Her kommer månedens siste fredagsbilder fra Kristin. De to bildene er ganske like, men utfyller hverandre. De er tatt i fjære ved Lundring kirke, ei langkirke i Nærøysund kommune.

God helg!

Annonsørinnhold

Her er de beste kjøpene på januarsalget

Det er tider da sjel og sinn blir
overveldet av stillheten.
Tider da verdens larm trekker seg
tilbake og lar oss oppdage
freden.
Et lite pusterom.
Nyt det!
(Pam Brown)

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Du er ikke stor, og din pinende summing er ikke høy. Men i nattemørket vekker du meg, river meg ut av drømmene. Når jeg hører deg, vet jeg at lyset må på, og at jeg må på jakt. Samboeren rømmer til gjesterommet, må sove, sier han. Du og jeg blir igjen alene  på soverommet. Du er inntrengeren, du må dø, for at natta kan fortsette. Du flyr i ørehøyde, og din siste time har kommet. Jeg er alarmert, min reaksjonshastighet er på topp, og jeg er presis. I brøkdelen av et sekund blir du skviset mellom håndflatene mine. Blodet spruter, du har allerede stukket. Men din summing har opphørt. Jeg kan slukke lyset, sove igjen.

Jeg kjenner søvntoget komme, da jeg plutselig hører søsteren din nærme seg. Jeg spretter opp, trykker lyset brutalt på igjen, og jeg speider, venter. En time går, søsteren din skjuler seg for lyset, så jeg står opp, saumfarer alle hvite flater, veiver med et klesplagg for å skremme henne ut i rommet. Jeg vil drepe igjen, slik at jeg kan sove i fred og ro. Men hun har gjemt seg godt. Jeg legger meg igjen, slukker lyset, venter på neste angrep. Det kommer i det jeg er på vei inn i drømmeland. Lyset på, øynene speider fra liggende stilling. Vet angrep vil komme ovenfra. Ingen mygg i sikte, jeg må opp igjen, søke, stirre, lete.

Hun er som sunket i jorden. Helt til jeg på ny ligger i mørket klar for å sove. Da kviner hun rundt ørene mine, erter og terger, blir skremt av at jeg impulsivt vifter henne bort. Jeg må opp, ha på lys, og blir sittende oppreist i senga for å vente henne ut fra ditt gjemmested. Speider, lytter. Det er stille, lenge, og min tålmodighet tar slutt, øynene vil hvile. Kanskje har hun også sovnet? Jeg får en halv time på øyet, før søstermyggen igjen svirrer rundt og kviner så glad. Nå er det slutt, jeg gir opp jakten, forflytter meg til gjesterommet, og sover uten selskap av deg, dumme mygg. 

Annonsørinnhold

Norge: Disse høyfjellshotellene kommer du til å elske

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Ved første øyekast eller fornemmelse, høres det kanskje ikke så fantastisk spennende ut å få omvisning og innsikt i hvordan arbeidsdagen er på et sted der stålkonstruksjoner dirigerer og dominerer hverdagen. Men jeg hadde aldri vært inne på et slikt produksjonsverksted tidligere og syntes det var interessant å høre litt om hva de produserer på Lafopa. Dette var en helt ny verden for meg, og jeg stod først i køen da den snille, dyktige nevøen min Bendik spurte om noen ville ha omvisning. Det var nettopp den delen om produksjon, hva de faktisk lager der, som jeg hadde lyst til å vite mer om. 

Vi var flere i familien som var møtte opp på 1-årsdagen til Lafopa på Verdal. Jeg satt på med mora mi og samboeren, og som baksetepassasjer kunne jeg bare sitte i ro og nyte de trønderske grønne åkrene på veien dit. Og hjem igjen på samme vis.

Denne stålkonstruksjonen står ved inngangen til produksjonsverkstedet for Lafopa. En av Bendiks medarbeidere hadde foreslått at den burde bygges om til akvarium for noen av fiskene til Bendik. Det kunne blitt et spennende prosjekt!

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Siden de feiret ettårsdag for Lafopa AS, var det ikke noe produksjon akkurat denne dagen. Utenfor var det duket for fest, med kake og kaffe. Først for samarbeidspartnere og ansatte, deretter for oss andre gjester, og til slutt skulle det være fest for ansatte med grilling, mm.

Da Lafopa Industrier fikk ny eier for vel ett år siden, ble alle ansatte overført til Lafopa AS. Tidligere daglig leder tok ansvar og gikk over i ny rolle som eier. Dessverre ble bedriften slått konkurs. Bekymringer hadde preget hverdagen i ei turbulent tid, og en periode stod Lafopa på bar bakke. Men ny struktur og strategier ble lagt, og de ansatte var villige til å kjempe “slaget om Lafopa”. De lojale arbeidstakerne fortsatte å komme på jobb, la ut for forbruksmateriell fra egen lomme, samt fortsatte å ha tiltro til og være stolte av arbeidsplassen sin og ledelsen. Tillitsvalgte gikk foran, mante til tillit. Det ble mange møter, og emosjonelle øyeblikk.

Det er Espen Wengstad som trekkes frem som hovedårsaken til at Lafopa overlevde. Han eier og driver stålbedriften Lafopa AS i dag. Nevøen min Bendik introduserte meg straks for Espen da jeg spurte hvem som var sjefen hans. Jeg presenterte meg som “den skumle tanta til Bendik” da han tok meg i hånda. Hånda mi slapp han ikke før han hadde kikket meg inn i øynene en liten stund og konstatert at jeg slett ikke så veldig skummel ut, men mest snill.

For en flott type! Alle burde hatt en sjef som dette, som bryr seg om mennesker og ser dem for det de er. Jeg har skjønt at han er genuint interessert i mennesker, ser hver og én ansatt, og at hans lederstil og åpenhet er mye av årsaken til at Lafopa har en god bedriftskultur og et godt arbeidsmiljø med stolte arbeidere. Tillit er nok et nøkkelord også. 

Jeg la merke til flere flotte pokaler på et bord, som så ut til å være mer enn bare godt sveisearbeid, så jeg spurte Bendik hva denne pokalen er laget for. Bendik forklarte utfyllende: Målene på pokalen/skulpturen har mening fra det som skjedde i fjor med tanke på konkursen. Total lengde er 202,3 mm. Det representerer året vi gikk konkurs. Toppmålet på firkantrøret er 195 mm, som representerer datoen og måneden vi gikk konkurs. Kuttgraden på toppen av firkantrøret er 54 grader, og dette representerer 54 ansatte, som vi var under konkursen. Inne i det kuttet er det festet stålspon, og det er svart epoksy inni der som representerer det helvetet vi var gjennom. Men som du ser så er stålsponet stående, noe som representerer at vi reiste oss opp fra det onde. Over sponet ser du logoen vår til Lafopa AS. 

Foruten flotte skulpturer og griller er det store brukskontruksjoner og vannrenseanlegg Lafopa leverer. Bendik er bas på stedet og ellers anleggsleder når han er ute på anlegg. De har oppdrag både i nord og sør, og akkurat nå er han i Skien for å jobbe med et prosjekt.

Jeg fikk også se et hemmeligstemplet prosjekt de jobber med, for en privat aktør. Dette har jeg selvsagt ikke tatt bilder av. 

Etter turen til Verdal og Lafopa AS, fant jeg senga hjemme. Og der ble jeg liggende mesteparten av de neste tre dagene. Vel, når jeg ikke lå på sofaen, da. Det er litt merkelig at jeg skulle bli så fullstendig utmattet av denne utflukten, men ME er en svært uforutsigbar sykdom. Sånn er det bare. Jeg kjente at formen var dårlig da jeg stod opp, og dårlig energi på kroppsmaskineriet tilsier egentlig at jeg burde blitt hjemme. Men det er ikke alltid jeg “skjønner mitt eget beste”. Vil så gjerne oppleve, være sammen med herlige folk, og ha det artig og fint! Og i dag har jeg heldigvis gjenfunnet “basisformen” igjen. 😀

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Da Bjørn og jeg var i Latvia forrige helg, satte vi oss ofte ned på en benk foran denne kirka med fargerike blomster foran. Litt påfyll av hvile var greit før vi travet de siste meterne på vei fra gamlebyen tilbake til hotellet. Den siste dagen ble jeg sittende og tenke på at dette kan være min siste mulighet til å besøke Riga slik byen er nå. Latvia er et av nabolandene til Russland, og noen spår at Latvia er det neste landet som vil bli forsøkt okkupert etter Ukraina. Det må ikke skje! PUCK FUTIN! 

Det som fikk meg til å tenke disse tankene, var delvis det som som du ser malt på muren på bildet over, delvis det faktum at regjerningsbygningene lå på rekke og rad nedover gata på motsatt side av der vi satt. Det var alltid politibiler utenfor, og veien var stengt for ordinær trafikk. Sikkert for å holde området trygt. Hotellet vårt er det ferskenfargede lengst unna på bildet.

Sent på kvelden etter Bjørns bursdagsmiddag dannet vi baktropp hakk i hæl med en del latviske politimenn, på samme sted hvor vi ofte satt på en benk og hvilte. 

Annonsørinnhold

Her er de beste kjøpene på januarsalget

Jeg prøvde å lage et hjerte med armene mine, men de er visst litt for korte. Intensjonen var god! Det hører også med til historien at Bjørn stod alene foran bokstavene da jeg stilte meg opp i I. Men straks flokket det seg 15-20 mennesker seg for å se på. Bjørn mente at de sikkert gjenkjente den verdenskjente bloggeren fra Norge. 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Noe jeg IKKE liker er latterliggjøring, maktsyke mennesker, folk som ikke har respekt for andre, kvinner og menn som er sure og uforskammede, og unger som hyler.. Men vent litt! Siden dette er et innlegg etter en utfordring fra Utifriluft, må jeg bevege meg over i den delen av naturen som ikke handler om fremmedelementet mennesket.

Og da ender jeg opp i insektriket. Joda, jeg vet godt at alle insekter har sin misjon, er her for en grunn. Men det betyr vel ikke at jeg må like alle? Hjemme i Norge liker jeg våren best, da det ikke er så mange stikkende flygere rundt omkring. Jeg liker ikke mygg, knott, veps og klegg! I Spania er det mest møll og kakerlakker jeg ikke liker. Etter mørkets frembrudd lukker jeg det som lukkes kan og stenger dem ute, slik at de ikke skal bli lokket inn av lyset.

Her kan du lese et innlegg fra 2022 om da kakerlakken Karl kom på besøk
Og her er et innlegg fra 2021 om da jeg var samboer med møll i to måneder

Annonsørinnhold

Norge: Disse høyfjellshotellene kommer du til å elske

Er det noen insekter du IKKE liker? Annet?

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Hei! Her kommer fredagsbildet fra Kristin. Vakkert, ikke sant? Tekst under bildet.

Annonsørinnhold

Norge: Disse høyfjellshotellene kommer du til å elske

Solen som skinner over engen.
Glansen i regntungt løv.
Vinden som stryker gjennom
trærne. Lyden av bølger
mot stranden.
Det er lykke.
                    (Pam Brown)

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Min kjære samboer fyller 60 år bare én gang i livet, men det går fint an å feire bursdagen flere dager på rad! Gaven fra meg var tur til Riga, og bursdagsbarnets første 60-årsmiddag gikk av stabelen på en hyggelig restaurant i Riga, nærmere bestemt på Zila Govs (Blue Cow) i gamlebyen. God mat og drikke på et spesielt koselig sted og hyggelig oppvartning fra sjefskelneren, gjorde kvelden helt perfekt! 

Vi kunne ikke vært heldigere med valg av restaurant i Riga, eller kelner for den saks skyld. Han hjalp oss å gjøre de beste valgene fra menyen. Og kjøkkenet presterte å steike biffen min helt perfekt, altså gjennomstekt og delvis kremert, slik jeg liker den. Og samtidig mør.  Bjørn hadde heller ingen grunn til å slutte å smile. 😀

Innimellom måtte selvsagt kelneren vår også oppvarte og servere restaurantens øvrige gjester. Raskere kelner skal man lete lenge etter. Han løp både fremover og baklengs når han ikke stod rolig ved bordene og smilte og var til stede. Trappa opp til kjøkkenet tilbakela han på flyvende bein, både med og uten fat og brett i hendene. Bjørn ble inspirert og har naturligvis prøvd ut teknikken etter at vi kom hjem.

Annonsørinnhold

Her er de beste kjøpene på januarsalget

Jeg gikk meg en tur for å ta noen bilder i restauranten, til minneboka. De fleste gjestene satt ute, og jeg forstyrret ingen. Måtte bare holde meg unna trappa når sjefskelneren kom flyvende forbi. 

Denne lampa i vinduet skilte seg ut fra resten av interiøret, men på en eller annen merkelig måte passet den likevel inn. 

Kelneren anbefalte oss å prøve “Riga balsam”. Dette er “balsam” for magen, en urtelikør som regnes som nasjonaldrikken for Latvia. Ett glass med solbærbalsam og ett med originalbalsam smakte godt og gjorde godt for magen. Shot-glassene var så fulle at det var vanskelig å unngå søl. 

Etter at vi hadde spist og betalt, ble vi invitert bort til baren av kelneren vår. Han hadde fylt opp et shotglass med Riga balsam til oss hver, og vi skålte for at han snart skal bli far. Tusen takk for oss! Vi kommer gjerne tilbake! 

Du finner info om denne fantastiske biffrestauranten i Riga HER.

Rett bortenfor restauranten var det et yrende folkeliv med utendørs bar, band og rockemusikk. Vi ble lokket inn av usynlige krefter, og siden natta fortsatt var ung, lot vi bandet forføre oss. Da bandet avsluttet for kvelden, kom vi i prat med et hyggelig par som var ute i samme ærend som oss, nemlig å ha det morsomt. Det endte med at vi utvekslet navn og nummer med Jens og Liga og gjorde avtale om å ta kontakt om vi er i Riga eller Köln, eller de kommer til Trondheim. Så artig!

Den ordentlige bursdagen til Bjørn er i dag, og den skal selvsagt også feires, om enn i liten skala. Det blir oss to, og i tillegg blir sønnen til Bjørn med. Leos Pizza (ikke Leos Lekeland, hihi) er stedet hvor vi skal kose oss med god mat denne varme vårkvelden. Det gledes! Du husker kanskje at jeg har skrevet om denne koselige, italienske restauranten tidligere? Innleggene finner du HER, HER og HER. 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Ofte når man er på tur på nye steder, fester man blikket rett frem. Det som skjer da, er naturligvis at man ser det som er rett frem, kanskje bare rett foran nesen. Løft blikket av og til! Se opp på takkonstruksjoner og andre interessante kuriositeter som måtte befinne seg der hvor fuglene regjerer! Der kan man oppdage mange perler og rariteter. Fine fotomotiver er det også.

I Riga var vi innom en souvenir-butikk. Jeg la merke til at det var mange gjenstander med katter på, spesielt svarte katter, og spurte mannen bak kassa hvilken betydning katter har i Riga. Han pekte ut retningen til en bygning med to katter på taket, og sa at folk liker kattene… To minutter senere stod vi foran en bygning designet i middelaldersk arkitektur med elementer i jugendstil, og ganske riktig befinner det seg to katteskulpturer på taket. Med krumme rygger og reiste haler. Legender som omhandler hvordan katteskulpturene ble plassert der, fins i flere utgaver.

Litt senere møtte vi en lys levende katt. Den la seg ned og snurret hit og dit i støvet da den fikk oppmerksomhet. Vi ble stående og kikke på den og småflire. Da jeg gikk bort til den og strøk den, skjønte jeg hvorfor den rullet seg i støvet. Den luktet av lavendel. Kanskje likte den ikke samme lukta som eieren? 😀

Vi satt og spiste nydelige pastaretter på et sted som heter Garage, da vi ble oppmerksomme på en fisk på toppen av bygningen overfor oss. Bjørn mente å se at det måtte være en laks. 

Kirker byr på flott arkitektur, men de hadde ikke vært like flotte uten tårn og spir.

Når blikket har vært oppe en stund, kan det være spennende å vende det ned igjen, og ikke ha det for travelt. Vi kom til et middelalderkvartal, med en spennende middelalderrestaurant. Jeg måtte ned for å se. Spennende sted! Det var til og med bygd inn en ønskebrønn der nede. Neste gang vi er i Latvia, skal vi spise der!

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Allerede før vi gikk inn porten, skjønte vi at dette ikke bare var en vanlig bakgård men et spesielt koselig sted. Vi endte da også opp på “The most romantic cafe in Riga”. I utgangspunktet var vi bare nysgjerrige på hva som befant seg der. Det skulle vise seg å bli en hyggelig pust i bakken med noe godt i glassene ved et kafébord.

I tillegg ruslet jeg en tur inn i kaféen for å se, og i bakgårdens bakgård. Der traff jeg en hyggelig franskmann som tilbød meg plass ved bordet hans, men jeg hadde jo allerede Bjørn som ventet på meg ved bordet vårt på fremsiden. 😊

Da vi satt i parken på motsatt side av hotellet vårt i går ettermiddag og ventet på skyss til flyplassen, var vi skjønt enige om at ingen av oss egentlig hadde lyst til å dra hjem. Riga viste seg fra sin beste side, med sol fra skyfri himmel og varm vårluft, og vi er takknemlige for det. I tillegg ble vi veldig godt tatt imot av latvierne. En tur til Riga kan virkelig anbefales! 😊

Annonsørinnhold

Norge: Disse høyfjellshotellene kommer du til å elske

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Nå er jeg mett av Riga. Vi har hatt fine dager, og nå skal vi hjem til Trondheim igjen. Hjem for å hvile og lade, og fordøye alt det fine vi har opplevd på turen. Da blir det også hjem til mer normale måltider og mindre fråtsing. Vi har spist og drukket som grever, og spesielt har jeg kost meg på hotellfrokostene i godt selskap med Bjørn. 

Annonsørinnhold

Her er de beste kjøpene på januarsalget

Været har vært fantastisk, sol og varme hver dag. Mobilkameraet har knapt rukket å bli fulladet før det har blitt brukt til å “knipse” nye bilder. Kan hende blir det flere innlegg fra Riga etter returen til Trondheim. I alle fall av bursdagsmiddagen til Bjørn, samt et besøk på Rigas mest romantiske kafé! 💖

Bildene over er fra hotellfrokosten på Pullman. I tillegg har jeg lagt inn noen bilder fra selve hotellet, hvor det befinner seg bilder og statuer av hester overalt. Dette området var fra slutten av 1700-tallet en baron Munchausens staller for hesterasen Pullman. Hestene er et gjennomgangstema for hele hotellet.

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/