Joda, våren er her. Vi hører stadig lyder høyt oppe på husveggen fra spurveparet som holder til i en sprekk over terrassedøra vår. Gresset og mosen som havner nede på terrassen nå og da, tyder på at de bygger reir. Blir det fugleunger i år, tro? Jeg har satt ei skål med frø på plattingen, sånn at jeg ser spurvene fra sofaen der jeg sitter når de lander for å forsyne seg. Synes det er litt koselig. Men jeg har ikke vært rask nok til å ta bilder av dem enda i år.
I går kjørte jeg ned til stranda nedenfor oss. Jeg ville ha litt sjøluft og ta bilder av våren. Det tar egentlig bare 5-6 minutter å gå ned, men oppoverbakken på hjemturen er ikke snill mot en ME-kropp. Jeg fikk med meg mange vårlige inntrykk få meter fra bilen, og jeg smilte helt rundt da jeg kjørte hjem. 🙂
Tidligere denne uka var jeg på lunsjbesøk. Vi er tre tidligere kollegaer, nå oppgradert til venninner, som møtes hos hverandre etter tur. Det er skikkelig koselig! Det var mye godt på det pent pyntede lunsjbordet denne gangen, og praten gikk som vanlig lett og livlig, for det er alltid noe vi må oppdatere hverandre på. De første møtene våre var barseltreff. Vi fikk baby med omtrent tre måneders mellomrom i 1998, og den gangen var det naturligvis litt andre tema som var aktuelle. Etter noen års pause har vi gjenopptatt kontakten litt mer fast. Dette var vårt femte venninnetreff, og jeg gleder meg allerede til neste gang vi skal møtes. Tulipanene på det nederste bildet, fikk jeg av disse flotte damene.
Samler du også på våropplevelser?
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
