jeg også erfart, selv etter bare to besøk for å få fikset håret mitt hos henne. For øvrig ligger hun ikke høyt i pris heller.
Den forrige frisøren min, Gerd, gikk jeg hos i nærmere 30 år. Da hun gikk av, måtte jeg se meg om etter ny frisør. Og valget falt da på Marianne, som er min “nærfrisør”. Hun har drevet Ranheim Frisør i 14 år, i lokalene etter det gamle postkontoret på Ranheim. Bygget er forresten fra 1916, og det er garantert mye historie i disse veggene.
Ranheim Frisør ligger i lokalene etter det gamle postkontoretHårfarge klargjøresEn fotballgutt får en hårklipp
En blid og trivelig fotballgutt kom innom for å få en hårklipp. Alexander spiller høyt oppe i divisjonene og spøkte med at jeg sikkert kom til å få mange lesere av bloggen dersom jeg tok med et bilde av han. Da gjorde jeg selvsagt det, hihi. Men mest fordi han var en kul fyr. 😀
Mens Marianne fikset han på håret, fikk jeg en liten oppgave av min sjonglerende frisør. En hårfarge skulle røres ut i en blandingskopp, og jeg fikk jobbe litt med å vispe ut klumpene. Jeg har sett at Marianne noen ganger utstyrer kundene sine med en kam, slik at de kan kamme og sjekke selv om de er fornøyde med klippingen hennes. Ved ett tilfelle så jeg også at noen fikk låne saksa.
Klipp og farge vel overstått. Nå litt føning.Fiksing pågår
Underveis i fiksingen av håret mitt, spurte jeg om Marianne noen ganger drar på hjemmebesøk hos folk for å stelle håret til de som ikke er gangbare eller av andre grunner ikke kommer seg ut. Jeg kjenner jo flere med ME som er husbunden og ikke kommer seg til frisør, tannlege, mm. Joda, hun er faktisk ambulerende frisør også, og drar på hjemmebesøk til folk. Dessuten tar hun på seg oppdrag på sykehjem. Fantastisk! 😀
Etter at jeg var i forholdsvis grei form etter Oslo-turen for ei uke siden, hadde jeg lyst til å teste formen litt, og la av gårde til fots til frisøren. Det er bare en 20 minutters spasertur, og det gikk fint. Jeg var imidlertid ganske sliten og utmattet etter det hyggelige frisørbesøket og vurderte drosje hjem. Men bestemte meg likevel for å gå, teste litt mer. Det var slettes ikke lurt, for det var bare så vidt jeg klarte å slepe med meg beina på slutten av hjemturen. Neste gang jeg skal til frisøren, skal jeg benytte meg av Elvis eller Elvira! Jeg trenger å innse at hjelpemidlene ikke fungerer når de står gjemt bak en krok og jeg ikke bruker dem!
Noen av Mariannes favorittprodukter
I salongen er det metervis med produkter til hår og annet. Frisøren anbefaler produktene fra Moroccanoil og Awapuhi. Noen som har erfaring med disse? Og liker dem?
Etter at jeg hadde fått både klipp, farge og noen striper i håret, ble jeg beordret bort til vasken for å få formet øyenbrynene mine. De pleier ikke få spesielt mye oppmerksomhet fra meg, men nå ble det ordnings, altså. Jeg ble plutselig skeptisk og måtte bort til speilet for å sjekke da Marianne begynte å skjære bort hår. Hjelp! Men måtte innrømme at brynet som var “løftet”, så bedre ut enn det upløyde. Så da ble det slik eksperten ville. Jeg fikk streng beskjed om at jeg måtte slutte å nappe hår over brynene, for det var feil. Jeg hører nok etter. 😀
Fornøyd kunde og frisør!Ser vi forelsket ut? Neida, vi er bare glade for et hyggelig møte!Spaserturen bort til Ranheim FrisørHjemturen etter frisørbesøket. Fin på håret?Sliten.no
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Det er ikke så ofte jeg drar på søndagstur, men med fint vær og ei fin venninne på besøk, fikk jeg overtalt både meg selv og henne til en liten tur ned til sjøen i dag. Jeg vet at jeg allerede har lagt ut et innlegg her i bloggen tidligere i dag, men det var ikke plass til alle bildene der, og jeg synes søndagsturen vår fortjente et eget innlegg.
Dette var Elviras første tur i vår. Hun har stått nede i kjellergangen og kikket på alle naboene som har passert i mange måneder, så du kan tro hun ble glad for en luftetur! Og jeg var glad for at hun ville bli med. Uten el-scooteren hadde jeg ikke hatt mulighet for å dra på tur i dag, ikke klart å gå opp bakken fra sjøen uten å bli dødsens utmattet. Hverken hofter eller form ville tillatt det, faktisk.
Jeg synes fortsatt det er flaut å bruke el-scooteren, for jeg liker ikke at folk ser at det er “så ille stelt med meg”. Husker med gru naboens kommentar “er det såpass, ja” for et par år siden. Men når jeg tar på meg den tøffe minen, går det bra likevel. Dessuten hadde jeg ei tøff venninne ved min side.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Jeg skulle egentlig ha vært med til Otta denne helga. Samboeren dro for å rydde et helt hus. Rydde, kaste, sortere, fordele… Jeg skulle bidratt, og besøkt familien til Bjørn. Men i realiteten var det nok like greit at de to brødrene fikk gjøre jobben i fred og ro. Jeg ville sikkert vært mest i veien. Dessuten trenger jeg mye lading før tur neste helg, en 60-årsfeiring som må prioriteres.
Bjørn kjøpte inn mat til meg før han dro til Otta, siden han tok med bilen. Jeg ga streng beskjed om at han ikke måtte kjøpe inn sjokolade til meg, for jeg skulle spise sunt. Men jeg fant sjokoladekake i fryseren, som lillesøster Tove har bakt, så da klarte jeg å fråtse litt likevel. Jeg har heller ikke laget meg middag, siden Bjørn bakte pizza dagen før han dro, og da ble det restepizza to dager på rad etterpå. Heldige, bortskjemte meg! 😀
Men jeg har ikke vært hjemme alene og sturet i helga. Trives veldig godt med alenetid også, men fikk besøk av ei god venninne på lørdag. Hun tok like godt med tannbørsten, sånn at vi kunne kose oss med et glass rødvin mens vi kikket på MGP. Det var – og du blir vel ikke overrasket? – Bjørn som hadde svippet innom polet etter jobb og handlet vin til oss. Han kjøpte samtidig med ei flaske sherry også, fordi jeg hadde ymtet noe om at jeg ikke hadde smakt det på 30 år. Det er forresten bloggeren Apecalypso og hans historie om besøket på Halvorsens Konditori i innlegget Tre kule bloggere som utløste behovet for et glass sherry. 😀
Siden jeg hadde invitert venninna på middag, og ikke bare vin og sherry, tilbød hun seg å lage middagen. Hun syntes at det var veldig lurt at jeg satt på en stol noen meter unna og bare kikket på, mens hun tryllet frem en lekker burgermiddag til oss. Da vi var gode og mette, var det på tide å skru på TV og la MGP innta stua. Vi er veldig flinke til å skravle, så vi fikk ikke med oss alle bidragene. Sherryen smakte for øvrig godt.
I dag har vi vært på en fin, liten tur ned til sjøen. Jeg skal poste bilder senere. Må bare innhente noen tillatelser først, og dessuten er det et bilde jeg er usikker på om skal få være med. Det må modnes litt.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Når en utfordring fra Utifriluft er himmelsk, må man jo bare slenge seg med. Jeg tenkte umiddelbart på et bilde jeg tok i 2016 i det jeg gikk inn for landing på Svalbard. Tar også med to andre bilder fra turen til fascinerende, vakre, vidstrakte Svalbard, hvor en følelse av å være nær himmelen gjorde seg gjeldende.
Litt utenfor Longyearbyen (foto: Kari)Fra en nydelig tur til Pyramiden (foto: Kari)
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Dette er et konsept hvor min tremenning Kristin Finnestrand fra Nærøysund i Trøndelag har et gjesteinnlegg i bloggen min med ett eller flere bilder på fredager. Hun velger ut bilder som hun har tatt på turer i nærområdet sitt. Kristin og jeg kommer fra omtrent samme sted, og jeg føler spesielt slektskap med henne pga. vår felles oldemor Nella fra Flosand, hvor Kristin dessuten bor deler av året.
Her kommer denne ukas fredagsbilde fra Kristin. Tekst under bildet.
Solen skinner. Regnet faller. Gresset vokser. Verden oppfører seg akkurat som den skal. (Stuart and Linda Macfarlane)
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
