Jeg trer herved ut av bursdagsmaska og inn i en annen maske. Dette er ei maske jeg har fått tilsendt av Frodith, og det passer jo fint siden ordet i Frodiths lille januar-moro i dag er MASKE. Ingen er bare det de vil du skal se. En maske kan skjule mye, enten det er en maske som en rekvisitt, eller om maska er usynlig, som en fasade.
Her er et innlegg jeg skrev 23. april i fjor, med utgangspunkt i maska mi: Kan du stole på meg?
Klikk på linken over om du vil lese mer om denne maskeraden, som slett ikke er en italiensk fest på 1500-tallet.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Ja, jeg har bursdag i dag. I mange år droppet jeg å feire bursdagene mine. Tenkte som så at det er jo bare en dag, som en hvilken som helst annen dag i året. Syntes ikke noe om å feire meg selv så veldig heller, og det var slettes ikke om å gjøre å ha fokus på meg selv. Spesielt etter at jeg fikk barn og laget i stand bursdagsfester til de to prinsessene mine. Da ble mine bursdager mindre viktig.
Men så var det ei meget klok venninne som fikk meg på bedre tanker. Du må jo feire livet! – Sa Hilde. Og der og da snudde tankegangen min, og jeg skjønte at det er akkurat det vi skal gjøre, altså feire livet. Vi må feire livet når vi har muligheten til det, og glede oss over alt vi er og har. Og siden jeg har bursdag i dag, skal jeg feire. Ikke noe stort, nei, og ikke med mange gjester. Bare de aller nærmeste.
Fra en forsinket 50-årsdagsfeiring med mange gjester i 2020. Bjørn og jeg.
Jeg har bakt et par kaker i dag, ostekake og brownies, og Bjørn lager pizza. Det blir garantert kos og trivsel når gjestene mine kommer! Hurra for livet!
Tusen takk!
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Fra Jonas Fjeld og Lynni Treekrems “Engler i sneen”
Dagens tema i Frodiths lille januar-moro er SNØENGEL. Jeg har ikke fått laget min egen snøengel, for enten du tror det eller ikke, er det lite snø utenfor hos oss. Jeg hadde faktisk en plan om å bevege meg ut i kulda for å ta et snøbad og å få laget en engel i snøen, men nysnøen uteble, og da ble det ikke noe snøbad eller engel.
Men min kjære samboer visste råd, og jeg håper Frodith liker en liten vri. Og det fins visst sanger om engler i snøen. Bare se her! En nydelig sang av Jonas Fjeld og Lynni Treekrem med tittelen Engler i sneen:
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Bildet er meg i 2005. Jeg hadde boksesekk på stua.
Før var jeg sterk, kjempesterk, både som jente og ut fra hvor lita jeg var. Jeg likte å bryte håndbak med guttene i klassen, og slo alle til jeg passerte 14. På brytestokken på skolen var jeg en av få som klarte å bryte ned alle de andre elevene i friminuttene, både gutter og jenter. Stod stødig og var sterk i hele kroppen. Jeg likte også brytekamper med andre, som en leik, og jeg har vel hatt noen av slaget etter at jeg ble godt voksen også!
Senere begynte jeg med kampsport. Jeg startet med karate da jeg var 18, senere ble det kung fu i noen år, og så var jeg tilbake i karateklubben igjen. Da ble det mindre bryting og mer slag og spark, samt styrketrening, i mange år. Jeg likte å være sterk, det føltes godt. Jeg savner den følelsen nå. På dårlige ME-dager føler jeg at jeg er så svak at jeg knapt klarer å løfte tekoppen. Å skru opp lokket på et syltetøyglass kan føles uoverkommelig, fordi viljen er der men kreftene ikke strekker til. Jeg lever ikke ordentlig da, fordi jeg ikke kan føle meg sterk, om du skjønner.
På dag 20 i Frodiths lille januar-moro er ordet STERK. Man kan enten være sterk fysisk eller psykisk/mentalt. Jeg tenker at det ene ikke utelukker det andre, og ofte kan henge sammen også. Når jeg tenker tilbake, føler jeg at jeg har blitt sterkere mentalt av å bli sterkere fysisk, altså av trening. Fysisk utholdenhet har bygd opp selvtilliten min. Dette kan imidlertid være en “ulempe” nå når jeg ikke er så sterk fysisk lenger men likevel tror at jeg skal klare alt som før. Det blir noen nedturer.
Med dette innlegget har jeg kommet til dag 20 i Frodiths lille januar-moro, altså skrevet om 2/3 av alle de 31 temaene hun utfordret oss bloggere til å skrive om. Morgendagens tema er snøengel. Foreløpig er det helt tomt i hodet mitt i forhold til dette temaet, så kanskje må jeg si pass… Med mindre en av dere lesere har lyst til å lage et gjesteinnlegg til meg med temaet snøengel i morgen? 🤗
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Dette er et konsept hvor min tremenning Kristin Finnestrand fra Nærøysund i Trøndelag har et gjesteinnlegg i bloggen min med ett eller flere bilder på fredager. Hun velger ut bilder som hun har tatt på turer i nærområdet sitt. Kristin og jeg kommer fra omtrent samme sted, og jeg føler spesielt slektskap med henne pga. vår felles oldemor Nella fra Flosand, hvor Kristin dessuten bor deler av året.
Her får du ukas fredagsbilde fra Kristin. Legg merke til livets tre som strekker greiner mot det magiske lyset! 🙂 Kristins utvalgte tekst finner du under bildet.
Lykken er en gave vi alle har råd til å gi bort ❤ ( Pam Brown 1928 )
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
I Frodiths lille januar-moro er ordet GUL på dag nummer 19. For meg betyr fargen gul energi og glede, og dessuten forbinder jeg gult med sol og fint vær. Jeg tenker også på den fine, gule kjolen min som jeg har i Spania, og som store deler av året ikke blir brukt. Men den venter tålmodig på meg i klesskapet der hver gang jeg kommer dit. 🌞
Tove, lillesøster, ville også ha en likedan kjole som meg, så da fikk hun det i 50-årsgave. Vi ble ofte kledt i like klær da vi var små, som mamma sydde til oss, og derfor var det litt morsomt å være søsterlike igjen. Det var vi ofte på bilder fra 17. mai. Bildene under er fra 17. mai i Spania for halvannet år siden. 😀
Jeg blir litt misunnelig på meg selv når jeg ser hvor mye energi jeg utstrålte på bildene fra et par år tilbake når jeg tenker på hvor dårlig formen er nå for tida. Akkurat nå ønsker jeg meg tilbake til gul kjole og gul energi. 😊
Kari og Tove, 17. mai 2022Tove, Kari og mamma. 17. mai 2022.Tove, Trocadero-gorillaen, mamma og Kari, 2022.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Dagens ord i Frodiths lille januarutfordring er ENSOM. Ensom er ikke det samme som alene, for man kan være alene uten å være ensom, uten å føle seg ensom. På den annen side kan man føle seg ensom til tross for at man er omringet av folk, eller i alle fall i selskap med mange.
Jeg er aldri ensom, fordi jeg trives i eget selskap, og synes faktisk der er godt å være en del alene. Men jeg trives også veldig godt sammen med folk. Jeg elsker å være sammen med andre og ha det trivelig og morsomt. Det er bare energien i kroppsmaskineriet som setter grenser for hvor mye jeg kan være sosial, ikke tilgangen på sosiale settinger. Jeg har forresten aldri vært alene heller, bodd alene, med unntak av et halvt år da jeg var 24.
Når jeg tenker tilbake til da jeg var lita, kan jeg imidlertid huske at jeg kunne føle meg ensom. Selv om jeg hadde en trygg familie og mange venner. Jeg kan ha glemt mange av opplevelsene, men følelsen av utenforskap sitter igjen. Man kan legge lokk på mye og feie mye under teppet, men følelsene lurer man ikke.
Kjenner du noen som er ensom? Er det noen du har lyst til å gi en liten oppmerksomhet? Kanskje akkurat i dag?
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Her er link til artikkelen om meg – og om ME og bloggen – som stod i Dagbladet søndag 7. januar. Noen av dere har sikkert allerede lest den, andre kanskje ikke? Denne artikkelen forteller historien min om hvordan jeg fikk ME og gir mye informasjon om hva ME er. Les den her:
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Jeg vil leve evig i vann, fortsette å oppleve der det egentlig skulle ta slutt. Når jeg er død, vil jeg at asken min skal spres utover havet. Ikke i en innsjø eller elv, men sjø og hav som binder alle land sammen uten stengsler. Da kan jeg svømme rundt uten å kjenne kulde, smerte, eller utmattelse, og være usynlig for hai og fisk. Jeg vil besøke hittil ukjente havner, og fra toppen av en bølge se etter om du fortsatt vandrer på jorda.
Bildene over tok jeg i Spania i fjor sommer. Dette diktet er mitt bidrag til Frodiths lille januarmoro, og den finner du mer om HER.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Dagens tema for Frodiths utfordring 16. januar er TULL OG FJAS. Til tross for mye dårlig form og liten mulighet for å komme meg ut og bedrive nok tull og fjas, dukker det alltid opp noen anledninger. Enten hjemme sammen med Bjørn, andre steder hvor jeg møter folk jeg kan utsette for fjas og tull, eller rett og slett via tastaturet. Akkurat i dag har jeg ikke så mye fjas inni meg, men her er noen tulleinnlegg som jeg skrev i fjor:
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
