Du er ikke stor, og din pinende summing er ikke høy. Men i nattemørket vekker du meg, river meg ut av drømmene. Når jeg hører deg, vet jeg at lyset må på, og at jeg må på jakt. Samboeren rømmer til gjesterommet, må sove, sier han. Du og jeg blir igjen alene  på soverommet. Du er inntrengeren, du må dø, for at natta kan fortsette. Du flyr i ørehøyde, og din siste time har kommet. Jeg er alarmert, min reaksjonshastighet er på topp, og jeg er presis. I brøkdelen av et sekund blir du skviset mellom håndflatene mine. Blodet spruter, du har allerede stukket. Men din summing har opphørt. Jeg kan slukke lyset, sove igjen.

Jeg kjenner søvntoget komme, da jeg plutselig hører søsteren din nærme seg. Jeg spretter opp, trykker lyset brutalt på igjen, og jeg speider, venter. En time går, søsteren din skjuler seg for lyset, så jeg står opp, saumfarer alle hvite flater, veiver med et klesplagg for å skremme henne ut i rommet. Jeg vil drepe igjen, slik at jeg kan sove i fred og ro. Men hun har gjemt seg godt. Jeg legger meg igjen, slukker lyset, venter på neste angrep. Det kommer i det jeg er på vei inn i drømmeland. Lyset på, øynene speider fra liggende stilling. Vet angrep vil komme ovenfra. Ingen mygg i sikte, jeg må opp igjen, søke, stirre, lete.

Hun er som sunket i jorden. Helt til jeg på ny ligger i mørket klar for å sove. Da kviner hun rundt ørene mine, erter og terger, blir skremt av at jeg impulsivt vifter henne bort. Jeg må opp, ha på lys, og blir sittende oppreist i senga for å vente henne ut fra ditt gjemmested. Speider, lytter. Det er stille, lenge, og min tålmodighet tar slutt, øynene vil hvile. Kanskje har hun også sovnet? Jeg får en halv time på øyet, før søstermyggen igjen svirrer rundt og kviner så glad. Nå er det slutt, jeg gir opp jakten, forflytter meg til gjesterommet, og sover uten selskap av deg, dumme mygg. 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/