Jeg var hos hudlege på Aleris her i Trondheim i går, som en rutine i oppfølgingen etter at jeg ble operert for ondartet føflekkreft for tre måneder siden. Gruet meg selvsagt ikke til avtalen, for det var ingenting å grue seg for. Visste at jeg hadde noen føflekker å skanne og sjekke, men regnet selvsagt med at dette legebesøket var fort overstått. Jeg hadde imidlertid ikke regnet med at hudlegen skulle finne noen bekymringsflekker, altså nye potensielle kreftføflekker. Det gjorde han.

Han fant flere føflekker han studerte litt grundigere, og tre av disse ville han fjerne. Én på skuldra, én bak på leggen og den siste nede på foten. Jeg er litt spent på den siste. Kan bli litt ekkelt å gå et par dager etterpå, kanskje? Arrene skulle i alle fall være fint grodd til neste gang jeg skulle til Spania, sa han, så bading ville gå bra. Men jeg kommer til å være mer forsiktig med soling for fremtiden!

Allerede om to dager skal jeg under kniven. Da skal alle de tre skumle, ikke-godkjente føflekkene fjernes. Det er den samme legen som skal utføre inngrepene, og jeg regner med at han vet hva han gjør, så det blir nok veldig greit. Han fant forresten et par andre hudsykdommer hos meg mens han undersøkte meg også, men de er ikke så plagsomme og får ikke noen oppmerksomhet i denne runden.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Etter besøket hos hudlegen, svingte jeg innom hos Astrid lenger bort i gata fra Aleris. Der ble det en god prat og en diger kopp te. Dette var faktisk det første venninnebesøket mitt i år. Batteriene på kroppsmaksineriet duger ikke til så mye for tida, men besøket ble i alle fall megapåfyll til trivselskontoen. Jeg har skrevet et innlegg om Astrids historie tidligere, og det finner du HER.

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/