Jeg vil også på festival! Denne helga er det festivaler i mange byer i Norge, og her i Trondheim er det Pstereo denne helga. Festivalen foregår på Marinen, midt i hjertet av Trondheim, med mange musikalske, sosiale og kulinariske opplevelser. Men VIL betyr ikke at jeg SKAL, eller KAN. Jeg har veldig lyst, men må som vanlig realitetsorientere meg. Formen er ikke bra nok. Jeg hadde nok ikke “vart” mer en en halv time før jeg måtte ha dratt hjem til sofaen min.

I kveld står blant annet Dumdum Boys på programmet. Det hadde vært så utrolig kult å fått med seg konserten deres. Jeg har mange minner fra “Stuggu”, kjellerlokalet  på lærerhøgskolen. Vi spilte mye Dumdum Boys der, og det var der jeg ble kjent med Bjørn.  Våre veier skiltes, men takket være denne tida i Stuggu, med bl.a. Dumdum boys, fant vi tilbake til hverandre for noen år siden.

Bjørn skal på Pstereo i kveld, sammen med to kompiser. Jeg har oppfordret han til å kjøpe seg billett, vil at han skal dra ut og oppleve konsertene. Fordi jeg vet at det betyr mye for han med slike opplevelser. Det er jeg som har ME, ikke han, og da tenker jeg at han ikke trenger å begrense livet sitt slik jeg må. Jeg blir hjemme, han drar. Restemiddag og tv står på planen min, muligens litt bloggskriving eller lydbok. Om jeg er heldig, tar Bjørn med seg litt festivalstemning hjem til meg i natt 😀 

 

Bildet over er meg på en konsert med Dumdum Boys på Torvet i Trondheim i 2006. Dette var året før Pstereo som festival oppstod. Jeg hadde med døtrene mine, som den gangen var sju og åtte. Kveldens to første konserter var mer barnevennlige, og jeg hadde egentlig tenkt å droppe konserten med Dumdum. Det ville imidlertid ikke yngstejenta ha noe av. Hun ryddet seg plass foran scenen, og folkene rundt trakk seg unna, slik at den lille jenta kunne få danse og rocke fritt. Til stor glede for publikum! 😀 

 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

 

There is no path to
peace.
Peace is the
path.

– Gandhi

Nå har jeg trukket vinneren av GIVEAWAY. Alle som hadde kommentert i blogginnlegget GIVEAWAY – Jeg gir bort et eksemplar fikk navnet sitt på en lyseblå lapp, og lappene ble brettet og lagt i en skål av meg. Lotteritilsynet bestod av samboer Bjørn, som også blandet lappene og stod for trekningen. Her var det ikke noen mulighet for juks, kun tilfeldigheter og vinnerlykke avgjorde trekningen. Og den heldige vinneren ble Hanna. Gratulerer! Du kan sende meg adressen din på epost, så skal jeg sende boka sørover i posten til deg.

 

Tusen takk til alle som viste interesse ved å kommentere i bloggen! 🙂 

Dersom du ikke vant, men likevel vil ha boka, kan du selvsagt kjøpe boka også. Prisen på boka er 300 kr. Porto på 70 kr kommer i tillegg, uansett antall bøker. Den enkleste måten å kjøpe boka på, er ved å sende Vipps til Geir Berge på mobilnummer 46653182. Skriv adressen din på Vipps som melding. Evt. kan du kontakte Geir Berge direkte. For ordens skyld kan jeg nevne at jeg ikke har provisjon av salget.

Som du ser på bildene i dette innlegget, hender det at det er blå himmel og sol i Trøndelag også. Samboeren min og jeg kjørte en formiddagstur til gården hvor mora mi bor. Vi skulle hente hjem plantene våre, som har vært der på sommerferie siden begynnelsen av juni og dessuten levere et kilo sjokolade fra Spania som uglemor hadde bestilt. I tillegg hadde vi med ei ny ugle til uglemor. 

Uglemor er ingen ugle, men mora mi, som er utrolig glad i ugler. Om du går inn i huset deres, vil du se ugler overalt. Der er det små og store uglefigurer i alle slags utgaver, plassert på benker og skap. Men også uglebilder, ugler på vesker, uglelys og ugleputer, og hun har ugler på klær og ugler på smykker. Vi hadde med en ny ugle til henne i tre, og det er den hun viser frem på bildet. Denne uglen har reist helt fra Spania, kanskje opprinnelig fra Afrika, og det var favorittnabon min der som kjøpte den til mamma. Nå står den i kjøkkenvinduet på gården og kikker ut over gårdsplassen der.

Det ble forresten et veldig hyggelig besøk på gården, med trivelig prat i solveggen med familien. Jeg var dessuten lykkelig for at jeg endelig var i form til å være litt sosial igjen, etter å vært ganske husbunden de siste dagene. Bjørn er den som er flink til å si fra når det er på tide å dra hjem. Jeg glemmer fort tid og sted når jeg har det trivelig, vil ikke at hyggen skal ta slutt. Innerst inne vet jeg at jeg må begrense tiden jeg er sosial, for om ikke kan jeg gå tom og bli liggende med utmattelser og verk mer enn “nødvendig”. Denne gangen kom jeg meg hjem i tide til å unngå å få ME-feber, men en times dupp var påkrevd.

HER er innlegget om plantenes tur til sommerleir. De har fått godt stell og har vokst seg tykke og fete i løpet av oppholdet på landet. Jeg ble nødt til å be aloe vera-planten slippe noen avleggere før vi kunne skysse den inn i baksetet med de andre grønnplantene våre. Disse tre aloe vera-babyene skulle adopteres i tre ulike hjem i Stjørdal kommune. Alle de fire plantene våre har nå funnet seg til rette hjemme ved vinduskarmene i leiligheten vår igjen. De trives der også, men gleder seg nok til ny ferieleir igjen ved en senere anledning.

Hvis du ikke fikk med deg min GIVEAWAY i går, med boka som jeg er medforfatter i, har du fortsatt muligheten til å delta frem til i morgen ettermiddag. Innlegget finner du her: GIVEAWAY – Jeg gir bort et eksemplar

 

 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Jeg kjører i gang en GIVEAWAY her på bloggen, og gir bort et eksemplar av denne boka, som jeg er medforfatter i. Det eneste du trenger å gjøre om du vil være med i trekningen, er å legge igjen en kommentar i kommentarfeltet i dette blogginnlegget. Alle som kommentrer, er med i trekningen.

Det blir foretatt trekning førstkommende tirsdag klokka fire. Jeg sender boka kostnadsfritt til den heldige vinneren av trekningen. Lykke til! 🙂 

Tittelen på boka er “Hvordan ME påvirker vårt liv”, og den innholder korte tekster som gir et innblikk i hvordan det er å leve med ME. Jeg fikk selv nye tanker og ny innsikt av å lese mine medforfatteres tekster. Kanskje kan noen av tekstene være relevante for deg også? Det kan være nyttig å få bedre forståelse og et innblikk i noens hverdag, for din egen del eller med tanke på noen andre. Det kan være læring i så mangt.

De fleste tekstene er skrevet av Geir Berge selv. Forøvrig er vi 12 medforfattere. Jeg har faktisk ikke fått lest alle tekstene selv enda, siden bokpakken kom etter at jeg hadde dratt til Spania i begynnelsen av juni, og jeg kom hjem først for ei uke siden. Tekstene er korte og lette å lese, og det at man kan lese litt nå og litt da, gjør det til en overkommelig bok å lese for de fleste.

Håper at mange kan være interessert i å lese denne boka! Skriv en kommentar og bli med i trekningen! 🙂

 

 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

My British friend Jools wrote this post about the Power of Heeling for my blog. 🙂 

 

The Power of Heeling

My good friend Kari asked for a little history of my shoe choices. We actually got to know each other at Malaga Airport as my shoes caught her attention. I like shoes to be colourful and to coordinate with my dresses so I need (not “want”, husband – “NEED”) a lot of different shoes. The one criterion I do insist on is straps. I don’t want to be at the bottom of the stairs while my shoes are still on the top step.

Here are some of them, from my early days experimenting to my more adventurous (you might think a bit too flamboyant) purchases:

 

Blue, pink + purple patent leather. To begin with, patent leather seemed the easiest way to find colourful shoes.

 

Black with red hearts and cherries. The perspex heels and hanging cherries sold them to me. Embroidered details also start to feature in my purchasing.

 

Green (above) and black (below), with blue doves. Old favourites that I wore often. The schoolkids thought I had applied all the doves and butterflies myself. I hadn’t, but I let them think I was this creative.

 

 

Red bows, pink flowers. From now on, I started getting more adventurous with bows, embroidery and heels.

 

Pink (above) and black (below). I love cerise pink clothing and these shoes are an ideal match but, in case I have to be very formal I have a pair in black.

 

Black with green bobbles. For autumn and winter clothes.

 

Large red rose toed. Ballgown and evening wear.

 

Sparkly, pink bow + flowers. Any day, any dress – it works.

 

Blue with diamante pineapples. Hard to ignore those pineapples!

 

Lilac (above) and blue (below). These are my favourite, over the top designs. Fringes, flowers, sequins – nothing left out!

 

 

Christmas shoes. Ready for Santa.

 

“Cat” ankle boots. I don’t usually wear ankle boots, but these were handy for school “fun” days or evenings.

 

Thank you so much for sharing your fabulous shoe pictures and shoe story with us, dear Jools! 

 

Thanks a lot to everyone who dropped by my blog, and welcome back! 🙂
You are welcome to share this blog post with your friends, and you will find more blog posts on Facebook and via story on Instagram.

 

Dette innlegget leser du bare for å få vite at det kommer et blogginnlegg utenom det vanlige i morgen. Det er et gjesteinnlegg og er skrevet av ei dame som har sans for sko med hæler i fargerikt design. En ekte skoblogg, faktisk. Dagens innlegg er bare en “teaser”.

Når jeg er ferdig med å overføre det hun har sendt meg av skobilder og tilhørende tekster til bloggen, publiseres innlegget. Men det blir altså ikke før i morgen. Dette må du selvsagt få med deg. Kanskje blir du inspirert! 😀 Kikk innom igjen, da vel!

Dersom denne damen skulle få kjennskap til min sans for systematisering, sortering og ryddighet, er jeg stygt redd for at hun ville ansette meg som organiseringsansvarlig hos seg. Derfor er det nok best om hun ikke leser blogginnlegget Smart organisering, som  jeg skrev i går. Sannsynligvis har jeg imidlertid  ingenting å frykte, for jeg kan faktisk se for meg at hun har system og orden på alle sine skopar.

For de som leste i gårsdagens blogginnlegg, har jeg forresten en innrømmelse å komme med. Etter at blogginnlegget var ferdig skrevet, hadde jeg ikke energi igjen til å rydde og organisere i skapene på badet. Jeg rakk imidlertid å ta ut ting og tang fra hyllene og plasserte alt på benken ved vasken. Da var det ikke mer futt igjen i meg, slik at det nå er temmelig rotete der. Men det blir orden! Og jeg skal nok få gjort det før samboeren kommer hjem fra Otta! Må bare lade litt først! 🙂 

 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

 

Dette flotte oppsettet på bildet under kjøpte jeg med meg fra Spania. Det var Solliv som i et blogginnlegg tipset om et slikt for lenge siden, eller var det Vibbedille? I alle fall tenkte jeg at jeg ville kjøpe et slikt når jeg dro til Spania igjen, for jeg hadde sett det i en butikk der. Organisering og systematisering av småting i et slikt system er dekorativt, smart og veldig praktisk.

 

 

Jeg liker å gruppere, sortere, ordne, og dele inn i strukturerte og harmoniske systemer. Når det er orden i skuffer og skap, har jeg også mer orden i hodet og oversikt i livet forøvrig. Jeg blir rett og slett gladere og slapper mer av når ting er “på stell” og det ikke er masse rot rundt omkring. Er det flere som har det slik?

I forrige innlegg skrev jeg om at jeg måtte være alene hjemme, at jeg ikke kunne være med på turen til Otta siden formen er laber. Men jeg ligger ikke på sofaen hele tida, må opp og gjøre noe småtteri innimellom. Hviler og lader mesteparten av tiden, men så er det så utrolig tilfredsstillende med følelsen av å ha “gjort” noe. Har derfor et prosjekt som jeg har som mål å bli ferdig med i løpet av de neste to dagene. Noe jeg kan pusle med litt nå og litt da.

Skapene våre på badet er dype, og jeg har lenge lurt på om det går an å få utnyttet hyllene inni bedre. Slik det er nå, har jeg plassert flere mindre kurver lagvis innover i skapet. Det er utrolig tungvint å få tak i det som er plassert bakerst. Og faktisk energikrevede. Hårføneren har jeg f. eks. ikke brukt siden vi flyttet inn her for halvannet år siden, fordi den ble plassert langt bak. Når det er tomt for shampoo i dusjen og jeg trenger en ny fra skapet, må jeg ned på kne og lete i mørket i nederste hylle. Skuffer hadde vært mer praktisk. Så kom jeg på at store kurver som kan trekkes ut, kanskje kan fungere…

IKEA har mange praktiske løsninger, men jeg så mørkt på å gå lange avstander der for å finne større kurver eller bokser som kunne passe i skapene. Jeg surfet litt på nettet, og fant noen mulige løsninger, men fremdeles føltes det uoverkommelig å gå de lange avstandene. Det var da jeg kom på at Jysk (eller Jyks, som spanjolene kaller det) har mange kurver også. Og der kan man parkere rett utenfor butikken og trenger bare gå noen få meter for å plukke med seg det man trenger. “Praktisk” og “løsningsorientert” er to av mine mange mellomnavn. 😀

Nå står disse plastkurvene oppå vaskemaskina og venter på å få komme inn i skapene på badet. Jeg gleder meg faktisk til å sette dem inn i hyllene, få bedre system på ting og tang, orden i smått og stort. Det blir artig! 

 

 

Det er kanskje ikke like fint med hvite plastbokser som med kurver i stoff og sjøgress, men de er mer praktiske på badet, hvor det kan bli litt søl fra flasker, bokser, med mer. Mens jeg var i farten ble det også system i sysakene mht. strikketøyet. Nå er jeg ikke kjent for å være ei strikkekjerring, men kanskje blir det fart på strikkeprosjektet jeg startet på tidlig i vår nå som jeg har egen strikkekurv plassert nedenfor sofaen…

 

 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Jeg må være igjen alene hjemme, kan ikke bli med på turen. Bjørn, samboeren min dro til Otta i dag. For å besøke sine gamle foreldre og broren og familien. Han tok med sønnen, og det ble temmelig stille da de dro. Jeg hadde også lyst til å være med, men innså etter hvert at det ikke ville gå bra. Jeg maktet ikke å bli med på butikken en gang, og da ville kjøreturen til Otta alene blitt i overkant. I tillegg måtte jeg vurdere faren for å bli enda dårligere om jeg ble med. 

Da jeg skrev at jeg var i dårligere form etter at jeg kom hjem fra Spania i innlegget Kroppen er i sjokktilstand, kommenterte flere “overgangene”. Det er jo selvsagt en overgang å komme hjem fra 39 til 9 varmegrader. Men jeg innstiller meg fort på nye settinger og miljø, er tilpasningsdyktig. I hodet og tankene. Imidlertid henger ikke kroppen med like godt. Da hjelper det ikke at viljen og lysten til å gjøre alt mulig er på plass. Kroppen lystrer simpelthen ikke. Vil bare bli liggende og være ubrukelig. Er det rett og slett slik at kroppen, som er “besudlet” av ME,  ikke takler overgangen? Kanskje er det ikke bare en slitsom hjemreise som slår meg ut, men endringene for kroppen? 

Strikkekjerring kommenterte forresten at jeg var i dårlig form etter forrige tur til Spania også. Det fikk meg til å tenke litt. Hun har helt rett. Jeg var det. Det er bare jeg, som med min selektive  hukommelse, ikke har notert meg mønsteret i det. Jeg blir bedre i Spania, dårligere når jeg er tilbake i Norge. Tanken har streifet meg at det er rart at ikke lading i varmen skal vare, at jeg ikke fortsetter å føle meg friskere en stund etter hjemkomst. 

Det er merkelig at ikke denne kroppen som jeg bor i, kan spille på lag med hodet mitt. Jeg funderer på mye, og alt er nok ikke like interessant for deg å lese. Jeg tenker ofte mens jeg skriver, og noen ganger får jeg hyggelige og nyttige kommentarer som utvider horisonten. Uansett skal jeg gjøre det beste ut av disse dagene for meg selv. Det er faktisk veldig godt med alenetid også. Samboeren min handlet før han dro, slik at jeg har mat i skapene og bare kan sulle rundt hjemme, tillate meg mye lat tid og hviletid for å lade kroppsmaskineriet. Jeg skal ikke tenke på den fine Otta-turen som jeg går glipp av, men faktisk være takknemlig for at jeg har det så fint og godt hjemme. 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Da jeg gikk ut på terrassen for å se på solnedgangen i går kveld, fikk jeg øye på et pinnsvin nede på bakken. Det ruslet så fornøyd over det grønne gresset og gjennom hekken. Kanskje var det på insektjakt. Brått oppdaget jeg en stor, flott katt bare noen meter unna, og det så ut som de to gikk i retning av hverandre… Kom de til å møtes?

Jeg tenkte at kanskje katten ble nysgjerrig på pinnsvinet og fulgte spent med på hva den kom til å gjøre. Katten la seg på lur bak et hjørne da den oppdaget pinnsvinet. Dersom den hadde planer om å angripe, ville den få seg en overraskelse…

Overraskelsen kom. Men ikke på den måten jeg hadde sett for meg. Det var pinnsvinet som løp ut for å overraske katten. I brøkdelen av et sekund stod de mot hverandre. Jeg fomlet med kameraet, men rakk ikke å forevige det morsomme øyeblikket. Katten skvatt unna og forsvant inn i hekken. Bare halen ble med på bildet, men øyeblikket fikk jeg.

Når trønderværet er bra, synes jeg det er koselig å ha muligheten til å gå ut og sette meg i sofaen på terrassen en stund. Der kan jeg nyte en kopp te og følge med på folk og dyr som går forbi, se at det er liv utenfor, som små miniopplevelser. Det hadde jeg ikke der jeg bodde før, og jeg savnet å ha litt underholdning fra terrasse og vinduer. Noen øyeblikk er mer spesielle, som da pinnsvinet skremte katta. 😀

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂