Sommerfølelsen og været i Trondheim har vært toppers de siste dagene. Jeg så meg imidlertid nødt til å takke nei til flere godværsdager i trivelige Trøndelag til fordel for sydligere breddegrader. Hadde nemlig en avtale med en flykaptein. Jeg landet i Malaga i går kveld, og rakk en tur på supermarkedet før lufta gikk ut av ballongen. Men jeg har mat, og jeg trenger ikke å gjøre noe som helst. Kan bare slappe av, sove og la sommerfølelsen gradvis trenge inn i meg.
Den spanske verandaen min var skitten, og dagens fysiske innsats har bestått i å koste og vaske der ute. Så måtte jeg flate ut og sove litt igjen. Når jeg kommer til hektene, får ladet batteriene på kroppsmaskineriet slik at de viser plusstall, skal jeg prioritere en tur ned til stranda. Kanskje ta med en av disse strandstolene jeg kjøpte i fjor, lene meg tilbake og smile til sola, deretter lukke øynene og ta inn havenergien. Det er sommerfølelse det!
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Når man blir invitert med på sightseeing i Oslo med Monica, kan man forvente seg litt av hvert. Turen startet utenfor døra hjemme hos eldstedattera mi, i Monicas bil, og endte opp utenfor ytterdøra hos Monica, i samme bil. Dette var avtalt på forhånd. Alt mellom var overraskelser og tatt ganske på sparket, og med opplevelser som overskrift.
Monica hjemme på Kampen. Ser du skipet i det fjerne?
Monica klatret lett opp på kamelryggen. Hun hadde ridd på kamel før.
Jeg fikk se deler av Oslo hvor jeg ikke har vært før, som Tøyen, Kampen, Jordal og Vålerenga. Underveis fikk jeg ri på kamel, overvære full stans i trafikken da en andefamilie krysset veien, se gamle og fine hus og bygninger, bakgårder, besøke en av Oslos kolonihager, og mye mer.
Kolonihagehytte
Kolonihagehytte
Kolonihagehytte
Noen som trenger en plante eller to fra vogna? Vær så god!
Koselig bakhage
Kult hus!
Monica introduserte meg for Tøyen-cola, en myteomspunnet colavariant. Jeg syntes den manglet kullsyre, Monica sa den smakte såpe. Det ble nok vår første og siste Tøyen-cola. Vi testet også Dubai-sjokoladeboller. Det var heller ingen høydare. Krispisjokoladen gikk derimot ned påhøykant. Nam! Men vi var også sunne, og Monica laget et deilig kyllingmåltid med mye grønt som tilbehør.
Tøyen-cola
Jeg hadde forventet at den flotte whippeten til Monica, selveste Baltazar, skulle være en villbass. Ryktet vil ha det til at han er en sterk og krevende fyr på tur. Men Monicas samboer lå stort sett bare stille i sofaen med et rolig, observerende blikk. Han fulgte meg med blikket da jeg satte meg sammen med han i sofaen, og så la han seg til rette med rumpa vendt mot meg. Kanskje kjente han igjen lukten av meg fra leiligheten han og Monica leide av meg i Spania i vinter.
Kong Baltazar troner på sofaen foran lekekassen sin
Da klokka slo fem, fikk jeg det travelt med å komme meg ned til flytoget. Monica tilbød seg imidlertid å kjøre meg til Gardermoen i sin Il Tempo Gigante, noe som betydde mindre stress for meg og mer tid sammen til å snakke om alt mellom himmel og jord. Lucky me!
Security-køen var milelang. Og utmattende. Underveis tikket det inn meldinger med klager fra Monica på at jeg hadde “glemt igjen” all sjokoladen min og dessuten vippset for kjøreturen. Da parerte jeg ganske enkelt med at vi fikk ta krangelen senere. Som hennes tidligere “landlady” tillater jeg meg noen slike friheter. Kan jo ikke risikere at sjokoladeskuffen hennes skulle gå tom. Det er ille at Monica har krympet så mye at hun har vært nødt til å sy inn klærne sine. Jeg vil selvsagt ikke være ansvarlig for at hun i tillegg vokser ut av sitt gode skinn.
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Ukas helgeutfordring fra Utifriluft er kirke. Ser du hvilken kirke dette er? Jeg passerte mange kirker på min vei da jeg var i Oslo denne uka, og denne kirka på bildet var så flott at den fortjente å bli foreviget med mobilkameraet. Kjenner du den igjen?
Jeg synes kirker er flotte bygninger. Liker arkitekturen. Jeg er ikke religiøs, men synes det er noe eget med stemningen på slike steder. Spesielt utenfra. Det ligger så mye historie i veggene på kirkebygg og på kirkegårder, fra langt tilbake i tid. Det innbyr til ro og refleksjon, og tanker.
Dersom du ikke vet, men er litt nysgjerrig på hvilken kirke dette er, kan du kikke innom mitt neste blogginnlegg. Der vil du også finne flere bilder fra sightseeingrunden fra da jeg var i Oslo denne uka.
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Jeg har vært på eventyr i Oslo. Det ble mange timer på felgen det første døgnet, siden formen var temmelig dårlig. Hadde nok ikke fått ladet nok. Men det ble eventyr og gode opplevelser etter hvert likevel. Ikke minst fordi jeg fikk kvalitetstid med eldstedattera og samboeren hennes på Grünerløkka.
Den første kvelden laget de unge en fantastisk god torskerett til oss hjemme, faktisk den beste jeg har smakt noen gang. Og dagen etter fikk vi en herlig restaurantopplevelse på Sydøst. Bilder av mat kan være kjedelig, men denne måtte virkelig foreviges! Jeg tåler ikke løk og hvitløk, og det er ikke ofte jeg da får servert slike smakfulle retter som dette!
Vi tok en omvei tilbake til leiligheten, og møtte på skulpturer av kjente, norske eventyr og fortellinger. Kjenner du dem?
Kari TrestakkVeslefrikkKvitebjørn Kong ValemonPer Gynt
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Jeg må lade for å klare. Kroppen klarer bare en viss mengde aktivitet før den kollapser, men med mye hvile før og etter, kan jeg klare en del likevel. Det er ikke anbefalt å overskride tålegrensen når man har ME, fordi man kan bli langvarig sykere. Jeg gjør det noen ganger likevel. Velger å leve i nuet. Og tar straffen etterpå, med forverrede symptomer.
Av og til tar det et par dager før jeg er kvitt den verste utmattelsen og smertene, andre ganger flere uker. Jeg gambler på at jeg ikke blir varig verre. Velger ofte å leve og late som jeg ikke er syk. Fordi jeg klarer å mobilisere en stund.
Slik var det på lørdag. Den store jubileumsfesten gikk av stabelen, og jeg hadde gledet meg til denne 40-årsfeiringen et helt år. Tok på meg jobben med å spore opp alle fra vgs-klassen, og opprettet ei gruppe på FB for å dele info om happeningen. Deretter overlot jeg ansvaret til en festkomité å planlegge selve jubileet. Og de gjorde en fantastisk jobb!
Uka før festen på lørdag passet jeg på å ikke ha så mye planlagt, og de to siste dagene før, lå jeg på lading stort sett kontinuerlig. Det var en smart “investering”, for jeg holdt ut til klokka tre på natta. Gjett om jeg koste meg! Og hadde det trivelig og artig i tillegg! Det ble en fantabulastisk og uforglemmelig kveld, med mye påfyll til minneboka. En fargerik soloppgang i drosjen på vei hjem, satte prikken over i-en.
Men selvsagt har jeg betalt for “utskeielsen” de siste dagene, med renter! Fordi jeg ikke hadde noe annet valg, ikke klarte annet, har jeg vært “flink” og lyttet til kroppen. Det innebærer sengeleie mesteparten av tiden. Heldigvis har dette hjulpet noe på utmattelsen. Smertene i kroppen har stilnet også, med dessverre ikke den kroniske hodepinen.
Nå legger jeg imidlertid ut på neste eventyr, og sitter faktisk på toget på vei mot Oslo. Der skal jeg besøke den eldste dattera mi og samboeren. Jada, vet at jeg burde hatt flere ladedager først, men dette blir eneste mulighet for å få tid sammen med Stine på lenge.
Det blir en kort tur, bare to dager. Har ikke noen hårete planer for oppholdet heller. Skal bare tilbringe tid med de unge. Eller… bare, bare… Har selvsagt falt for fristelsen og avtalt å møte to venninner mens jeg er i Oslo også, siden de unge likevel er på jobb på dagtid… Begge venninnene vet at jeg har begrensninger mht. helsa. Det har de forresten selv, og da har alle forståelse for at vi må avlyse trivsel dersom kroppene ikke spiller på lag med oss.
Juhu! Håpet er lyserødt! Ønsker jeg deg en riktig fin tirsdag! 😊
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Dette er et konsept hvor min tremenning Kristin Finnestrand fra Nærøysund i Trøndelag har et gjesteinnlegg i bloggen min med ett eller flere bilder en gang i måneden. Hun velger ut bilder som hun har tatt på turer i nærområdet sitt. Kristin og jeg kommer fra omtrent samme sted, og jeg føler spesielt slektskap med henne pga. vår felles oldemor Nella fra Flosand, hvor Kristin dessuten bor deler av året.
Her er månedens bilder fra Kristin. Tidligere har vi lagt ut fredagsbilder hver uke, og lørdagsbilder annenhver uke. Siden Kristin ikke er like aktiv med kameraet sitt lenger, og jeg ikke like aktiv på blogg som før, har vi funnet ut at vi heller satser på månedens bilde(r) fremover. Her er to fine bilder av myrull på Flosand fra sommeren 2024.
Sommerminner
Ligge i gresset og se på myrulla så vakker og ven
Dersom du er interessert i å kjøpe Kristins bilder, finner du info HER.
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
