Går det an å ha ripsbusker på verandaen? Dette lurte jeg på da vi flyttet fra hus til blokkleilighet. Var det noe jeg kom til å savne da vi forlot hus og hage, var det de flotte ripsbuskene mine.

To ripsbusker ble kjøpt inn og plantet i krukkene vi tidligere brukte til rosebusker om sommeren. Buskene vokste og fikk etter hvert hver sin nye plantepotte i isopor. Det tenkte vi var lurt pga. snø og kulde på vinteren.

Og ripsbuskene trives ganske godt. De fikk tidlig gule blader i på sensommeren i fjor, og en god venn anbefalte å gi dem magnesium. Det fikk de. Og i vår har de fått næring også. Ikke god hønsegjødsel, slik damen på gartneriet foreslo, for hvor skulle jeg vel oppbevare den uten at det luktet hønsefjøs i leiligheten… Så det ble noe multigjødsel på plastboks i stedet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Nå har det kommet masse ripsblomster og grønne bær, som skal bli røde. Mer enn i fjor. Og mye mer enn da vi kjøpte ripsbuskene for fire år siden. De har blitt fyldige og fine. Så spørs det da om vi skal kle på nett på buskene før fuglene blir for ivrige, eller om vi skal dele bærene med dem. I fjor hadde fuglene fri tilgang mens vi var i Spania.

Vi har et spurvepar som bor i et hull over verandadøra. Tidligere i vår falt to små egg ned på verandaen. Det er mulig de hadde kranglet igjen. Men vi så at det lå igjen et egg ved utgangen senere, og da dette egget senere ikke var synlig, regnet vi med at de hadde dyttet det lenger inn i huset sitt. Det hadde i alle fall ikke havnet på verandaen. Fugleunger har vi imidlertid ikke sett eller hørt der oppe.

Siden spurvene bor her fast, får de litt mat av meg. Jeg tømmer solsikkefrøfrø oppi ei stor blomsterkrukke, som jeg har satt rett utenfor verandadøra. Da ser jeg når de går inn for landing og forsyner seg fra der jeg sitter i sofahjørnet mitt, og det er ganske koselig. To kjøttmeis har også oppdaget matforrådet og stikker innom på formiddagen. Dessverre har ei frekk skjære vært innom de siste to dagene også. Hun må jo selvsagt også ha mat, men jeg vil ikke ha skjærefest der ute. Så hvis skjæra drar med seg hele slekta, må jeg vurdere å avslutte matinga.

Når det er varmt i været, setter jeg meg gjerne ute i sola på verandaen. Da får jeg masse kjeft av spurveparet vårt. De liker ikke at noen trenger seg inn på deres område, og da sitter de i trærne noen meter unna og kvitrer ganske høyt. Om jeg er snill, går jeg inn en stund, sånn at de kan få komme og forsyne seg av krukka med frø. 😅

Her er tidligere innlegg om spurvene:
Nye leieboere (2022)
Fuglene våre krangler (2022)

Her er bilder av ripsbuskene fra da de var små:
Rips og solnedgang (2021)
Rips og reise (2021)
Rips på terrassen (2022)
Ripsbuskene på terrassen (2023)

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Den gang da… Dette er de gamle russebevisene mine, fra 1985 og 1987. Visittkort hadde vi ikke. Inspirasjon til å dykke ned i gamle ting og tang fikk jeg fra bloggeren Utifriluft i denne ukas helgeutfordring. 

Det var da jeg var rødruss at jeg var “ordentlig” russ. Året etter dro jeg til England som au pair og student på college, og deretter gikk jeg 3. året på reiselivslinja og ble blåruss.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Som dere ser av rødrusseprogrammet under, varte ikke russetida like lenge som nå. Klassen vår forlenget imidlertid russetida, siden vi dro på klassetur til København rett før luepåsettingen.

I år er det 40 år siden jeg var russ. Tenk det! Dette skal selvsagt feires. I høst sporet jeg opp alle mine gamle klassekamerater fra videregående, og satte i gang forberedelser for 40-årsjubileumet. Etter hvert overlot jeg festforberedelsene til en festkomité, og om to uker blir det FEST! Gjett om jeg gleder meg! De neste to ukene pågår intensiv lading, for dette vil jeg ikke gå glipp av!

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Annonsørinnhold

Dette er årets fineste sommerkjoler

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

I det siste har jeg fått mange spørsmål om hva som har skjedd mellom meg og de to søsknene jeg har vokst opp sammen med. Vi har samme mor, men jeg har en annen far enn de to. Siden sommeren 2024 har jeg virkelig fått erfare hva det innebærer at Alzheimers er “de pårørendes sykdom”. – Med konflikter mellom oss som pårørende og konsekvensene av mammas dårligere hukommelse og kognitive funksjon. De som har erfart at det er “demensen som snakker”, skjønner hvordan dette kan fortone seg, og skape konflikter.

Jeg må få takke alle dere som har støttet meg i en vanskelig fase i livet. I tiden etter at mamma fikk diagnosen Alzheimers moderat – alvorlig grad, ble mye forandret. Også for meg personlig. Jeg har valgt å være åpen. Og fortalt hva som har skjedd i familien til de som er interessert. Jeg har ikke noe å skjule, og har hele tiden gjort det jeg har tenkt har vært riktig, både for mamma og for meg selv. Andre får stå for sine egne meninger og gjerninger. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Uvitenhet har ført til at jeg har blitt beskyldt for å gå bak ryggen til familiemedlemmer, og blitt servert usannheter. Jeg har blitt oppfordret til å rive i stykker rettslige dokumenter, og kjeppjaget fra gården der mora mi bodde, noe som førte til at jeg ikke kunne besøke mora mi siden jeg ikke var ønsket på gården. Jeg ble hindret i å ha kontakt med henne i flere måneder. Jeg har blitt utsatt for vulgære utsagn, sårende bemerkninger og fiendtlighet, og dessuten motarbeidet og ikke involvert. 

Jeg valgte å trekke meg unna for å skjerme meg selv. Håpet at jeg kunne ha kontakt med min egen mor igjen den dagen hun ble for syk til å bo hjemme og havnet på institusjon, og de andre i familien ikke styrte livet hennes. I denne perioden fikk jeg for øvrig ikke informasjon om mammas helsetilstand. Jeg visste heller ikke hvem som hjalp henne med den økonomiske biten, noe hun opprinnelig hadde ønsket at jeg skulle gjøre gjennom en fremtidsfullmakt. Jeg søkte om verge for henne gjennom statsforvalteren, en offentlig person som kunne bistå henne i både økonomiske interesser og for å representere henne i forhold til nødvendige tjenester og offentlige instanser generelt. Mora mi har tidligere sagt at hun ikke hadde  tillit til mine søsken på slike områder. Et vergemål ble imidlertid ikke gjennomført, da statsforvalteren ikke fikk nødvendige bekreftelser fra fastlegen hennes.

Mamma fikk kreftdiagnose i januar 2025. Det var en aggressiv type, og hun døde etter kort tid. I løpet av innleggelser på St. Olavs Hospital og DMS (det distriktsmedisinske senteret på Stjørdal) hadde jeg kontakt med mamma, og var på besøk så ofte som jeg kunne og klarte. Det var godt å få følge henne på denne siste reisen, selv om det var grusomt å se hvor syk hun var.

Jeg har lenge tenkt at jeg ville ha et offentlig skifte i stedet for et privat skifte. Dette for å sikre at det ble et riktig og rettferdig arveoppgjør, men også fordi jeg ikke har tillit til mine søsken etter alt som har skjedd. Ville det bli en god prosess med et privat skifte? Jeg tvilte på det. Videre ville jeg at en advokat oppnevnt av tingretten skulle bistå med arveoppgjøret på nøytralt grunnlag, slik at det ikke skulle oppstår ytterligere konflikter mellom mine søsken og meg. Med en bostyrer/advokat oppnevnt av tingretten ville jeg slippe å ha kontakt som kunne ødelegge for søskenforholdet ytterligere.

Jeg fikk også formuesfullmakt som ga meg innsyn i kontooverføringer fra mammas kontoer de siste tre månedene, samt ligningsattest. Det er overført store pengebeløp, som jeg tviler på at det fins dokumentasjon for. Mine søsken reagerte da jeg fortalte det, men dette er faktisk noe vi som arvinger er oppfordret til å gjøre av tingretten. Mamma var ikke samtykkekompetent og for dement til å forstå hvordan hun kunne betale regninger og gjøre pengeoverføringer. Jeg er ikke kjent med hvordan dette skjedde. I stedet for å ev. beskylde noen for bedrageri, ville jeg heller overlate dette ansvaret til en advokat. – Som kunne ettergå og finne ut om alt var gjort riktig. Så jeg begjærte offentlig skifte, og informerte samtidig mine to søsken om dette.

I følge tingretten hadde jeg ingen plikt til å informere om det, men jeg valgte å være åpen og ærlig. Mine søsken reagerte med sinne og var uforstående til hvorfor jeg ville bruke så mye penger på offentlig skifte. De var misfornøyde med at det også ville ta lang tid. De ønsket privat skifte.

Broren min påstod at det var jeg som må betale utgifter ved et offentlig skifte. Det er ikke slik det fungerer. Det er nok at én av oss begjærer offentlig skifte for at det blir tatt via tingretten, og omkostninger skal dekkes fra den avdødes konto. Bror truet videre med rettssak. Det var tomme trusler. Siden det var jeg som begjærte offentlig skifte, kunne jeg bedt om forberedende rettsmøte, og rettsmøte. Han hadde ikke begjært offentlig skifte, og kan da ikke åpne en rettssak. 

Det viste seg at broren min trodde at fordi han ble ansvarlig for kontakt med begravelsesagenten i forbindelse med bisettelsen, trodde han at han også var ansvarlig for skiftet. Han er også av den formening at skiftet vårt er så enkelt, at det bare er å møte opp i banken og få delt arven på tre. Dette medfører ikke riktighet. 

Jeg ble ganske satt ut da min søster sa at jeg kom til å miste mine søsken om jeg opprettholdt begjæringen om offentlig skifte. Jeg oppfattet det som en trussel. Sa ikke noe, men tenkte i mitt stille sinn at det ikke er jeg som har mistet dem, det er de som har mistet meg.

Løsøre etter mamma måtte vi fordele før påske, siden samboeren hennes truet med å kaste alle tingen hennes i søpla om vi ikke gjorde det. Jeg ville vi skulle vente til vi fikk skifteattest, slik som er vanlig. Men det ble til at vi søsken møttes på gården, og deling av ting og tang foregikk i ganske fredelige former. Samboeren til mamma var også til stede.

Etter hvert ble trykket fra mine søsken om å trekke tilbake begjæring om offentlig skifte etter mora vår, tungt for meg mentalt. Jeg sov dårlig pga tanker, magen reagerte og jeg ble dårligere av ulcerøs colitt, en sykdom som ofte blir verre av stress. Jeg følte på kvalme og klarte ikke å spise som normalt. Hodepine og migrene var konstant tilstedeværende. Jeg innså at det ikke var verdt å ofre min egen helse for å fastholde på begjæringen. Før påske, og før jeg reiste til Spania, skrev jeg til tingretten at jeg ønsket å trekke tilbake begjæringen om offentlig skifte. Det var ikke fordi jeg mente at de hadde rett og heller ikke fordi jeg fryktet mine søsken og sinnet deres. Jeg mener fortsatt at et offentlig skifte ville vært riktig, men jeg gjorde det for min egen helses skyld. 

Flere har spurt meg om mine søsken hadde noe å skjule, siden de var så negative til at jeg skulle være den som ordnet ut for mamma gjennom en fremtidsfullmakt, en fullmakt som for øvrig ikke har noe med testamente å gjøre. Og på ny da de ikke ønsket et offentlig skifte og kjempet så voldsomt imot dette. Jeg vet ikke. Vet bare at de har vist meg “their true colours”. 

Da jeg sendte inn begjæring om offentlig skifte til tingretten, fikk jeg samtidig vite at min bror hadde sendt inn erklæring om privat skifte av dødsbo, og dermed påtok seg gjeldsansvar etter mamma. Hun hadde for øvrig ikke gjeld. Nå får mine søsken det slik de vil, et privat skifte som min bror skal ta ansvar for. Både min søster og jeg kunne også gjort dette, men for min del er det uaktuelt å samarbeide med dem om skiftet. Men jeg vil be om dokumentasjon på regnskapet.

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Lørdagsbildet fra Kristin. Her kan en puste med magen og kjenne ei stunds lykke 

Annonsørinnhold

Dette er årets fineste sommerkjoler

Dersom du er interessert i å kjøpe Kristins bilder, finner du info HER.

Takk til deg som er innom og besøker bloggen, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Nedturen kom, før hjemturen. Flere dager i Italia, mer aktivitet, mer moro og sosiale happenings koster. Det kunne ikke vare, selvsagt ble jeg sengeliggende. Men det gikk nesten bra, sånn tålelig bra i alle fall. Det var bare de siste tre dagene i Spania jeg ble sengeliggende.

Jeg fikk tilbud fra venner om skyss ut til flyplassen i Malaga i går, men takket nei. Det ville vært en bonus å fått være sammen med dem en ekstra gang, på bilturen. Men jeg maktet det ikke. Kroppen hadde klappet sammen. Jeg hadde det bedre i en uber-drosje med en sjåfør som ikke snakket, og jeg kunne lene meg tilbake i baksetet med lukkede øyne.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Når man må ligge i flere timer for å samle krefter til å steike seg egg og bacon til middag, sier det seg selv at vindusvasking og gulvvask er uaktuelt. Jeg liker egentlig å gjøre rent skikkelig før jeg forlater leiligheten i Spania. Da er det så mye hyggeligere å komme tilbake neste gang. Dessuten er det mindre sjanser for at insekter trenger seg inn som husokkupanter når det er rent.

Jeg orket ikke soling, ikke tv eller lydbok. Alt som vanligvis er koselig, var bare utmattende. Jeg lå bare flatt ut og hørte på klokka som tikket. Ventet på at energien i kroppen skulle komme tilbake. Det ble lange timer. Når jeg sov, ladet jeg bedre. Og jeg vet at det kommer bedre dager.

På flyplassen i Malaga er de gode på assistanse for passasjerer som har behov i forhold til  “mobility and special needs”. Jeg fikk sitte på en buggy car, og slapp da å stå i kø både for innsjekk og security, i tillegg til at den kjørte meg til gate. De siste hundre meterne til gate ville de ha meg over i en rullestol, siden det er trangt for en buggy å kjøre gjennom folkemengden det siste stykket, men da tok jeg heller beina fatt.

Ved ombordstigning spurte jeg om man fikk gå rett ombord eller måtte stå i kø en stund i gangen ned mot boarding. Da fikk jeg tilbud om å sitte i vinduskarmen på ei grønn matte  før det ble klart for ombordstigning i flyet. Heldige meg. Det er faktisk mer utmattende å stå enn å gå for meg. De minuttene jeg fikk sitte rett bak skranken for boarding, hadde jeg dessuten ganske hyggelige utsikt. Den Norwegian-ansatte dama var effektiv, og det var fint å se alle de brune passasjerene som raskt ble sluset gjennom med boarding card og pass. Alle smilte og var blide.

Jeg er hjemme i Trondheim igjen nå. Dagens to mål er oppnådd: En dusj, og jeg har laget meg lunsj. I tillegg til å ha produsert dette blogginnlegget. Jeg har ingen planer for de neste dagene, annet enn å hvile og lade. Men jeg føler meg heldig, tross alt, som har muligheten til det. 

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Jeg fikk et nett av Linda. Vil du også ha et Linda-nett? Eller noe annet flott hun har heklet? Det er ikke helt gratis, men nesten. Jeg synes i alle fall hun kunne tatt seg betalt minst det dobbelte for alt det fine hun lager. Linda Sakseide hekler ferdig produkter raskere enn andre rekker å ta på seg sokker. Imponerende! Det romslige soverommet hennes er som ei handarbeidsstue, med hyller fulle av garn i ulike kvaliteter og farger. Rundt omkring henger ferdig heklede jakker og topper, dukker sitter og ligger rundt omkring, og ved pulten sitter hun ofte og lager videoer med “hekleriene” og og “strikkeriene” sine til youtube-kanalen hun drifter. 

Noen av dere som leser dette, kjenner Linda fra bloggen. Hun er er mindre aktiv der nå, siden hun har blitt kjendis på youtube. 🙂

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Her kan du se to av Lindas youtube-videoer, og produktene hun lager. Du finner også kontaktinfo på henne der, om du skulle ha lyst til å bestille noen av produktene hennes. Eller er på utkikk etter idéer.

Everything I’ve done in 2025:

Crochet a Scrappy Cat:

Her er noen bilder jeg tok av de flotte dukkene da jeg nylig var på besøk hos henne her i Spania. 

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

I Napoli tuter bilene mer enn noe annet sted. Italienerne kan høre forskjell på tutingen. De vet om det tutes for å si “hei” eller om noen er utålmodige eller bare sure. Napoli er en storby med mye trafikk, og for å si det sånn, hadde jeg nok blitt skuffet om jeg ikke hadde hørt mye tuting der. Italienerne har dessuten en egen evne til å ta seg frem i trafikken foran og bak hverandre, ved siden av og på kryss og tvers. Det kan virke rotete for oss som er vant til rette køer, men trafikken ruller, og folk kommer seg frem i Napoli også.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Før vi dro fra Sorrento måtte vi ta avskjed med katten Chiro og hunden Pablo. De er en viktig del av Giuseppes familie, som min datter Thea har blitt en del av.

Jeg tok toget til Napoli sammen med Thea og Giuseppe. Giuseppe skulle tilbake til studier  der, Thea skulle være hos han frem til tur hjem til Norge, og jeg skulle returnere til Malaga. Hvordan siste del av planen ikke gikk som planlagt, kan du lese om HER.

Dette nabolaget i Napoli er ansett som “litt bedre”. Theas kjæreste bor her i et kollektiv mens han studerer. Vi var innom leiligheten for at ungdommene kunne sette fra seg litt bagasje, og etterpå snudde vi nesen mot sentrum. Giuseppe skulle på universitetet, og Thea skulle vise mora si Napoli. Det ble lange pauser på kafeer for å ta inn atmosfæren og nyte dagen, og litt traving i et par gater. 

I følge Thea kan man aldri være sikker på værmeldingen for Napoli. Selv om det ikke er meldt regn, kan det komme en “dusj”. Da er paraplyselgerne raskt på plass og synlige i gatene. Vi rakk akkurat å finne ly på en kafé på Piazza Plebiscito da det begynte å hølje ned. Ikke den billigste i området, men tørt og koselig. 

Da Giuseppe var ferdig med forelesningen sin, møttes vi på en pizzeria. Det skulle bli et koselig avskjedsmåltid før jeg dro ut til flyplassen. Jeg var imidlertid bekymret for om det ble flyavgang pga. strømbruddet i Spania. Magen slo kollbøtte, den reagerer akutt på bekymringer, og jeg klarte ikke å spise noe. Da jeg senere ankom flyplassen, skulle det vise seg at magen ikke hadde tatt feil da den slo seg vrang. 

Les gjerne de forrige innleggene jeg har skrevet om Italia-turen min:

Ufrivillig opphold i Italia

Sorrento, et nydelig sted i Italia

Vakre Capri

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Har du hørt om den vakre øya Capri i Italia. For ei uke siden fikk jeg en flott tur ut dit, sammen med min datter Thea og kjæresten hennes Giuseppe. Vi reiste med ferge fra Sorrento, og turen ut til Capri tok mindre enn en halv time. 

Vi hadde fått billetter sponset av en venn av Giuseppes familie, både med ferga ut til Capri og med båt rundt øya. Øyrunden i båt ble en fantastisk opplevelse. Å sitte ute i sola og få vind i håret var deilig, og det var mye flott å se. Bildene under taler for seg. Jeg ble aldri mett av å se de mange grottene og det vakre, blå sjøvannet. Magisk!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Etter båtturen rundt Capri, gikk vi i land igjen og tok gondolbanen opp i høyden. Der oppe ble det en del trappetrinn og skritt. Noe som resulterte i at jeg oppdaget at leggmusklene ikke hadde fått brukt seg på mange år. Men de er der!

Tenk å bo her oppe, da! Med en fantastisk utsikt på motsatt side av huset. Og sannelig fikk jeg med et rustent gelender i anledning helgas utfordring. 

Vi smatt inn ei dør for å se en liten kunstutstilling. Thea gikk rundt og studerte ulike maleteknikker. 

Tilbake i Sorrento igjen etter dagsturen til Capri, kom mora til Giuseppe og hentet meg i den lille topersonsbilen deres. Da slapp jeg unna oppoverbakkene, samtidig som jeg fikk en hyggelig biltur sammen med Maria gjennom sentrum av Sorrento og langs smale veier til eiendommen deres, som lignet mer på sti enn vei. Nå forstår jeg behovet for små biler i Italia! 

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Sent fredag kveld for ei uke siden ankom jeg Sorrento, et nydelig sted i Italia, litt sør for Napoli. Min yngste datter Thea og kjæresten Giuseppe møtte meg på flyplassen, og jeg ble kjørt til Sorrento. Vi ankom huset til foreldrene og barndomshjemmet hans ved leggetid. Det var mørkt, men jeg kjente straks at dette var et godt sted å være på. Sliten men full av forventninger sovnet jeg under et gult teppe i en liten leilighet i underetasjen.

Neste morgen ble jeg hentet opp til frokost. Thea og Giuseppe hentet inn appelsiner fra hagen, og laget appelsinjuice. Ferskere appelsinjuice får man ikke! Thea serverte spesiallaget havregrøt til meg, med blåbærsyltetøy søtet med epler, og sunn Ceylon-kanel. Hun vet hva mora liker! 😊

Thea og Giuseppe var ute i hagen for å plukke appelsiner til frokostjuice. Ferskere og mer smakfull appensinjuice får du ikke! 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Guiseppe forklarte at trærne deres har både appelsiner og sitroner på samme tre. De har en spesiell teknikk der de føyer sammen grener fra appelsintrær og sitrontrær. Kult, ikke sant? 🍊🍋

Nydelig tørkepapir med hjertemotiver på! Og Thea hadde kjøpt inn potetgull med salt og sjokolade med sitron til mora si. ♥

Leiligheten som jeg lånte, ligger til utleie på airbnb fra 1. mai. Den er pusset opp siden bildene ble tatt og du finner link til den her: Orange tree. Her er en av de andre leilighetene de leier ut på airbnb: Lemon tree

Det er dattera mi som har laget logoen, som du ser på bildet under.

Etter omvisning i hagen og hagestua på området, ruslet vi en liten tur inn mot sentrum av Sorrento. Det var mye fint og spennende å se, og det ble mange fotostopp underveis, selv om vi egentlig hadde liten tid. Det er fast lunsjtid klokka ett hos Giuseppes familie. Dette er hovedmåltidet for dagen, og da måtte vi være på plass. Akkurat denne dagen var det ikke bare jeg som var gjest, men en venn av familien som også driver et at verdens største båtselskaper. Han skaffet oss også gratis billetter til til Capri dagen etter. 

Ønsker meg slike møbler! Jeg snakket med ei dame som jobbet i butikken, og hun fortalte at hun er 6. generasjon fra en familie som lager disse møblene.

Vi beveget oss ned ei trang og koselig gate. Limocello-frister fantes overalt. Jeg kjøpte to Limoncello shot-glass og ei flaske med drikken som rommet 100 ml. Den fikk jeg plass til i håndbagasjen min. Du leste kanskje Jeg reiser også til Italia?

Etter en deilig, restituerende dupp i den gule senga mi nedenunder, ble jeg invitert til å spise middag sammen med Giuseppes familie og Thea. Thea har blitt tatt veldig godt imot av Guiseppes familie, både av foreldrene og Giuseppes to søstre. På bildet under er vi på pizzeria et stykke opp i fjellet over Sorrento. Jeg ville gjerne betale for måltidet, men det fikk jeg ikke lov til. Da kom faren til å gråte, slik tradisjonen er, fikk jeg høre. 

Etter at jeg kom hjem til Spania fra Italia, et par dager forsinket pga strømbrudd i omtrent hele Spania, har jeg bare smilt litt for meg selv innimellom og tenkt på alt det fine jeg opplevde mens jeg var på besøk i i Sorrento. Det ble tre fantastiske dager, med masse påfyll til trivselskontoen.

Jeg har vært sliten innimellom i løpet av turen til Italia, men klart mye. Kanskje er det den nye medisinen LDN som har begynt å virke etter at jeg økte dosen. I dag har imidlertid ME-kroppen det ikke så bra. Vondter og utmattelse er verre enn noen gang. Det er også typisk at disse ME-symptomene kommer flere dager etter overanstrengelser. Forhåpentligvis vil den spanske Middelhavslufta og sola bidra til at jeg restituerer raskere, slik at jeg med en ny ladedag i morgen har litt mer å gå på.

Her er innlegget fra kanselleringen av hjemturen fra Italia: Et ufrivillig opphold i Italia

Det kommer et par innlegg til om Italia-turen de neste dagene. Fra Capri og fra Napoli. 

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/