Har du det gøy på jobb? Noen har en jobb de trives i, noen mistrives i jobbsammenheng. Jeg hadde en jobb jeg likte veldig godt. Jeg følte dessuten at det var en givende jobb, hvor jeg fikk brukt mange sider ved meg selv, både kunnskap, ferdigheter og evner. Da jeg ble kronisk syk, ble det umulig å fortsette i arbeidslivet. Veilederen i NAV konkluderte med at jobben min i fortsettelsen ville være å ta vare på meg selv. Det var tungt å innse, vanskelig å forstå min nye livssituasjon.
For noen måneder siden ble jeg “headhuntet” til en jobb på Trondheim voksenopplæringssenter. Jeg fikk muligheten til å jobbe som frivillig, altså ulønnet og samtidig ganske uforpliktende. Jeg tenkte at om det gikk bra å jobbe disse to timene, kunne jeg evt. ta på meg mer jobb som lærer, vikariater el.l. Men jeg har ikke blitt friskere, og det er ofte et slit å komme seg opp tidlig nok for å være på jobb til klokka 11. Kroppen min fungerer ikke spesielt godt tidlig på dagen. Men jeg mobiliserer og kommer meg av gårde, for jeg vet hvor gøy det er på jobb.
Da jeg for et par uker siden kom inn på rommet til den nye gruppa med elever på opplæringstilbudet, hvor elevene jobber i “Vårres Butikk”, ble jeg møtt av ti store smil. For en velkomst! Og for en trivelig gjeng! Ikke rart at jeg gleder meg til disse dagene!
De fremmedspråklige elevene er veldig motivert for å lære seg norsk, og det er så herlig å kunne bidra til å utvide norskkunnskapene deres og samtidig ha det gøy. For jeg kjempetrives i dette miljøet. Det fungerer som en vitamininnsprøyting for meg å være der. Dessverre går lufta ut av meg etterpå. Når jeg kommer hjem havner jeg på min venn sofaen i hvilestilling.
Etter jobb i går var jeg helt skutt da jeg hadde fått parkert bilen i garasjen og fant sofaen hjemme på stua. Fikk feber også. ME-feber, som jeg kaller det. I titida på kvelden var kroppstemperaturen tilbake til normalt, og jeg klarte å gjøre litt småtteri, før det var på tide å gå til sengs. Noen vil kanskje tenke at det ikke er riktig å ha denne lille jobben, siden jeg alltid blir dårligere etterpå. Og de har egentlig rett. Imidlertid er det så mye livskvalitet i det for meg, at jeg tar straffa etterpå. Men jeg er avhengig av mye lading både på forhånd og etterpå. Jeg unngår planer både dagen før og dagen etter jobb. Så lenge jeg kommer meg igjen, ikke blir varig dårligere, er det greit.
Jeg har tidligere skrevet om jobben på Trondheim voksenopplæringssenter i følgende innlegg:
En forsinket 50-årsgave endte i et klasserom
Tilbud om jobb på skole
Første jobbdag denne høsten
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)