Si ja til gledene som kommer din vei. Små og store. Du har fortjent dem, alle som én. Vær glad fordi du er til, for alt du har og alle dine erfaringer, eller for slett ingenting. Tell dine sorger én gang, og gledene to ganger. Tillat deg selv å smile og le, kjenn på energien og varmen, lettheten og boblene på innsiden, som gir trivsel og velvære.
Del dine gleder med andre, om det gjør deg lett til sinns. Velg mennesker du vil være sammen med som gjør deg glad. Livet er kort. Bring solskinn inn i andres liv, og du vil føle dobbel lykke. Glede smitter, vær en smittebærer! Gi ros, vær raus, bidra. Takknemlighet er også en glede.
Fyll tiden din med det som gjør deg glad. Aktiviteter og opplevelser. Du bestemmer hva som gir deg glede. Ta vare på de vakre dagene til din egen minnebok over gleder.
Vi har kommet til den aller siste dagen i Frodiths lille januar-utfordring, og dagens ord er GLEDE. Jeg tenker at dette er et ord som fint summerer opp hva Frodith har spredt i løpet av januar måned i bloggosfæren. – Glede for andre bloggere og lesere!
Ønsker deg en fin dag proppfull av gleder! 😊
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Disse vakre blomstene har et liv i Malagas vakre fjell, og overlever karrige kår i flere måneder uten vann.
Et liv er et helt liv. Uansett hvor lenge det varer. Om det tar slutt etter to år, 17, 40 eller 100 år. Det har en begynnelse og en slutt. Innhold og mening. Man fødes, lever et liv, på godt og vondt. Deretter går man over i en annen tilværelse, slukner til en fase i verdensbildet, eller ingenting. Det er likevel et helt liv.
Frodith er ei dame som skaper mye liv og røre her inne på blogg. Blant annet med sin lille januarutfordring, hvor dagens ord er LIV.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Dråpen er ikke i mål, men jeg er snart i mål med Frodiths lille januar-moro. Dagens innlegg er mitt bidrag til temaet DRÅPE. De andre temaene jeg har skrevet om i januar finner du i arkivet HER.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Fargerike bloggere på bloggtreff i Trondheim, juni 2023Blogger Monica kom for sent til å være med på gruppebildet på treffet, så hun fikk sitt eget bilde!
På denne siste søndagen i januar, har Frodith valgt HOBBY som tema for oss som hopper når hun sier hopp, og finner skriveinspirasjon i hennes liste med januar-moro. Jeg kunne sikkert fylt opp mange sider rundt temaet hobby, for jeg har hatt mange hobbyer gjennom tidene, og har noen enda også. 😀 Jeg nøyer meg imidlertid med å ta med noen bilder fra en av mine gamle hobbyer i tillegg til bilder fra bloggtreffet i sommer. Blogg er min hovedhobby.
Da jeg gikk på ungdomsskolen hadde jeg lagt bort en del av de gamle hobbyene jeg hadde tidligere. Nå ble det etter hvert såpesamlingen som fikk mest oppmerksomhet. Jeg brukte mye av lommepengene mine på å kjøpe såpestykker, og til jul og bursdager var det såper som stod øverst på ønskelisten. Jeg fylte etter hvert opp to store kommodeskuffer med såper.
Interessen for såper fortsatte på videregående, og etter hvert fikk jeg en pensjonert snekker i nabolaget til å lage et fint utstillingsskap for alle såpene mine. Gjett om det luktet godt av såpeutstillingen på rommet mitt! På min første interrailtur åpnet det seg nye markeder. I utlandet hadde de mange flotte såpestykker, og jeg kom hjem med ryggsekken full av såper. Jeg husker at jeg undret meg over at de ikke hadde så fine såper i Frankrike og Jugoslavia.
Dette var før flytende såpers inntog. Såpestykkene ligger i dag godt bevart innpakket i plastfolie i esker i boden. Alle 400. Jeg ga dem egentlig bort til døtrene mine da de var små, men de har nok ikke samme “passion” for såper som jeg hadde. 😀 Såper var forresten noe som vi likte å se på i gamle dager også, altså såpeserier. Er det noen som husker TV-serien Dynastiet fra 80-tallet? Serien om den styrtrike Carrington-familien, hvor intriger, drama og sex var hovedingrediensene?
Kombinasjonen blogg og såper fikk meg til å tenke på at en eller annen TV-produsent burde tatt tak i idéen om å lage en serie om bloggere! Ikke influensere eller rosabloggere, som kanskje ikke blogger en gang, men virkelige mennesker som lever liv de fleste kan relatere seg til. Det er mange dyktige bloggere både på blogg.no og på andre bloggplattformer. Et konsept som “Hver gang vi blogges” eller “Bloggernes liv” burde kunne inneholde mye spennende og interessant. Ikke sant?
Såper i lange baner
Jeg husker fortsatt hvor jeg har kjøpt mange av såpene og hvem jeg har fått dem fra. Såpa fra Yves Saint Laurent fikk jeg av tante Gro i julegave, og Starwars-roboten R2-D2 fikk jeg av min gamle klassekamerat og nabo Per Sundnes.
Såpeutstilling
Den tykke anda fikk jeg av min gamle Bodø-kompis Tom Rune, og den lille brune såpekula som ser ut som en karamell, kjøpte jeg på Harrods i London.
På bildet under ser du ei genial såpe. Slankesåpe! – Som blir mindre og mindre hver dag, bare fordi man bruker den. Såpa Pears i gul eske fikk jeg tilsendt av en en brevvenn i India. Hotellsåpa i grønn eske fikk jeg sendt i posten fra gudmor Astrid da hun kom hjem fra ferie i Jerusalem. Slik kunne jeg fortsatt.
En del av såpesamlingen
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Liker du rosa? Jeg har pyntet dette innlegget med ei rosa rosa og et par andre rosa blomsterbilder som jeg har tatt i Spania. Når snøen smelter her hjemme og blir grå og skitten, og det fortsatt er lenge til sommer, er det fint å finne frem noen farger.
I Frodiths lille januar-utfordring er dagens ord ROSA. Frodith får meg stadig til å tenke på rosa. Vel ikke hver dag, da, men ofte når det er utfordringer på gang. Se bare i disse innleggene:
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Dette er et konsept hvor min tremenning Kristin Finnestrand fra Nærøysund i Trøndelag har et gjesteinnlegg i bloggen min med ett eller flere bilder på fredager. Hun velger ut bilder som hun har tatt på turer i nærområdet sitt. Kristin og jeg kommer fra omtrent samme sted, og jeg føler spesielt slektskap med henne pga. vår felles oldemor Nella fra Flosand, hvor Kristin dessuten bor deler av året.
Vær så god! Her får du servert ukas fredagsbilde fra Kristin. Januar måned har disket opp med mye vær, og vi har hatt mye forskjellig vintervær. Januar kan legge en demper over landskapet med sin lune kulde, og men også rufse skikkelig opp i hverdagene.
Solnedgang i vinterland
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Jeg deltok på et webinar for et par dager siden, ved rektor på Forfatterskolen. Det handlet om å skrive 1. utkast, og jeg tenkte at det kunne være nyttig for å komme i gang med boka mi. Foreløpig har jeg ikke skrevet så mye, men jeg har tenkt mye og grublet mye. Jeg vet hva jeg skal skrive om, og jeg har både sjanger, vinkling og persongalleri ganske klart.
På webinaret med Forfatterskolen oppfordret de til å hoppe i det, å straks komme i gang med skrivingen. De tilbyr kurs som går over et år hvor man får mye oppfølging og skriveinspirasjon, i tillegg til at de hjelper deg frem mot publisering av boka di. De leser bl.a. gjennom manus og gir respons. Dette kurset får man nå til 40 000 kroner om man bestiller innen midnatt i dag. Jeg er imidlertid ikke helt klar for å melde meg på der nå. Føler jeg må skrive meg i gang først, og at jeg vil ha mer utbytte av respons og støtte fra dem på et senere tidspunkt.
Jeg fikk imidlertid mange gode idéer fra hun som snakket både på innpust og utpust, så jeg ble skikkelig klar for å komme i gang med skrivingen. Jeg hoppet ut i det etter at jeg våknet i dag. Ett av tipsene var å starte dagen med skrivingen, altså komme i gang med skrivingen etter at man har stått opp. Jeg rakk ikke å stå opp en gang, begynte å skrive fra senga. Et annet tips var å ikke skrive for lenge, og jeg fulgte dette tipset også. Etter en time hadde jeg tastet ned en liten del, og var ganske fornøyd med det. Jeg startet også på et sted i fortellingen jeg hadde lyst til å skrive, der det brant litt, og kommer til å følge rådet om å skrive løsrevne scener heller enn å skrive sammenhengende. Alt skal jo likevel skrives om og endres senere, sikkert i flere omganger.
Da jeg var lita, var jeg ei skikkelig hoppejente. I Frodiths januarutfordring ønsker hun seg at vi andre bloggere skal skrive innlegg med temaet HOPPE. Dette er et innlegg fra mai 2020 jeg skrev ved en tidligere utfordring som Frodith hadde: Hoppejente
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Jeg liker å ta rare bilder av meg selv sammen med andre. Monica og jeg tok mange fine bilder av oss selv da vi var sammen i Spania i høst, men noen rare også. Det beste av disse er nok bildet av oss øverst i dette innlegget!
Det er helt greit å være rar, så lenge man er snill og grei. Jeg synes også det er spennende å møte folk som er litt rare, og jeg kan være rar selv også. Tulle og tøyse, være litt klovn eller gjøre noe rart for å få reaksjoner eller sette folk ut av spill i noen sekunder. Døtrene mine hadde ofte venner med hjem på besøk etter skolen i oppveksten, og de spiste stadig middag hos oss. Ved et par anledninger lurte jeg vennene deres til å tro at vi hadde kråkekjøtt til middag og at lakris var laget av rotteblod. Det er kanskje ikke så rart at min eldste trodde at vi spiste løvebiff da jeg stekte løvbiff til middag. 🤣
At jeg skulle få en rar sykdom i voksen alder, hadde jeg ikke forventet. ME er omvendt-sykdommen. Den “oppfører” seg motsatt av andre sykdommer. I stedet for å få energi av “å komme meg ut”, blir jeg mer utmattet og dårlig. Men ME er nok hverken en godtgjørelse, påskjønnelse eller avstraffelse for innsatsen med å være rar.
I dag har jeg hatt en liten forelesning om ME. Jeg ble spurt om jeg kunne fortelle om ME på nabotreff i sameiet, og det ville jeg selvsagt gjerne. Jeg synes det er viktig å bidra til at flere får informasjon og kunnskap om ME, slik at de får bedre forståelse, for det er mange feiloppfatninger, uklarheter og ulike meninger om denne sykdommen.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
I Frodiths lille januar-utfordring er dagens ord KAKE. “Jeg helt kake”, er et uttrykk vi bruker i Trøndelag, men det er sikkert kjent for andre også? Jeg er ofte “helt kake” av ingenting. Blir utslitt og utslått av veldig lite, føler meg “helt pumpa” og klarer ikke å gjøre mer etter korte aktiviteter. En butikktur kan slå meg helt ut, slik at jeg føler meg helt kake. Før kunne jeg bli helt kake etter en lang arbeidsdag inkludert en sykkeltur hjemover ei mil i oppoverbakker og nysnø, men ikke før etter at jeg hadde laget middag, gjort litt husarbeid og vært med barna på fritidsaktiviteter.
På søndag spiste jeg kake, muliggjort av laktosefri produkter. Det er mange år siden sist jeg bakte ostekake, så jeg var ute av baketrening. Siden gjestene kom en time tidligere enn beregnet, ble det dessuten en lynrask fjerning av springformen fra kaka og hurtigpynting i det de satte seg til bords. Det ble som det ble. Det var hardt og vanskelig å klemme konditorfargen ut av tubene med pynt, og bokstavene ble ikke pene. Dessuten farget den av på kaka da vi skar serveringsstykker av den. Noen lurte på om jeg hadde smurt på lakris… Jeg må nok få tak i noe bedre til neste gang. Men den smakte fabelaktig godt, akkurat slik den skal.
Der jeg kommer fra, Vikna lenger nord i Trøndelag, kan kake også bety brød eller brødskive. Typisk sier man da “Æ/eg ha baka kak. Vil du ha ei kakskiv?”. Jeg synes nesten jeg kan lukte mammas hjemmebakte brød med smør og sukker på ved tanken. Fine barndomsminner! 😀
Du leste kanskje innlegget jeg postet på bursdagen min 21. januar, der jeg serverte kake? Du finner det her: Bursdag! – Hurra for livet!
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Ordet som er gitt til meg som dagens tema er OMSORG. Frodith får meg sannelig til å lete langt der inne og bak, etter hendelser og følelser rundt de ulike temaene hun har presentert i sin lille januar-utfordring. I dag måtte jeg lete langt tilbake i tid igjen, tilbake til da jeg var 3 – 4 år. Jeg har hatt omsorg for mange opp gjennom årene, og mange har hatt omsorg for meg, men akkurat i dag kom jeg til å tenke på min farmor. Jeg var hennes første barnebarn.
Min farmor hadde omsorg for meg. Det vet jeg bare ut fra historier om henne og om hvordan hun tok imot meg da jeg var lita. Hun var farmora mi frem til jeg var ca. fire år. Gudmora mi også. Etter det fikk jeg ikke ha kontakt med henne. Jeg blir trist når jeg tenker på at jeg ikke fikk bli kjent med henne, og at hun ikke kunne være en del av livet mitt videre. Jeg fikk gaver til jul og bursdager, men jeg traff henne aldri etter at vi flyttet fra bygda vi begge kom fra. Selv om vi under hele oppveksten min ofte kjørte forbi der hun bodde.
Min biologiske far ville ikke ha noe med meg og moren min å gjøre etter at jeg ble født. Jeg fikk etter hvert en ny pappa, og han hadde omsorg for meg. Det hadde ikke nødvendigvis behøvd å utelukke kontakt med biologisk farsside, men slik ble det. Jeg hadde ikke bestemmelsesrett, skjønte ikke hva som foregikk på “voksenplan”, var føyelig og snill og grei. Og stilte ikke spørsmål. Farmora mi døde da jeg var ca. 16 år.
Synes du det er likhetstrekk mellom min farmor og meg?
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
