Fredagsbilder fra Kristin

Dette er et konsept hvor min tremenning Kristin Finnestrand fra Nærøysund i Trøndelag har et gjesteinnlegg i bloggen min med ett eller flere bilder på fredager. Hun velger ut bilder som hun har tatt på turer i nærområdet sitt. Kristin og jeg kommer fra omtrent samme sted, og jeg føler spesielt slektskap med henne pga. vår felles oldemor Nella fra Flosand, hvor Kristin dessuten bor deler av året.

 

Her er fredagsbilder fra Kristin, på selveste solsnudagen! Sola har snudd, og vi har lagt inn to bilder. Der kan du se hvordan det ser ut i praksis når sola snur! 😀

Plutselig blir hjertet fylt av
glede ved å oppdage at det er
en del av universet.
Sol og skyer, trær, elver.
Et strålede øyeblikk.
(Charlotte. Gray)

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Kan du være fosterhjem for en miniatyrtiger?

Liten frøken som ble funnet på ei øy

Kan du være fosterhjem for en minatyrtiger? Er du egnet og har du lyst? Når vi nå går inn i sommersesongen og mange reiser på ferie, er det ekstra behov for fosterhjem for katter. Da jeg var innom hos frisøren min hjemme i Trondheim sist, kom jeg i prat med en hyggelig dame, som for øyeblikket var “pyntet” som en pønker, med en plasthette smurt inn med hårfarge. Marianne frisør fortalte henne at jeg hadde en blogg og nylig hadde skrevet om salongen hennes. Den hyggelige damen med pønkerhetta fikk en idé. “Kan du skrive om fosterhjem og omplassering av katter? De frivillige organisasjonene sliter med å få tak i nok folk som kan hjelpe til.”

Klart det! Jeg er vokst opp med katt og har et pusehjerte selv. Er veldig glad i katter, men har valgt å ikke ha katt selv. Det er ene og alene fordi jeg ikke synes det er greit å overlate en katt til seg selv når jeg reiser og blir borte i helger eller over flere uker. Jeg får vondt langt inni meg når jeg hører om katter som er overlatt til seg selv, spesielt når det er mange kuldegrader ute. En katt tåler IKKE å være ute i timevis eller dagevis når det er vinter! Noen katter får komme inn hos snille naboer for å varme seg, andre fryser i hjel.

Jeg kom til å tenke på min tidligere nabo Tove Sveås, og kontaktet henne. Joda, hun er fortsatt aktiv med å hjelpe katter i nød i Trøndelag. Drar ut og henter inn katter som er hjemløse, har vært fosterhjem for flere av dem, og i tillegg har hun adoptert noen katter. Alle bildene i dette innlegget er hennes.

Aida Luana, før og etter

Bildene over viser Toves Aida Luana. Bildet til venstre viser bildet fra dagen den ble reddet, bildet til høyre viser katten slik hun ser ut i dag. ❤️

Dyrebeskyttelsen har statsstøtte, men det fins også frivillige organisasjoner sør i Trøndelag. Disse er avhengige av at frivillige stiller opp, og ellers donasjoner og bidrag fra støttespillere. Det er i hovedsak tre måter du kan støtte dem på: Økonomisk (fadder, vipps eller grasrotandel), ved å adoptere, eller være fosterhjem i kortere eller lengre perioder.

Her er link til de tre frivillige organisasjonene som hjelper flest katter sør i Trøndelag:
Potespor i Hjertet (FB)
Myas omplassering for pusehjerter (FB) 
Kattehjelpens Pusetaxi (FB)

Det fins selvsagt tilsvarende frivillige organisasjoner som dette andre steder i landet. Kjenner du til noen? 

Tove er med og driver “Potespor i Hjertet”, sammen med leder Tina. De har det veldig travelt, sier hun, for det er mange katter som trenger hjelp. Noe som er vanlig på denne tiden av året. Mange dumper kattene sine før de drar på ferie, og det fødes mange kattunger ute blant de hjemløse kattene. Derfor er det ekstra ille at de må si nei til  til inntak av flere katter akkurat nå.

Tove forteller at kapasiteten til alle de tre frivillige organisasjonene er sprengt. Så lenge det er mangel på stødige fosterhjem for katter, kan de ikke ta inn flere. Snille mennesker med pusehjerter trenger ikke grue seg for utgifter med å være fosterhjem for en periode. Det koster faktisk ingenting å være fosterhjem, og alt som kreves er et rom/bad/vaskerom hvor pusen kan være i en periode. Det er organisasjonene som stiller med alt av utstyr. De ser også til at kattene får nødvendig tilsyn og behandling hos veterinær.

Er dette noe du kunne tenke deg? Eller kjenner du noen andre som kan være fosterhjem? Eller er klar for en omplasseringskatt? Nå i sommer er jeg i Spania, men jeg har lyst til å prøve meg som fosterhjem for en katt til høsten. 

Jeg tenker at det å ha en fosterkatt også kan være en fin mulighet om man bare vil ha en katt “på prøve”. For å finne ut om man passer til og trives med å ha en katt på heltid. Det kan være greit å prøve ut om man faktisk har overskudd til å ha ansvar for et dyr, om man f. eks. har en kronisk sykdom og er redd for at det “blir for mye”. 

Katten på bildet over er Ricotta, som ble reddet fra avliving. Den var i en forferdelig tilstand da den kom til Tove som fosterkatt. Skinnmager, hadde store byller og sår i munnen, og pelsen var så sammenfiltret at den var som et skall. Bildet over er tatt den dagen den var hos veterinæren. Bildet under viser katten slik hun er nå. 

Del gjerne dette innlegget! Kanskje du kjenner noen som har lyst til å bidra, enten økonomisk eller som fosterhjem/adoptivhjem. 😍

Link til innlegget om frisøren: Frisør som sjonglerer

Lenker til to innlegg om lånekatten min: Lånekatt og Rare ting en katt gjør 

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Den viktigste hvilen

Rosa-Kari

Det er viktig å gi kroppen hvile, ta fri fra aktiviteter, fra må, skal, bør, og restituere og ta seg igjen. Men den viktigste hvilen er å gi hjernen fri. Fri fra stress, multitasking og meningsløs belastning. Fri fra scrolling på skjermer, stadige nye inntrykk i forhold til hva som skjer ute i verden og på hjemmebane. Fri fra musikk, samtaler og bakgrunnsstøy. Hjernen trenger også pauser fra alt. Direktøren for kroppen vår trenger hvile og søvn, for at den skal kunne restituere og hente seg inn igjen. Stillhet og pauser kan roe ned nervesystemet. Fokus på pusten er heller ikke dumt, for hjernen liker at vi puster rolig og dypt.

Hvis vi dropper å hele tiden gi hjernen input, og dermed gir den muligheter for å “tenke selv”, er det større sjanser for at vi kan bli kreative, tenke nye tanker. Kanskje løser man problemer man ikke var klar over til og med. Det er utrolig hvilke nye idéer som kan dukke opp om man blir sittende lenge alene på do for å gjøre sitt fornødne uten en skjerm til selskap. 😀

Noen ganger legger jeg meg ned på ryggen i senga, flatt ut i en god hvilestilling og med øynene lukket. Høyre hånd plasserer jeg på magen på høyre side, venstre hånd på venstre side rett nedenfor hjertet. Så fokuserer jeg på at jeg skal hvile i nakken, kjevene, kinn, øyne, panne. Når jeg konsentrerer meg om dette, klarer jeg samtidig å tømme hodet for tankespinn. Det gir indre ro, og det er godt.

Men ellers synes jeg det er greit å la tankene vandre mens jeg hviler, lar dem finne veier dit de vil. Noen ganger må jeg si til meg selv at “dette er unødvendige bekymringer”. Ikke desto mindre er det en grunn til at vi har de tankene vi har. Noen kan vi velge bort, styre hjernen over til å se muligheter. Eller bare finne noe å fokusere på som innbyr til ro. Det er når jeg stenger ute alle syns- og hørselsinntrykk, rydder bort det som skaper uro i hjernen, at jeg gir hjernen anledning til å være innfallsrik og våken for nye idéer. Jeg kan finne løsninger på noe, få ny innsikt eller forståelse. 

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Gjør det som skal til!

Ta på kåpa og gå?

Da jeg tidligere denne uka landet i Malaga, var jeg ganske sliten i både kropp og hode. Det føltes som skyene utenfor flyvingene hadde flyttet inn i hodet mitt, i form av bomull. Men turen hadde gått fint. Glad og fornøyd hentet jeg ned reisekofferten fra bagasjehylla og steg ut av flyet, hvor en mann med rullestol ventet på meg. Sannelig slapp jeg å gå til utgangen av flyplassen også. Der sparte jeg meg mye energi! Kanskje orket jeg en handletur etter at jeg var fremme også?

Så oppdaget jeg at jeg hadde glemt den gode stoffkåpa mi i flysetet, og gjorde helomvending. Jeg hadde brukt den som pute bak ryggen underveis, og kunne komme til å trenge den når jeg skulle nordover igjen. Man får ikke gå tilbake etter at man har kommet til utgangsområdet på flyplassen, så jeg strenet tilbake for å spørre en vakt hva jeg skulle gjøre. På stotrende spansk. “Gå i den retningen og til venstre”. Ja, det skulle jeg klare, men ante ikke hva jeg skulle se etter. Spurte et par personer til på veien og endte opp hos Norwegians equipajes-skranke (lost luggage). På veggen fant jeg en  lapp med en e-postadresse jeg kunne kontakte dem på. Metallveggen var dratt ned. Stengt? Hm, skulle jeg la dette stoppe meg? Nei, når man vil noe, må man gjøre det som skal til for at ting ordner seg!

Jeg så et par damer lenger inn i rommet som tømte søppel, og banket på glassveggen innenfor metallrillene. De videreformidlet behovet for kontakt, og snart kom en hjelpsom dame i Norwegian-klær bort til meg. Yes! Jeg sa hvilket fly jeg hadde kommet med, oppga setenummer, en beskrivelse, samt hvor jeg hadde lagt kåpa. Så fikk jeg beskjed om å sette meg og vente. En halv time senere svinset jeg innom skranken, i tilfelle hun hadde glemt meg. Men, neida, en kollega var på saken, fikk jeg høre. Ti minutter senere så jeg bevegelse bak skranken, og noe svart som ble lagt på disken. Juhu! Glad og lykkelig kunne jeg gå ut fra ankomsthallen med kåpa mi på armen.

Stopper det her? Neida!
Jeg fikk kontakt med ei dame som kunne hjelpe.

Så utmattet som jeg var, kunne jeg lett ha tenkt at “den kåpa ser jeg aldri igjen”. Men jeg er ikke slik laget. Jeg visste at det var mulig å få den tilbake, med en liten innsats. Jeg måtte bare gjøre de riktige tingene, det som skulle til for at det kunne skje. Slik er det med det meste her i livet. 

Da mamma for kort tid siden ble innlagt på sykehus, møtte jeg opp på legevisitt på sykehuset for å få nødvendige oppdateringer og i tillegg bidra med det jeg kunne av informasjon. Jeg ba også om et møte med legen, fordi jeg ville at mamma skulle få mer hjelp. Det ble et nyttig og godt møte, for både legen og meg, og det endte med at legen skulle skrive en henvisning til videre utredning. Om jeg ikke hadde mobilisert, gjort det som skulle til, meldt fra om behov, hadde videre undersøkelser sannsynligvis drøyd ut. Kanskje aldri blitt. Noe som kunne fått større konsekvenser for både mamma og oss andre i familien på sikt.

Jeg har alltid hatt et indre driv i meg, en tro på at ting kan ordne seg. Sjansen for at at de gjør det, er i alle fall bedre om man tror nok til at man gjør en innsats for at det skjer.

Vil du slutte å røyke? Eller begynne å spise sunnere? Det er mulig, ikke sant? Men da må du bestemme deg først. Så kommer det vanskelige, nemlig å begynne å oppføre deg som du mener det! 

Hvis du er mor eller far og vil at barna dine etter hvert skal ta ansvar for seg selv og bli “selvgående”, må du nødvendigvis gi dem mer ansvar, under veiledning. Du må gjøre det som skal til for at de får muligheten til å ta ansvar for seg selv, samtidig som du er en god rollemodell og gir gradvis mer ansvar.

Det ble ingen handletur den dagen jeg kom til Spania. Joda, Mercadona hadde åpent til sent, men beina ville ikke bære meg. Sofaen fanget meg. Heldigvis hadde jeg mat i fryseren, så jeg sultet ikke i hjel, og dagen etter fikk handlet nok mat for ei uke fremover. Ladedager med skriving på manus står på programmet for tida.

Denne ukuelige viljestyrken til å klare, gjøre, få gjennomført og ikke gi meg, kan noen ganger være slitsom. For min egen del. Men den driver meg fremover til å oppnå mine mål, små og store. Det er nok dette personlighetstrekket som gjør at jeg fortsetter å lete etter svar på hvorfor jeg fikk ME, inkludert en stadig søken etter hva som kan gjøre meg friskere. Jeg prøver mye, og stadig noe nytt. En vakker dag er gåten løst. Det har skjedd før, og gåter er til for å løses. 😍

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Hverdagslykke i Spania

God morgen, fra Spania.

Hva legger du i begrepet hverdagslykke? For min del handler det om de små, helt vanlige tingene som gir glede i hverdagen. En kopp te inneholder en fin start på dagen, gjerne allerede på senga. En kopp te er også en mulighet for ettertanke senere på dagen, tilbehør til en god samtale, og er alltid en fin avslutning på et måltid. 

Hverdagslykke er også temaet i Utifriluft sin utfordring denne helga. Hun er god på å finne hverdagslykke når hun til stadighet er på tur. Siden jeg er i Spania nå, kommer min hverdagslykkekopp fra terrassen på Costa del Sol. 🌞

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

 

Fredagsbildet fra Kristin

Dette er et konsept hvor min tremenning Kristin Finnestrand fra Nærøysund i Trøndelag har et gjesteinnlegg i bloggen min med ett eller flere bilder på fredager. Hun velger ut bilder som hun har tatt på turer i nærområdet sitt. Kristin og jeg kommer fra omtrent samme sted, og jeg føler spesielt slektskap med henne pga. vår felles oldemor Nella fra Flosand, hvor Kristin dessuten bor deler av året.

 

Hei! Her kommer fredagsbildet fra Kristin seilende frem på skjermen din. Tekst under bildet. 🙂

Nærøysund

 

De virkelige resultatene
av mitt daglige liv er
noe så ubeskrivelig og
lite håndterlig som et
snev av morgengry eller
kveldsskumring.
Det er som om jeg har
grepet litt stjernestøv eller
en bit av regnbuen.
(Henky David Thoreau)

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Jeg kunne bare dra, sa legen

Jeg kunne bare dra, sa legen.
Det endrer ikke på noe
om jeg blir.
Jeg trenger ikke kansellere,
må ikke sitte her og vente
på det som kan skje,
eller kanskje blir verre.
Sannsynligvis blir det bedre,
i alle fall litt bedre.

Om noe skjer,
og fremgang snur til forverring,

gjør jeg helomvending,
returnerer raskt.
Da vil jeg være der
for å ordne ut,
ta ansvar,
støtte, og vise omsorg.
Er uansett lett tilgjengelig,
både her og der.
I tanker og gjerninger.

Men samvittigheten gnager.
Der er en liten redsel
for at jeg mister noe,
kan få vondt i hjertet mitt.

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Stolt mor til sivilingeniørdatter

Stolt sivilingeniørdatter og stolt mor

De siste par dagene har jeg vært med den eldste dattera mi på utmatrikulering på NTNU og en stor fest for de ferdigutdannede sivilingeniørstudentene på Banksalen i Trondheim. Fem år på studiet “Produktutvikling og produksjon” er overstått, det som tidligere het “Maskin”. I alt 143 studenter er i disse dager ferdig med mastergraden sin på dette studiet. Studentene er i mål med rundt regnet 8000 timers studie med forelesninger, lesing, lab, øvinger, innleveringer, gleder og frustrasjoner. Og i tillegg kommer alle viktige studentfester, arbeid på linjeforeninger og annen sosial deltakelse!

Hovedbygget på NTNU med Studentersamfundet i forgrunnen

Stine er den første og hittil eneste i familien som har utdannet seg til sivilingeniør. Er det rart jeg er stolt mor? Flertallet av studentene på “Maskin” var unge menn, og Stine har sånn sett gjort et utradisjonelt yrkesvalg. Det er nettopp det at hun har gjort sine egne valg i livet, gode valg for seg selv og for fremtiden jeg er mest stolt av. Uavhengig av hvilke valg hun har gjort. Selvsagt er det supert at hun har valgt Norges beste utdanning, som talerne på utmatrikuleringen kunne bekjentgjøre, men det jeg er veldig glad for at Stine har gjort det som er riktig for henne og stått i det.

Høytidelig utdeling av diplomer til de nye sivilingeniørene
Sivilingeniøren foran NTNU
Sivilingeniørparet
Stine og Skage møttes på NTNU

På fredag var familie og venner invitert til å delta på selve utmatrikuleringen på NTNU. De ulike studieprogrammene hadde markeringer hver for seg på ulike saler, og deretter var det felles markering for alle mastergradsstudier ute på det såkalte “frimerket”. Til alt hell var været nydelig, og markeringen fra dekadenter, næringslivstopper og studenter var fint vevd sammen med både taler og musikk. De som hadde behov for det, fikk tildelt stoler helt foran. Jeg var en av de heldige, noe som gjorde arrangementet gjennomførbart for min del.

Dekadentene på NTNU holder tale på utmatrikuleringen

Lørdag var festdagen, og studiet til Stine og kjæresten Skage foregikk altså i Banksalen. Hver student fikk ha med to pårørende, så da var vi vel ca 350 personer til bords. Banksalens kokker og servitører gjorde en fremragende jobb og maten smakte himmelsk godt. 

Oppdekking på Banksalen for de nye sivilingeniørene og foresatte
Treretters på Banksalen

Etter en lang og hyggelig middag, med god mat og drikke, ispedd taler og underholdning, ble det en kort og morsom fest. The Lubricators spilte opp til dans. Dette bandet består normalt av studenter fra alle trinnene på studiet, men for anledningen var det kun 5. årsstudenter som spilte og sang. Dattera mi var hanket inn for å spille trompet. Jeg rakk knapt å ta bilde av dem da de spilte opp, før dansegulvet var fylt opp med danseglade sivilingeniører og foreldre. 😀

Lubs (The Lubricators)
Musikk og dans for avgangskull 2024

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Fredagsbildet fra Kristin

Dette er et konsept hvor min tremenning Kristin Finnestrand fra Nærøysund i Trøndelag har et gjesteinnlegg i bloggen min med ett eller flere bilder på fredager. Hun velger ut bilder som hun har tatt på turer i nærområdet sitt. Kristin og jeg kommer fra omtrent samme sted, og jeg føler spesielt slektskap med henne pga. vår felles oldemor Nella fra Flosand, hvor Kristin dessuten bor deler av året.

 

Hei! Her er fredagsbildet fra Kristin. Tekst til bildet lenger ned.

Storvatnet i Nærøysund

 

Lykken er din i alt som lever…
i enger med markblomster og tause,
dype skoger, i de hemmelighetsfulle
fjellene og i sangen fra en fugl
langt borte. 
(Susan Squellatai Florence)

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Med fokus på å få magen frisk

Nå er det på tide å sette alle kluter til og intensivere jobben med å gjøre alt som er bra for mage og tarm. Ha fokus på å få magen frisk! Jeg har slitt med mage og tarm siden jeg var lita, og i godt voksen alder fikk jeg diagnosen ulcerøs kolitt. Jeg er medisinert for dette, og i årenes løp har jeg funnet ut mye om hva jeg ikke tåler å spise og hva som gjør at mage og tarm slår krøll på seg.

Men jeg har aldri blitt frisk! Og ingen har gitt meg svar på HVORFOR jeg fikk denne sykdommen. Jeg har flere diagnoser også, bl. a. ME, kronisk UVI, migrene, psoriasis og bekkenløsning. Noen er autoimmune, som har det til felles at kroppens immunsystem feilaktig angriper friske celler, ødelegger disse og det vevet de tilhører. Jeg klarer meg bra, men det er klart livet har fått noen begrensninger. Jeg har ofte lurt på HVORFOR jeg fikk ME også. Kan det være forårsaket av utstrakt bruk av antibiotika gjennom mange år, at dette har ødelagt tarmfloraen, eller alle infeksjonene jeg har hatt? Eller fikk jeg ME etter skade i nakken/vagusnerven. Forskning støtter dessuten at cellene (mitokondriene) i kroppen hos ME-syke ikke produserer nok energi. I tillegg kan jeg ha spist mat gjennom livet som jeg ikke tåler, pga maten i seg selv eller tilsetningsstoffer/tungmetaller. 

Kan det for min del også være en sammenheng mellom en ødelagt tarmflora og ME? Mange med ME, kanskje de fleste, sliter med tarmproblemer.

Nå har jeg uansett bestemt meg for å ha fokus på å få magen friskere! Til vanlig putter jeg i meg veldig mange kosttilskudd. Men ofte er det ikke nok å få i seg alt det som er bra for magen og resten av kroppen. Man må også kvitte seg med det som IKKE er bra for kroppen. Jeg har tidligere tatt utrolig mange tester for å utelukke allergier, intoleranser parasitter, mm. Samt vært gjennom diverse undersøkelser. Inspirert av boka “Maren fri fra ME” av Geir Ståle Angeltveit, har jeg i dag tatt flere blodprøver. Det jeg ville sjekke er glutenintoleranse/-sensitivitet og dessuten ta en gentest som kan avsløre om jeg har positivt gluten-gen. Det er sammenheng mellom autoimmune sykdommer og glutenintoleranse. Korn er mat som kan stjele vitaminer fra kroppen. Om det skjer, vil ikke vitaminer og mineraler som vi pøser på med, ha tilsiktet virkning.

Jeg ble også testet i forhold til egg og melk i dag. Jeg vet at jeg blir dårlig i magen av melkeprodukter, tåler laktosefritt bedre, men har spurt spesielt om de kan teste for intoleranse mot melkeproteinet kasein.

Legesekretæren som tok prøvene, ble interessert da hun så alle prøvene som var rekvirert. Vi hadde en fin samtale om hvordan mat påvirker helsa vår. Hun fortalte at hun hadde testet negativt for laktose, men reagerer likevel på det. Noen ganger så ille at hun kan bli kvalm, kaste opp, eller bli liggende på gulvet med voldsomme magesmerter. Hun har foreslått for faren sin, som også har mye vondt i magen, at han kan prøve å unngå melk en periode. Selvsagt ville han ikke det, for han vet nok best selv. He-he, og sånn er det med oss alle, vi må “komme på det selv”. Er ofte lite åpne for andres råd.

Jeg tar en del tilskudd som skal være bra for mage og tarm. Noen av disse ser du på bildet øverst. Omega 3 er betennelsesdempende, om man tar et kvalitetsprodukt som balanserer omega 3 og omega 6. De aller fleste mennesker har for mye omega 6 i forhold til omega 3, og omega 6 er da betennelseshevende for kroppen. Omega 3-produktet som jeg tar, Balance Oil, har faktisk fått meg i balanse. Det viser tester sendt inn til Vitas, og jeg har merket bedring ift. mindre betennelser i tarmen, samt sjeldnere hodepine og migrene. Balanseoljen min inneholder forresten polyfenoler, som bidrar til at oljen ikke harskner, noe som er mangelvare blant mange andre omega 3-produkter. 

Spirulina i pulverform har jeg nettopp begynt med. Dette kosttilskuddet inneholder flust med mineraler og vitaminer, og det er fint å blande i smoothie og havregrøt. Probiotika-tilskuddet (melkesyrebakterier) forsyner tarmen med gode bakterier og kan bl.a. bedre fordøyelsen og styrke immunforsvaret. 80% av immunforsvaret ligger i tarmen. Det jeg kjøpte nå sist, er temmelig dyrt, så jeg har funnet et annet som jeg går over til fra høsten av. Prebiotika er også viktig, ikke minst for at probiotika skal ha gode forhold. Disse kostfibrene gir næring til tarmbakteriene. Jeg har derfor gjenopptatt bruken av Zinobiotic etter noen års pause. Har imidlertid fått mer vondt i magen, til tross for at jeg bare bruker 1/8 av max-dose. Skal gi det ei uke til, men om magen fortsatt krangler på denne prebiotikaen, kommer jeg heller til å gå over til måltidserstatningen Leanshake, som også inneholder disse kostfibrene.

Det fins mye som er bra for mage og tarm på markedet, og det er ikke sikkert at det som passer for én person er like bra for en annen. Min “protokoll” er ikke et fasitsvar for hva andre trenger. Uansett hva man bestemmer seg for, tenker jeg at det er viktig å prøve i noen måneder, minst et halvt år. Del gjerne dine innspill i kommentarfeltet, om du har erfaringer som du vil dele med meg og andre. 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/