Her er maleriet

Veggen over sofaen har fått et maleri!

Her er maleriet som jeg fikk av naboen min fordi jeg passet katten hennes i to uker. Litt av en “påskjønning”, ikke sant! Da jeg var hos Sissel for å hilse på katten og gjøre avtale om pass, fikk jeg se noen av bildene som hun har malt. Det var mange flotte, men jeg likte spesielt dette med inspirasjon fra husrekken på Island. Det hadde hun lagt merke til, så hun visste at jeg ville bli veldig glad for akkurat dette maleriet.

Det er på tide at den tomme veggen over sofaen, som ser ut som asfalt, får et maleri. Vi har bodd i denne leiligheten i tre år nå, og allerede den første vinteren etterlyste jeg (mest for meg selv) noe som kunne pynte opp veggen. Kanskje var det meningen at vi skulle vente så lenge, sånn at det perfekte maleriet kom på plass!  

Sissels maleri

 

Det var for øvrig ikke enkelt å få hengt opp maleriet på veggen, som består av betong og er smurt inn med asfalttapet. Våre to boremaskiner fungerte ikke, så samboer Bjørn fikk lånt en slagboremaskin av en kompis. Den var heller ikke sterk nok, så neste dag fikk han lånt en slagbor av en kollega. Etter dette, og mange frustrerte forsøk senere, hadde det blitt i underkant av én cm hull i veggen. Dynamitt neste… Vi endte opp med å henge opp bildet med bildeoppheng laget av tape og borrelås. Så får vi se hvor lenge det holder da…

Her er et innlegg jeg skrev i 2021 der jeg etterlyste tips om hva vi kunne utsmykke veggene på stua med. Hva skal vi ha på veggene på stua? Det er litt artig å se tilbake på kommentarer fra den gangen! Og dette er innlegget om da det første bildet kom på plass på stua: Verden har kommet inn på stua 

Her er innlegget jeg nylig skrev om den herlige lånekatten min: Rare ting en katt gjør

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Sårene som ikke gror

Sårene som ikke gror
– er det noe de vil fortelle meg?
Gjennom hele livet
har jeg erfart at sår gror,
både fysiske sår og mentale sår.
Raskt og trygt.
Sårene som nå ikke vil gro
på kroppen min
– er det en underliggende årsak
til at de er der?
At de vokser,
i stedet for å gro?
Er det noe jeg ikke ser?
Er det noe jeg skal forstå, skjønne,
noe dypt inni meg som skal ut,
før lindring kan skje?
Sår må gro innenfra,
før de heles og lukkes.
Kanskje gjelder det også
mentale sår.
Før arrene gjenstår
som minner om levd liv.

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Infeksjoner tredoblet

Utstyr til sårstell

Da jeg skulle på Aleris klinikk for legetilsyn og sårstell etter at jeg fikk infeksjon pga. føflekkfjerning, håpet jeg at vonder og infeksjon etter dette besøket snart ville være historie. Det gikk greit å fjerne de tre føflekkene som de mistenkte kreft i for snart tre uker siden, men jeg ante ikke at det skulle bli så mye styr med fjerning av sting og sårstell i etterkant. Det startet med infeksjon i stingene på foten. Da jeg var tilbake i går,  fikk jeg dem til å se på de to andre stedene de hadde fjernet føflekker fra også, og dessverre viste det seg at det er infeksjoner etter fjerning av sting i disse. Så nå har det oppstått en tredobling av infeksjoner.

Jeg har kjøpt inn et halvt apotek for sårstell fremover, og skal rense, smøre og legge på nye bandasjer på alle tre sårene i noen dager fremover. Om det ikke blir bedre, blir det ny tur til Aleris igjen før helga. Legens ordre. Jeg fikk grundig innføring i stell av sårene, så dette blir jobben min de neste dagene. To ganger per dag. Først bomull med klorhexidin til rens, deretter påsmøring av sinksalve med q-tips rundt kantene av sårene, og til slutt en god klatt bacimycin midt i sårene før påføring av nye bandasjer. 

Jeg aner ikke hvorfor dette har skjedd, men synes det virker som huden min gror mye saktere nå enn før. Det i seg selv er merkelig, og faktisk litt skummelt, synes jeg. Når sting blir tatt etter to uker og sprekken åpner seg på ny, er det ikke bra. Det er visst ikke uvanlig med infeksjoner etter føflekkfjerning, men det later til at jeg har vært spesielt uheldig.

Det var innmari vondt å fjerne stingene fra det åpne kjøttsåret på foten, men stingene gjorde ikke nytte for seg lenger, så det var bare å fiske de ut. Au! Men jeg tror kanskje stingene var med på å gjøre det vondere også, så jeg er glad de ble fjernet.

Stingene ser ut som små insekter…
Bakterieprøven

Det ble tatt bakterieprøver fra kjøttsåret på foten i går. Jeg krysser fingre og tær for at det ikke blir funnet bakterier. I så fall kommer jeg vel ikke utenom antibiotika, som jeg helst vil unngå. Det roter til i tarmfloraen. 

Det spøker litt for badesesongen i Spania i påska. Om sårene ikke gror, altså. Eller kanskje er det saltvann som skal til? Solslikking blir det ikke så mye av, siden jeg kommer til å være forsiktig med soling med tanke på nye kreftføflekker. Vannet i Middelhavet er kaldt på denne tiden av året, men kalde bad er godt for systemene i kroppen og kan gi påfyll av energi. Noe jeg sårt trenger.

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

De vakreste øyeblikkene

De vakreste øyeblikkene i livet
er de du ikke planlegger.
Det kan være en engangshendelse,
som åpner dører til noe spennende
eller avgjørende i livet.
Noen ganger vet du ikke verdien av noe,
før det har blitt et vakkert minne.
Det kan være en følelse av mestring,
eller et slurk av frihet.
noe sårbart,
noe fint,
opplevelsen av at noen strekker ut hånda
for å hjelpe,
eller et farvel som rører.
Livet er flyktig.
Lev øyeblikkene fullt ut!
De er som gylne gaver,
som varer livet ut.
❤️ 

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Rare ting en katt gjør

Aloe vera – nam nam!

Vi har hatt en lånekatt hjemme hos oss. Hun heter Miri og har vært her i to uker mens eieren har vært på ferie. Det har vært koselig med en katt i hus og hun har tilpasset seg sin nye situasjon helt fint. Men hun gjør en del rare ting. Hør bare her:

  • Hopper opp på vasken for å låne hårstrikk som hun kan kaste opp i luften og leike med
  • Hopper opp på vasken på badet, mjauer og forlanger at jeg skal fylle opp vasken med vann til henne. Neida, ikke fordi hun skal bade, men drikke!
  • Hopper opp på doringen og åler seg ned i toalettskåla for å drikke vann, mens halen og bakbeina blir igjen på doringen
  • Spiser aloe vera. Kutter toppene av bladene på plantene i vinduskarmen
  • Hopper opp i lufta og tar en halv salto, som om hun skulle fange ei flue
  • Løper  plutselig i full fart ned gangen om kapp med ei spøkelseskatt
  • Strekker seg oppover veggen og klorer godt om det er en fin tapet der
  • Reiser seg på to og åpner dører
  • Skyver opp skyvedører på garderobeskap, og kryper inn i skapet på oppdagelsesferd
  • Foretrekker å ligge på papp i stedet for saueskinn
  • Har frivillig nattevakt i vinduskarmen på stua mens vi sover
  • Sover hele dagen, og jeg har lurt på om jeg har fått ei ME-katt i hus. Men hun er bare, som katter flest, veldig flink til å ta livet med ro. 
Miri venter tålmodig på at en av oss skal løpe rundt med den hjemmelagede katteleiken.
Miri hentet et hårstrikk fra badet, som hun lekte med.
Nattevakten. God utsikt fra vinduskarmen.
Miri kutter spissene på en aloe vera-plante.

Miri har vært en del ute mens hun har vært hos oss, men bare på verandaen. Jeg turte ikke slippe henne ut hovedinngangen, siden jeg var redd hun ville rote seg bort. Og hun er ikke spesielt glad for å bli båret. Fra verandaen er det fire meter ned på bakken, men vi satt alltid og fulgte med henne der, just in case et sirkuskatthopp.

Mye av dette er sikkert ganske vanlig for katter, og rare ting er jo morsomt. Har du en katt som gjør rare og artige ting?

Ei kasse fra IKEA fungerte godt som tilbaketrukket hvilested i gangen.
Denne stolen ble etter hvert favorittsovestedet på dagtid.

Miri er nå trygt hjemme hos katteeieren igjen. Eieren ville gjerne betale meg for kattepass, men jeg sa at jeg ikke ville ha betalt, siden det har vært veldig koselig med en lånekatt. Da kom hun på at hun ville gi meg et av sine malerier, det aller fineste av de hun har malt selv. Jeg fikk hakeslepp. Klarte ikke å si nei. Hun hadde nok sett at den ene veggen vår på stua manglet noe. “Asfaltveggen” er fin, den, men trenger absolutt et bilde. Bilde av maleriet kommer senere. 🙂

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggenhttps://www.facebook.com/MEogMEning/

Fredagsbilder fra Kristin (17)

Dette er et konsept hvor min tremenning Kristin Finnestrand fra Nærøysund i Trøndelag har et gjesteinnlegg i bloggen min med ett eller flere bilder på fredager. Hun velger ut bilder som hun har tatt på turer i nærområdet sitt. Kristin og jeg kommer fra omtrent samme sted, og jeg føler spesielt slektskap med henne pga. vår felles oldemor Nella fra Flosand, hvor Kristin dessuten bor deler av året.

 

Under ser du ukas to fredagsbilder fra Kristin. Her ser du hvor flott vinteren kan være langs Trøndelagskysten. 

Holmene på Flosand
Holmene på Flosand

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Friskmeldt for føflekkreft, men…

Redskaper en lege bruker ved føflekkfjerning

De siste tre føflekkprøvene som jeg tok for et par uker siden, er besvart. De er godartede og såkalt “fritt fjernet”. Én av disse hadde imidlertid noe celleforandringer, men siden det er tatt godt med hud utenfor og rundt selve føflekken (“fritt fjernet”), er ytterligere behandling ikke nødvendig. Hurra! Da kan jeg erklære meg friskmeldt for føflekkreft.

Men området der en føflekk ble fjernet fra innsiden av foten, har vært ganske smertefullt siste uka. Det har vært rødt, betent, verket og blødd, og hvert skritt har vært smertefullt. Da jeg var på det medisinske senteret for å fjerne stingene etter fjerning av de mistenksomme føflekkene i dag, ble det litt endringer i planen. Stingene etter føflekker på overarm og legg ble raskt fjernet, mens de på foten måtte bli værende i noen dager til pga. infeksjon. En stor klump betennelsesdempende krem og bandasje ble lagt på såret, men vi ble enige om at jeg ikke trengte antibiotika.

Nå blir det ny tur for å få tatt de siste stingene over helga, og i mellomtida får jeg bare fortsette å holde meg i ro. Men det er jeg jo vant til, altså å holde meg i ro, så det takler jeg fint! Deretter blir det ikke mer oppfølging eller skanning etter evt. nye maligne flekker før om seks måneder. 

I kveld blir det en liten feiring av at jeg er ferdig med skumle føflekker, og det blir sammen med prinsessene mine! Min yngste kommer snart, og skal lage middag til oss. Min eldste og kjæresten kommer litt senere, når suppe med tilbehør og dessert er klart for servering. Det betyr også at samboeren min har fri fra kokking i kveld. Det tenker jeg han synes er godt. 😀 

Her er innlegget om det første besøket på Aleris: Nye kreftføflekker

Til sårstell, mm. på skiftestua

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Jeg tåler ikke entusiasme

Jeg tåler ikke å være entusiastisk
i selskap med andre mennesker,
eller i andre sammenhenger,
uten å bli dårligere.
Jeg er skapt for entusiasme,
være begeistret og glad
sammen med mennesker.
Det kler meg å være engasjert og bli inspirert.
Jeg liker å gjøre en innsats
og få betalt for det.
Jeg blir opprømt når jeg vet
at jeg får besøk,
eller noe koselig skal skje,
og når jeg får tilbringe tid
sammen med hyggelige mennesker.
Men jeg blir utmattet,
og veldig tappet.
Batterikapasiteten på kroppsmaskineriet mitt
går mot null.

Det går bra en stund,
En time eller to,
men så kommer
de mindre sjarmerende symptomene.
Utmattelse, feber, verking.
Hodet fylles med bomull og tåke på samme tid.
Jo lenger jeg holder ut
før jeg sier takk for meg,
desto verre blir det.
Så må jeg trekke meg tilbake,
koble meg til puta i senga,
for å hvile og gi kroppen mulighet
for å restituere.
Restitusjonen kan ta tid,
alt fra noen timer
til noen dager,
eller mer.

Likevel tillater jeg meg påfyll
av entusiasme igjen og igjen,
fordi det er det som gjør livet
verdt å leve. 

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Studentrevy og fargeklatter på Svartlamon

Farger og en klatt Kari på Svartlamon

Denne helga har jeg gledet meg til lenge. Eldste dattera mi hadde invitert oss til studentrevyen EMIL- og Smørekoppenrevyen, hvor hun spiller i bandet. For å gjøre turen mest mulig smooth med tanke på energisparing, hadde jeg hvilt og ladet på forhånd. Vi tok drosje fra dør til dør, og jeg droppet å bruke energi på mat og drikke. Støyproppene i veska kom også godt med. Det ble en super opplevelse, med morsomme og kule sketsjer, og bandet gjorde en fantastisk jobb. En skulle tro de var profesjonelle musikere, ikke “bare” studenter ved Energi & miljø og Maskin & Energiteknologi på NTNU! 

Bjørn og jeg setter ekstra pris på å dra ut og gjøre noe sammen, siden vi så sjelden kan. ❤️
Bandet
Dyktige musikere!
Entusiastiske og glade bandfolk i EMIL- og Smørekoppenrevyen. Stine i midten.
Jens Stoltenberg, Ulf Kristerson og Recep Erdogan i en sketsj.
Kjekt å følge med på teksting ovenfor om man ikke hører alt som ble sagt og sunget.

Da det i tillegg dukket opp en utfordring på blogg fra Utifriluft om å poste bilder av fargeklatter, passet jo det fint med at studentrevyen skulle være på Svartlamon. Bildene under tok jeg på en liten spasertur 50 meter opp Nygata fra Verkstedhallen, der studentrevyen ble avholdt. 

Svartlamon-bussen. Dora i bakgrunnen.
Free Gaza

Puck Futin, eller?

Her var det drosjeavstigning på Verkstedhallen på Svartlamon, stedet studentrevyen.
Nygata
Takk for denne gang,studentrevy og  Svartlamon.

Her er innlegget jeg skrev etter Smørekopprevyen for to år siden, da også med bilder fra Svartlamon: Svartlamon 

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Fredagsbildet fra Kristin

Dette er et konsept hvor min tremenning Kristin Finnestrand fra Nærøysund i Trøndelag har et gjesteinnlegg i bloggen min med ett eller flere bilder på fredager. Hun velger ut bilder som hun har tatt på turer i nærområdet sitt. Kristin og jeg kommer fra omtrent samme sted, og jeg føler spesielt slektskap med henne pga. vår felles oldemor Nella fra Flosand, hvor Kristin dessuten bor deler av året.

 

Her er denne ukas fredagsbilde fra Kristin, med vakker vinterstemning fra kysten av Trøndelag. Tekst under bildet.

Måtte du i dag og alle dager
få del i verdens under.

Måtte du alltid velge den stien
som leder til den største lykke.

(Pam Brown, f. 1928)

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/