Dette er mitt barndomsrike på Vikna. Der bodde jeg mine første leveår sammen med mamma, og mormora og morfaren min, som jeg kalte mor og far.
Senere fikk jeg en stefar og en lillebror, og vi flyttet til Trondheim. Der fikk jeg også ei lillesøster. Under hele oppveksten dro vi til Vikna på ferieturer, for å feriere og for å besøke familie. I alle disse årene visste jeg ikke at jeg hadde en biologisk far og tre søsken, som bodde i nærheten. De fikk jeg kontakt med i godt voksen alder.
Meg på trappa til mitt første hjem, mitt barndomsrike på ViknaPå kjøkkenet i Engstua
Mora mi førte over huset til de tre barna sine i 1995, til meg og to halvsøsken. Hun hadde borett og styrte og stelte så lenge hun levde. Nå ønsker mine halvsøsken å kjøpe ut min sameiedel. Jeg har fått et skambud, som jeg har avslått. Skal jeg selge mitt barndomsrike, og til hvilken pris? Mange tanker og følelser er i sving for tida. Hva blir enden på visa, tro?
Har du hørt om Tautra, ei vakker øy i Trøndelag? Kanskje vært der? Du finner litt skriverier om Tautra på Wikipedia.
En roadtrip til Tautra i fykende vintervær byr ikke på grønne, frodige landskap og forlokkende sjøutsikt, men kan likevel være veldig fin. Spesielt når man kan lene seg tilbake i et bilsete ved siden av den man har kjær, og besøket på Tautra inkluderer trivsel sammen med herlige folk!
Overfarten til TautraFru Ella tok blidt imot oss ❤️
Ella er ei herlig dame, og hun er superflink til å fotografere. Nordlysbilder og fuglebilder spesielt. Du finner noen av dem her. Hennes utkårede, Per Olav, er en dyktig karikaturtegner, og om du vil se tegningene hans, finner du dem her. Huset øverst i dette innlegget er det tusenkunstneren Per Olav som har laget. Huset er en miniutgave av huset de bor i.
Katten Silke poserer aller nådigst når det er en fremmed som skal ta bilderEn stilig benk i Hauganfjæra på FrostaSnart på brua fra Tautra over til Frosta
Tusen takk for oss, Ella og Per Olav! Vi er heldige som har så gode venner som dere! Sjekk postkassen om en dag eller to! 😅
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙏 Følg min Facebook-side som forfatter og blogger:Kari Engesvik, Author 😊
Skal jeg kaste de gamle party-bøkene, eller kommer noen til å ha glede av dem etter min tid?
Humor endrer seg med tida. Det som var morsomt i fjor, trenger ikke være morsomt i år. Det vi kan spøke med nå, var det kanskje ikke stuerent å spøke med for få år siden.
I det siste har jeg gått gjennom skuffer og gamle permer, ryddet og kastet. Jeg har tatt vare på utrolig mye i årenes løp, og mange gamle minner har dukket opp. Mye har gått i søpla nå. Jeg er realistisk og innser at jeg må rydde og kvitte meg med det jeg ikke har bruk for i siste del av livet. Dessuten gjør jeg jobben lettere for dem som skal rydde etter meg den dagen jeg vandrer videre til de evige jaktmarker. Nei da, jeg skal ikke på jakt i neste liv. Mest sannsynlig kommer jeg dessuten innom og spøker for noen av dere.
Gulnede sider i party-bøkene
Men, tilbake til dette med humor. Da jeg bladde gjennom en perm med gamle sanger og morsomheter, slo det meg at humor i “gamle dager” ikke ville slått an i dag. Jeg har tenkt at artige sanger og vitser kunne brukes om igjen, men nå ser jeg at mye bare ville virket teit. Spesielt for den yngre garde, men også for oss godt voksne. Rett og slett fordi humor har endret seg.
Noen av sangene har jeg skrevet selv. Til julebord i Karateklubben, konfirmasjoner, venner som har feiret bryllup, osv. Jeg tar vare på noen få… men i neste rydderunde går de kanskje likevel i søpla.
Ville 388 blondinevitser slått an i dag? Er det i det hele tatt greit moralsk sett å presentere dem? Kanskje er det ikke tillatt å tulle med å si at man kan se på en pc-skjerm at det er en blondine som har brukt den, fordi det er korrekturlakk på skjermen? Mange vet kanskje ikke hva korrekturlakk er? På 90-tallet florerte det med blondinevitser.
Tips om hvordan man kan irritere folk / Noen blondinevitser
Er disse 90-tallsmorsomhetene artige i dag?
De to party-bøkene som du ser øverst i dette innlegget, har jeg brukt da jeg var i 20-årene. Blant annet fikk jeg idéer til selskapsleker i den. Til bruk i bryllup og bursdager. Ville “Lille Willy” slått an i dag? Er aktiviteter som beskrives i disse bøkene gått ut på dato?
Så sitter jeg her da, mimrer og humrer. For det må da være lov selv om formen ikke er som i “gamle dager?
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙏 Følg min Facebook-side som forfatter og blogger: Kari Engesvik, Author 😊
Helsa kommer først! Slik må det være. Uten god helse, svikter det meste. Det har jeg fått kjenne på kroppen, og jeg får stadig beskjeder fra dette skrøpelige legemet om at jeg må “skjerpe meg”. Det er ei uke siden jeg kom hjem fra oppholdet i Spania nå, og denne siste uka har jeg skjerpet meg, tatt bedre vare på helsa mi. Hvilt mye. Det er kjedelig, men det betaler seg på sikt.
Jeg har ikke vært ute fra leiligheten etter at jeg kom hjem til den varme, gode sofaen min. Joda, jeg hadde det supert i Spania. Fantastisk flott, faktisk! Men jeg overskred egne grenser i forhold til hvor mye aktivitet jeg tåler før jeg blir dårligere av ME. Denne moroa betaler jeg for nå, med skyhøye renter. Jeg kom meg opp på det som har blitt “basisformen” min etter at par dager – lavt men ikke ekstremt lavt energinivå. Sånn at jeg klarer å gjøre litt hjemme, som å rydde litt, ta en dusj og sitte ved PC-en. Men ikke nok til å dra ut på shopping eller gå en tur.
Ofte trosser jeg både svimmelhet og dårlig form, hodepine og mageproblemer, men denne siste uka har jeg skjønt alvoret i å ta vare på meg selv. Jeg har ligget mye på lading, for å kunne gjøre og oppleve mer i ettertid. Jeg sparer på energien, og håper samtidig at jeg fyller opp batteriene til å klare mer senere. Jeg har flere planer om reiser de neste månedene, og derfor må jeg prioritere bort en del annet. Sånn er det bare. – Hvile og forsaking for å klare.
I tillegg fortsetter jeg med medisiner og kosttilskudd som før. Medisiner mot ulcerøs colitt og ME, men også omega 3, vitaminer og mineraler. I tillegg har jeg begynt på Lactoferrin Gold 1.8, et supert tilskudd jeg har savnet i mange år. Jeg bestilte noen pakker da jeg var i Spania. Får ikke bestilt det til Norge, men oppdaget at de leverer til Spania. Hurra!
Jeg fortsetter også med daglige behandlinger med elektromagnetisk energi hjemme. Det har jeg skrevet om tidligere, bl.a. HER. Siste nytt på den fronten er at jeg prøver ut et apparat på kroniske smerter på høyresiden av nakken.
Nå som jeg er ganske fornøyd med at jeg tar bedre vare på helsa mi igjen, trenger jeg å bli fornøyd med egen skriveinnsats! I det siste har jeg ikke skrevet så mye på bøkene mine. Alt annet har kommer foran. Men herved lover jeg meg selv å sette av tid hver dag til å skrive. Uten fokus på skrivingen blir det jo ingen bøker! Ei barnebok om rampenissene og tre romaner venter på å bli skrevet ferdig.
Undervisningsmateriell for fremmedspråklige fra 1994
Men først skal jeg bare, bare… Rydde og kaste masse gamle ting og papirer. Det dreier seg om bl.a. om gammelt undervisningsmateriell, notater fra forelesninger med div. leger, professorer og nettverksbyggere, og andre ting og tang jeg har tatt vare på i tilfelle et eller annet. Nå har jeg startet reisen på siste del av livet, og innser at det er lurt å kvitte seg med mye av dette mens jeg enda lever. Slik at de som skal rydde etter meg den dagen jeg er borte, slipper at jobben blir uoverkommelig. Hva trenger jeg egentlig å ta vare på? Jeg har hatt slike runder tidligere, men denne gangen går jeg mer drastisk til verks. Det gjør faktisk godt for helsa å rydde og kaste, og kvitte seg med alt man ikke trenger i livet, fysisk og mentalt. Men jeg må ta litt og litt, for energien strekker ikke til – til alt jeg vil.
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙏 Følg min Facebook-side som forfatter og blogger:Kari Engesvik, Author 😊
Takk og pris for assistanse på Gardermoen flyplass! Uten dem hadde jeg ikke kommet meg videre og hjem for to dager siden.
Sola stod opp og forsvant igjen
Sola stod opp den morgenen også, men forsvant like fort som den steg opp, og gjemte seg oppe i skylaget. Der ble den værende. Det var meldt storm og regn på hjemreisedagen min, og jeg lurte på om dette kunne føre til problemer på Malaga flyplass. Bekymringen var ikke ubegrunnet, og et par timer senere kom det melding fra Norwegian om forsinkelser. Da var det bare å utsette drosjen en time.
Vi kikket på værmeldingen, og vindvarsel spesielt. Ut fra det vi kunne tolke, var det lite sannsynlig at flyet kom til å ta av de nærmeste timene. Men da det ikke kom flere varsler om utsettelse, valgte jeg å dra til flyplassen. Ta det som det kom derfra. Selvsagt kom det nye utsettelser, allerede da jeg passerte security, noe som betydde en mer slitsom dag for meg (og alle andre berørte). Jeg kom i prat med ei veldig hyggelig dame der jeg satte meg, og jeg fikk nesten hele livshistorien til både henne, de voksne barna og katten Øystein. Jeg skulle så gjerne blitt mer kjent med henne, men merket at samtalen krevde energi, så jeg valgte å trekke meg unna. Jeg likte ikke å gjøre det, blir litt trist når jeg må unngå å være sosial, for jeg synes det er herlig å bli kjent med nye mennesker. Men visste at jeg måtte spare på energien til hjemreisen.
Ved et kafébord kunne jeg lene meg litt fremover, hvile, og drikke en kopp te. Snart kom det beskjed om ny utsettelse, og jeg visste med sikkerhet at jeg ikke kom til å rekke flyet videre fra Oslo til Trondheim. Jeg hadde ringt Norwegian tidligere ang. ombooking, men de mente det var lurt å se det an til jeg ankom Oslo. Snart kom det også melding fra dem om at de hadde ombooket siste del av reisen min. Hurra! Men jeg ble skeptisk da jeg så at det var kun fem minutters mellomlanding… Nye frustrasjoner… Måtte jeg belage meg på overnatting i Oslo, med alt styret det innebærer?
Avreisetidspunkt for flyet fra Malaga til Oslo ble nesten fem timer utsatt. Det kunne kanskje vært verre… Tror du jeg rakk flyet hjem til Trondheim? Ja, faktisk! Kapteinen meldte om at de skulle fly fort, og gjøre turen fra Malaga til Oslo på bare tre og en halv time. På ny fikk jeg sitte sammen med ei hyggelig, skravlete dame. Denne gangen tok jeg på headset. Delvis for å skjerme meg for flystøy, men også for å unngå koselige samtaler, som dessverre gjør meg utmattet i lengden.
Etter landing meldte flypersonalet om at de som skulle videre til Trondheim, måtte få gå av først, og de andre bli sittende en stund. Det skjedde selvsagt ikke, for alle reiser seg når fest-setebeltet-skiltet slukkes. Siden jeg satt på rad 10 og hadde gode hjelpere ved siden av meg, fikk jeg likevel banet meg vei fremst, og gikk først av. Utenfor stod assistanse og ventet, og jeg ble raskt (etter at jeg hadde bedt dem skylde seg) fraktet til neste gate i rullestol. Litt svimmel og ør kom jeg meg gjennom sperringen, som assistansen åpnet, og deretter kunne jeg gå de siste meterne inn i flyet.
Happy Kari på vei inn i TrondheimsflyetIskald assistanse
På flyplassen i Trondheim stod en ny rullestol og ventet på meg. Det steg nesten frostrøyk opp av setet, etter at stolen hadde blitt nedkjølt i utetemperatur på nærmere – 10 grader. – Så den fristet ikke spesielt. Damen som skulle frakte, var heller ikke å se, så jeg tok bare et bilde av stolen, og belaget meg på en liten gåtur. Men så dukket hun opp, og var skjønt enig med meg i at det ville være bedre å gå og få vonde hofter enn å fryse på seg urinveisinfeksjon. Jeg fikk henvist en vei uten trapper, og plutselig var jeg ute i frisk trønderluft!
Bjørn ventet i varm bil. Lucky me! Aldri har det vært så godt å komme hjem til Trondheim etter en Spania-tur! Godt fordi jeg kom meg hjem uten enda flere utsettelser, fordi Bjørn var der, og fordi det hjemme i Trondheim er varmere enn i leiligheten i Spania på denne tiden av året. Årets vinter i Spania er visstnok den kaldeste på mange år. Noen snakker om kaldeste på 25 år, noen påstår det er den kaldeste på 50 år. Og dette til tross for at jeg hadde 12 – 19 varmegrader på dagtid i løpet av de fem ukene jeg var der. På natta og tidlig morgen kunne det være nede i 5 – 10 plussgrader.
Regnbue over Malaga flyplass
Etter den strabasiøse hjemturen, er jeg nå glad for å slappe av hjemme i den lune sofaen min i Trondheim igjen. Kanskje var den fine regnbuen over Malaga i det jeg ankom flyplassen likevel et tegn på at alt kom til å gå bra. 😍
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙏 Følg min Facebook-side som forfatter og blogger:Kari Engesvik, Author 😊
Nå spres maleriene hennes rundt i verden. Den siste bestillingen hun fikk, kommer fra Argentina. Hun som bestilte maleri, har funnet et par malerier av Thea på Instagram som hun liker spesielt godt, og det har resultert i at Thea nå skal lage et eget maleri til kunden der hun kombinerer disse.
Ellers er kunstnerdatteren min inne i en periode hvor hun maler hver dag, og legger ut noe på Instagram og TikTok nesten daglig. Skal man bli bli kunstner, er det lurt å jobbe systematisk. Markedsføring er også viktig, og det kan ta mye tid. Med pågangsmot og erfaring, er mye mulig! 😍
Enda er ikke Thea det man tenker på som “anerkjent kunstner”, og derfor er ikke prisene på maleriene hennes så høye. Det kan være lurt å bestille maleri av henne nå, før suksessen tar av og prisene tidobles! 🤗 Du kan selvsagt bestille og få tilsendt noe av det hun allerede har malt, men hun maler også på bestilling. Ta gjerne en titt på maleriene i dette innlegget. Ellers er du også velkommen til å kikke innom Instagram-profilen hennes for inspirasjon! Hun blir ekstra glad om du følger henne og skriver kommentarer på innleggende. 😊
Målet til Thea er å kunne leve av kunsten, og ellers drive freelance. Bl.a. har hun illustrert rampenisseboka jeg skrev nylig. For øvrig er planen å lage en oppfølger, og vi er så smått i gang med denne. 😍
Gjetter du hva som er favorittfargen til Thea?
Her er det rom for tolkning. Hva ser du?
Har du en vegg som mangler et kult og fargerikt maleri? Da kan du kontakte Thea HER.
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙏 Følg min Facebook-side som forfatter og blogger:Kari Engesvik, Author 😊
På bildet over ser du min siste soloppgang som 59-åring og på bildet under min første soloppgang som 60-åring.
Jeg har de siste årene hatt en idé om at jeg skulle bli frisk av ME til jeg fylte 60. Det rakk jeg ikke. Men heldigvis ser det i alle fall ut til at jeg skal få oppleve mange flere soloppganger. Det er da også noe. 😊
Midt mellom disse to soloppgangene fikk jeg med meg en nydelig solnedgang. Himmelens magi åpenbarte seg i et fargesprakende syn i går kveld.
Thea hadde laget frokost til meg i dag. Skikkelig koselig! ❤️
Siden jeg allerede har feiret 60-årsdagen i fem dager til ende, blir det bare en liten markering i kveld, på en pizzeria i nabolaget. Vi blir fem til bords, og samtalen kommer til å foregå på norsk, engelsk og spansk. Gleder meg til en koselig kveld! ❤️
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙏 Følg min Facebook-side som forfatter og blogger: Kari Engesvik, Author 😊
