Det ble en spennende avslutning på konkurransen mellom Valdres og Vesterålen. To andre aktører var også på banen, med de to første tok raskt ledelsen. I innledende runder var bilen blitt vasket både utenpå, under og innvendig. Bilder var tatt, annonse lagt ut, og bilen var klar for nye utfordringer.
It was an exciting end to the competition between Valdres and Vesterålen. Two more participants took on an active part, but the first two took the lead early. In the initial rounds the car had been cleaned outside, inside and in between. Pictures had been taken and an ad posted online. The car was ready for new challenges.

Interessen for den gullfargede gevinsten var stor. Man skulle tro at en gammel bil med litt rust og behov for reparasjoner skulle bli vanskelig å selge, men den sjarmerte utfordrerne i senk med sine muskler og sitt skinnende vesen.
The interest in the gold coloured prize was huge. One would think that an old car with a little rust and in need of repairs would be difficult to sell but Mrs Honda charmed the challengers with her muscles and shiny nature.

Fru Honda måtte en tur innom Vianor for dekkskift. Eieren har de siste årene ikke hatt krefter til å legge om dekk selv, og heller betalt ivrige, sterke karer til å gjøre jobben. Denne gangen måtte bilens dronning sitte inni mens dekkskift foregikk. Pga. koronatiltak. Det var en selsom opplevelse å sitte i førersetet mens bilen var oppe i lufta samtidig som skruelyder og dunkelyder foregikk under beina mine.
Mrs Honda was due for for a tire change at Vianor. In recent years Mrs Honda’s owner has not had the energy to change tires herself, so she much rather paid strong, eager guys to do the job. This time, however, the queen of the car had to be seated inside the car while it was getting changed into winter tires. Due to corona measures. It sure was an odd experience to sit in the driver’s seat while the car was lifted up in the air and screwing and thumping sounds took place under my legs.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Dekkskifterne oppførte seg litt som leger. Kikket meg dypt inn i øynene mens operasjonen foregikk, for å se om jeg tålte behandlingen. Det var nok lurt, siden jeg måtte gjennomgå det hele uten å få tilbud om beroligende midler eller noen kjente til å holde meg i hånda.
The tire changers behaved a bit like doctors. Looked deep into my eyes while the operation was taking place, to see if I was able to stand the treatment. That was quite clever as I had to endure the whole thing without tranquilizers or anyone I know to hold my hand.

På slutten av operasjonen kom verksmesteren inn for å ta røntgenbilder av understellet. Jeg ville egentlig ta disse bildene selv, som aktuelle kjøpere hadde etterspurt, men dekkhotellet ville ikke ha meg utenfor sykesenga. Derfor tok verksmesteren fotojobben. Han var skikkelig grundig i sin iver etter å dokumentere rust på understellet. Litt vel flink etter min smak. Men jeg var kneblet til rattet og fikk ikke muligheten til å peke eller styre seansen.
At the end of the operation the works foreman came to take the x-rays of the chassis. Actually, I wanted to take these pictures that potential buyers had requested myself, but the tire hotel would not allow me to get out of the hospital bed. Therefore the works foreman took on the photo job. It turned out that he was really eager in his thoroughness to document the rusty parts on the chassis. A bit too thorough for my taste. Anyway, I was practically gagged to the steering wheel with no chance to point at anything or control the session.

I oppløpet ble det spennende, siden både den unge mannen fra Valdres og den voksne mannen fra Vesterålen var interessert i å kjøpe Fru Honda. Jeg hadde inntrykk av at Hondaen følte seg populær, og det var kanskje ikke tilfeldig at hun lot den mest ivrige kandidaten gå av med seieren. Det ble hjemmeseier til Valdres. Tilfeldighetene ville ha det til at en som driver med reparasjoner og vedlikehold av biler som yrke, tapte for en som kommer fra en lidenskapelig og hengiven CR-V-familie.
In the finish it got really exciting because the young man from Valdres as well as the grown up man from Vesterålen both were interested in buying Mrs Honda. I had the impression that the Honda felt quite popular at that point, and maybe it wasn’t at all a coincidence that she let the most eager candidate win the race. Home win for Valdres! Coincidentally, someone who does maintenance and car repair for a living lost to someone who comes from a passionate and devoted CR-V family.

Mannen fra Valdres var en omstendig type. Fra jeg hentet han og tursekken hans nede på togstasjonen til han rullet ned den steinbelagte gårdsplassen vår med signert kjøpekontrakt, gikk det tre timer. Fru Honda ble grundig undersøkt og hver cm saumfart for skader, skavanker og forfall. Visstnok hadde hun kjørt rundt med feil farge på radiatorvæsken også. Kan verkstedmannen ha vært fargeblind? Bilen blir nok tatt godt vare på av CR-V-familien som nå har adoptert henne.
The young man from Valdres was an elaborate kind of guy. Three hours passed from the moment I picked him and his backpack up at the railway station to the time when he finally drove down our stone-paved courtyard with a signed sales contract. Mrs Honda was examined thoroughly and every inch was checked for possible damage, faults and decay. Apparently, the car had the wrong colour on the radiator fluid, too. Maybe the shopman was colour blind? I am certain that the car will be taken good care of by the CR-V family that has adopted it.

Sent på kvelden samme dag som fru Honda hadde fått ny eier, kjørte hun inn i sin nye bopel i Valdres. Jeg hadde i mellomtiden tilbragt dagen og kvelden på sofaen og i senga. Litt variasjon er viktig, så man ikke får liggesår! Som en siste hilsen fikk jeg bilde av henne med teksten “Velkommen hjem, CR-V!”. Så koselig! Og samtidig litt vemodig. I tillegg har hun tydeligvis fått nytt navn.
Late at night the very same day that Mrs Honda got her new owner she parked at her new residence in Valdres. In the meantime I had spent the day and night on the couch and in bed. A little variety is important, so that I don’t end up with bedsores! I got a picture of her as a final greeting with the text “Welcome home, CR-V!” So nice! And at the same time sad. In addition, she was obviously given a new name, too.

Mannen fra Vesterålen fulgte opp med en siste melding samme kveld. Jeg skulle gjerne ha solgt bilen til han også, men Fru Honda forgylt i gull kom bare i én utgave. Hun kommer nok til å yte sin nye eier full oppmerksomhet i årene som kommer.
The man from Vesterålen followed up by sending one last message that same night. I would have liked to sell the car to him as well. However, Mrs Honda gilded in gold only came in one issue. I bet she will grant her new owner full attention in the years to come.

Nå er jeg altså uten bil. Jeg ble derimot noen tusenlapper rikere. Når regninger er betalt, satser jeg på at det er igjen nok til å skrape sammen til en ny doning. Planen er å kjøpe en el-sparkesykkel, som jeg kan suse rundt med. Den trenger verken radiatorvæske, dekkskift eller underspyling, så det blir nok et litt billigere fremkomstmiddel. Muligens mindre komfortabelt, men jeg får garantert mer frisk luft!
So now I do not have a car any more. On the other hand, I became a few thousand richer. Once all the bills have been paid there will hopefully be enough left for me to buy a new vehicle. The plan is to buy an electric scooter that I can rush off with. It will not need radiator fluid, tire change or chassis cleaning so it’s obviously a slightly cheaper means of transport. Possibly less comfortable, but I will definitely get more fresh air!

Norsk/English

I går var det ekstra mange som leste bloggen min, etter som avisa Opdalingen gjorde om det siste blogginnlegget mitt til et leserinnlegg i nettavisa deres. Jeg skrev om Galleri Mali i det blogginnlegget, og dette ble jo god omtale for kunstneren Mali og forhåpentligvis også positivt for bygda og kommunen Oppdal. Mali syntes selv det var artig at jeg skrev så positivt om henne. Tusen takk for at du delte innlegget på fallerisiden din, Mali! 🙂
Yesterday a lot of people read my blog, after the newspaper Opdalingen had turned my last blog post into an article in their online paper. I wrote about the gallery Galleri Mali in that blog post and this was a good write-up for the local artist Mali and hopefully also for the village and municipality Oppdal. Mali herself expressed her gratitude for me writing so positively about her. Thank you, Mali, for sharing my blog post on your Facebook page! 🙂

Det var interessant at journalisten hadde fokus på noe helt annet enn jeg hadde hatt i blogginnlegget. Mens jeg som regel har mine ME-briller på når jeg skriver, valgte avisa å gjøre overskriften mer spennende. Jeg har vel noe å lære der! Det er kult at de har tro på den lokale kunstneren som en mulig verdenskjent kunstner! Jeg er ikke synsk, men kanskje går det “troll i ord” i mine tanker en vakker dag! 😀
It was interesting to see that the journalist’s focus was at something completely different from what I’d had when I wrote the blog post. Usually, I have my ME-glasses on when writing but as apposed to me the paper chose a more exciting headline. I guess there’s something to learn from that! It’s really cool that they believe in the fact that their local artist could become a world famous artist, like I wrote in my blog post. I am not clairvoyant, but maybe one day what I wrote will come true! 😀

Shopping

Derfor bør du gi bort en opplevelse til jul

Bloggen min kom på tredjeplass i går. Jeg er ikke medlem av et bloggsamfunn med egen bloggplattform, og derfor er jeg heller ikke på noen blogglister. Jeg får heller ikke betalt for å blogge, bare betaler. 😀 Men jeg kom på tredjeplass over “mest leste innlegg” i Opdalingen pga. blogginnlegget! Det er stas! For jeg vil jo gjerne at mange skal lese det jeg skriver. 🙂
My blog came in third place yesterday. I am not a member of a blog society with its own blog platform, and therefore I am not on any blog lists either. I don’t get paid to blog. Actually, I pay for having my own independent blog. Anyway, I came third in the list over “most read articles” in Opdalingen because of my blog post. That’s great! Because I do want many people to read what I write. 🙂

Som dere ser i nettavisa, konkurrerer mine skriverier med nyheter om Covid-19. Leserinnlegget ble liggende på tredjeplass mesteparten av dagen.
As you can see in the online newspaper my writings compete with the Covid-19 news. And the reader post remained in third place most of the day.

Etter at avisa hadde postet leserinnlegget, skrev jeg til dem og spurte om de kunne linke til bloginnlegget mitt. To ganger. Jeg tenkte at ettersom de hadde fått bruke tekstene og bildene mine, måtte de kunne gjøre dette. Men journalister gjør som de vil, og de ignorerte henvendelsene mine.
After the paper had posted the reader post I wrote to them to ask if they cold link to my blog post. Twice. In my mind I thought it would be a good idea if they could do that as they had used my texts and pictures. But journalists do whatever they like and they just ignored my inquiries.

HER er link til leserinnlegget i Opdalingen.
HER er link til blogginnlegget.
You can find a link to the newspaper article HERE.
And a link to the blog post HERE.

Norsk/English

Har du noen gang vært i et kunstgalleri som du likte kjempegodt? Et galleri som du sitter igjen med gode opplevelser fra? Og kanskje snakket bildene til deg? Bildet ovenfor snakket veldig til meg! Fordi jeg elsker sjokolade! Og fordi jeg ofte er på lading pga. ME. Jeg er litt i tvil om sjokolade gir den type lading slik jeg ønsker meg, men kortvarig lading er det helt klart!
Have you ever been to an art gallery that you’ve really enjoyed? From which you are left with good experiences? And maybe the pictures kind of talked to you? The picture above certainly talked to me ! Because I love chocolate! And because I often need to recharge my batteries due to the fact that I have ME/CFS. However, I’m not quite sure if it gives me the kind of charging I actually need, but for short-term charging it’s definitely good!

I overskriften skrev jeg “galleriet for deg og meg. Først tenke jeg at overskriften måtte være “mitt favorittgalleri”, men så kom jeg til å tenke på at dette kunne være et galleri for deg også. Det er en opplevelse å gå rundt og se på bildene og lese de små tilhørende tekstene. Kunstneren har fantastisk uttrykksfulle streker med herlige farger. Her er det mye hverdagsfilosofi, og morsomme og treffende sitater. Jeg liker humoren og at hun fanger øyeblikkene på en måte jeg kan kjenne meg igjen i. Det er nettopp budskapet i slike hverdagssituasjoner, noen ganger morsomt og noen ganger til ettertanke, som jeg falt pladask for. 😀 Jeg tror de aller fleste vil finne bilder med treffende tekster i Galleri Mali.
I decided for “the gallery for you and me” as a headline. At first I meant to write “my favourite gallery” as a headline but then I came to think that this could be a gallery for you as well. It truly is a nice experience to walk around looking at the pictures and the texts accompanying the pictures. The artist has amazingly expressive manners of drawing with lovely colours. there is a lot of everyday philosophy and funny and apt quotes. I like her sense of humour and that she catches the moments in a way I can relate to. It’s precisely the message in such everyday situations – sometimes funny and sometimes makes you think – that I fell for. 😀 Anyway, I think most people will find pictures with suitable texts in Galleri Mali.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

En stor fordel for meg, som ikke har energi til å gå så mye rundt omkring, er at jeg ikke trenger å gå så mange skritt for å få med meg de flotte bildene. Her er det verken i trapper eller lange ganger, og lokalet er ikke så stort. Da kan jeg heller bruke energien på opplevelsen der og da. 🙂
Because I do not have unlimited energy it’s a big advantage for me that I do not have to walk that far (not a lot of steps) when looking at the great pictures. There are no stairs and no long halls, and the premises is not big. Which means that I can concentrate and draw my attention to the experience right there. 🙂

Da jeg for første gang oppdaget galleriet til Mali, ble jeg veldig fasinert av navnet på galleriet. Jeg er egentlig ingen “galleri-person”, men jeg ble dratt inn pga. navnet. Mali hadde egentlig stengt for dagen, men da hun så oss utenfor, åpnet hun og slapp oss inn. Vi følte oss veldig velkommen, og noen minutter senere gikk jeg glad og lykkelig ut derfra med en gavepose i hånden.
The very first time I discovered Mali’s gallery I was fascinated by the gallery name. In reality I’m not much of a gallery person, but this name caught my attention. Mali had actually closed for the day but when she saw us looking in through the windows she opened the door and let us inside. We felt very welcome and a few minutes later I happily left the gallery with a gift bag in hand.

Da jeg fikk min første datter, ville jeg egentlig kalle henne Mali, men i stedet fikk hun navnet Stine. En gammel dame utenfor fødeklinikken som het Thea, ble impulsivt opprinnelsen til navnet på min andre datter. Jeg har mange ganger tenkt at om jeg skulle fått en tredje datter, skulle jeg uten tvil kalt henne Mali. Nå ville skjebnen ha det til at en helt annen Mali kom seilende inn i livet mitt, ved å lage flotte bilder med viktige tekster til bl.a. mine to jenter. Jeg har alltid vært opptatt av at mine døtre skal få bestemme over sine egne liv, være sjefer i eget liv. Derfor passet bildet du ser ovenfor fantastisk godt til dem.
When my first daughter was born I wanted to name her Mali, but instead she got the name Stine. An old lady outside the maternity clinic called Thea impulsively became the origin of my second daughter’s name. Many times I’ve been thinking that if I ever had a third daughter I no doubt would have named her Mali. Faith wanted to have another Mali sent into my life and in another way. By making great pictures with important texts for my girls, among others. It has always been important to me that my daughters should make decisions concerning their own lives, to be their own boss. This is why the picture above (“You decide”) is perfect for my girls.

Bildet som jeg holder ovenfor, har jeg i gangen hjemme. Teksten ” Dette er ditt liv. Skusle det ikke bort for nå er det din stund på jorden” er vel til ettertanke for mange av oss. I tillegg synes jeg bildet har fine detaljer. Noe spesielt DU legger merke til, eller tenker på når du ser det?
I’ve got this picture above that I’m holding on my wall at home. The text “This is your life. Don’t waste it because this is your time on earth” is something to think about for all of us. In addition, I find that there are some nice details in the picture. Do YOU notice any in particular?

Bildet over kjøpte jeg fra Galleri Mali til min niese Agnes sin navnefest. Jeg tenkte at det kunne være et fint bilde hun kan vokse med. HER er blogginnlegget jeg skrev etter navnefesten.
I bought the picture you can see above for my niese Agnes for her name celebration. My intention was that it could be a nice picture for her to keep for life. You can read the blog post I wrote after the name ceremony HERE.

Mali lager også kalendere. Årskalenderen fra i fjor har jeg tatt vare på, bare fordi det er så mange flotte bilder i den. Kanskje blir den gjenbrukt til et eller annet senere. Jeg digger neste års oktober-bilde! “Det er helg og min eneste plan er å falle for alle fristelser”. 😀
Mali also makes calendars. I’ve kept last year’s annual calendar, simply because there are so many nice pictures in it. Maybe they can be reused on some later occasion. I love next year’s October picture! “It’s the weekend and my only plan is to give in to all temptations” 😀

Sist jeg var innom hos henne, fortalte Mali at hun ofte står bak disken og kikker ut vinduene og drømmer når det ikke er kunder i galleriet. Jeg lurer på om hun tenker ut nye motiv og tekster eller om hun drømmer om en verden bortenfor denne. Kanskje kommer det en vakker dag en vågal kunstnersjel som vil gjøre henne til verdenskjent kunstner ved å oversette tekstene på bildene hennes til engelsk. Ingen kjenner morgendagen! 😀
When I last paid Mali a visit she told me that whenever there are no customers present she often stands behind the counter looking out of the windows daydreaming. I wonder if she’s thinking about new motifs and texts or if she’s dreaming about a world beyond the one she can see. Perhaps one day a daring artist will turn her into a world famous artist by translating her texts and republish her work. No one knows tomorrow! 😀

For ordens skyld: Jeg har fått lov av Mali å bruke bildene hennes i dette blogginnlegget, men har ikke noen inntekt av hennes arbeider.
For the record: I have a permission from Mali to use her pictures in this blog post. Nevertheless, I do not have income from her work.

Norsk/English

I forrige uke tikket det inn en sms på mobilen min fra et fremmed nummer. Ville jeg “treffes til kaffe”? Klart jeg ville det! Men tenkte i mitt stille sinn (som egentlig aldri er stille) at det måtte vel være greit å drikke te i stedet for kaffe.
Last week I received an sms on my mobile from an unknown number. Would I like to “meet for coffee”? Yes, of course! Although in my own mind (where there’s always a lot of thinking going on) I thought it had to be okay with tea instead of coffee.

Heidi forberedte meg på at hun “skravler fælt”, men da kunne jeg berolige henne med at hun ville få konkurranse. I motsetning til da jeg var lita, har jeg fått opp skravletempoet noe vanvittig! Praten gikk lett, og vi rakk over mange tema på kort tid. Vi jabbet i vei fra Heidi kom til hun gikk, om ting som opptar oss og om livet generelt. Lite om mote og skjønnhet, slik mange bloggere sikkert gjør, men om mye annet fornuftig. 😀 🙂
Heidi warned me that she’s very talkative. However, I was able to reassure her that she was in for some competition. As apposed to when I was a little girl, I’ve picked up on chatting somewhat insanely. The conversation flew lively and we covered many topics in a short time. We never stopped talking from the moment she came to my house until she left, about things that concern us and about life in general. Not about fashion and beauty, as many bloggers probably do, but about a lot of other sensible stuff. 😀 🙂

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Jeg er kjempeglad for at hun tok initiativ til å møtes. Det er ikke så mange som gjør det, og derfor satte jeg ekstra mye pris på besøket hennes. Vi har fulgt bloggene til hverandre en stund, og på den måten blitt litt kjent. Det ante meg at vi hadde mye til felles, og der ble jeg ikke skuffet.
I’m really pleased that she took the initiative for us to meet. Not many people do that, and that made me appreciate her visit even more. We’ve been following each other’s blogs for a while and that way become acquainted. I kind of knew that we would have a lot in common, and my suspicion was confirmed.

Heidi bor ikke så langt fra meg. Det er nesten så jeg har kjent bolleduften helt inn på kjøkkenet mitt når hun har bakt. Nå har vi en avtale om å avtale nytt “bloggertreff”. 😀
Heidi does not live that far from me. A few weeks back when she was baking buns I could almost smell the bakery all the way to my kitchen. Now we have an agreement to arrange a new “blogger’s date” sometime soon. 😀

Heidi mente jeg hadde for korte armer til å få til en selfie av oss, men det gikk akkurat! 😀
Heidi thought maybe I had too short arms be able to take a selfie of us, but it worked just fine. 😀

Selv om jeg ble fanget at sofaen etter at min nye venninne hadde dratt, ville jeg ikke hatt dagen annerledes. Fra sofaen der ladinga foregikk, kunne jeg se helt bort til kjøkkenvinduet der rosene jeg fikk av Heidi stod og pyntet opp. Det er utrolig artig, hyggelig, trivelig og spennende å møte og bli kjent med nye folk! Skulle ønske jeg hadde mye mer tid og energi til akkurat det! 🙂
Even though I was bedbound on the couch after my new friend had left I would not have liked the day to have been different. From the couch where I was recharging my batteries I could see all the way to the kitchen window to where the roses Heidi gave me are nicely smartening up. I find it incredibly enjoyable, fun, nice and exciting to meet and get to know new people! I wish I had a lot more time and energy to be able to do that! 🙂

HER finner du Heidis blogg og HER finner du blogginnlegget hun skrev etter møtet vårt.
You can find Heidis blogg HERE and the blog post she wrote about our date HERE.

Norsk/English

Tenk at vi skal til Cuba! Vi gleder oss voldsomt! Det blir så spennende! Vi skal få bli med den cubanske svigerinna mi og familien hennes til Havanna, være omringet av livlige og festlige mennesker, høre musikk overalt og kjenne på atmosfæren og folkelivet i Karibien på ekte. Hvite sandstrender og en spennende kultur venter på oss. Jeg kan nesten ikke tro det, men vi skal faktisk reise dit!
Guess what! We are going to Cuba! And we are so looking forward to it! I’s going to be so exciting! My Cuban sister-in-law has invited us to go with her and her family to Havanna. We will enjoy being together with joyful and happy people, hear their music everywhere, feel the atmosphere and street life in the Caribbean for real. White sandy beaches and an exciting culture is awaiting us. I can hardly believe it, but we are actually going there!

Svigerinna mi, som opprinnelig er fra Cuba, var på besøk hos oss i Trondheim, og vi hadde lyst til å ta henne med ned til sjøen. Etter en kort kjøretur var vi nede ved sjøkanten nedenfor der vi skal bo om ikke så lenge. Det ble en fin opplevelse for oss alle. Marlen og jeg ble sittende på en benk og kjenne på sjøen, lufta og stillheten der nede. Så godt!
My sister-in-law, who is originally from Cuba, paid us a visit here in Trondheim and we wanted to take her down to the sea. After a short drive we were down by the seaside that we will be living very close to in the new year. It was a nice experience for all of us. Marlen and I were sitting on a bench for a while feeling the calm sea, the silence and the air down by the sea. Very nice!

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Det blir ikke tur til Cuba riktig enda, da, siden koronapandemien må roe seg først, slik at vi kan reise trygt og greit. I mellomtiden kan vi fortsette å glede oss utrolig mye, og spare penger. Kanskje også forberede oss litt ekstra og lære noen spanske ord.
However, we will not be able to go to Cuba just yet. We need to wait for the corona pandemic to calm down so that we can travel safely. In the meantime we will look so much forward to the trip and save up some money. Maybe also do some other preparations as well as learn some Spanish words.

Etter nyttår flytter vi for å bli nabo med sjøen! Det er helt fantastisk! Jeg gleder meg til å kunne rusle ned til sjøkanten i all slags vær og vind. Puste inn sjølufta, skue utover sjøen i alle årstidene, rusle på stier, sparke i høstløv, tråkke i regnpytter, nysnø og skare.
In the new year the sea will become our new neighbour! That’s fantastic! Then I can enjoy going for walks by the seafront in all kinds of weather. I can look out over the sea, in all four seasons, breathe in sea air, stroll on paths, bury my shoes in autumn leaves, tread in rain puddles, newly fallen snow and icy snow.

Det var ikke noe spennende i skjellene som Bjørn fant i fjæra på Ranheim. Kanskje er det perler i de vi finner på stranda på Cuba?
There was not anything exciting in the sea shells that Bjørn found down by the seaside at Ranheim. Maybe there will be pearls in those we find at the beaches of Cuba?

En ekte cubaner smaker på saltvannet 😀 Visstnok er vannet mye saltere i havet utenfor Cuba. Jeg er ingen fisk i vannet, men tror sikkert at jeg kan både flyte og ta noen svømmetak der. Kan hende er det lurt å unngå å bli bitt i tåa av en hai.
A genuine Cuban will test out the sea salt, and taste it. 😀 Apparently the ocean outside Cuba is a lot salter than in Norway. I am not a good swimmer but I bet I will be able to float as well as swim a little when I get there. May be wise to avoid getting bitten by a shark in the feet though.

Siden jeg har ME, mente Marlen at det sikkert blir nok med ti dager for meg på Cuba. Jeg kommer garantert til å bli veldig utmattet og dårlig av turen, og da skulle man tro at jeg ikke bør være der så lenge. Jeg tenker imidlertid motsatt. Fordi jeg kommer til å ha lite energi til å oppleve og delta på opplevelser, må jeg være der mye lenger. For på den måten kan jeg “bevilge meg” rolige dager til sengs, slik at jeg klarer å være med på ting andre dager. Kanskje går det an å se for seg aktivitet og hvile annenhver dag? Jeg er optimist! 🙂
Because of the fact that I have ME/CFS Marlen thought it would be wise that I stay only ten days or so on Cuba. I’m bound to get very fatigued and sick from going on this holidays, and because of that many people will think it’s smart not to stay for too long. Nevertheless, my way of thinking is quite the opposite. Due to lack of energy to take part in experiences and activities I think I need to be there twice as long. Thus I will be able to “grant myself” quiet days in bed so that I will have the energy to take part in all the fun on other days. Perhaps it is possible to be active or rest every other day? I’m optimistic! 🙂

Norsk/English

Etter en kjempeflott dag på navnefesten til Agnes, mitt yngste tantebarn, gikk jeg glad og fornøyd til sengs ganske tidlig om kvelden. Det hadde vært en fin navnefestseremoni i regi av Human-Etisk Forbund og et hyggelig kake- og kaffeselskap med familien etterpå. Vi hadde også vært innom hos venner som hadde kjøpt/arvet et koselig, gammelt hus i området. Alt i alt var jeg strålende fornøyd med det fine og hyggelige jeg hadde vært med på i løpet av dagen. Jeg smilte garantert fra øre til øre! 😀
After having had a fantastic day at the name ceremony of Agnes, my youngest niese, I happily went to bed early that night. The name ceremony was carried out by the Norwegian Human Ethical Association and afterwards there was a nice party at my brother’s house with coffee, tea and cakes together with the rest of the family. We had also dropped by at some friends who had recently bought/inherited a very old and cozy house in the area. All in all I was very pleased and happy about all the nice and amusing experiences during the day. I bet I was smiling from ear to ear! 😀

Det er alltid et “usikkert prosjekt” når man planlegger å gjøre noe og har ME. Ofte må jeg ta forbehold. Det er også mulig at jeg var ganske overmodig da jeg planla at vi kunne dra for å se på det nye huset til yngstebroren min dagen etter navnefesten, og i tillegg tenkte jeg å stikke innom hos et par tantebarn for å se hvor de bor. Det er ikke så ofte vi er på Vikna (mitt fødested) og kan besøke familie og slekt, så jeg vil absolutt ha med meg mest mulig når vi først er der. Og langhelga var altfor kort!
Planning to do something is always an uncertain project when you have ME. Very often I need to make certain reservations. It may very well be that I was pretty overconfident when I planned to go to see my youngest brother’s new house the day after the name ceremony, and in addition thought perhaps we could pop by my niese and nephew to see where they live. We don’t go very often to Vikna (which is my birth place) to visit my family and relatives, so I definitely want to do as much as possible once we are there. And the long weekend was way too short!

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Men det ble ingenting av planene for dagen etter. Ikke grunnet utmattelse og PEM, som man skulle tro, men pga. av en intens smerte i høyre lår og hofte som akutt dukket opp den natta. Tilsynelatende helt foruten grunn. Men da hodet begynte å virke litt utpå morgenen, demret det for meg hva som kunne ha forårsaket smertene. Jeg har hatt trochanterendinitt/-bursitt (slimposebetennelse) tidligere, men det er noen år siden nå. Da jeg imidlertid skjønte hva de ilende smertene var, tenkte jeg at jeg faktisk har blitt ganske god på selvdiagnostisering…
But none of the plans for the following day occurred. Not due to fatigue or PEM, as one should expect, but because of an intens pain in my right thigh and hip that acutely appeared that night. Apparently for no reason at all. Anyway, when my head began to work a little a bit later that morning I realized what was causing the pains. I’ve had trochanterendinitis/bursitis before, but it’s been a few years since I last had it. However, when I realized what those excruciating pains were I thought to myself that I have actually become quite good at self-diagnosing myself…

Noen ganger er det kjekt med selektiv hukommelse, og å glemme eller bare ikke tenke på at problemer kan oppstå. Og siden jeg, godt hjulpet av omega-3, har hatt minimalt med betennelser i hofter og armer i de siste årene, har jeg helt sluttet å ta med krykker når jeg drar på turer. Til alt hell hadde søstera mi et par krykker stående ute i garasjen, og uten dem hadde jeg ikke en gang kommet meg på do de neste par dagene. Søster Anita ordner det forresten alltid slik at vi får godt stell når vi bor hos henne.
Sometimes it’s quite nice to have selective memory, to be able to forget or just not think about the fact that problems can arise. And as I, with the help of omega-3, have had a minimum of inflammations in my hips and arms in recent years I have just stopped bringing the crutches whenever I go places. Luckily, my sister Anita had a pair of them out in the garage, and without the crutches I wouldn’t even have been able to get to the bathroom the next couple of days. By the way, Anita always sees to that we are well taken care of whenever we stay with her.

Jeg grudde meg veldig til en smertefull hjemtur. Selv om jeg har en habil sjåfør i samboeren min, visste jeg av erfaring at betennelsen og smertene kunne bli mye verre i løpet av kjøreturen. Men der fikk jeg uventet hjelp fra den mellomste broren min og svigerinna mi, som hadde skapet fullt av smertestillende. Vi ble enige om en passe dose, og med litt smågodt til trøst på veien i tillegg, gikk hjemturen kjempebra. Det ble ca åtte dupper underveis på den fem timer lange bilturen, og deretter en 12-timers natt da vi kom hjem. Morfin er undervurdert!
I was dreading the drive home, fearing it would be very painful. Even though my partner is a skilled driver, because I know from experience that the inflammation and pains can get a lot worse during the drive. Anyway, I got some unexpected help from my middle brother and my sister-in-law who have cupboards filled with painkillers. We agreed on a suitable dose, and with some sweets for comfort in addition to this the drive went just fine. I had about eight naps during the five-hour drive and then slept for 12 hours during the night. Morphine is underestimated!

Og siden min gode venn magnetmadrassen aldri svikter, og fordi jeg har blitt tvunget til mye sofayoga de siste dagene, har betennelsen gradvis gått over. Krykkene avlastet for smertene i hofte og lår, men senebetennelsen i den ene skuldra ble litt verre, så det har blitt ekstra mye stillesitting og ligging. Nå har jeg imidlertid blitt så bra, at jeg har satt fra meg krykkene. De skal få hvile seg i skapet på soverommet. De kommer ikke til å få bolig i andre etasje igjen, for da er det vanskelig å få tak i dem om jeg plutselig skulle få bruk for de igjen. Og det kan jo skje.
Because of the fact that my good friend the magnetic mattress never fails me and because I have been forced to do a lot of “sofa yoga” (ie. resting) the recent days the inflammations has gradually passed. Using the crutches have relieved the pains in my hip and thigh. However, the tendinitis in one of my shoulders got worse, so there’s been even more resting due to that. Now, however, I’ve actually become so much better that I have put away the crutches. They will rest in my bedroom cupboard. Not upstairs as it will be hard to get hold of them if I suddenly need them again. Which may very well happen.

Nå skal jeg slutte å huffe meg og ynke meg for hver minste bevegelse. Smertene er som blåst bort, eller kanskje er smerte bare en illusjon? Nå prøver jeg å lade så mye som mulig og håper med det at ME-feberen roer seg ned raskt. For til helga står det to besøk på planen. Og de vil jeg ikke gå glipp av! 🙂
Well, now I will stop moaning and groaning for every little movement I make. The pain is completely gone, or could it be that pain is merely an illusion? I’m now trying to charge my batteries as much as I can hoping that the ME-fever passes quickly. We have planned two visits for the weekend, and I certainly do not want to miss out on that! 🙂