Jeg tok med strikketøyet ut på verandaen. Ikke fordi jeg egentlig trengte det, for det var fortsatt godt og varmt. Men tvert sola går ned blir det et merkbart kjøligere drag i lufta, og det uferdige pleddet varmer godt i fanget. Det ble imidlertid ikke så mye strikking, for øynene mine var opptatt med å se på den magiske fullmånen.
Den steg sakte opp fra et sted bak Middelhavet. Det slo meg at alle mennesker kan sitte og se på den samme fullmånen samtidig som meg. Også de hjemme i Norge. For meg så det ut som den steg opp fra et sted mellom Spania og Afrika. Merksnodig, egentlig! Ser du at månen på det øverste bildet har solbriller på og måper av forundring over et eller annet? 🤗
Når jeg har lyst, men ikke klarer… Klarer jeg kanskje litt. Eller noe annet, som ikke er like energikrevende. Som da min yngste datter ville rusle rundt på butikker på kjøpesenteret Miramar. Jeg ble med som sjåfør og satte meg ned på en kafé for å se på folk som passerte. Jeg liker å sitte slik og se på folk. Tenke på hvordan livet deres er.
Da Thea var fornøyd med runden sin, kom hun innom meg og tekoppen. Vi avtalte at hun skulle begynne mathandelen, og at jeg skulle komme ti minutter senere. Det ble bra for oss begge. Hun har alltid lyst til å se mer og kjøpe mer enn meg, mens jeg sparte meg ti minutters tråkking inne på Carrefour. 🤗
De har en del spesialprodukter der som vi ikke finner på dagligvarebutikkene i nabolaget vårt. Samtidig kjøpte vi med litt vegetarianermat, for i kveld kommer min eldste datter og kjæresten ned til Spania også. Da blir det fullt hus og stormende jubel!
Her på vår lille plass på jorda akkurat nå har vi mange bortskjemte kvelder. Hjemmelaget middag i solnedgangen, mens vi nyter forestillingen oppe på himmelens lerret og sola takker for seg selv. Mange like kvelder er helt greit når de er så flotte som dette. Vi opplever alltid nyanser av kveldsshowet, og det er omtrent umulig å ikke ta bilder av forestillingen. 🤩
Selv potetene blir solgule i solnedgangen. Skyggen av tørkestativet passer fint inn med skyggen av hvitvinsglasset, synes du ikke?. Alt blir fint i lyset fra sola som sakte daler ned bak fjellene i vest. Og når sola har takket for seg, kommer lilla, rosa, oransje og rød og tar over himmelshowet. Månen er nesten hel, og i kveld blir det fullmåne. 🌝
Utsikt mot østUtsikt mot sør
I soloppgangen flyr horder av disse vakre fuglene som du ser på bildet over, vestover. I solnedgangen flyr de østover. Vi ser det flotte skuet fra verandaen. Beklager uklare fugler, men de flyr for fort for mobilkameraet mitt. Jeg skulle likt å vite hva som er årsaken til at de flyr vestover om morgenen og østover i kveldinga. Sannsynligvis har det med mat å gjøre.
Dagen i dag består av hvile, sol og lading for min del. Min datter Thea skal ut og gå tur, og målet er havna. Det blir nok en fin tur langs strandpromenaden. Hun skal gå inn nye joggesko til bruk i olivenlunden fra neste uke. Gårdsarbeid og innhøsting av oliven i Italia venter på henne.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Hyggelig ansatt hos Endesa (Tillatelse til å bruke bildet)
I løpet av de siste ukene har jeg fått flere eposter fra Endesa, som er det spanske strømleverandøren jeg bruker i Spania. Epostene er selvsagt på spansk. Jeg prøvde å oversette, og fant ut at det handlet om at de ikke kunne sende faktura til meg. Jeg begynte å bli litt bekymret for at det også innebar at regninger ikke kunne trekkes fra konto og at jeg dermed ville bli strømløs.
Jeg bestemte meg derfor for å ta affære neste gang jeg skulle til Spania. Og “neste gang” er jo nå! Litt av problemet mitt er at strømkontrakten står i forrige eiers navn, mens betaler står i mitt navn. Jeg prøvde å endre navn på kontraktnummeret for noen år siden ved å sende dem epost, men det ville de ikke godta uten en hel haug med dokumentasjon. Jeg ga da opp hele prosjektet der og da, og utsatte det. Til nå.
Jeg fant ut at de har kontor i byen min, og kjørte av gårde. GPS-en viste ikke helt riktig beliggenhet, så det ble litt kjøring i området før jeg fant frem. Endte opp med å gå inn i en pub og spørre etter Endesa. Servitøren pekte furtent på bygget over gata, hvor det faktisk stod Endesa øverst i et hjørne. 🤗 Så ble det nye runder rundt kvartalet for å finne parkering, hvor det befant seg lastebiler og pickuper overalt. Jeg tok sjansen på en ulovlig parkering. Det gikk bra, og jeg var uansett ikke lenge inne hos strømleverandøren. Når man kom etter lunsjtid måtte man nemlig ha avtale, så jeg fikk beskjed om å komme tilbake neste dag, på formiddagen.
Etter å ha parkert lovlig den følgende dagen, altså i går, spankulerte jeg inn på Endesa og fant en gjeng ventende kunder. En eldre herremann som kom samtidig med meg, stavret seg bort til stolen ved siden av meg. Han begynte straks å prate på spansk, men slo raskt over på engelsk da jeg sa jeg var norsk. Han fortalte at han hadde jobbet i Det Norske Veritas i Oslo før han ble pensjonist. Pleide å ta jobbturer dit, til ei øy, som han kalte det, og jobbet innen sikkerhet. Før det ble vår tur, hadde jeg fått store deler av livshistorien hans. Om kona som var død, om den vonde hofta hans, kreften på armene og ørene, at han var fra the city of York i Storbritannia, og mye mer. Ellers hadde han nettopp vært i et stort møte i banken, hvor han måtte avlutte sin gamle konto og åpne en ny, siden han hadde vært i England siden før pandemien, for slik fungerer det i Spania. Han satt med en stor bunke papirer han hadde fått tilsendt fra strømselskapet, som han viste meg. Pekte også på summen han nå skylder dem, og fortalte at det var dette han nå skulle ordne opp i.
Hodet mitt var fullt av denne gamle mannens liv da det endelig ble min tur. Den ansatte jeg fikk snakke med, snakket dessverre ikke engelsk, og jeg så for meg at dette kom til å bli vanskelig. Jeg ble da også sittende ved kontorpulten hennes i godt over en time. Har jeg nevnt tidligere at det ofte kan ta tid på offentlige kontorer i Spania? Og at papirmølle bare er fornavnet på hvor omstendig og grundig alt foregår? Men jeg var godt forberedt. Hadde med pass, skjøte på leiligheten (siste utgave), adresse, dokumentasjon på mitt personnummer i Spania (NIE-nummer), kontoopplysninger (her måtte jeg logge inn på nettbanken, slik at hun så nødventig info ang. betaling), kontraktnummer hos Endesa, mm.
Når alt skulle foregå på mitt beskjedne spanske ordforråd, ble det nødvendigvis en del knoting og misforståelser. Det var ganske frustrende å ikke forstå hva hun sa, og det var nok en påminnelse til meg om at jeg må lære meg mer spansk. Den ansatte fra Endesa var imidlertid veldig tålmodig med meg, rolig og hyggelig. Etter hvert fant hun frem i de papirene jeg la frem og tok kopier av det hun trengte. Hvorpå jeg skrev under på diverse skriv. Jeg antar at hun fikk endret på strømkontrakten slik at den nå bare står på meg. Hun sa hun sendte meg en epost, som jeg skulle svare “bekreft” på. Jeg tror det hadde med utsending av faktura å gjøre.
Siden jeg fortsatt ikke har fått denne eposten fra henne et døgn etterpå, sjekket jeg nå skjemaet jeg fikk med meg etter møtet. Der står epostadressen min oppgitt med “engesvile” i stedet for “engesvik”. Så det at jeg ikke har fått eposten skyldes selvsagt at jeg har slurvet og skrev utydelig da hun ba meg skrive den, for jeg noterte den bare på en lapp. Så da er jeg altså ikke helt i mål med å få navneregistreringen korrekt likevel. Phew! Men det må sikkert kunne ordnes via epost. Tror jeg!
Utsikt fra venteområdet
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
I Spania selges og serveres det for det meste spansk vin. Jeg har ved et par anledninger kommet i skade for å etterspørre italiensk vin, og fått forvirrede blikk i retur. Når det kommer til type restauranter er det derimot et hav å velge blant, og man får mat fra alle verdenshjørner.
I går hadde dattera mi bestemt seg for pizza, og da ville hun på en skikkelig italiensk restaurant. Thea søkte på det store nettet og fant en italiensk restaurant med gode anmeldelser. Denne befant seg bare 3 – 4 km unna, og vi var heldige og fikk parkert rett utenfor restauranten. Supert, tenkte jeg, for da sparte jeg meg mange skritt. Et par blide kelnere møtte oss i døra og beklaget at pizzaovnen var “out of order”. Åååh, så dumt! Og Thea var ikke interessert i noe annet fra menyen. Bare pizza er pizza!
Det ble en ny søkerunde på nettet, før Thea fant en annen italiensk restaurant. Denne gangen i Arroyo de la Miel, bare to kilometer unna den første, og vi måtte inn i en parkeringsgarasje. På restauranten ble vi ønsket velkommen og spurt om vi ville sitte ute eller inne. Inne, svarte vi, og ble plassert ute. For ute var ute på fortauet, mens inne var innenfor ei ramme av ei markise under åpen himmel og uten vegger, på fortauet. Dvs. fortsatt ute. 😅
Og der, på italienske SUD social pizza, fikk Thea endelig pizza med burrata og parmaskinke. Pizzaen fikk høy score hos Thea (9 av 10), og den var visst så god at hun spiste absolutt hele, smitt og smule. Jeg endte opp med en carbonara. Nam! Den var skikkelig god også! Og min skjøre mage tålte denne godt. Happy mage betyr happy Kari. Det ble en fin opplevelse for oss begge, og vi avsluttet kvelden med litt serietitting (The boys) hjemme på stua. Ikke en serie jeg ville valgt, men av og til må man utfordre seg selv litt.
Italiensk restaurant i Arroyo de la Miel
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Jeg prøver alltid å få en mest mulig rett horisontlinje når jeg tar bilder. Gjør du? I mitt hode blir det feil om horisontlinja (grenselinje mellom himmel og jord) heller mot venstre eller høyre. Jeg legger merke til det både på egne og andres bilder.
Dattera mi og jeg hadde en diskusjon om dette da vi satte oss ned på verandaen for å spise middag i går kveld. Jeg synes det er interessant hvor ulikt vi tenker.
De to nederste bildene er det dattera mi som har tatt. Det siste etter at jeg klaget på horisontlinja. Ifølge henne er det ikke lenger slik at det må være rett linjer. Bildene kan bli bedre uten. Hva mener du? Jeg ser jo også at det øverste av de to er finere og får frem stemningen bedre.
Kanskje tar vi også bilder ut fra hvilken personlighetstype vi er? Både Thea og jeg har en ordenstype i oss i tillegg til en kreativ type, på ulike områder. Thea er imidlertid mye mer kreativ enn meg, mens det for meg er viktigere å ha orden i og på ting og tang.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
I går kveld fikk jeg en streng beskjed fra aktivitetsklokka som måler energinivået i kroppen min: “Du er tappet for energi! Se etter måter du kan få ekstra hvile og søvn på”. En så streng beskjed har jeg aldri fått fra klokka tidligere, så nå er det nok alvor. Om dette stemmer, spør du? Ja, det gjør nok det.
Jeg startet dagen i går med bare 12 i Body Battery (12 av 100 poeng eller 12 % energi i kroppen) Tidlig på ettermiddagen var jeg helt tom, og nede på 5 i Body Battery (det laveste man kan ha). Dette til tross for at det eneste jeg hadde gjort var å ta en dusj, spise lunsj, blogge og hvile. Resten av dagen prøvde jeg å ta dette på alvor, men uansett hvor mye jeg lå og hvilte, for jeg orket ikke annet likevel, hjalp det ingenting. Klokka gjorde ingen forsøk på å øke verdien på Body Battery.
Casa de la CulturaVi stusset på det hvite som hang på appelsinene. Kan det være fra sprøytemidler?
Foruten en time i sola ute på verandaen, lå jeg i senga eller på sofaen resten av ettermiddagen og kvelden. Til og med dattera mi begynte å bli streng med meg. Sa at jeg bare kunne legge meg igjen da jeg stod opp fra en dupp, for hun hadde snart laget ferdig middag til oss. Har jeg blitt satt ut av drift?
Ja vel, jeg får bare godta at dagen i dag også må bli uvirksom og satt av til lading, så blir kanskje alt bedre i morgen. Jeg angrer uansett ikke på den fine dagen Thea og jeg hadde i Arroyo de la Miel i forigårs. Etter kaféturen der, gikk vi tilbake i retning av der bilen stod parkert. Vi svinset innom noen sidegater hvor vi ikke hadde vært tidligere. Det startet med at Thea så noen appelsintrær, og så gikk vi bare dit, og fulgte nesen og retningssansen videre. Bildene ser du i dette innlegget.
Innom bakhagen hos noen
Det blir ofte bilder av dører og innganger når jeg har med kamera på vandringer. 🤗 Her er forresten innlegget fra første del av denne turen: Nytt favorittsted i Benalmádena
Det var fint å ha deg med på turen gjennom disse koselige sidegatene i Arroyo de la Miel. Ha en fin søndag videre! 😊
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Vi var egentlig på vei til en annen kafé, min datter Thea og jeg. Hadde trålet oss gjennom markedet i Benalmádena. Og vært innom butikken Primor, hvor Thea viste sitt talent som shopping girl. Hun hjalp meg dessuten med å finne riktig farge på en foundation, slik at jeg også fikk kjøpt en ting. Jeg kunne selvsagt ikke måle meg med hennes lyn-shopping. Selv om jeg er en generasjon eldre enn henne, har hun mye mer erfaring enn meg på slike steder. Hihi 🤗
Den nyoppdagede kaféen het Ayres Café og hadde mye godt må menyen. Jeg hadde bare lyst til å hvile beina etter gåing på markedet, så vel som i Arroyo de la Miel, sentrum av Benalmádena. Og lyst på en kopp te. Det ble vietnamesisk, grønn te på meg og matcha latte på Thea. Thea slo i tillegg til med en liten “snack”, siden hun ikke hadde spist frokost. Det var spennende kaker på Ayres også, så vi må nok tilbake til dette koselige stedet, som herved har blitt et nytt favorittsted. 😊
Første side av menyenEn matcha latte og en vietnamesisk grønn te… og en “snack”
Dattera mi fant seg ei fin lita veske på markedet. Den gullfargede veska kommer sikkert til å bli med på mange byturer fremover. Hun var først i tvil om hun skulle kjøpe den, siden hun mente reima var for lang. Men da markedsmannen kunne korte den inn, var handelen i boks.
I en stråproduktbod på markedet fant Thea noen fine kurver som hun syntes var egnet til å ha sminke i på badet her i Spania. Hun har kjøpt diverse ting og tang til kjøkkenet og badet de siste par årene. Bygger seg et rede her i tillegg til det hun har hjemme I Norge. Etter f. eks. å ha klaget på lyset på badet i lengre tid, tok hun affære og kjøpte et godt lys for å bruke i sminkeøyemed.
Jeg er litt tregere til å anskaffe nødvendige ting. Det dukker stadig opp opp noen behov, men stort sett har vi alt vi trenger for å bo noen uker i Spania nå og da. Neste prosjekt blir å anskaffe slike rammer med netting for å ha foran vinduer og terrassedør på kveld og natt. Det er lite insekter her, men jeg vil helst unngå at det flyr inn diverse kryp som kakerlakker og møll uanmeldt.
Rød fløyelskake
Det ble ganske mange skritt på denne lille utflukten. Det er sikkert fint for de som samler på skritt, men for min del resulterte det i tomme batterier på kroppsmaskineriet resten av dagen og kvelden. Men Thea hadde fått ekstra energi av shoppingen, og tok seg av kokking og oppvask, så jeg led ingen nød.
Jeg våknet med 12 (av 100 mulige) i Body Battery (BB) i dag. Aktivitetsklokka, som bl.a. ut fra puls og aktivitet måler mitt energinivå, ga meg beskjed om “en periode med hvile og rolig avslappig” i dag. Jeg fikk også streng beskjed om “hviledag pålagt” hjemmefra, så jeg må vel være flink og lystre! Siden jeg våknet for litt over tre timer siden, har BB sunket til 9 bare ved å sitte i senga og skrive, så sannsynligvis er jeg på null uten å gjøre noe lenge før dagen er omme.
Her oppe i høyden har vi fin utsikt mot Middelhavet, og noen ganger skimter vi de afrikanske fjellene på den andre siden av havet. Du ser det kanskje på et par av bildene om du zoomer inn. Spesielt flott og fagert er det når kveldshimmelen gir oss slike forestillinger som i går kveld.
Middag og kveldsmat 😊Fagert fargespill i horisonten
Bildene er tatt fra terrassen vår, hvor Thea og jeg inntok en smaksrik middag. Jeg ble stående lenge og se på fargespillet på kveldshimmelen etterpå, og mobilkameraet adlød villig mine zoominger og trykk på utløserknappen. Resultatet ser du altså i dette innlegget. Med et bedre kamera hadde nok bildene blitt mye bedre også.
De afrikanske fjelleneSpennende brannfakkel/skyformasjon på himmelen mot vestDet blir raskt mørkereTil slutt står hele himmelen i brann
Jeg er på plass i Spania. Turen ned i går gikk som smurt, men sannelig var det godt å finne senga inne i stedet for solingsplassen ute. Der ble jeg liggende i noen timer og slumre. Men ikke før jeg hadde sprettet en green cola og kjent litt på sola. Det var 30 varmegrader ute og varm vind da jeg ankom mitt lille paradis halv fem. Jentene, altså min yngste datter og venninna, hadde allerede vært her i ei uke og var på stranda da jeg kom. Jeg fant leiligheten ren og ryddig og skapene fulle av mat. Lucky me, som ikke trengte å dra på butikken første dagen her! 😀
Nærmere sju dukket to brune og blide jenter opp, og etter at all sanda var vasket bort i dusjen, satte de i gang med middagen. Jeg følte meg rimelig privilegert som kunne ligge i senga og hvile mens de kokket og styrte på. Og deretter sette meg rett til bords i et sprudlende og trivelig selskap.
På grunn av diverse matintoleranser, fikk jeg middag tilpasset min skjøre mage. Thea og Krissa fråtset i nydelige enchiladas med biff. Min rett var heller ikke beskjeden. To godt stekte og godt krydrede biffer, slik jeg liker dem, og med masse salat, ble godt mottatt av smakssansene og tarmtottene mine.
Theas middag (Foto: Thea)
I dag tidlig kjørte vi Krissa til flyplassen. Hun skulle hjem til Norge og jobb. Deretter ble det en tur innom supermarkedet for å hamstre grønnsaker, bær og mye annet godt. Thea har lyst til å dra på marked i morgen. Jeg blir med, om formen tillater det.
I skrivende øyeblikk sitter Thea og jeg i hver vår sofa. Thea leser om italienske gårder i Toscana som gjennom en organisasjon ønsker å ansette folk fra andre land i lengre eller kortere perioder på gårdene sine. Fra ei uke til flere uker. Man får bo gratis på gården og mat er inkludert, mot at de deltar i gårdsarbeidet. Noen tilbyr også litt betaling. Det høres ut som et spennende opplegg. Minner meg litt om slik det var da jeg var au pair i England på åttitallet, eller å jobbe på en kubbitz i Israel i samme periode.🙂
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
