Men hva er det du spiser da? Hva i alle dager kan jeg lage til deg, servere deg? Slike spørsmål får jeg ofte. Det faktum at det er så mye jeg ikke tåler å spise, skaper mange problemer for andre også, ikke bare for meg selv. Det er alltid noen ingredienser i ferdigmat, restaurantmat og vanlige familiemiddager som jeg ikke kan spise. Oppskrifter uten alt som magen min ikke tåler, er vanskelig å oppdrive, og tilpasninger må til.

Det er på grunn av mine helseutfordringer det er mye mat og normale ingredienser som jeg ikke kan spise. Noe blir jeg i dårlig form av, noe får jeg vond mage og tarmproblemer av. Løk og hvitløk betyr krig i tarmen min. Selv små mengder kan føre til kolikksmerter. Melk og fløte gir meg ufrivillige slankekurer og hyppige doturer.

Du leste kanskje innlegget Gjesteinnlegg fra huskokken som samboeren min skrev for et par dager siden? I innlegget forklarer han mer om begrensninger og muligheter. I årenes løp har jeg prøvd ut mye, funnet ut hva jeg tåler, og hva jeg ikke tåler så godt. Ut fra dette har vi laget oss noen oppskrifter som både samboeren min og jeg kan leve med.

Jeg tenker at det kan være flere som sliter med matintoleranser eller skal lage mat til kranglete mager, som kan ha interesse av våre oppskrifter. Derfor skal jeg ha et lite prosjekt fremover hvor jeg knipser bilder når Bjørn kokker, og deretter legge ut oppskriftene i blogginnlegg. Det blir nok ganske amatørmessig, lite dill og dall, og proffe kokker trenger ikke å frykte konkurransen. 🙂

Som du kanskje skjønner, er det liten vits i å tilby meg deilige kaker, boller eller vafler også. Det er mye godt jeg må stå over, men en glad mage er belønningen. Den eldre generasjonen kan finne på å ta det som et personlig nederlag at de ikke har noe jeg kan spise, fordi det betyr mye for dem å kunne tilby gjester noe å putte i munnen. Siden jeg i tillegg er tedrikker og ikke liker kaffe, kan det fortone seg som katastrofalt å få meg som gjest. Men jeg liker jo ikke å bli tatt for å være “vanskelig”, og derfor har jeg som regel et par teposer i veska, sånn at alle blir fornøyde. For de fleste klarer å koke opp litt vann.

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake igjen! I morgen kommer bilder og oppskrift av Bjørns kylling i curry. 🙂 

Oopps… I did it again. Britney Spears brukte også denne overskriften en gang. På en sang som ble en stor hit i år 2000. Jeg syntes overskriften passet til dette blogginnlegget, siden det er typisk meg å gjøre ting om igjen også. Imidlertid har jeg ikke lekt med noens hjerte, slik Britney gjorde, bare tatt et vinterbad i sjøen igjen.

Jeg hadde ikke iført meg en rød, tettsittende catsuit à la den Britney Spears brukte. Av mangel på en sådan, men også fordi jeg har mine tvil til om kroppen min ville passet inn i et slikt pølseskinn. Beklageligvis har jeg heller ikke anskaffet meg badedrakt enda, så shorts og t-skjorte får duge inntil videre. Jeg er tross alt bare en amatørvinterbader.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Denne gangen visste jeg hva jeg gikk til, og jeg hadde slettes ingen planer om å dukke opp av sjøen igjen etter bare ett sekund! Jeg roet pusten og var fra første skritt ut i det kalde vannet i en qi gong flow. Jeg enset nesten ikke at vannet var kaldt, og ble overrasket over at de andre sju stoppet opp og gjorde seg klare til å dukke under. De to-tre skrittene jeg valset videre, gjorde at jeg måtte snu meg for å se på ansiktene til de andre, og dermed inn mot stranda.

Vannet nådde meg opp til halsen. Fordelen med det var at jeg slapp å dukke under, siden jeg allerede var “under”. Det var her jeg hadde en plan om å holde kroppen under sjøflaten i mer enn ett sekund, i motsetning til forrige gang, og videre gjøre noen tai chi-bevegelser. Imidlertid mistet jeg fotfestet, i det jeg fikk litt oppdrift og mine kule crocs holdt på å skli av føttene mine. Av frykt for å måtte duppe hendene og ta noen svømmetak, kavet jeg litt, og fikk nok med å kjempe meg tilbake til fotfeste. Alle intensjoner om tai chi-bade-øvelser ble skrinlagt.

For å fremskaffe bevis på at jeg faktisk badet, ble det et bad nummer to i dag, rett etter det første. Jeg gikk ikke like langt ut da, men var litt i flow-modus her, ser jeg. De fleste badenymfene gikk opp fra sjøen etter litt over et minutt, mens Anne-Kat lå og duppet og mediterte ute i sjøen i over ti minutter. For henne er bading en av de topp tre beste biohacking-metodene for hennes ME og fibromyalgi. Jeg kommer til å skrive et eget innlegg om fordelene med isbading i et senere innlegg. Og det dreier seg lite om å se tøff og modig ut. 😀

Dersom du gikk glipp av mitt aller første vinterbad i sjøen, finner du litt om det i innlegget Jeg gjorde det, og i innlegget Morsom badevideo ser du videosnutten av sjøbadet vi damene foretok i sludd og gledesrus.

Tusen takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake senere! 

Jeg har bestandig vært glad i å lage mat. Jeg er på ingen måte noen kokk, men synes det er spennende å kombinere forskjellige råvarer, i håp om at resultatet blir spiselig.

Vi er utrolig heldige og priviligerte som kan fråtse vilt i det enorme utvalget av råvarer som vi har tilgang til her i Norge. Vi har selvfølgelig ikke alltid råd til å plukke fra øverste hylle, men det gjør ingen ting, siden utvalget er så stort.

Det er mange forskjellige grunner til at ikke alle kan spise all slags mat. Det florerer av uttallige typer intoleranser og allergier. Enkelte ting spiser vi bare ikke. Dette fordi vi synes det er ekkelt, eller at vi rett og slett ikke liker det.

Her i huset har kokking blitt ei spennende utfordring fordi min kjære samboer Kari har ei forholdsvis lang liste over matvarer hun ikke skal putte inn i kroppen sin. Denne lista inneholder ikke ting hun ikke liker, snarere tvert i mot, men det er altså råvarer hun ikke skal ha på grunn av at hun bl. a lider av en kronisk betennelse i tarmen som gjør at hun kan bli veldig syk hvis hun får i seg mat hun ikke skal ha. Min jobb blir altså da å lage måltider hvor følgende råvarer/matvarer ikke må benyttes;

Alle typer løk og hvitløk, smør, margarin, melk, fløte, rømme, potet, alle typer kål, de fleste rotgrønnsaker, en del frukt, svinekjøtt, pasta, ris…. og aller helst ikke sukker. Lista virker kanskje ikke avskrekkende lang, men den setter en del begrensninger i forhold til hva som kan lages. Vi har funnet ut at vi lager all mat fra bunnen av. Da har vi kontroll over hva som i neste omgang skal spises.

En god og matglad kompis sa en gang til meg at det er bortimot umulig å lage deilige middagsretter uten å bruke løk eller hvitløk. Ikke vanskelig å være uening med han i det – tenk dere for eksempel Baccalao uten løk og hvitløk! Kunne ha ramset opp uttallige retter som i utgangspunktet ikke kan lages uten å bruke en eller flere av ingrediensene som finnes på nei-lista til Kari. Heldigvis er det slik at lista over ting Kari faktisk kan spise er utrolig mye lengre enn nei-lista.

Vi spiser oss gode og mette hver dag, og vi er stort sett enige om at det vi spiser smaker godt. Selv om de fleste rettene må trikses med og tilpasses, går det greit å få fram gode smakskombinasjoner som gjør maten spiselig. I går hadde vi vår versjon av Chicken Curry, og i løpet av uka som kommer blir det Lasagne (med squashskiver i stedet for pastaplater).

Kari har sagt at hun muligens kommer til å legge ut noen av “oppskriftene” våre her på bloggen senere. Bon Apetit! Hilsen Bjørn.

Vi er heldige som bor i et fritt land,

i et land hvor det ikke er krig,

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

i et land som ikke invaderes av fientlige styresmakter,

som vil stjele friheten vår.

Vi er heldige som ikke blir beskutt,

ikke våkner av lyden av flyalarm og bomber,

blodige gatebilder med panservogner som ruller forbi,

men kan våkne om morgenen av at sola skinner,

Vi er heldige som har det trygt og godt,

som ikke er på flukt,

som ikke sitter i et bomberom,

med skremmende fremtidsutsikter.

Bildene tok jeg tidligere i dag da vi kjørte ned til sjøen nedenfor der vi bor. Litt frisk sjøluft gjorde godt for hodet. Det var fint å koble ut alle tanker om krig og elendighet og la kald vind trenge inn i marg og bein. Ser du skyggen min på det øverste bildet?

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂 

Jeg er vettskremt, redd og engstelig. Blir det 3. verdenskrig? Slik Nostradamus forutså allerede for mange hundre år siden. Jeg leste om denne spådommen tidlig på 90-tallet, og siden har jeg vært redd for at spådommen skal gå i oppfyllelse, bli til virkelighet. Fordi jeg tror at sannsynligheten absolutt er til stede.

Ord som angrep, krig, styrker, eksplosjoner, missiler, våpen, kamper, styrker, grenser, militær aktivitet, bomber, skudd, unntakstilstand, sanksjoner, diplomati, støtte, bistand, advarsler, forsvar, barbarisk, flukt, redsel, hjelp… svirrer i hodet. 

Nostradamus har forutsett mange historiske hendelser, som har skjedd fra 1500-tallet og frem til i dag. Jeg husker godt spådommen som ble tolket som at det rundt årtusenskiftet skulle starte en 3. verdenskrig. To store makter ved polene, som har blitt tolket som Russland og Kina, skulle gå sammen mot en tredje makt i vest, USA. 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg bråvåknet halv ett i natt. Med en plutselig tanke om at “nå skjer det”, og “nå angriper de”. Da jeg våknet igjen i nitida, hadde det skjedd. Russland har startet angrep på Ukraina. Og vi vet jo at når russerne har begynt å gå, stopper de ikke… Hvordan vil dette utvikle seg? Får vi atomkrig?

Jeg har i flere timer sittet klistret til nyhetssendingene, innomellom turer på do for å slippe ut litt nervøsitet. Er du redd? 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!

Jeg beviste at det går an å skrive mye om ingenting i en blogg. I går skrev jeg om å gå ut med søppel og dagen før om å fylle opp en dosett med piller. Det var nok ikke spesielt interessant lesning. Kanskje litt bortkastet tid for mange. Men sånn er det å lese blogger. Noen ganger kommer du over intetsigende og meningsløse innlegg, mens andre ganger kan det være både interessant og morsomt å lese blogginnlegg.

Her er innlegget Søppel-ekskursjon, og her er innlegget Bekkensmerter av dosett. Nå kunne jeg selvsagt ha skrevet om at jeg skar meg i fingeren da jeg skulle tørke støv i dag, men den historien skal du bli spart for. 

Takk for at du holder ut med meg og fortsetter å stikke innom og hilse på meg i bloggen ❤

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Søppeltømming kan fort bli til en ekskursjon. Derav overskrifta søppel-ekskursjon. En slik ekskursjon kan være energikrevende og tidkrevende, og kanskje må man sette av hele dagen til prosjektet. Det var i alle fall det som skjedde meg her om dagen. Nå skal det innrømmes at det ikke er så ofte jeg går ut med søppel, siden jeg har en samboer som er ivrig etter å få frisk luft.

En ekskursjon er per definisjon en mindre utflukt eller reise med en faglig målsetting. Nå var ikke dette akkurat noe som skulle foretas i undervisningsøyemed eller som en del av et vitenskapelig arbeid, men jobben krevde forarbeid og etterarbeid i tillegg til selve utflukten, altså turen ut. Ikke ut av et klasserom, men ut av huset. Turen hadde unektelig en betydelig faglig målsetning, siden nødvendigheten for å sortere søppel i papir-, plast- og restavfall har blitt påfallende nødvendig. Jeg bestemte meg videre for å ta en titt på glassavfallsdunken, slik at jeg er kjent med hvor åpningen til denne er ved en eventuell senere søppel-ekskursjon.

Som kjent består en ekskursjon som regel av flere personer sammen. Siden mine lange (not!) armer hadde plass til alle poser og beholdere som skulle ut, valgte jeg å stasjonere samboeren i sofaen. For nå var det virkelig min tur til å bære ut søppel. Imidlertid fikk han være med på deler at eksursjonen fra stuevinduet, for om ikke hadde jeg ikke kunne kalt dette en ekskursjon.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Da jeg hadde fått plassert både plastavfall og papiravfall i de respektive beholderene, var det restavfallsposenes tur. Vantro oppdaget jeg at nøkkelen min ikke fungerte på de grønne lokkene på denne nedre delen av ekskursjonsområdet. Restavfallet måtte derfor bli med tilbake opp til øvre del av ekskursjonsområdet, utenfor blokka vår. Det ser kanskje ut som jeg trener for å bli flink i “melkespann” på bildet over, men det er faktisk bare litt oppgitt gestikulering, som følge av at jeg måtte bære posene oppover igjen.

Da jeg kom inn igjen etter den vellykkede ekskursjonen, oppdaget jeg at jeg hadde glemt å bære ut de visne rosene, samt søppel fra badet. Jeg er ikke tilhenger av utsatt behovstilfredsstillelse, så i stedet for å vente med dette avfallet til en eventuell senere ekskursjon, labbet jeg ut med posen og fikk låst opp et grønt lokk utenfor og puttet den inn i dette hullet.

Alt i alt har jeg nå skaffet meg førstehånds erfaring innenfor håndtering av avfall her i nærområdet. Dette hadde jeg ikke klart uten å ha invitert meg selv ut på denne ekskursjonen. Vi har bodd her i ett år nå, så det var kanskje på tide. Jeg er fullt klar over mine begrensninger, men nå har jeg også fått belyst mulighetene innenfor begrensningene. En ekskursjon består, som tidligere nevnt, av et forarbeid, selve utflukten og et etterarbeid. I etterarbeidet mitt inngikk plassering av nye poser i avfallsdunker inne, tedrikking, og refleksjoner i hvilestilling på sofaen.

Nedenfor finner du er par bilder av selve ekskursjonsområdet. 

Kjedelige bilder, sier du? Intetsigende? Er fullstendig enig i det, men så var dette også en kjedelig ekskursjon. Hvis du i tillegg synes at dette var kjedelig å lese, vil jeg få utfordre deg til å foreta din egen søppelekskursjon og skrive noe morsommere om denne. Jeg skal med glede publisere teksten din som et gjesteinnlegg! 😀

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂 

Ikke alle klarer å få bekkensmerter av en dosett. Jeg klarte det. Nå var dette selvsagt ikke noe jeg prøvde på for deretter å lykkes med. Jeg skulle bare innrede den nye dosetten med de ekstra kosttilskuddene, som jeg begynte med for et par måneder siden. Hadde sett frem til å få plassert alle pillene for ei hel uke i disse små, praktiske rommene, slik at jeg slapp å ha sju syltetøyglass med ca 30 piller i hvert stablet opp ved siden av hverandre bortover kjøkkenbenken.

Men maxi-dosetten var ikke så stor som jeg hadde trodd. Bare litt større enn den jeg hadde fra før. Og det ble trangt. Nå er jeg ei ganske viljesterk dame, er ikke kjent for å gi meg, og jeg gjorde mitt ytterste for å få stablet pillene ned i de beskjedne rommene. Som i virkeligheten ikke var store nok for pillearsenalet. Ut fra bildet på nett av maxi-dosetten trodde jeg faktisk at det skulle bli plass til alle fra den gamle, lille dosetten i tillegg, men det gikk selvsagt ikke.

Når dette ikke gikk, forbannet jeg meg på at jeg i alle fall skulle klare å få plass til pille-cocktailene i de to dosettene til sammen. Og det gikk… nesten. Flere kapsler prøvde seg på å unnslippe, ville ikke bli fanget i de trange rommene, og kilte seg fast i det jeg skulle dra over lokket. Jeg syntes de var lite samarbeidsvillige, men lokket og lirket så tålmodig og forsiktig som jeg kunne. Helt til det ble bom stopp, før mandag hadde fått lokk på. Da ga jeg opp. Det var jo bare snakk om at disse mandagspillene skulle ligge ute i friluft over natta.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Imidlertid var det noe helt annet enn lokket som fikk meg til å gi opp prosjektet. Jeg hadde stått ved kjøkkenbenken så lenge og stresset at bekkenet ga tydelige signaler om at jeg måtte avslutte og finne sofaen. Ilende smerter bak i den ene hofta fikk meg til å innse at jeg måtte gi opp kampen. Disse bekkensmertene kan gå over i betennelser som varer i flere dager. Ofte blir det så ille at jeg må finne frem krykkene for å bevege meg den minste lille cm.

Jeg våknet med de samme smertene i dag, så jeg har pålagt meg selv minst mulig gange og mest mulig hvile resten av dagen. Siden jeg likevel hadde en formening om at jeg trengte å lade i dag, etter turen ut for et par dager siden, hadde jeg ingen spesielle planer for denne mandagen. Derfor er ingenting avlyst, og jeg drikker min te og tar det helt med ro. Må bare tenke litt på hvordan jeg sitter, ligger og forflytter meg, sånn at bekkenløsninga og betennelsen ikke forverres. Det er heller ikke plass til Prednisolon (betennelsesdempende steroider) i dosetten, og dessuten vil jeg helst klare meg uten.

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake senere! 🙂 

Her ser du grunnen til at jeg har ligget mer eller mindre urørlig på sofaen i dag. I går kveld ble det nemlig en plutselig tur innom Svartlamon, eller Svart-Lademoen, som noen sier. Og litt for mange skritt. Vi hadde vært på studentrevy på Verkstedhallen, som ligger tett ved, og det var naturlig å ta en omvei gjennom Svartlamon opp mot hovedveien, busser og drosjer. 

Det ble en koselig kveldstur på Svartlamon før retur til Ranheim. ♥

Svartlamon er en bydel øst for sentrum i Trondheim, og navnet er opprinnelig en nedsettende betegnelse på den delen av Lademoen som lå nord for jernbanelinja. Det ligger mye historie i disse bygningene som fra 1870 ble en arbeiderbydel. De tyske okkupasjonsmaktene rev flere hus for å gjøre plass til ubåtbunkeren Dora. Mange av de resterende husene ble revet på 1970-tallet, men fra 1990-tallet har beboerene kjempet for å bevare husene. UFFA-miljøet har vært synlige i kampen, og andre sterke krefter på kulturfeltet har støttet kampen for bevaring. Svartlamon er i dag en alternativ bydel. Du kan lese mer om Svartlamon på Wikipedia.

HER finner du innlegget om revyen i Verkstedhallen.
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake snart! 

Vi var hjemme før halv sju, etter en herlig og flott ettermiddag på studentrevy. Både samboeren min og jeg var begeistret over skuespilleri, kreativitet og stemning, men aller mest over det fantabulastiske revybandet. Jeg hadde egentlig kunne tenkt meg å vært der lenger, tatt et par drinker i baren eller dratt videre på byen. Men jeg var fornuftig, og vi dro hjem i drosje ganske rett etter forestillingen. Kreftene holdt akkurat til vi kom hjem og ca ti mintter til før jeg krasjet på sofaen.

De superdyktige musikerne fremstod som skikkelig proffe, selv om de var satt sammen kun med tanke på fem forestillinger med denne studentrevyen. Det kuleste var å se hvordan de koste seg sammen, smilte og hadde det artig mens de spilte. Min datter Stine spiller trompet i bandet. Jeg trodde hun skulle spille kornett, men hun spilte altså trompet. Jeg er ingen musiker, men har skjønt at trompeten er større og lager litt annen lyd.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg legger inn noen flere bilder fra revyforestillingen nederst i dette blogginnlegget. Bildene er ikke av beste kvalitet, siden jeg bare hadde med mobilkameraet, men jeg håper de gir kanskje deg en følelse av stemningen? Kanskje du ser Stine?

Her er innlegget Revy med eller uten adrenalinrush som jeg skrev om revyen tidligere i dag. Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake senere!