Denne ukas helgeutfordring fra Utifriluft er TO LIKE. På bildet øverst er det to like blomster. Vel, ikke helt like, siden de ikke er kopier av hverandre, men veldig like uansett. Jeg besøkte disse to og resten av slekta for et par uker siden. De bor ved siden av hverandre blant mange andre like blomster på en kirkegård i Trondheim.

Bildene under er begge fra i vår. Den øverste drinken er fra restauranten Leo’s i Trondheim, mens den under er fra restauranten Zila Govs i Riga. Ganske like Aperol Spritz, synes du ikke? Og de smakte også likt! 😀

Shopping

Klar på 1-2-3: Gi bort en opplevelse i julegave

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Her kommer noen sannhetsord. Litt å reflektere over, ta inn over seg, og kanskje erkjenne. Vi kan ikke gå tilbake i livet og endre starten, men vi kan endre fortsettelsen og slutten. Vi trenger ikke la tankene våre bli vårt fengsel. 💛

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Du har kanskje hørt at noen snakker om PEM i forbindelse med diagnosen ME? PEM er et kardinalsymptom for ME, altså et hovedsymptom. Kort fortalt handler det om anstrengelsesutløst symptomforverring. Man kan føle på utmattelse i forbindelse med mange sykdommer, og man kan føle seg utmattet og sliten om man er utbrent eller har belastninger i livet. Men dette er ikke det samme som PEM.

Jeg kan forklare med et eksempel fra min hverdag. Torsdag for snart ei uke siden tok jeg dagtoget til Oslo for å besøke dattera mi og samboeren. På kvelden var jeg veldig sliten og syntes den nye sofaen deres gjorde nytten som hvilested. De dro ut på en kulturvandring, mens jeg ble hjemme. Fredag formiddag møtte jeg Monica. Vi gikk litt rundt, og i tillegg satte vi oss ned for å skravle og skrive under på en leiekontrakt. Fredag kveld laget dattera mi og samboeren pizza til oss. Rolig kveld, tidlig til sengs, for lørdag skulle vi på vandretur på Grünerløkka. Jeg var temmelig gåen i kroppen og fullstendig tom for energi etter denne vandreturen, så jeg sovnet godt da vi kom tilbake til leiligheten. Senere dro vi ut igjen, og spiste på en restaurant i nabolaget. Veldig koselig!

Jeg visste at jeg hadde overdrevet mht. min tålegrense for hvor mye aktivitet jeg tåler før jeg blir dårligere, men kjørte på. Mat måtte vi jo ha. Dagen etter, søndag, spilte kroppen absolutt ikke på lag med meg. Jeg skulle egentlig møte Frodith før toget hjem, men hun var ikke i form, og kanskje var det greit at hun avlyste. Jeg har nemlig vanskelig for å sette grenser for meg selv når det er koselige ting på gang. På toget hjem var det vanskelig å finne seg til rette i setet. Uro og vondt i kroppen. Skulle helst hatt ei seng å ligge i. Bjørn hentet meg på stasjonen i Trondheim, siden jeg ikke maktet et lokaltog i tillegg.

Annonsørinnhold

Gavene du ikke legger under juletreet

Mandag var formen, som forutsett, svært dårlig. Kroppen var tom for energi, hodet og kroppen verket. Det var ikke mye jeg orket, bortsett fra å lage meg brunsj. Tirsdag var formen enda dårligere, og PEM var et faktum. Den verste utmattelsen kommer gjerne et par dager etter at jeg jeg har vært i aktivitet. Jeg måtte ha en dusj, og deretter var det bare senga som gjaldt resten av dagen og kvelden. Null energi, null ork, vondter, feber, lyssky og sensitiv for lyder. Jeg hadde problemer med å sitte lenge nok ved middagsbordet til at jeg fikk spist den deilige fiskesuppa samboeren min laget.

ME-syke kan ha flere symptomer ved PEM, og det er individuelt hvilke ME-symptomer som forsterkes ved PEM. Også hvor lang tid PEM varer før man begynner å bli bedre. Det kan ta timer og dager, måneder og år. Jeg tenker ofte på PEM som medaljens bakside. Fordi man har vært i aktivitet, gjort morsomme og hyggelige ting, kost seg, vært sosial eller gjort en jobb, blir man straffet med å bli dårligere. Man kan smile av det man har klart en dag eller to etterpå, men så kommer straffen. Fordi man ikke tåler å leve livet sitt slik man ønsker, må man i tillegg betale med skyhøye renter. 

HER er ME-foreningens forklaring på PEM.

I dag, onsdag, føler jeg meg heldigvis noe bedre. Men jeg ligger mye i dag også, gjør minst mulig, for i morgen har jeg en avtale jeg ikke vil gå glipp av. Jeg skal drikke te sammen med ei ny venninne. Hun er italiensk, og tilfeldigheter gjorde at jeg kom i kontakt med henne da jeg skrev et blogginnlegg om restauranten til sønnen hennes. Dette treffet er noe jeg har gledet meg til lenge. 😍 

Her er innlegget om det spesielt koselige restaurantbesøket: Fantastisk restaurantopplevelse på Leo’s

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Nå kan jeg også si at jeg har vært på Grünerløkka. Har til og med overnattet på Grünerløkka, hos dattera mi og samboeren.  De flyttet dit i sommer. Tidligere har jeg forbundet denne bydelen med Frodith, nå har jeg til og med familie der! De to unge tok meg med på en veldig fin og koselig vandretur fra øverst til nederst. Vi tok trikk opp fra der de bor, og ruslet både langs Akerselva, gjennom koselige gater og innom en trivelig fortauskafé. Tror nok jeg kan tenke meg flere turer i dette området senere. 

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Det ble ganske mange skritt til sammen, og på slutten av turen kikket Stine på meg og lurte på om jeg hadde vondt i hoftene. Men det var nok mest vondt jevnt fordelt, haha. Da var det godt å krasjlande i senga hjemme hos dem etterpå.

Noen timer senere stablet jeg kroppen sammen igjen og vi dro på en restaurant dattera hadde plukket ut til oss. Den ligger ved Sofienbergparken, for de som er kjent i Oslo, og heter 200. Følte oss veldig velkommen der. Ble møtt av hyggelige servitører, med god kunnskap om både maten og drikken på menyen. Det dukket ikke opp en eneste skuffelse, bare overraskelser! For øvrig får også hunder være gjester der, og vi så tre av slaget denne kvelden.

Er du kjent på Grünerløkka i Oslo?

Nå er jeg på toget på vei hjem til Trondheim. Det ble mange fine opplevelser til minneboka i løpet av helga, og det som sitter igjen som det fineste, er nok hjemmebakt pizza og brød bakt med surdeig. Dessverre glemte jeg å ta med meg matpakken med de gode surdeigsbrødskivene. 😭 Det er faktisk krise, men mest sannsynlig overlever jeg. Tusen takk for en fantastisk fin helg, Stine og Skage! 🥰

Her er innlegget om fredagens møte: Nå har hun nøklene til paradiset.

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Nå har hun nøklene til paradiset mitt. Denne vinteren skal Monica få slippe å snø inne i Oslo og kle seg som en inuitt. Hunden Baltazar trenger ikke brodder og hundegensere. De skal sitte ute på en varm veranda og se på soloppgangene og havet, vandre rundt på tørre veier under palmene, og nyte godt av Spanias solrike dager.

Det betyr at jeg blir nødt til å bli boende i vinter-Norge, holde ut med kuldegrader og glatte veier, klare meg uten Spanias solenergi i disse månedene. Men jeg skal overleve, og jeg gleder meg over at Monica skal å denne muligheten. Dessuten får jeg leieinntekt, noe som bidrar til at jeg kan betale ned på leilighetslån i Spania.

Vi møttes i Oslo i går. Hadde en hyggelig skravlerunde, og skrev under på leiekontrakt som advokat i Spania har utformet. Da er det formelle i orden. Monica spøkte med at det kunne bli vanskelig å kaste henne ut, at hun skulle okkupere mitt lille paradis i Spania. Men siden jeg kan karate og en hel del andre triks, tror jeg ikke det blir noe problem. 😀

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Hei! Her er den trønderske versjonen av Lille Petter Edderkopp, servert som fredagsbildet fra Kristin. 😀

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Juhu, nå kommer jeg, Oslo! Med en liten koffert trygt plassert i hylla over meg og litt håndbagasje i gulvet med det jeg trenger underveis. Jeg bor rett ved Ranheim Stasjon, og fra stuevinduet både ser og hører jeg togene som flere ganger daglig svusjer forbi. I dag er det min tur til å svusje strake vegen til hovedstaden. Det er mange år siden jeg tok tog over lengre avstander, og nå føler jeg meg skikkelig miljøvennlig. I tillegg er det jo direkte behagelig å ta tog. Ikke noe stress med pakking ut fra hva som er tillatt og ikke, ingen innsjekking og security-kø. Smooth! 

Jeg har lastet ned ei lydbok, som jeg sitter og hører på. Da går tida fort, og i tillegg er jeg “utilgjengelig” for medpassasjerer når jeg bruker headset. Skjermer meg. Liker jo veldig godt å skravle og bli kjent med nye mennesker, men samtidig tapper det meg for energi. Nå vil jeg ha mer å gå på når jeg kommer frem.

Det er mye fint å se på utenfor togvinduet. Skog og fjell, elver og sjø, fosser og stryk, gårder og byer, og blå himmel. Legger ved noen bilder under. 

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Men turen fra Trondheim til Oslo er sannelig lang. Nå gleder jeg meg til å komme frem, og til å teste den nye sofaen hjemme hos dattera mi og kjæresten på Grünerløkka. Det blir trivsel! ❤️

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Jeg skulle ønske man kunne gjøre det, ta permisjon fra ME! Nærmere 15 år med denne sykdommen synes jeg kan være nok! Utsiktene for å bli frisk er minimale, og formen er hele tida uforutsigbar.

I det siste har jeg blitt dårligere av ME igjen, er mer utmattet og har mye verking i kroppen. Det har også vanket andre belastninger. Ved ME kan både fysisk og mental “overload” føre til forverring av sykdommen. 

Derfor har jeg tatt kontakt med ME-foreningen og sagt fra om at jeg ønsker pause fra vervet som likeperson på Støttetelefonen. Jeg ser for meg permisjon frem til mars. Ingen forstår det bedre enn de som jobber for ME-foreningen. Nå fremover blir jobben min rett og slett å ta bedre vare på meg selv, og så vil jeg gjenoppta jobben på Støttetelefonen igjen senere.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Målet for denne uka er å gjøre minst mulig og lade kroppsmaskineriet mest mulig, slik at jeg er i god nok form til å reise for å besøke dattera som bor i Oslo. Vindusvask, handletur og besøk har måttet vike, for i helga vil jeg orke å rusle en tur på Grünerløkka. 😊

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Jeg var på besøk hos ei venninne i går. Hun har en liten balkong, men har utnyttet den maksimalt. Fått plass til både blomster, planter og urter. Fargerikt var det også, og utenfor terrassedøra var det et buskas av grønt og fargerike blomster som møtte meg. Hun pekte på en av blomstene innimellom det grønne og sa at den har Kari-farge. Og ganske riktig var den oransje!

Den flotte solsikken hennes raget høyt oppe, faktisk høyere enn opp til taket. Den hadde nok fått godt stell i sommer. 

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Det var fint at Utifriluft hadde kommet på at denne ukas helgeutfordring skulle inneholde noe fargerikt. Høstfargene har for alvor begynt å vise seg fra sin beste side, men samtidig er mange fargerike blomster fortsatt standhaftige. 

Jeg fikk smake på alle urtene på terrassen til venninnen min. De var mye mer smaksrike og friske enn de vi får kjøpt på matbutikker!

Det er kanskje ikke tilfeldig at det plantes blomster ved kirker og på kirkegårder. Blomstene på de to bildene over er fra området rundt Hospitalskirken i Trondheim, og bildet under tok jeg ved ei kirke i Riga.

“Everybody needs something pink”, sier min irske venninne Mary. De rosa blomstene på bildet under er fra Spania. 

Å omgi seg med farger kan gi glede, og det er kanskje derfor mange blir glade når de får en fargerik blomsterbukett også? Buketten på bildet over har jeg fått av Monica. 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Jeg dro ned til sjøen i går natt. Det var meldt nordlys i Trondheim, og det ville jeg få med meg. Fra leiligheten på Ranheim ser vi det ikke, så bilen styrte meg ned til fjæra. For en opplevelse det ble! Jeg badet i nordlys.

En halv time senere avtok lysshowet og med et smil om munnen dro jeg hjem og fant senga. Kanskje hadde gode krefter i nordlyset fylt meg med energi og ny livskraft. 😊

Annonsørinnhold

Gavene du ikke legger under juletreet

Under ser du noen av bildene fra nattens eventyrlige begivenhet.

Kvaliteten på bildene er dessverre ikke så god. Jeg hadde bare med mobilkamera og ikke stativ. Men opplevelsen ble helt fantabulastisk. 😊

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/