Jeg gjør det, slipper meg selv fri fra konflikter og vonde følelser, fra mennesker som ikke vil meg godt, og fra negative energier. Jeg tillater meg selv å la det gå, selv om jeg vet at noen har misbrukt tillit, og såret. Jeg gjør det for min egen del og fordi jeg trenger å frigjøre meg, frigjøring fra det som tynger. Jeg vil leve videre som om jeg ikke kjente dem, for i virkeligheten gjorde jeg det kanskje ikke likevel.
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
For hver beskyldning som urettmessig rettes mot meg, blir jeg sikrere på at det ikke er jeg som feiler.
Jeg forholder meg til sannheten.
Når du blir sint og mister besinnelsen, taper du selvrespekt og verdighet, mens jeg vinner. Min verdi kan du ikke ta fra meg.
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Dette er et konsept hvor min tremenning Kristin Finnestrand fra Nærøysund i Trøndelag har et gjesteinnlegg i bloggen min med ett eller flere bilder på lørdager. Hun velger ut bilder som hun har tatt på turer i nærområdet sitt. Kristin og jeg kommer fra omtrent samme sted, og jeg føler spesielt slektskap med henne pga. vår felles oldemor Nella fra Flosand, hvor Kristin dessuten bor deler av året.
Flosand har mange fine motiver å by på for en ivrig fotograf, og her er lørdagsbildet fra Kristin.
Holmene på Flosand, der våre forfedre virket til havs og til lands
Dersom du er interessert i å kjøpe Kristins bilder, finner du info HER.
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Joda, våren er her. Vi hører stadig lyder høyt oppe på husveggen fra spurveparet som holder til i en sprekk over terrassedøra vår. Gresset og mosen som havner nede på terrassen nå og da, tyder på at de bygger reir. Blir det fugleunger i år, tro? Jeg har satt ei skål med frø på plattingen, sånn at jeg ser spurvene fra sofaen der jeg sitter når de lander for å forsyne seg. Synes det er litt koselig. Men jeg har ikke vært rask nok til å ta bilder av dem enda i år.
I går kjørte jeg ned til stranda nedenfor oss. Jeg ville ha litt sjøluft og ta bilder av våren. Det tar egentlig bare 5-6 minutter å gå ned, men oppoverbakken på hjemturen er ikke snill mot en ME-kropp. Jeg fikk med meg mange vårlige inntrykk få meter fra bilen, og jeg smilte helt rundt da jeg kjørte hjem.
Solgule hestehov vokser opp fra fjorårets løvDet store treet står fortsatt uten grønne bladerTreets utsiktNoe lysegrønt springer utEn måse nyter vårsolaVår i anmarsj
Tidligere denne uka var jeg på lunsjbesøk. Vi er tre tidligere kollegaer, nå oppgradert til venninner, som møtes hos hverandre etter tur. Det er skikkelig koselig! Det var mye godt på det pent pyntede lunsjbordet denne gangen, og praten gikk som vanlig lett og livlig, for det er alltid noe vi må oppdatere hverandre på. De første møtene våre var barseltreff. Vi fikk baby med omtrent tre måneders mellomrom i 1998, og den gangen var det naturligvis litt andre tema som var aktuelle. Etter noen års pause har vi gjenopptatt kontakten litt mer fast. Dette var vårt femte venninnetreff, og jeg gleder meg allerede til neste gang vi skal møtes. Tulipanene på det nederste bildet, fikk jeg av disse flotte damene.
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Du har kanskje lagt merke til at jeg ikke har lagt ut så mange bilder av meg selv i bloggen i det siste? Det kommer av at magen min begynner å bli veldig stor. Jeg skal, til tross for min høye alder, bli mamma igjen snart. Det er ikke lenge før den lille kommer, og nå lurer jeg litt på om jeg skal amme eller bruke morsmelkserstatning. Det er jo slett ikke sikkert at kroppen min vil tåle at en liten baby krever meg til enhver tid på døgnet.
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Helgas utfordring fra Utifriluft er M! Det er jo slettes ikke vanskelig å finne noe med bokstaven M. Utfordringen er nok heller å bestemme seg. Siden jeg nettopp har kjøpt meg et maleri, blir dette min løsning på oppgaven.
Limoncello spritz
Maleriet er malt av dattera mi, og befinner seg i Italia. Thea har lovt å ta det med seg til Norge neste gang hun skal hjem. Det blir nok ikke før litt senere i vår, og i mellomtiden skal jeg tenke meg godt om og finne ut hvor jeg skal plassere det.
Utsnitt av Limoncello spritz
Her finner du flere av maleriene til dattera mi: tabjerkeart
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Du spurte hvordan jeg hadde det. Jeg trodde du strakte ut en hånd, brydde deg, var vennlig, og ville ha forsoning. Jeg svarte med å betro meg til deg. Men jeg tok feil av dine intensjoner. Du responderte med kritikk og forrådte meg da jeg var sårbar. Jeg lar deg ikke gjøre det en gang til.
Nå er jeg mer forsiktig med hvem jeg slipper inn i sirkelen min. Jeg stoler ikke på falske motivasjoner, men står støtt i min egen styrke, og trygghet.
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Jeg hadde behov for å få kvitte meg med dritt og lort. Litt diverse som det var på tide å få ut av systemet, for å finne tilbake til balansen i meg selv. Da passet det bra med en skikkelig rockekonsert på lørdag. Vi hadde billetter til konsert med Motorpsycho på Verkstedhallen her i Trondheim. Akkurat passe rått!
Det nærmeste jeg har kommet en slik type konsert som den Motorpsycho ga oss, må ha vært en Nazareth-konsert jeg var på midt på 80-tallet. Oooh, Love Hurts… Den gangen var det lov å røyke overalt, og om man var opptatt med å headbange på konserter, kunne det fort skje at man kom borti ei sigarettglo med puddelhåret sitt, noe som kunne få fatale konsekvenser. Det, og mye annet fjas, slapp vi på konserten med Motorpsycho. Der kunne man rocke vilt eller bare stå helt i ro og være kul.
Jeg ante ikke hva jeg gikk til, men det skulle vise seg at Rocke-Kari endte opp med å bli helfrelst Motorpsycho-fan. Jeg ville ikke byttet ut repertoaret til disse gutta med noe annet i verden. Nydelig, hardt, vilt, herlig, uanstendig, dyrisk og smooth på samme tid! Helt perfekt!
Jeg holdt ut nesten helt til konsertslutt. Da beina begynte å bli slitne, satte jeg meg på scenekanten ei stund. Men etter hvert som kroppen begynte å lengte hjem og beina ikke ville bære meg mer, var gode Grethe og snille Bjørn raskt på plass for å hjelpe meg. Jeg fant puta hjemme i senga mi omtrent samtidig med at de siste rockerne forlot konsertlokalet.
Stig Andreas midt i bildet er en gammel kjenning fra karatemiljøet. Han dukket opp og bidro til trivsel.
Onkel P og niese Marte råkoste seg
Bjørn og Peter nyter konsertopplevelsen
Wikipedia sier bl.a. dette om Motorpsycho: Motorpsycho is a Norwegian rock band from Trondheim. Their music can generally be defined as progressive or psychedelic rock, but they also mix elements from alternative, jazz, post-rock, pop, country and many other music styles.
Utsikten min fra scenekantenMotorpsycho, sett fra der jeg oppholdt megJeg brukte scenen som bord, senere også som benkJa til mer MotorpsychoJeg fikk et smil, tror jegDet foregår langt der inne…
Se og hør “Lucifer, Bringer Of Light” med Motorpsycho her:
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Ukas helgeutfordring fra Utifriluft er Båt i solnedgang. Tankene vandret tilbake til fine sommerkvelder i 2020 da vi var på hytta ved Rondane. Båten Anton ble fotografert fra ulike vinkler både sent og tidlig. Her ser du to av bildene.
Det er lenge siden vi har vært der nå. Samboer Bjørn har vært på hytta et par runder uten meg, og nå håper jeg at jeg skal få til å bli med en tur i løpet av sommersesongen. Ikke pga. Anton, men for å nyte fjellets ro og fred.
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
