La Viborilla og havet

Det er bare massevis av tilfeldigheter som har gjort at jeg ikke har opplevd dette flotte stedet tidligere. Det er en Middelhavsrestaurant i nærområdet mitt i Spania. Veldig fint, koselig og spesielt. I tillegg vet jeg nå at maten også er utsøkt og at de som jobber der er hyggelige, oppmerksomme og serviceminded. 

Om du skulle være på leting etter en god fiskerestaurant mellom Malaga og Marbella, kan  La Viborilla være løsningen. Siden 1974 har de servert tradisjonsrik mat og huset mange selskaper. I sommerhalvåret har jeg sett at de har rigget til og dekt på til bryllupsselskaper også, med vielse nede på stranda. Ganske stilfullt. Nå har ikke jeg noen planer om å gifte meg, men til sommeren skal jeg invitere med samboeren min til dette flotte stedet. Som ligger bare fem minutters spasertur fra oss. 

Koselig uteområde på La Viborilla. Må prøve sardinene på bålet neste gang! Om sola skinner.
Ved inngangen til La Viborilla

Alle bildene i dette innlegget er fra inngangsområdet, uteområdet og restauranten, samt utsikten fra La Viborilla. Lillesøster Tove og jeg hadde valgt oss en regntung dag, men utsikten var likevel flott, synes jeg. Dessuten har alle de fleste dagene disse to ukene her i Spania vært temmelig regntunge. 

Trapp fra restauranten ned til stranda
Siste del av trappa ned til havet og stranda
Utsikt fra terrassen på La Viborilla

Ingen ble fristet til å spise utendørs på La Viborilla denne dagen
The sea and I
Det fristet med en dukkert
Baren og arbeidsområdet til de som jobber på La Vaborilla
Fascinerende mye keramikk i taket. Tove var imponert.

Tove valgte scampi fra menyen, mens jeg gikk for sverdfisk. Vi rakk også så vidt å smake på forretten som vi overraskende fikk gratis, før hovedretten kom. 

Forretten
Scampi (gambas)
Sverdfisk (pez espada)

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Gjestfrihet og trivsel

To søstre og et lass churros

Når jeg har besøk i Spania, vil jeg gjerne gi gjestene mine påfyll på trivselskontoen. Det er en vinn-vinn-situasjon, siden jeg samtidig utruster meg selv med påfyll og trivsel. Med tilstrekkelig lading og pauser mellom “slagene”, går det ganske greit. Man skal jo uansett ikke skjemme bort folk, eller? Nå har jeg dessuten lært ordet gjestfrihets virkelige betydning. Det handler ikke om å overøse gjestene med tjenester av forskjellig slag eller være oppofrende til enhver tid. Det handler kort og greit om å gi dem frihet. (Takk for oppklaringen, Linda.)

Av naturlige årsaker, og mest pga. begrenset energi, har jeg ikke mulighet for å farte rundt og klatre høyt og lavt til enhver tid, langt mindre stå på pinne for alle. En viss “service” får de selvsagt. Med tilbud om det ene og det andre, og ellers masse frihet til å gjøre akkurat som de vil. 😍

Churros (tejeringos) dyppet i nutella til frokost!

Jeg inviterte med lillesøster Tove ut for å spise churros. Hun er nesten like stor søtmons som meg, så dette ble suksess! Nam! Et par dager senere var vi på ny ute på jakt etter noe godt å spise, og samtidig noe å gjøre. Solingsværet har ikke funnet veien til oss, så da må vi kose oss på andre måter. Vi endte opp på kinarestauranten Chino Internacional i Arroyo de la Miel. De siste to dagene har vi bare vært hjemme og slappet av i søvndyssende regnvær, men i kveld skal vi bevege oss ned gata til en fiskerestaurant. Veien går under en paraply for å komme til garasjen og deretter inn i en bil.

Nå som det er påske og Semana Santa i Spania, er det mange påskeprosesjoner i små og store byer. Flere i nærheten av oss også. Planen min har vært å la Tove få oppleve en eller to slike prosesjoner, men etter hvert som været har blitt dårligere, har også interessen hennes for begivenheten dalt. Da har vi det kanskje vel så bra i hver vår sofa med noe å pusle med.

I Arroyo de la Miel
Litt fjas mens vi venter på grønt lys i Arroyo
Blomster som er glade for regn
Hovedgata i Arroyo de la Miel
Alltid kinate før kinamat!
Kinamat på “Chino Internacional”
Tove på kinarestaurant

Til å begynne med hadde vi Kinarestauranten helt for seg selv. De hadde knapt åpnet da vi kom dit i sjutida. Spanjolene spiser mye senere enn oss, gjerne ikke før ti på kvelden. I tillegg pissregnet det, så det var kanskje ikke så mange som tok sjansen på å bevege seg utendørs. Maten var god og vi ble mette og fornøyde for en billig penge. 

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Fredagsbildet fra Kristin

Dette er et konsept hvor min tremenning Kristin Finnestrand fra Nærøysund i Trøndelag har et gjesteinnlegg i bloggen min med ett eller flere bilder på fredager. Hun velger ut bilder som hun har tatt på turer i nærområdet sitt. Kristin og jeg kommer fra omtrent samme sted, og jeg føler spesielt slektskap med henne pga. vår felles oldemor Nella fra Flosand, hvor Kristin dessuten bor deler av året.

 

Her kommer fredagsbildet fra Kristin. Det er som vanlig fra vakre Nærøysund, og ikke fra Spania, hvor jeg oppholder meg nå. Tekst under bildet. 

Vi må gjenvinne fantasiens makt. Da vil vi skjønne at verden er full av undring, mysterier, skjønnhet og glede. (Sir Harold Spencer Jones)

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Communication

Communication in nature

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Det blåser på toppene

Tove, Linda og jeg

Jeg har ei leilighet som ligger fint til på toppen av et boligkompleks på Costa del Sol, med super utsikt mot Middelhavet. Når sola skinner og været er toppers, er det deilig å sitte ute og samtidig kjenne vinden på kroppen. Det kan imidlertid bli ganske heftig vind når været  innimellom blir litt ruskete. For det blåser på toppene også i Spania. Siden Tove og jeg kom hit for ei uke siden, har det vært i overkant mye vind, regn og skyer, og ikke ser det ut til å ble bedre vær denne uka heller. Dessverre.

Jeg tester ut selfie-stanga… Linda og jeg.

Men Tove og jeg har vært ute en vinterdag før, og vi finner alltids på noe når og hvis vi orker. Vi kan også sitte i timevis i samme rom uten å skravle hull i hodet på hverandre. Da Linda kom på besøk, ble det ekstra trivelig på toppen. Linda bor fast i Spania, og vi legger ofte inn et treff eller to når jeg er her nede. Nå fikk også Tove møte denne fantastiske, herlige dama, og for fremtiden har Tove engasjert Linda til å gjøre en heftig heklejobb. Linda har forresten tatt helt av på både YouTube og TikTok med heklemanien sin i det siste. Det har naturligvis medført mindre bokskriving og blogging, men du finner henne HER innimellom.  

Skrivedamene lufter seg i vårlufra!
Innom kjøkkenet for å se hva Tove kokker.
Lillesøster viser storesøster hvordan hun bruker kniven.

Tove stod for kokkingen for kvelden. Det ble burgere med sunne grønnsaker på damene, og litervis med brus, skravling og trivsel!

De siste dagene har vaskeekspert Tove fått svingt seg med moppen flerfoldige ganger. Én ting er at det blåser mer på toppene, en annen ting er at vinden periodevis tar med seg vind fra Sahara og etterlater seg et tynt lag med finkornet ørkensand på terrassen. Denne rødbrune sanden finner lett veien inn i leiligheten også, om vi ikke koster og vasker på terrassen. Heldigvis for meg, er Tove snill og tar denne jobben om og om igjen. Energien min strekker ikke til, så da får jeg bidra på andre måter i stedet. 

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Søster får ønsker oppfylt

Søstrene etter Toves frisørbesøk

Vi har vært noen dager i Spania nå, lillesøster Tove og jeg. Hun hadde noen ønsker for turen, og noen av disse er allerede oppfylt. Jeg er dessverre ikke full av futt, og må hele tiden begrense aktivitet for å unngå å bli dårligere. Men vi har mange dager på oss, og jeg har en plan om å komme i mål med hennes ønsker.

Det første vi kunne krysse av på ønskelista var en tur til spansk frisør hvor hun ønsket å klippe og stripe håret. Jeg bestilte time til henne hos frisøren som jeg vanligvis bruker selv, C Peluqueros, og ble med henne dit. Der ble hun tatt godt i mot, og fikk grundig gjennomgang av hvordan hun ville ha det før selve frisørtimen begynte. Og resultatet ble flott, faktisk litt 70-talls i stilen. 

Blonde, gule eller røde striper?
En sterk kaffekopp mens frisøren gjør jobben sin.

Det Tove snakket mest om på forhånd, var at hun ville på markedet i Arroyo. Hun har krympet ut av klærne sine, og hadde behov for å fylle opp klesskap med nye klær og annet dill og dall. De hadde mye fint på fredagsmarkedet denne gangen, og det var ikke vanskelig å finne noe å bruke penger på. Jeg ble etter hvert inspirert av lillesøsters shopping-gen, og utbyttet mitt ble et par Pippikjoler samt to par gode bukser. Tove, derimot, hadde fire fulle poser i hendene da vi gikk mot bilen. Etter noen strengt nødvendige timer hvile, ble det moteoppvisning ved Tove opp og ned gangen i leiligheten, også kalt the catwalk, mens jeg koste meg med underholdningen fra sofakroken. Det skulle vise seg at Tove med rette kan skilte med tilnavnet shopping girl. Hvite og fargerike klær om hverandre fikk plass på den smekre kroppen hennes, og hun gliste bredere enn jeg noen gang har sett henne gjøre. 😀 

Tove falt for denne buksa.
Jeg kjøpte en ny Pippi-kjole.
Disse var sikkert gode…
Push up-bukser for å få sprettrumpe?

Ellers er Tove fornøyd med å sitte ute og spille Ludo på mobilen mens vinden kiler henne i nakken, og hun kan dessuten sitte ved kjøkkenbordet i timevis og perle på ørnebildet sitt. Når sola en sjelden gang viser oss sitt skarpe åsyn, er Tove rask til å hente frem bikinien og solkremen, for hun et sterkt ønske om å bli å bli brun og deilig før hun skal hjem til Trøndelag igjen. Jeg har det som regel greit inne på sofaen eller ute i skyggen. Dessverre har vi ikke hatt strålende sol fra skyfri himmel en eneste dag denne uka. Det er passe varmt, men sola har en tendens til å gjemme seg bak skyer og dis, samt ørkensand fra Sahara. 

I går fikk storesøster et ønske oppfylt, da jeg fikk besøk av ei god venninne her i Spania. Skal skrive litt om det i morgen. Den neste uka skal jeg gjøre mitt beste for å oppfylle noen flere av Toves ønsker, kanskje noen hun til og med ikke visste om. Sola og været rår vi ikke over, men vi skal nok få fine søsterdager sammen i uka som kommer også! 

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Jakten på gult

Vakre, gule blomster.

Når bloggeren Utifriluft sier hopp, er det bare å hoppe! Og i helga gjelder det å hive seg med i dansen og bli med på helgeutfordringen hennes. Denne gangen er temaet “gult er kult”. Superenkelt i disse påsketider, og dessuten fins det mye gult i leiligheten min her i Spania og ute blomstrer det i gult. Det er bare den gule sola som glimrer med sitt fravær.

Små, gule blomster smiler til deg.
Gul pynt på kjøkkenbenken.
Dagens frokost ble også gul.
Rosa påskekylling på gul pute…

Spanjolene pynter ikke med gule påskekyllinger og påskeharer slik vi gjør hjemme i Norge. Her er fokuset på katolisismen og religiøse påskeprosesjoner. Den hellige uken varer fra palmesøndag til første påskedag. I år skal jeg ta med lillesøster på en slik dramatisk, stemningsfull prosesjon. Er spent på hvordan hun kommer til å oppleve det. 

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Fredagsbildene fra Kristin

Dette er et konsept hvor min tremenning Kristin Finnestrand fra Nærøysund i Trøndelag har et gjesteinnlegg i bloggen min med ett eller flere bilder på fredager. Hun velger ut bilder som hun har tatt på turer i nærområdet sitt. Kristin og jeg kommer fra omtrent samme sted, og jeg føler spesielt slektskap med henne pga. vår felles oldemor Nella fra Flosand, hvor Kristin dessuten bor deler av året.

 

Her kommer fredagsbildene fra Kristin. Noen opplever kanskje fortsatt nattefrost? Og nysnø? Men det blir mer og mer vår nå! God helg! 🙂 Tekst under bildene. 🙂

Skifte av årstider i frost og rim.
Stemning fra Rørvik Havn.

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

En koffert full av gaver

Elefanter i solnedgang

Søstera mi var litt bekymret for at kofferten hennes var for tung da hun skulle sjekke inn. Jeg skjønte ikke helt at sommerkjolene hennes kunne veie så mye, og ikke trengte hun å ta med seg så mye annet stæsj heller. Vi har jo mye av det vi trenger for en ferietur i leiligheten i Spania, og dessuten har vi også vaskemaskin. Men da hadde jeg ikke regnet med at hun hadde pakket full kofferten av gaver. Til meg! I tillegg til medbrakt kokekaffe, suppeposer, havregryn og annet spiselig. Hihi 😀

Klokka viste langt over midnatt da vi kom frem til Costa del Sol, men Tove var slett ikke trøtt. Hadde sovet mesteparten av flyturen og var full av energi. Det resulterte i at halvparten av innholdet i kofferten hennes kom i min besittelse før jeg rakk å finne senga mi. Først måtte jeg pakke opp et stort flott elefantbilde som hun hadde brukt tre uker på å perle til meg. Deretter fikk jeg en pent innpakket søsterkopp, som jeg nå har tatt i bruk til tedrikking. Så kom hun valsende inn på stua i en ny, fin kjole, og smilte så bredt at jeg skjønte hun var spesielt fornøyd med kjolen. Men det stoppet ikke der, for deretter kom hun ut fra rommet sitt med en kliss lik kjole i hånda som jeg skulle få. Med disse kjolene blir vi litt som tvillinger, akkurat som da vi var små og mora vår sydde like klær til oss! Tusen takk, snille, morsomme Tove! 🥰

Etterpå roet hun ned tempoet litt og jeg forstod at gavedrysset var over. Eller, trodde det var over! For hun hadde kjøpt fotlenker til oss, like selvsagt. Da måtte jeg sette ned foten, der og da, for fotlenke vil jeg ikke ha! Nei, huff! Det får da være måte på dill og dall! Så nå valser Tove rundt med ei fotlenke på hver fot og er såre fornøyd. Påskeegget som hun så for seg skulle forsyne oss begge med polkagriser (hun vet jeg er glad i polkagriser!) får være mest til pynt. For jeg har godteristopp, til tross for påske og ferie! 😂

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

For 30 år siden var jeg en bruning

Herlig opplevelse i 1993. Jeg besøkte Pamukkale i Tyrkia.

Da jeg var ung, var jeg rå på soling. Bildene i dette innlegget er meg for ca 30 år siden, og som du ser, var jeg en skikkelig bruning. På ferieturer til sydens varme land kunne jeg ligge pal i sola i timevis, gjerne hver dag et par uker på rad. Jeg tålte sola godt. Til tross for at jeg startet med faktor 6 på solkremen og deretter fortsatte med faktor 4 på sololje siste del av turen, ble jeg sjelden solbrent.

De siste årene har jeg vært mer forsiktig med soling. Har blitt mer klar over farene med overdreven soling, og er dessuten ikke like utholdende som før. Jeg sitter og ligger mer i skyggen. Solingstjeneste foregår helst ikke før etter tre på ettermiddagene, og da selvsagt med høy faktor. Jeg holder meg til faktor 30. Da føler jeg at jeg trygt kan unne meg noen solstråler. Noen bruker 50, altså sunblock. Det tror jeg ikke nødvendigvis er lurt, siden man da også kan stenge for at huden får puste, for på den måten å bli overopphetet. 

Kari versjon 1993. Brun og fin etter to uker i Tyrkia.

På det andre bildet ser du at det ikke bare var soling på programmet for ferieturen til Tyrkia. Jeg viser stolt og glad frem alt jeg hadde shoppet. Ny skinnjakke, nytt belte og ny bukse, Libanonringen min, ei jallaklokke og masse tyrkisk te.

Etter at jeg i november fikk påvist føflekkreft, og operert for dette, har jeg blitt mer skeptisk til å sole meg så mye i det hele tatt. Jeg var til videre utredning hos hudlege nå i februar, og har deretter fjernet tre nye “skumle” føflekker. Det var celledeling i én av disse, men ellers er det tatt bort såpass mye hud at jeg ikke trenger videre behandling. Imidlertid ble det mye styr i etterkant, siden jeg fikk infeksjoner og gule stafylokokker i disse tre sårene. Etter siste legebesøk for noen dager siden fikk jeg endelig bekreftet at sårene gror greit, så nå fremover slipper jeg sårstell. Må bare ha på plaster/bandasje/plastertape.

Jeg har fått beskjed om å beskytte såret på foten godt og bruke badesko når jeg denne uka skal plumpe ut i Middelhavet, slik at det ikke blir rifter om jeg skulle komme borti noen spanske steiner på havbunnen. Ja, jeg er forresten på vei til Spania akkurat nå, og lillesøster Tove er med for å holde meg med selskap! 😍

Det har vært snakk om at føflekkreft, basalcellekreft og andre “skumle” flekker på kroppen kan ha sammenheng med vaksinasjoner i forbindelse med Covid 19. Jeg spurte både hudlegen og fastlegen min om dette, men ingen av dem var kjent med det, eller trodde at det var økning i slike kreftformer spesielt de siste par årene. Helsevesenet er vel heller ikke så ivrig på å innrømme slike bivirkninger uansett. Jeg har forstått det slik at det å bli solbrent og dessuten bruk av solarium er “verste sort”. Men sannheter forandrer seg. Det som er sant i dag, trenger ikke være sant i morgen. 

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/