When you are ready. It will happen.
Remember. If it is meant to be. It will be.
And when you are ready, it will happen.
The universe has a funny way of blessing
you. Whether it be with people. Or things.
Or moments. Or places. It knows. And it
gives you everything you need. But only,
when you are ready. Now exhale.

r. m. drake

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

when someone has been
in your life for some time,
they become a part of you…
only to discover when that
person is gone, they take
a part of you with them,
and from there on out…
you will never be the same
person as before 

(r. m. drake)

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Her om dagen var jeg i kontakt med ei dame som spurte om det fins noe informasjon om ME hos eldre mennesker. Hun fortalte at hun trodde hennes mor på 79 år kan ha fått ME. Legene finner ingen forklaring på den gamle damens akutte sykdomstilstand. 79-åringen har gått fra å være frisk og aktiv til å være sengeliggende og ute av stand til å stelle seg selv omtrent over natta. Symptomene er som for ME-syke.

Denne dattera har grei kunnskap om ME, hva som er symptomer og hva det vil si å ha ME. Hun mener imidlertid at det er lite eller ingen informasjon om forekomst av ME blant eldre mennesker, altså eldre mennesker som får ME når de er gamle. Hun hadde søkt på ME-foreningens sider og sier at det er påfallende at det ikke fins noe lesestoff om ME hos eldre, altså nyoppstått ME hos eldre, men mye om ME hos yngre og voksne.

Får eldre mennesker ME? Er dette lite problematisert? Kan i så fall eldre være større offer for ME enn de som er yngre, siden deres ME-symptomer blir bortforklart som noe annet, at det skyldes alder eller evt. symptomer fra andre diagnoser? Hva er årsaken til manglende fokus? Jeg kjenner flere med ME som har passert 70, men disse har hatt ME i mange år og er ikke “nysyke”. De fleste jeg kjenner til eller har hørt om som har fått ME, har enten vært i aldersgruppa 30 – 50 år eller tenåringer, noen få også i tidlig barneskolealder.

Jeg syntes problemstillingen var såpass interessant at jeg sa jeg skulle kontakte ME-foreningen, og sendte en forespørsel. De tok straks tak i oppdraget med å finne ut mer om dette, og skrev i tillegg at aldergruppen er noe de bør se mer på.

I undersøkelser utført i regi av ME-foreningen fremkommer det at antallet over hvor mange som har fått ME etter fylte 60 år kan telles på én hånd. Det fins statistikker for flere sykdommer over hvilke aldersgrupper sykdommene typisk opptrer. Altså i hvilke aldersgrupper de fleste som får en bestemt syksom, er i. Dette er blant annet gjeldende for MS, som har mange fellestrekk med ME. 

På turen utover til Væresholmen møtte vi en stor bjørn og bjørnungen hennes. Både Bjørn og jeg ble temmelig overrasket, siden vi ikke hadde kjennskap til at det skulle befinne seg bjørner i dette området.

Jeg har hatt mareritt om bjørner siden jeg var lita, men disse to var heldigvis ikke av det aggressive slaget. De stod midt i en parsellhage, som jeg heller ikke visste befant seg i disse traktene. Bjørnene så ikke spesielt sultne ut, og kanskje hadde de nok mat innenfor hageområdet.

Elvira ble imidlertid ganske skremt av bjørnene, og ville kjøre videre ganske så plutselig. Men enden av grusveien ved bjørnene endte i en lastebilkirkegård, noe som medførte at Elvira måtte kjøre meg samme vei tilbake forbi bjørnene igjen. Jeg strevde litt med å få roet henne ned, og jeg syntes det gikk i overkant fort over humper og søledammer et stykke.

På vei til Væresholmen passerte Bjørn og jeg Jakobsli skole, tidligere Ranheim skole. Dette var en av de første skolene jeg jobbet som vikar på, før jeg tok lærerutdanning. Da jeg som lærervikar entret lærerværelset i mitt aller første friminutt, kjente jeg ingen. Men jeg fant meg en stol og tok frem matpakka mi. Der fikk jeg ikke sitte lenge før en av de andre lærerne kom bort til meg og fortalte at dette var rektors plass. Instinktivt skjønte jeg at jeg raskt burde finne meg en annen plass, slik at lærerværelsets orden ble opprettholdt.

Med kun videregående skole og ung som jeg var, hadde jeg stor respekt for rektorer og eldre lærere. I senere lærerjobber og med både flere år på baken og utdanning så det holdt, samt nyere tider, har jeg funnet ut at det fint går an å få sitte på den stolen man vil. Dessuten er det ikke lenger slik at rektor har førsterett på den beste plassen. Tror jeg… 😊

Hvis du ikke fikk med deg innlegget fra Væresstranda og Væresholmen, finner du det her: Endelig langtur! 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Endelig ble det langtur! Etter den lille turen i starten av uka, har kroppen vært på lading hjemme i tre dager. I går følte jeg at kroppen var klar for å utsettes for en god porsjon frisk luft igjen. Sist vi gikk tur, la jeg merke til et skilt med “Væresstranda” nede på stien, og tenkte at dette kunne være et turmål på sikt.

Væresholmen er landfast og ligger på enden av Ladestien, lengst øst på Ranheim i Trondheim. Du ser den på bildet øverst. Væresstranda er fin og flott, men jeg hadde droppet badetøyet siden det var overskyet. Elvira var litt sur for det. Hun syntes hun hadde gjort en god jobb med å frakte meg den 2,3 kilometer lange veien hjemmefra, og hadde gjerne tatt turen ut i sjøen. Det var jo til og med tilrettelagt med elscooter-rampe for henne der! 

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Væresholmen er ikke stor. Man kan velge å gå bortover eller oppover. Elvira nektet å bli med videre der stien ble litt ujevn og bratt, så da tok jeg med tekoppen og fulgte Bjørn til fots til en benk på andre siden av holmen. Det blåste litt, så vi ble ikke sittende lenge. Men nå har vi i alle fall vært på Væresholmen! 

Det ble flere opplevelser og spennende inntrykk på vei ut til Væresholmen i går. Derfor kommer det et nytt innlegg her i bloggen i kveld. Blir du med på turen? 🙂 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Augustlufta er god når sola skinner og fortsatt varmer. Jeg synes vi har hatt mange finværsdager her i Trøndelag denne måneden, og nå begynner lufta å bli så frisk og god også. Samboeren min og jeg laget noen augustskygger, til ære for soldager og den friske lufta. Men hvorfor er skyggene blå? Har du sett blå skygger før?

Neida, det har ikke blitt flere turer ned til sjøen denne uka, det har dessverre ikke kroppen min tillatt. Disse bildene er fra turen jeg skrev om i innlegget Bare én time i frihet. Frihetsfølelsen denne timen satte seg i beinmargen. Jeg skulle veldig gjerne hatt slike turer daglig, om bare kroppen ville blitt med. Men når den er så umulig og ulydig, må jeg nesten bare innrette meg.

Shopping

Klar på 1-2-3: Gi bort en opplevelse i julegave

Det er morsomt å lage skygger, kult å se hvordan de forandrer seg når vi løfter på en arm eller en fot, står sammen eller fra hverandre. Det blir litt som å se i disse speilene som gjør en korte og tykke, lange og tynne, eller forvridd i en eller annen retning.

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Det ble bare én time i frihet, før jeg måtte flytte tilbake til cella mi… Vi ser på en spansk dramaserie for tida, Vis a vis. Settingen er i et kvinnefengsel, hvor de innsatte naturlig nok er låst inn i celler mesteparten av tida. Noen ganger føler jeg meg også som en innsatt som bare kan komme ut i frisk luft og være sammen med andre en sjelden gang.

Begrensningene er av en annen art, men følelsen er ikke så ulik. Innestengt med muligheten til å bare gjøre det mest nødvendige mesteparten av tida, mens timen ute i “luftegården” er det jeg har å se frem til.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Takket være Elvira, elscooteren min, kom jeg meg ned til sjøen uten å bruke så mye energi. Du ser henne på bildet over, til venstre på gresset. Den siste biten ned til svabergene ble for bratt for henne, men hun hadde ikke noe imot å stå for seg selv en stund. Jeg parkerte henne ved siden av noen hvite blomster med utsikt mot sjøen.

Denne Bjørnen, som du ser på bildet over, seilte på de syv hav i sitt forrige liv. Kanskje stod han og speided utover sjøen og drømte om noen av opplevelsene fra tida på skuta han styrte den gangen? 

Jeg burde hatt med badetøy. Kanskje var dette første og siste mulighet for et bad i Trondheimsfjorden før isbadsesongen starter.

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Happiness

Happiness is not
about getting
all you want.
It’s about
enjoying
all you have.  

Having regrets for yesterday
and fear for tomorrow
are the two thieves
that steal our happiness today.
Living for today
is the key to a happy life.

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Jeg satte hele Italia på hodet da jeg skulle hjelpe min eldste datter med å finne leilighet i Milano. Hun og kjæresten skulle flytte dit for å ta sitt fjerde studieår i Milano, og da det var bare halvannen uke til de skulle reise, hadde de fortsatt ikke fått tak i noe sted å bo. Det var da jeg satte meg inn i førersetet og giret rett opp i femte gir. Jeg har venner i Italia og tenkte at noen av disse kanskje kunne hjelpe, selv om de ikke bor i akkurat Milano.

Så jeg sendte meldinger til dem. Forklarte situasjonen og spurte om de hadde noen råd og tips, om de visste noe som kunne føre til at to ingeniørstudenter kunne finne et sted å bo for et år. Alle mine italienske venner og kontakter mobiliserte og sendte tips om nettsteder for utleie, grupper på Facebook og forhørte seg med kontakter i Milano. To hyggelige italienere jeg møtte i Amsterdam gjennom nederlandske venner for noen år siden, bor på hver sin kant av Italia, Roma og Verona, og de hadde flere forslag. Ei god, gammel brevvenninne fra Firenze ringte sønnens kamerat som hadde studert i Milano for tips, og min Tai Chi Master fra Trieste kontaktet sine venner i Milano.

Det var et av Master Bolaffio sine tips som førte til at dattera mi og kjæresten fikk napp. Ei venninne av Bolaffio skulle leie ut ei leilighet som faktisk befinner seg i kort avstand fra universitetet i Milano. Ganske rimelig og greit utstyrt var den også. Med gamle, klassiske møbler, som du ser på bildene i dette innlegget. Bildene er forresten av dårlig kvalitet. Jeg tok noen screenshots av en videosnutt fra leiligheten, så det er forklaringen. 

Shopping

Klar på 1-2-3: Gi bort en opplevelse i julegave

Dattera mi er på vei til Italia i skrivende stund. Jeg fulgte henne til flyplassen i dag tidlig. Jeg er så spent på hvordan hun vil trives i Italia, og det kjennes nesten ut som om jeg er med henne i bagasjen. Kjæresten dro ned for et par dager siden. Han ble møtt av husvertinnen, som hadde kjøpt inn håndklær og sengetøy til dem, ny espressomaskin, og til og med handlet mat til den nyankomne. Det er tydelig at de blir tatt godt i mot, og det er en god start. Det blir mye nytt og spennende fremover, og jeg tenker de skal bli ganske lei av at jeg jeg også er spent og spør hvordan det går.

Fra i dag er de to samboere, fra i morgen blir det italiensk språkkurs, og jeg ser for meg at hver dag kommer til å by på nye morsomme, interessante og fantastiske opplevelser. Jeg er så glad på deres vegne for at de har fått denne muligheten! De er begge fornuftige, dyktige og jobber hardt for sine mål, men ikke verre enn at de kommer til å finne på mye koselig og morsomt også. 🙂 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Babyshower er en tradisjon som har begynt å snike seg inn i de tusen hjem her i Norge, og blitt mer populært de siste ti årene. I USA har man hatt disse tilstelningene siden 1950-tallet, mens vi er ganske ferske på babyshower i Norge. Flere land og kulturer har lignende seremonier der det blir gitt gaver til den vordende moren og det lille barnet som snart skal fødes. Servering av kaker, muffins eller lignende er vanlig, og det pyntes med ballonger, bordpynt og annen stæsj.

Jeg ble invitert med på babyshower for tantebarnet mitt Sandra. Sandra visste ingenting om selskapet, som skulle være hjemme hos henne og samboeren. Du kan tro hun ble overrasket da hun kom hjem, låste seg inn og ti gjester kom løpende ut fra kjøkkenet mot henne. Stua var pyntet med ballonger og stæsj, og den obligatoriske bleiekaka tronet på spisebordet.

Ei bleiekake er ganske uspiselig, men vi gjestene hadde tatt med mye annet godt å spise og drikke. Da alle hadde fått litt i magen, begynte Sandra å åpne gavene. Samboeren hennes, som hadde hjulpet oss å holde selskapet hemmelig og tatt henne med bort denne ettermiddagen, hadde også tipset om ting Sandra ønsket seg til babyen. De fikk derfor en del praktiske ting de trenger til den første tiden med sin nye daglige leder, som har ankomst om halvannen måned. 

Babyshower arrangeres altså før barnet blir født. Da er det vanlig at jenter og damer fra familie og venner inviteres, og en dusj av gaver medbringes til den gravide.  Da jeg var ung og fikk barn, var det også vanlig at vi fikk babyklær og andre gaver til barnet, men da etter fødselen og litt tilfeldig når, siden venner og familie kom på “barselbesøk” på ulike dager. Jeg husker jeg syntes det var koselig med disse besøkene, men også slitsomt og stressende. For mange kan det sikkert være en fordel å ha fått gavene på forhånd, slik at “redet er klart” til den lille kommer, og dessuten “utsette” gjestene til man kommer i bedre form etter fødselen, om man trenger det.

Det var Maja, som også er tantebarnet mitt, som arrangerte babyshower for søskenbarnet sitt. Hun var så spent på overraskelsen og gjennomføringen av selskapet at hun hadde ikke fått sove etter nattevakt, men i stedet tilbragt ekstra mye tid på å gjøre klart alt. Om hun finner ut at hun en dag skal skifte jobb, tror jeg hun kunne hatt en lovende karriere som selskapsarrangør foran seg! Blidere og bedre planlegger, innkjøpssjef, dekoratør og gjennomfører skal man lete lenge etter! 😀 

Det ble lagt flere navneforslag på den nye verdensborgeren i forslagskassa i løpet av kvelden. Disse kan foreldrene ta en titt på senere, og står selvsagt fritt til å forkaste eller bruke som de ønsker. Her er innlegget jeg skrev da vi var hos tantebarnet mitt i selskap for vel tre måneder siden og kjønnet på barnet skulle avsløres: Gender reveal – Ny tradisjon? 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link