Min kjære samboer Bjørn har bursdag i morgen, og siden det er kul umulig å få noen bursdagsønsker ut av den mannen, i alle fall av slaget som kan pakkes inn i gavepapir, inviterte jeg han med på restaurant. Da slo jeg like godt to fluer i én smekk, siden jeg ville sjekke ut restauranten Hector. Etter forslag fra andre bloggere, har jeg satt opp et restaurantbesøk for oss på bloggtreffet der om knappe to uker. Jeg må imidlertid påpeke at da jeg skrev “katastrofale bursdagsmiddag” i overskrifta, var ikke middagen like katastrofal for han som for meg. Og heldigvis smakte både maten og drikken som han bestilte, veldig godt!

Det er koselig, fint og flott på meksikanske Hector, og vi ble godt tatt imot. Det var forresten praktisk å bestille bord på nettet på forhånd, og som avtalt var det da et bord ledig til oss kl. 18.45. Ingen venting nødvendig. Perfekt! Og siden vi ble plassert ved et høyt bord med høye stoler, var også utsikten upåklagelig. Ved en rask titt rundt i restauranten la jeg merke til at Bjørn og jeg ikke hadde noen som helst mulighet for å trekke opp snittalderen stort, i det alle de andre gjestene sannsynligvis hadde en snittalder på rett over 20. Og de var mange. 

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Videre noterte jeg meg at Hector må være en super plass til langt ut i de sene nattetimer, med både matservering, uteservering og cocktailbar. Da jeg var der tidligere på dagen for å ta noen bilder, var det enda stille i restauranten, mens det nå på kvelden var et sydende liv med glade mennesker både høyt og lavt. 

Det er både lett og ikke lett å tilfredsstille meg på restaurant. Lett fordi jeg blir glad når det er noe godt jeg kan spise, og ikke så lett fordi det er mye jeg ikke kan spise. Jeg har noen matintoleranser som kan sette grå hår i hodet på en hvilken som helst kelner, og ikke sjelden må de løpe mellom meg og kokken flere runder før vi er i mål med en bestilling på noe jeg kan spise.

Det startet med at de ikke hadde te. Merkelig, men ok, vann er også godt. Bjørn var heldig og fikk lovnader fra kelneren om at han skulle være Bjørns skygge, slik at han ikke gikk tom i ølglasset sitt. Det skjedde nøyaktig tre ganger, hihi. Vi hadde kikket på menyen hjemmefra, og visste godt hva vi ville ha å spise. Quesedilla med kjøtt og diverse til Bjørn, og taco med kylling til meg, om jeg kunne få den uten løk og hvitløk. Den italienske kelneren smilte og gikk til kjøkkenet med bestillingen vår. Kom raskt tilbake for å spørre om jeg ikke tålte løk og hvitløk i det hele tatt. Nei, og jeg tok ikke sjansen på kolikksmerter, så da måtte kelneren returnere til kjøkkenet. De hadde konkludert med at det bare var to retter jeg kunne spise, nemlig quesedilla med tre oster og burger med ketchup på siden. Tja, skulle jeg fortelle at jeg helst burde unngå gluten og myke oster også? Ketchup? Æsj!  Jeg valgte quesedilla med oster, og fikk heldigvis bare “litt” problem med magen etterpå.

Da vi kom til desserten, kunne jeg endelig glede meg. Churros, ja takk! Siden jeg ikke hadde med briller og ikke leste godt nok på menyen, fikk jeg dessverre ikke med meg at churrosene var surret i sukker og kanel. Hvem i huleste, heiteste har funnet på det trikset å ha kanel på churros??? Skuffelsen stod nok skrevet over hele meg. Det eneste som var “riktig” var nutellasjokoladen ved siden av. Siden jeg måtte droppe vaniljeisen ved siden av (intoleranse for melkeprodukter), sendte de med en ekstra kopp sjokolade, av typen man sprøyter på is. Det passet overhodet ikke! Huff, det blir nok ikke ordentlig churros på meg igjen før neste tur til Spania.

Men noe godt kom det ut av besøket på Hector. Til neste gang vet jeg at jeg kan gå rett til hamburger på menyen, ikke være alt for sulten, be om churros uten kanel, ta med egen tepose og be om kokt vann… Katastrofen for Bjørn var nok mest at det var jeg som ikke var fornøyd med det jeg fikk å spise, noe som selvsagt ødela litt for sjarmen av opplevelsen.

For øvrig: All ære til den hyggelige kelneren som virkelig gjorde så godt han kunne og  gjorde en god jobb. På slutten av besøket der, oppdaget vi at han går det samme studiet som dattera mi. Han kommer fra Milano og har utveksling i Trondheim i år, mens dattera mi kommer fra Trondheim og studerer i Milano dette studieåret. Artig tilfeldighet.

Her er det forrige innlegget jeg skrev om Hector: Her skal vi også spise på bloggtreffet. Der kan du også se noen bilder fra denne fargerike restauranten.

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)