Alle gode ting er tre, pleier vi å si, og det fins utallige eksempler på det. Men akkurat nå kjenner jeg at dette ikke gjelder for de tre dagene før helga med aktiviteter for meg. Det gikk bra etter tai chi på onsdag. Formen var ganske grei på torsdag, og jeg ble med på nabotreff. Fredag gikk jeg en bitteliten tur i nabolaget. Det kjentes godt ut med en luftetur, og jeg klappet meg selv på skuldra for “bra innsats”. 😀

Men så kom fredag kveld, og formen dalte. Jeg kjente meg mer og mer tappet for energi og tom for krefter utover kvelden. Lørdag følte jeg meg enda dårligere, og jeg orket nesten ikke å sitte oppreist da jeg skulle spise. Influensa? Neida, det er vanlig med slike dager når man har ME, ikke “passer seg”, gjør mer enn det som er tålegrensa, og ikke lytter til kroppen eller skjønner hvordan det ender ut fra tidligere erfaringer.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Da blir jeg litt som denne busken med visne blader over. Står der bare, ganske vissen, prøver å opprettholde det som en gang var i full blomst, men nå ikke lever like fullt. Jeg føler meg forkommen og lurer på om det virkelig kommer en ny vår, med nye muligheter. Innerst inne vet jeg at det gjør det.

Dagen i dag, søndag, våknet jeg påny med en følelse av å være tom for energi i kroppsmaskineriet. Jeg har ikke begynt å ta lading enda, men det vil komme. Nye muligheter vil dukke opp. Kanskje må jeg tenke at “alle gode ting er én”, og “alle gode ting er to” dersom jeg har fått ladet riktig mye over tid.

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Midt på dagen i går drev jeg på med litt snikfotografering på naboenes uteplasser. Ved siden av blokka vår, ligger det noen eneboliger i rekke, som er i samme stil som blokkene på området. Selv om jeg har bodd her i to år, har jeg aldri vært på baksiden av disse eneboligene. Siden jeg hadde vært på nabotreff med pensjonistene dagen før, tenkte jeg at det nå var på tide å se litt nærmere på nabolaget også. 

Jeg slo to fluer i én smekk, da jeg samtidig fikk frisk luft. Som jeg skrev om i innlegget om AIE-øvelser, har jeg en plan om å få mer frisk luft fremover. Sola har såvidt dukket opp på terrassen vår igjen etter den mørkeste tida, sånn at det går an å slå seg ned der i noen minutter om man er godt kledd. Dessuten får jeg skiftet ganske mye av lufta i lungene på en 10-15 minutters rusletur.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Det kunne se ut som de fleste naboene i disse eneboligene var skjønt enige om at to snødekte stoler med et lite bord i midten, var slik det skulle være. Jeg tror jeg må gå den samme runden til våren igjen, for å se hvordan det ser ut der da. 😀 

Jeg stoppet opp en liten stund for å se på småfuglene som ivrig forsynte seg av fuglematerene i de vinterkledte buskene utenfor et av husene. Det var ganske underholdende å følge med på krumspringene deres frem og tilbake mellom grener og matbeholdningen. De flakset lekent hit og dit, og innimellom dukket de ned på fuglemateren, til fotografens store glede. 🙂

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Jeg har fått invitasjon til nabotreff tidligere, men det har av ulike grunner ikke passet. Som regel har jeg strandet på sofaen. I går fikk jeg imidlertid lyst til å dra for å hilse på noen av naboene. Hadde bestemt meg for å være der i bare en halv time, siden jeg hadde vært på tai chi kvelden før, og vet at jeg da trenger mye påfyll av hvile dagen etter. Treffet skulle starte klokka to, på et tidspunkt hvor de fleste er på jobb. Jeg regnet derfor med at jeg kom til å få hilse på mange pensjonister. Og slik ble det. 

Pensjonistene og jeg hadde et hygglig treff. Jeg kom litt sent, men ble der faktisk i over en time. Vi ble 13 i alt. Flere kommenterte at de aldri hadde sett meg i nabolaget før. “Det er ikke så rart, for jeg pleier å gjemme meg”, sa jeg. Det var delvis sant, siden jeg stort sett er hjemme og lite ute. Det er likevel ganske godt gjort at ingen der hadde sett meg. Men jeg hadde jo heller ikke sett noen av de andre på nabotreffet, med unntak av ei dame jeg noen ganger møter i fellesgarasjen. Av åpenbare grunner besøker jeg jo aldri trimrommet, lekeplassen, og deltar ikke på dugnader.

Hun som står for invitasjonene, kjenner jeg imidlertid godt fra noen år tilbake i tid. Hun er mora til ei god venninne av meg som døde for snart 15 år siden. Siden hun ikke dro kjensel på meg, måtte jeg gjenoppfriske litt minner om ulike settinger vi hadde møttes. – Tre av bostedene hennes hvor jeg hadde besøkt henne sammen med dattera hennes, dåp for barnebarna hennes, begravelsen, mm. Ingen bjelle ringte, før jeg tipset henne om at barnebarna hennes pleide å kalle meg KarateKari. Da bredte det seg et stort smil over hele ansiktet henns, og hun fikk plassert meg. 

Det ble en presentasjonsrunde, og nå har jeg i alle fall noen kjente fjes i nabolaget. Hittil har jeg vært ganske restriktiv med å bli kjent med naboene fordi jeg ikke ønsker mye kontakt med dem. Det blir så vanskelig om jeg blir mer kjent med dem. Jeg er jo egentlig veldig sosial. Problemet er at sosial kontakt tapper meg for energi. Det å snakke med folk eller ha lange telefonsamtaler kan gjøre at jeg får “influensa light”, føler meg sykere. Nesten like mye som fysisk aktivitet. Og jeg er ikke så flink til å si at jeg må avbryte når jeg først er i gang med å skravle. For jeg har svart belte i skravling! 😀

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Da er helg for bloggtreffet i Trondheim bestemt! Det blir… trommevirvel!!! Første helg i juni, altså lørdag 3. – søndag 4. juni! Så da kan dere sette av alle andre helger i vår til whatever dere måtte ønske. – Så lenge første helg i juni er plottet inn i kalenderen til bloggtreffet i Trondheim! 😀

Det er mange som har lyst til å komme, og det er supert! Man trenger ikke å ha tilknytning til noe bestemt bloggmiljø eller være “venn” med noen andre på bloggplattformen for å delta. Hele poenget med treffet er jo at vi skal bli kjent med hverandre. Foruten å ha det morsomt, trivelig og koselig, selvsagt! I tillegg kan det vanke noen bloggtips fra medbloggere, samt inspirasjon til videre blogging.

Jeg har sjekket beliggenhet og priser for noen aktuelle hoteller i Trondheim, for de av oss som ønsker å bo på samme hotell. I den forbindelse har jeg sendt noen forespørsler og spurt om de har mulighet for å reservere 10 – 15 rom, samt gi oss pristilbud. Har hittil fått svar fra to av dem, og skal informere mer her i bloggen når jeg har fått respons fra flere og har mer grunnlag for å vurdere. Kommer også til å sparre med Heidisverden i forhold til aktulle hoteller og priser. For øvrig stiller selvsagt alle fritt til å benytte andre overnattingsmuligheter. 

Alle bloggere og andre blogginteresserte er velkommen til bloggtreffet! 

Tidligere innlegg og kommentarer om bloggtreffet finner du her:
Bloggtreff i Trondheim til våren?
Ja, det blir bloggtreff i Trondheim

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Jeg har i et tidligere blogginnlegg  – Dagens tekst kan være nyttig – skrevet om at jeg får en tekst tilpasset min personlighetstype hver morgen. Dagens tekst fikk jeg skikkelig rett i fleisen, og den var en påminnelse om at jeg må fortsette å gjøre AEI-øvelsen jeg fikk tips om fra tai chi-treneren min i forrige uke. Etter tai chi-treninga fortalte jeg Svanhild at jeg stadig spenner kjeven, og at dette muligens er en årsak til at jeg har så mye hodepine for tida.

Svanhild visste råd. Først stilte hun seg opp og viste meg noen gode nakkøvelser. Deretter dro hun meg inn i garderoben, som var tom for folk, og stilte seg opp for å demonstrere enda en øvelse. Det er denne øvelsen jeg kaller AEI-øvelsen. Høyt, tydelig og rolig fremsa/vokaliserte hun vokalene mens hun åpnet munnen så mye som mulig for hver lyd. – A, E, I, O, U, Y, Æ, Ø, Å.

Jeg har flittig gjort øvelsen hele uka. Sikkert mer enn hundre ganger. De tre siste dagene har jeg ikke hatt hodepine. Utrolig deilig! Men dagens tekst fra Enneagrammet var en påminnelse om at jeg må fortsette å ha fokus på bevisstgjøring for å klare å slappe av i kjeven, og i tillegg gjøre nakkeøvelser og AEI-øvelsen. Jeg har slurvet litt med dette etter at hodet har vært så bra… Kanskje er det tilfeldig og kanskje er det kjevetrimmen som har hjulpet på hodepinen.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

I kveld skal jeg på tai chi igjen. Foruten en tur ut med søpla i går, har jeg faktisk ikke vært utenfor døra den siste uka. Da jeg kjente hvor godt det var med frisk luft i går, bestemte jeg meg for å komme meg ut på små turer oftere. Rundt kvartalet, om ikke annet. Kan jo ikke vente med å få frisk luft helt til våren dukker opp. Dessuten så jeg på den nye smartklokka mi at jeg ikke brukte mer energi på søppelturen enn på en liten dusj. 

Kanskje kan andre ha nytte av å lese akkurat denne teksten? Denne fikk jeg tilsendt fra Enneagrammet i dag:

EnneaThought for the day:
Take a moment to notice any tension in your face. Can you relax and let it go? Let that be your practice for today.

Teaching:
If we remember to come back throughout our day and breathe and practice centering ourselves, we can begin to explore where the tensions are in our bodies. It is a whole practice in itself. We will begin to become aware of the tensions that we have in our face. We carry a lot of our personality in the tensions of our face. If we become aware of our face, we will see how much without realizing it, we are grimacing, squinting, tensing muscles in our jaw or neck, brow, ears, scalp. Our entire facial area is an ever-changing mass of tensions. If we could allow them to relax more, we would actually begin to experience the dropping away of some of our personality features. This sounds farfetched, but it’s true. If you allow your face to relax, even put a slight smile on your face, it would change your entire mood, and possibly create a new opening with someone.

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)