Jeg sov med slanger

Meg i Amazonas i 1995

For en stund siden sov jeg med slanger på over natta. Ikke av det slaget som krøller seg og bukter seg bortover, men plastslanger i nesa og diverse tape og reimer festet til kroppen. Jeg så for meg at det kom til å bli vanskelig å sove med dem, og de minnet litt om slanger jeg så i Amazonas, men som vanlig sov jeg i mange timer. Slangene og apparatene målte pusten min gjennom natta. Siden jeg har ganske høy puls og høye målinger på pulsoksymetri også, ville fastlegen min henvise meg til pusteregistrering. Innkallingen til klinikken kom fort, og plutselig var det gjort. Det tok imidlertid over en måned før jeg fikk time til øre-, nese- og halsspesialist for oppfølging.

Denne oppfølgingstimen på klinikken har jeg hatt i dag. Jeg ble sittende i 20 minutter på venteområdet uten å bli hentet inn noe sted. Jeg ruslet da bort til skranken for å sjekke. En legesekretær kunne fortelle meg at jeg var i feil ventesone og ba meg ta heisen opp, mens hun ringte og sa fra om hvor jeg hadde gjemt meg. Jeg rakk knapt å finne en stol å sitte på der oppe før ei dør åpnet seg til venstre for meg og jeg ble halt innenfor legekontoret til en driftig herremann.

Legen var en hyggelig mann i sin beste alder (bestefar skulle jeg dømme ut fra kaffekoppens tekst) med villt, bustete hår og øyne som så rett på meg når han snakket. Slike leger liker jeg. Han var kirurg også, men jeg ble ikke skremt av den grunn. Jeg skulle jo ikke under kniven, tenkte jeg, og det fikk jeg rett i. Han kunne ikke se noe faretruende ut fra målingene mine, hverken med pust/lunger eller hjerte.

Jeg puster greit om nettene, og målinger på nederste skala for pulsoksymetri er ikke unormale heller. Parametrene gjelder bare for den ene natta, men selv de lave verdiene regnes som normale pga. høyere snittmålinger. Han mente at det ikke var noe hold i at man ville være i bedre form med høyere pulsoksymetri, så der røyk den teorien. Men om man opplever å føle seg i bedre form, for eks. i klimaet i Spania, så er man i bedre form. Klok fyr! Legen sa noe om pulsmålinger også, men her må jeg innrømme at jeg ikke husker hva han sa. 

Alle disse forklaringene og  utbroderingene skjedde i et forrykende tempo, sikkert i 100 km/t. Men jeg tror jeg fikk med meg det meste av det han sa, og i alle fall var han enig da jeg avsluttet med å si at jeg håper at jeg slipper å  se han igjen, i alle fall i denne settingen. 

Mot slutten av racer-snakkingen klarte jeg å stoppe Dr. Moxnes i taleflommen for å spørre om uregelmessige, plutselige, ufriville innpust jeg får når jeg ligger og slapper av på sofaen. Bare ett innpust, og så ikke noe mer. Forklaringen på hvorfor jeg har dette, kjøper jeg ikke helt. Han sa at det er noe som kalles “hypnogoge faser”, altså noe som skjer i tilstander mellom søvn og våkenhet. Jeg er jo i høyeste grad våken når dette skjer, bare slapper av. Morsomt ord, forresten. Men han har kanskje rett i at det er hjernen min som gir beskjed om at dette er nødvendig. Muligens prøver hjernen på denne måten å ruske tak i meg, si fra at den vil strekke på seg, ha mer oksygen. 😀 

Her er et tidligere innlegg jeg skrev om pulsoksymetri: Høyere pulsoksymetri = Mer energi?

 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Hvem kommer på bloggtreff i Trondheim?

Her møtes vi!

Hvem kommer på bloggtreffet i Trondheim til helga? Dette blir en siste oppdatering av lista før vårens happening i Trondheim. Det er ikke store endringer fra sist jeg publiserte en oversikt over hvem som kommer, men noen er det. Og som vanlig med arrangementer, er det noen som dessverre må avlyse, og i tillegg kan det komme noen løpende som vil melde seg på helt på tampen. Her er lista over hvem kommer:

Bforb.blogg.no
Dixierose.blogg.no
Frodith.blogg.no
Happy.blogg.no
Hverdagsmagi.blogg.no
Karidansen.blogg.no
Kariengesvik.blogg.no
Lindatetlimo.blogg.no
Livetmedvesla.blogg.no
Monicabarmoblogger.blogspot.no
Morsmiddag.blogg.no
Tomsmatprat
Toms bloggfrue Heidi

Om det skulle dukke opp flere som vil være med, eller noen som blir nødt til å avlyse, vil jeg gjøre endringene i dette innlegget. Lista er oppdatert 30. mai.

Her finner du programmet for bloggtreffet: Program

Ta gjerne kontakt med meg på [email protected] om du har spørsmål eller om du vil være med på noen av aktivitetene på bloggtreffet. Alle blir tatt godt imot! 🙂 

 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Hot or not på bloggtreffet i Trondheim?

Cafe Blåbær rett forut

I innlegg som omhandler bloggtreffet i Trondheim 3. – 4. juni, har jeg for det meste skrevet om programmet og alt det trivelige, hyggelige og morsomme som skal skje den lørdagen. Men det kommer en dag til, med muligheter for fjas og moro, nemlig søndag! Jeg aner ikke om denne dagen blir hot or not. Det kommer kanskje an på været?

Vi skal i alle fall møtes på Solsiden, så da er kanskje muligheten til stede? Vi har fått reservert bord på “Bare Blåbær”, en koselig kafé hvor det går an å ha det både hyggelig og gøy. Etter en sen hotellfrokost kommer jeg sannsynligvis til å være ganske mett i magen og derfor nøye meg med en kopp te. Men for de som er oppe og spiser frokost om morgenen, kan det kanskje friste med noe mer. Her er hjemmesiden deres, for den som vil ta en smugtitt: Cafe Bare Blåbær Da jeg ringte, fikk jeg høre at Cafe Bare Blåbær bruker samme kjøkken som Bær & Bar. I tillegg til det som står på menyen, er det bl.a. også mulig å bare ta seg en kopp te eller kaffe. 😀

Inngangen til Cafe Bare Blåbær
Inne på Cafe Bare Blåbær
Solsiden, utsikt fra Cafe Bare Blåbær

Cafe Bare Blåbær er favorittkaféen min på Solsiden. Jeg håper vi får en fin start på søndagen der! Noen bloggere avslutter bloggtreffet etter denne kaféturen, mens andre blir med videre til Rockheim/Svartlamon og Hector. 😊

I morgen legger jeg ut ei oppdatert liste over hvem som kommer til Trondheim på bloggtreff i helga. 

 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Den store slettedagen

Sletter på Marinen i Trondheim

I dag er det den store slettedagen for meg. Kanskje har du også behov for slettedager? Eller er du stadig vekk i slettemodus? På samme måte som det i hjemmene våre hoper seg opp og vi trenger å se over, rydde, sortere og kaste, må vi noen ganger ta et skippertak inne i mail-boksen vår, fotogallerier og andre digitale arkiver. Jeg er veldig “flink” til å utsette denne typen rydding. Ikke gjør jeg det jevnt og trutt, og det fører igjen til at jeg skulker fordi jobben blir så uoverkommelig at den blir utsatt igjen og igjen.

Da samboeren min i dag tidlig, dvs. nærmere 11, spurte hva jeg ville bruke dagen til, sa jeg “vet ikke”. Vi hadde blitt invitert med venner på hyttetur til Hitra i pinsa, men avlyst. Værmeldingen for helga var dårlig, og det var også formen min, så da ble det hjemmehelg i stedet. En planløs, rolig hjemmehelg. Jeg setter pris på slike dager, for da får jeg ladet litt ekstra. Men i dag har jeg satt av ryddetid til å slette unna bilder i mobilen min. Jeg tar alt for mange bilder, og nå er det fullt. Jeg får ikke sneket inn ett eneste bilde til.

Det blir litt som når det er fullt i klesskapet. Man får ikke lagret mer klær der inne. Man må rydde plass til nye. Eller som når man har flere kopper og glass på kjøkkenet enn man har bruk for, og de bakerste i skapet ikke blir brukt. Man må kvitte seg med noen, i alle fall om man vil ha plass til nye.

Jeg tar ofte flere bilder av samme motiv, for å kunne ta vare på det beste. Intensjonen er å gå over og slette de jeg ikke trenger og som ikke er så gode, men dette blir lett en salderingspost. Så er plutselig dråpen som får begeret til å flyte over et faktum, og jeg er simpelthen nødt til å gjøre noe med det. I mitt tilfelle trenger jeg lagringsplass for å ta bilder på bloggtreffet her i Trondheim neste helg. Så da har jeg et behov og en frist på meg. Nå er jeg godt i gang med dagens eneste oppgave, og det er helt riktig med en ryddesjau nå. Imidlertid er jeg såpass snill med meg selv at jeg ikke har satt meg et mål om antall el.l.

Bildet over er temmelig intetsigende, er egentlig ikke et bilde av noe som helst, annet enn sletter på Marinen bak Nidarosomen. Men plutselig fikk jeg bruk for det i dette innlegget. Bildet nederst tenkte jeg egentlig å slette. Det ble tatt før venninna mi Grethe var klar for å stikke frem hodet sitt fra venstre side av treet, mens jeg allerede kikker frem fra høyre side av treet. Man vet aldri hvilke bilder man får bruk for, så noen ganger er det lurt å ikke slette for mye også.

Gjemsel på Marinen?

 

Her er gårsdagens blogginnlegg: Snart bloggtreff i Trondheim. Velkommen!

 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

 

Snart bloggtreff i Trondheim! Velkommen!

Nidelven (foto: Kari)

Snart er det bloggtreff i Trondheim og det ordnes og fikses i kulissene. Mye av det som skal skje, står i programmet, men det blir også noen overraskelser underveis. Det jeg kan garantere, er at det blir mye moro, trivsel og hygge i løpet av helga 3. – 4. juni! Alle er velkommen, både bloggere og andre blogginteresserte. Det er ingen påmeldingsfrist. Imidlertid er det fint om du kan si fra dersom du vil være med på bespisning på Graffi og Hector, sånn at jeg kan oppdatere antall på reservasjonene. Send meg i så fall en mail på  [email protected].

Programmet finner du bl.a. HER. Der ligger det også link til ei liste over hvem som kommer. Det blir kanskje noen justeringer på programmet for søndag, avhengig av hva folk ønsker. Jeg kan komme tilbake til dette senere. I tillegg har vi opprettet ei gruppe på Facebook for de som kommer, sånn at vi lettere kan kommunisere,  planlegge og dele. Rett etter pinse vil jeg også legge ut ei oppdatert liste over hvem som kommer. 

Nidelven (foto: Kari)

 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Jeg har ikke vært trofast

Dører og vinduer er stengt!

Jeg har ikke vært trofast mot den personen som er aller viktigst i livet mitt. Det er for sent å begynne på nytt nå, for sent å begynne forfra. Men jeg kan starte fra der jeg er nå, og med det endre fortsettelsen og slutten.

Mange flere ganger enn jeg selv klarer å telle, har jeg lovt meg selv dyrt og hellig at jeg skal skjerpe meg, og begynne å oppføre meg slik at jeg blir fornøyd med meg selv. Men det er så vanskelig å holde seg på matta. Hver nye mulighet er en fristelse.

Nå har den dagen kommet at jeg på ny har bestemt meg for å gjøre det jeg vet er best for både kroppen min og selvbildet mitt. Selvtilliten er der. Jeg må bare begynne å oppføre meg som jeg mener det. Være sterk og holde fokus på det jeg vil. Ikke la meg selv eller noen andre lure meg flere ganger. For etter den søte kløe, kommer den sure svie.

Farvel, alle dere potensielle tilfredsstillere. Takk til de jeg fikk, og de jeg kunne fått. Jeg starter et nytt og bedre liv, uten flere godbiter. Nå venter en helt spesiell person på min trofasthet, nemlig meg selv. Heretter skal jeg unngå dere, la dere seile inn i andre havner, på jakt etter individer som trenger dere. Nå er det alt eller intet for meg. Jeg klarer ikke noen mellomting. Døra er stengt. Vinduer er stengt. Dere kommer ikke inn. Fra i dag er jeg trofast mot meg selv. Farvel, sjokolader! 

Farvel, sjokolade!

 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Vi kan like godt danse

Jeg fikk en hyggelig overraskelse i posten i går. En konvolutt med et kort sendt fra den andre siden av fjorden. Ligaya og jeg har vært bloggvenner en god stund. Kanskje tre år? Jeg ble så glad da jeg fikk dette kortet fra henne, som på en måte sier alt om hvordan livet bør leves. Og jeg tok meg like godt en dans!

Det skal bli spennende og fint å få møte Ligaya med bloggnavnet Happy på ordentlig snart. Hun kommer nemlig på bloggtreffet her i Trondheim neste helg.  

Her finner du et innlegg jeg skrev for to dager siden, hvor det garantert også vil bli noen dansetrinn! Byvandring på bloggtreffet i Trondheim Skal vi ta en dans sammen, Happy? Flere som blir med i valsen? 

 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

 

Den mystiske Nidarosdomen

Man kan bli ganske fasinert av Norges nasjonalhelligdom. Nidarosdomens størrelse og dens mystiske utseende på en mørk og kald, regntung kveld med månen på snei, kan vekke mange følelser, tanker og vibber. Og disse mørke, mystiske opplevelsene kan være ganske forskjellige fra de man opplever en varm sommerdag i strålende solskinn, spesielt når solstrålene skinner gjennom de fargerike vinduene.

Da jeg for noen år siden hadde besøk av to venner fra Nederland, tok jeg dem bl.a. med til Nidarosdomen. På innsiden fikk jeg noen merkelige spørsmål fra den ene. Jeg tenkte ikke mer over det før vi kom på utsiden av Nidarosdomen og han begynte å virre rundt på kirkegården og forklarte at det var så mange som ville ha kontakt med han. Det skulle vise seg at han har evner og fungerer som medium, altså har kontakt med dem på den andre siden, de som er døde for lenge siden. Deretter fulgte det mange spennende historier fra virkeligheten. 

Nidarosdomen er verdens nordligste gotiske middelalderkatedral. En som kjenner Nidarosdomen godt, vil kunne fortelle mye om historiene rundt de tusener av små og store skulpturene i kleberstein som Nidarosdomen er utsmykket med. En omvisning inne i katedralen kan dessuten by på mange spennende fortellinger og historiske begivenheter.

Nidarosdomen en fin vårdag (Kari)

Nidarosdomen ble bygd over graven til Olav den hellige, vikingekongen som spilte en avgjørende rolle i kristningen av Norge. Han var konge i Norge i årene 1015 – 1028. Etter slaget på Stiklestad i 1030 fikk Olav Haraldsson betydning som rikshelgen. Gjennom middelalderen stod Nidarosdomen som et ruvende symbol på kirkens mektige posisjon og menneskenes gudstro. I middelalderen var den Nord-Europas viktigste pilegrimsmål. Pilegrimer fra fjern og nær kom til Nidarosdomen for å besøke Olav den helliges grav, og noen kommer fortsatt.

Nidarosdomen ble påbegynt allerede i 1070, og stod ferdig rundt år 1300. Fra slutten av 1800-tallet har den vært gjenstand for mye oppussing og mange restaureringer. Den dag i dag har katedralen kontinuerlig rundt 30 håndverkere i sving med ulike prosjekter.

Men hvorfor Nidarosdomen, og ikke Trondheimskatedralen eller Trondheim domkirke? De få nålevende menneskene i Norge som har levd i mer enn 94 år, vil ha levd den gangen byen vår het Nidaros. I 1930 byttet Nidaros offisielt navn til Trondheim. Byen har tidligere også vært kjent som Trondhjem. 

Bjørn og jeg klatret opp på steinmuren foran Nidarosdomen

 

Erkebispegården ligger rett ved Nidarosdomen og er et slottsanlegg i stein på rundt 100 x 100 meter. Den ble bygd som erkebiskopens residens, og var Norges religiøse og politiske maktsentrum i middelalderen og frem til reformasjonen i 1537. På området fins det i dag flere rom og saler som leies ut til spesielle anledninger.

Inngang til Erkepispegården ved Nidarosdomen

 

Her finner du gårsdagens innlegg: Byvandring i Trondheim på bloggtreffet

 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Byvandring i Trondheim på bloggtreffet

Utsikt fra Marinen mot Gamle Bybro og Bakklandet (foto: Kari)

Siden det ikke synes å være stemning for å bruke en proff byguide til byvandring på bloggtreffet i Trondheim, må dere klare dere med Elvis og meg. Elvis vil sørge for fremdrift og jeg skal sørge for litt påfyll og retningssans. Det tror jeg kan bli en fin fordeling. Ellers tar vi pauser med nødvendig fjas og skravling og photo shoot ved behov. Min historiske kunnskap om Trondheim er, som tidligere antydet, dessverre ganske begrenset. Men dere vil til gjengjeld spare noen kroner, og dessuten får vi ekstra mye tid til å bli kjent med hverandre, og ikke bare Trondheim by! 😀

Ruta blir slik: Comfort Hotel Trondheim – Ravnkloa – Munkegata – Stopp ved Stiftsgården –  Virring og photo shoot på Torvet sammen med vikingekongen Olav Tryggvason – Nidarosdomen – Erkebispegården – Spasertur på Marinen langs Nidelva og evt. klatring i leikestativene – Gamle Bybro – Bakklandet. 

Kanskje finner vi noen berikende omveier også, alt etter som hvor lang tid vi bruker på ruten og ønsker dere måtte ha. Og når vi er i mål, dvs. kommer til Bakklandet, tror jeg vi gjør klokt i å finne oss et sted å sitte ned og slukke tørsten. Kanskje en koselig kafé på vakre Bakklandet? Muligens må vi ha påfyll av vått og tørt, samt tissepauser underveis også.

Vi går fra Comfort Hotel Trondheim i totida, og satser på å være “i mål” på Bakklandet et par timer senere. Jeg har selvsagt bestilt fint vær. Imidlertid har jeg dessverre ikke helt kontroll på værgudene, så vi får ta det vi får. Det vi styrer og rår mer over, er hvor artig, hyggelig og trivelig vi skal ha det! Gleder meg! 😊

Alle er velkommen, både bloggere og andre blogginteresserte. Det er ingen påmeldingsfrist. Imidlertid er det fint om du kan si fra dersom du vil være med på bespisning på Graffi lørdag og Hector søndag, sånn at jeg kan oppdatere antall på reservasjonene. Send meg i så fall en mail på  [email protected] Ta også kontakt dersom du har noen spørsmål eller trenger mer informasjon! Du finner også en del informasjon i tidligere blogginnlegg.

Kanoner på Marinen (foto:Kari)

 

Marinen er et gammelt forsvarsanlegg ved Nidelva i Trondheim. Området er i dag et rekreasjonsområde for byens befolkning, og brukes bl.a. til solings- og picknikområde, leikeplass, ballspill, turområde, konsertområde, mm. Jeg hadde fast joggerute her da jeg var ung og sprek.

 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Bjørns katastrofale bursdagsmiddag på Hector

Min kjære samboer Bjørn har bursdag i morgen, og siden det er kul umulig å få noen bursdagsønsker ut av den mannen, i alle fall av slaget som kan pakkes inn i gavepapir, inviterte jeg han med på restaurant. Da slo jeg like godt to fluer i én smekk, siden jeg ville sjekke ut restauranten Hector. Etter forslag fra andre bloggere, har jeg satt opp et restaurantbesøk for oss på bloggtreffet der om knappe to uker. Jeg må imidlertid påpeke at da jeg skrev “katastrofale bursdagsmiddag” i overskrifta, var ikke middagen like katastrofal for han som for meg. Og heldigvis smakte både maten og drikken som han bestilte, veldig godt!

Det er koselig, fint og flott på meksikanske Hector, og vi ble godt tatt imot. Det var forresten praktisk å bestille bord på nettet på forhånd, og som avtalt var det da et bord ledig til oss kl. 18.45. Ingen venting nødvendig. Perfekt! Og siden vi ble plassert ved et høyt bord med høye stoler, var også utsikten upåklagelig. Ved en rask titt rundt i restauranten la jeg merke til at Bjørn og jeg ikke hadde noen som helst mulighet for å trekke opp snittalderen stort, i det alle de andre gjestene sannsynligvis hadde en snittalder på rett over 20. Og de var mange. 

Videre noterte jeg meg at Hector må være en super plass til langt ut i de sene nattetimer, med både matservering, uteservering og cocktailbar. Da jeg var der tidligere på dagen for å ta noen bilder, var det enda stille i restauranten, mens det nå på kvelden var et sydende liv med glade mennesker både høyt og lavt. 

Det er både lett og ikke lett å tilfredsstille meg på restaurant. Lett fordi jeg blir glad når det er noe godt jeg kan spise, og ikke så lett fordi det er mye jeg ikke kan spise. Jeg har noen matintoleranser som kan sette grå hår i hodet på en hvilken som helst kelner, og ikke sjelden må de løpe mellom meg og kokken flere runder før vi er i mål med en bestilling på noe jeg kan spise.

Det startet med at de ikke hadde te. Merkelig, men ok, vann er også godt. Bjørn var heldig og fikk lovnader fra kelneren om at han skulle være Bjørns skygge, slik at han ikke gikk tom i ølglasset sitt. Det skjedde nøyaktig tre ganger, hihi. Vi hadde kikket på menyen hjemmefra, og visste godt hva vi ville ha å spise. Quesedilla med kjøtt og diverse til Bjørn, og taco med kylling til meg, om jeg kunne få den uten løk og hvitløk. Den italienske kelneren smilte og gikk til kjøkkenet med bestillingen vår. Kom raskt tilbake for å spørre om jeg ikke tålte løk og hvitløk i det hele tatt. Nei, og jeg tok ikke sjansen på kolikksmerter, så da måtte kelneren returnere til kjøkkenet. De hadde konkludert med at det bare var to retter jeg kunne spise, nemlig quesedilla med tre oster og burger med ketchup på siden. Tja, skulle jeg fortelle at jeg helst burde unngå gluten og myke oster også? Ketchup? Æsj!  Jeg valgte quesedilla med oster, og fikk heldigvis bare “litt” problem med magen etterpå.

Da vi kom til desserten, kunne jeg endelig glede meg. Churros, ja takk! Siden jeg ikke hadde med briller og ikke leste godt nok på menyen, fikk jeg dessverre ikke med meg at churrosene var surret i sukker og kanel. Hvem i huleste, heiteste har funnet på det trikset å ha kanel på churros??? Skuffelsen stod nok skrevet over hele meg. Det eneste som var “riktig” var nutellasjokoladen ved siden av. Siden jeg måtte droppe vaniljeisen ved siden av (intoleranse for melkeprodukter), sendte de med en ekstra kopp sjokolade, av typen man sprøyter på is. Det passet overhodet ikke! Huff, det blir nok ikke ordentlig churros på meg igjen før neste tur til Spania.

Men noe godt kom det ut av besøket på Hector. Til neste gang vet jeg at jeg kan gå rett til hamburger på menyen, ikke være alt for sulten, be om churros uten kanel, ta med egen tepose og be om kokt vann… Katastrofen for Bjørn var nok mest at det var jeg som ikke var fornøyd med det jeg fikk å spise, noe som selvsagt ødela litt for sjarmen av opplevelsen.

For øvrig: All ære til den hyggelige kelneren som virkelig gjorde så godt han kunne og  gjorde en god jobb. På slutten av besøket der, oppdaget vi at han går det samme studiet som dattera mi. Han kommer fra Milano og har utveksling i Trondheim i år, mens dattera mi kommer fra Trondheim og studerer i Milano dette studieåret. Artig tilfeldighet.

Her er det forrige innlegget jeg skrev om Hector: Her skal vi også spise på bloggtreffet. Der kan du også se noen bilder fra denne fargerike restauranten.

 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)