(Reklame, men ikke ment som reklame)

English below

Kan man få energi-boost av vitamin B? Og da tenker jeg spesielt på B1, også kjent som tiamin. I det siste har jeg lest og hørt fra flere hold at flere med ME og kronisk utmattelsessyndrom kan få fornyet energi og et mye friskere liv av å overdosere B1. Jeg har prøvd mye annet, så hvorfor ikke også dette.

Annonsørinnhold

Det fineste badetøyet i butikk nå

I løpet av sommeren har jeg vært innom fem apoteker i Spania. Av ulike årsaker, men også for å fylle på med B-vitaminer. Jeg har nevnt for apotekerene jeg har snakket med at jeg har ME, for å få veiledning og råd om hvordan jeg skal bruke produktene, men også for å slippe å tyde de spanske bruksanvisningene. Av disse fem hadde ingen hørt om ME. ME er tydeligvis en ikke-sykdom i Spania. Ifølge ei norsk venninne som bor her nede, får hun ingen forståelse for at hun har ME, hverken fra medisinsk personale eller andre. Fibromyalgi, derimot, blir tatt veldig alvorlig, og er nærmest en høystatus-sykdom. I Norge er det mange som ser disse to sykdommene litt under ett.

Men så var det dette med B-vitaminer. Som du ser av bildet øverst, har jeg hamstret ganske mye. I Norge er “Benerva” reseptbelagt, men ikke i Spania. Jeg vet at noen får et helt nytt liv (tilbake) når de begynner med høydose av B1, mens andre ikke merker forskjell. Siden jeg også har ulcerøs colitt, kan jeg muligens ha en ekstra fordel av mer B1. Det er viktig å supplere med magnesium og enkelte andre kosttilskudd. Jeg har bl.a. mine to fra Zinzino, et multi-immunt kosttilskudd og omega 3, som jeg har brukt over lang tid.

Jeg prøver med 600 mg B1 daglig, i tillegg til alt det andre. Vil jeg få mer energi av det? Klare mer? Orke mer? Det vil vise seg. Jeg har tenkt at det er lurt å pøse på nå de siste dagene før jeg skal reise hjem til Norge. Jeg kunne ha behov for ekstra energi når jeg skal rydde og vaske leiligheten før hjemreisen. Jeg ville vært takknemlig for ekstra påfyll før turen, sånn at jeg ikke er helt utslått når jeg ankommer Trondheim!

HER er link til en interessant studie på fatigue og mangel på B1.

English:

Can you get an energy boost from vitamin B? And then I think especially of B1, also known as thiamine. Lately, I have read and heard from various sources that some people with ME and chronic fatigue syndrome can get renewed energy and a much healthier life from overdosing on B1. I’ve tried a lot of other things, so why not this one, too.

During the summer I have visited five pharmacies in Spain. For various reasons, but also to top up on B vitamins. I have mentioned to the pharmacists I have talked to that I have ME, to get guidance and advice on how to use the products, but also to avoid interpreting the Spanish instructions for use. None of these five people had heard of ME. ME is clearly a non-disease in Spain. According to a Norwegian friend who lives down here she does not get any understanding for the fact that she has ME, neither from medical staff nor from anyone else. Fibromyalgia, on the other hand, is taken very seriously and is almost a “high-status” disease. My impression is that many people see these two diseases as equal in Norway.

Anyway, back to the B vitamins topic. As you can see in the picture above, I have stocked up on quite a bit. In Norway, unlike in Spain, “Benerva” is only available on prescription. I know that some people get a whole new life (back) when they start with a high dose of B1, while others do not notice any difference. Because of the fact that I also have ulcerative colitis, I could possibly have an added benefit of B1. I’ve learnt that it is important to complement with magnesium and some other supplements. Among other things, I have my two supplements from Zinzino, a multi-immune supplement and the omega 3, which I have been using for a long time.

I have started taking 600 mg of B1 daily, in addition to the other supplements. Will I get more energy from it? Be able to do more? Feel less fatigued? Only time will tell. I have been thinking that it might be a good idea to test out this supplement these last few days before I return to Norway. I could do with some extra energy to be able to tidy and clean the apartment before the trip. I would be grateful for an added energy refill, so that I am not completely knocked out when I arrive in Trondheim!

HERE is a link to an interesting study on fatigue and lack of B1.

English below

Det var på tide med profesjonell hjelp. Og som min irske venninne Mary sa, trengte jeg ikke ghostbusters men moth busters. Min ti uker lange kamp var over. Nå skulle de få møte sine overmenn!

Hadde jeg visst det jeg vet i dag, at hele marerittet med ubudne gjester kunne være over så raskt og effektivt, skulle jeg ha tilkalt skadedyrkontrollen tidligere. Men jeg trodde hele tiden at det snart ville ta slutt på dem, for det ble færre av dem, og at jeg ville vinne til slutt. Men så dukket det stadig opp nye, og jeg innså at jeg ikke klarte dette uten hjelp.

Annonsørinnhold

Sommersalg hos de erotiske nettbutikkene: Pirrende kupp du gjør nå

De to mennene fra skadedyrkontrollen kom som avtalt om morgenen for å utføre “el servicio de desinsectación contra polillas”. Mennene fra Higiser fortalte at møllene i leiligheten min var den type møll som gikk etter mat, ikke klær. Det vil si at både kjoler og gardiner var trygge. Men hvorfor møllene ikke hadde flyttet etter at jeg har kastet all mat, og det eneste som er igjen er plassert inni kjøleskapet, har vært en gåte. Til og med nøtter og frø, medisiner og kosttilskudd har fått plass i kjøleskapet. Moth busters kunne imidlertid fortelle at når jeg har sprayet med insektsmiddel, kan dette ha ført til at møllene har gjemt seg bak kjøkkeninnredningen, og i taket på badet. Det forklarer kanskje hvorfor det er så vanskelig å bli kvitt dem.

Det ble sprayet og gasset. Kjøkkenet og badet, som var de to mest utsatte rommene, fikk dobbel behandling. Først spraying, deretter gassing. Etterpå kunne moth busters fortelle at de hadde sett møll som fløy vettskremt ut fra vegger og tak da de oppdaget motstanderene.

Jeg haddde pakket og gjort klart til utedag. Siden jeg ikke kunne være inne i leiligheten de ti første timene etter behandling, trengte jeg et sted å være hvor jeg kunne slappe av den lange utedagen. Hotell ble sjekket og vurdert, men droppet da de ikke hadde innsjekk før sent på ettermiddagen. Det ble så jeg dro for å kjøpe meg ei solseng, som jeg satte opp ved inngangen til leiligheten. Der campet jeg. Matpakka bestod av smoothie, proteinshake, potetgull, te, vann og grønn cola. Ellers hadde jeg selvsagt med solkrem, mobil, skrivesaker, madrass og pute til solsenga, strandstol, håndduk, tørkepapir, mm. Det gjelder å ordne seg.

Til alt uhell skulle det vise seg at dette var dagen da det skulle regne og tordne. Nå har jeg ikke sett en regndråpe på over ti uker, men akkurat denne dagen skjedde det. Det var som om himmelen åpnet seg. Pikniken min utenfor inngangen fortonet seg ikke lenger fullt så idyllisk.

Men gulvet rakk knapt å bli vått, før det tørket opp igjen. Da sola brøt gjennom, ble det for varmt på campingen min, og jeg tok med strandstolen og gikk ned til bassenget en tur. Der var det også toalett. Siden jeg ikke trodde jeg kunne bli solbrent når det var overskyet, droppet jeg solkrem, noe som skulle vise seg å ikke være så lurt. Så da ruslet jeg opp til campingen min utenfor leiligheten igjen, hvor det i mellomtiden var blitt skygge, slikket mine sår, sov en time i trafikkstøyen, snakket i telefonen, og telte timer. Jeg visste at dersom jeg skulle holde ut dagen måtte jeg gjøre minst mulig. Denne dagen var min energi viet etterarbeid etter moth busters sin innsats. Altså bare ta det med ro og la spray og gass gjøre jobben sin.

Jeg er så utrolig glad for at jeg fikk besøk av ekte moth busters. Med kunnskap og profesjonelt utstyr som gjorde en slutt på de ubudne gjestene. Regninga betaler jeg med glede. Møllenes invasjon har i stor grad preget oppholdet mitt her i Spania. Mer enn hvile og lading, slik det egentlig skulle være. Nå kan jeg endelig bestille hjemtur til Norge. I trygg forvissing om at “hytta mi” er møllfri neste gang jeg kommer til Spania. For mine moth busters virket overbevist om at møllene ikke ville komme tilbake. Og kanskje ble det en ekstra dusj med gassen siden jeg var så oppgitt og bekymret.

Linker til andre innlegg om temaet HER, HER, og HER.

English:

It was time for some professional help. As my Irish friend Mary said “instead of ghost busters you need the moth busters”. And as my Irish friend Mary said, I did not need ghostbusters but moth busters. My ten week long battle was over. Now they were to meet their superiors!

Had I known what I know today, that the whole nightmare of uninvited guests could be over so quickly and efficiently, I would have called the pest control earlier. But I always thought that there would soon be an end for them, because there were fewer, and that I would win in the end. But then new ones kept appearing, and I realized that I could not do this without help.

The two men from Higiser came in the morning as agreed to perform “el servicio de desinsectación contra polillas”. The guys from the pest control told me that the moths in my apartment were the kind of moths that eat food, not clothes. So my dresses as well as my curtains were safe. But why had the moths not moved after I threw away all the food? The only food I had left was placed inside the fridge. It was a mystery. Even nuts and seeds, medicines and supplements had been put in the fridge. However, the moth busters informed me that when I sprayed with insect repellent, this may have led to the moths hiding, behind the kitchen furniture and in the ceiling in the bathroom. That may explain why it was so difficult to get rid of them.

They used spray and gas. The kitchen and the bathroom, which were the two most exposed rooms, received double treatment. First spraying, then gassing. Afterwards, the moth busters told me that they had seen terrified moths flying out from walls and ceilings when they spotted their opponents.

I had packed some stuff and was ready for the day out. As I was not allowed to be inside the apartment for the first ten hours following the treatment, I needed a place to stay, a site where I could relax during the long day out. Hotels were checked and assessed, but I dropped it due to the fact that they did not have check-in until late in the afternoon. Therefore I went off to buy a sunbed, which I set up by the entrance of the apartment. I actually camped there. The packed lunch consisted of smoothie, protein shake, crisps, tea, water and green coke. Furthermore, I had packed sunglasses, my mobile phone, a writing pad and a pen, a mattress and a pillow for a comfy sun bed, a beach chair, towel, paper towels, etc. It’s all about getting organized properly.

Unfortunately, it turned out that this was the day that the sky would send us rain and the noise of thunder. As a matter of fact I have not seen a single raindrop during the past ten weeks, but on this particular day it happened. It was as if the sky opened up. My picnic outside the entrance no longer seemed so idyllic.

But the floor barely got wet before it dried up again. When the sun broke through, it became too hot at my campsite, so I took the beach chair with me and walked down to the pool instead. There was also a toilet there. I did not expect to get a sunburn in this partly cloudy weather so I I dropped the sunscreen, which should turn out not to be so wise. So then I strolled up to my campsite outside the apartment again, where there was shade again, licked my wounds, slept for an hour in the traffic noise, talked on the phone, and counted hours. I knew that if I was to endure the day, I had to do as little as possible. This day my energy was devoted to taking advantage of the moth busters’ efforts. Which would be to just take it easy and let spray and gas do their job.

I am very happy that the real moth busters paid me a visit. They had the knowledge and professional equipment that put an end to the uninvited guests. I will gladly pay the bill. The invasion of the moths has greatly influenced my stay here in Spain. More than rest and charging, as was the intended plan. Now I can finally book my tickets to go home to Norway, knowing that “my cottage” is moth-free the next time I come to Spain. My moth busters seemed convinced that the moths would not return. Maybe they gave them an extra shower with the gas when they saw how upset and worried I was.

Links to other posts on the topic HERE, HERE and HERE.

English below

Jeg hadde to ærender da jeg dro opp til sommerfuglparken i Benalmádena. For det første hadde jeg lyst til å fotografere med makrolinsa, leke fotograf. Dessuten ville jeg spørre noen av de som jobber der om hvordan man blir kvitt møll, slike jeg har fått i hus. Men det ble ikke så jeg spurte. Det ble liksom litt feil å spørre om det, midt blant alle de fine sommerfuglene, selv om noen av dem var møll.

Du har kanskje lest om neseproblemet som jeg fikk etter turen dit? Om ikke, finner du det HER. Jeg har vært i dårlig form og mye sengeliggende etterpå, altså siste uka. Innimellom har jeg vært på mølleggjakt og telt nye møll i fellene. Nesa har omsider blitt bedre. Det tok ei uke før det sluttet å kravle og klø og jeg innså og virkelig trodde på at det ikke er små dyr under huden som forårsaker det.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: De beste tilbudene på sommersalget

På min vandring i sommerfuglparken fant jeg mange flotte sommerfugler som ivrig poserte for meg. Noen satt stille, men de fleste var ivrige etter å vise frem de flagrende flygeredskapene sine (vingene). Da en av de store, blå plutselig satte seg på skuldra mi, “fikk jeg hetta”, som vi sa nordpå i gamledager. Huff, så guffent. Disse blå er faktisk møll, noe jeg har dårlig erfaring med… Men den ville vel også bare bli fotografert.

Etter en time hadde jeg tatt nærmere 100 bilder. Noen av sommerfuglene får bli med i dette blogginnlegget, slik at du også får hilse på noen av dem. God sommerfugltur! 🙂

English:

There were two things I wanted to do when I went up to the butterfly park in Benalmádena. Firstly, I wanted to take pictures with my macro lens, play the role of a photographer. Furthermore, I was keen to ask some of the people who work there how to get rid of moths, like that kind I have got in my apartment. Anyway, I did not question anyone about it. It kind of felt wrong to ask about it in the midst of all the nice butterflies, even though some of them were moths.

You may have read about the nose problem I got after the trip there? If not you can find it HERE. I have been in bad shape and in need of a lot of rest afterwards, ie. this past week. From time to time I have been hunting for moth eggs, cleaning, and counting new moths in the traps. The nose has finally gotten better. It took a week before it stopped crawling and itching on top of my nose and I realized, and actually started to believe in the fact, that there are really no small insects causing it.

On my walk in the butterfly park I found many beautiful butterflies that eagerly posed for me. Some sat still, but most of them were eager to show off their fluttering flying gear (wings). When one of the big, blue ones suddenly sat down on my shoulder I got a fright. Phew, so awkward! These blue ones are actually moths, which I have bad experience with… Anyway, it probably just wanted to be photographed like the rest.

After an hour I had taken close to 100 photos. I have enclosed some of the butterflies in this blog post, so that you can also say hi to some of them. Happy butterfly trip! 🙂

English further down

Fredag 13. ansees som en ulykkesdag i vestlig kultur. Jeg er ikke spesielt overtroisk, men er likevel oppmerksom på denne dagen når den kommer. Da kan jeg relatere ulykken til datoen, om noe skulle inntreffe. Ofte er det jo greit å skylde på et eller annet.

Jeg pakket med meg litt ekstra i veska da jeg skulle på sykehuset her i Spania i går kveld. Medisiner, mobillader, ei ren truse. Så spiste jeg en god middag, tok en dusj, ryddet og bar ut søppel. I tilfelle jeg kom til å bli der ei stund. Jeg fryktet at de kom til å skjære bort deler av nesa mi, og så for meg hvordan de kom til å bandasjere den. Jeg luftet min bekymring på telefonen med samboeren hjemme i Norge, og han trøstet med at det fins mye fint i plast nå.

Neseproblemet startet to dager tidligere, etter at jeg hadde vært inne på sommerfuglparken i Benalmádena og ruslet rundt sammen med kameraet mitt. Det var varmt og klamt der inne, og jeg regnet med at jeg kunne ha vært borti noe og uvørent klødd meg på nesa pga svette etterpå. Kunne det være parasitter eller kjøttetende bakterier som hadde tatt bolig i nesa mi?

Det at den var rød og litt hoven bekymret meg ikke. Derimot var det ekkelt å kjenne på stadig “bevegelse” i det utsatte området, en slags prikking eller følelse av at et hår lå og irriterte eller kilet. Som om noe smått rørte på seg under huden. Jeg måtte prøve å klemme. Kanskje kom noe kravlende ut…

Jeg tok sats foran speilet, klemte, og tårene piplet. Men der dukket det opp noe hvitt. Jeg fant frem en spiss pinsett og tok hull på huden. Noe hvitt, finkornet kom ut. Hjelp!… Jeg renset med pyrisept, aloe vera og eddik, sistnevnte i desparasjon. Så lukket såret seg, med utseende omtrent som et brannsår, bare at det var helt hvitt, før det etter en stund ble rødt. Nå ble jeg virkelig bekymret. Samboeren min trøstet meg påny fra Norge, med at det helt sikkert ikke var møllegg, og sa at eddik kanskje ikke var så lurt å bruke.

Forsikringsselskapet hjemme i Norge (Tryg) var veldig støttende og hjelpsomme, og Lisa sørget for å sende over “papirer” på meg til Vithas Xanit sykehus. Det tar bare fem minutter å kjøre dit. Jeg ventet imidlertid med å dra til solnedgang. Mest pga av den brennende heten, men også siden jeg regnet med det ville være roligere der på kveldstid og jeg ville unngå utmattelse pga lang ventetid.

Jeg ble godt mottatt av sykehuspersonalet. Det føltes som om alle var der for å bistå meg, både kontorpersonale og helsepersonell. Snakk om service! Og i skranken skjønte de hvem jeg var i det jeg kom inn døra, siden mailutskrift fra Tryg lå klar. Der fylte jeg ut et par skjema. Jeg rakk ikke å sette meg ned på venterommet før det var min tur å hilse på legen.

Doktor Fernandez var ei dyktig og hyggelig dame. Det tok henne ett sekund å se hva som var galt med nesa mi. Herpes, sa hun. Hva, kunne det være mulig? Jeg kjente lykkerusen komme. Kunne jeg slippe frykten for å gå derfra med en kortere nese? Hun sa at det skyldes bruk av munnbind, og hete og fuktighet i kombinasjon med masken. Tenk det! Så jeg fikk beskjed om å ta ned masken fra nesa såfremt det var lite folk i nærheten, lufte, og ikke klemme mer, siden det ville øke sårområdet . I tillegg fikk jeg resept på en krem. For en lettelse! Gjett om jeg var glad da hun sa “you are free to go” og jeg nærmest hoppet ut derfra.

Teknikeren som var på besøk hos meg tidligere på dagen, slapp å se den nyklemte nesa mi siden jeg brukte ansiktsmaske. Det er fortsatt påkrevd i Spania ved nær kontakt. Det var forsikringsselskapet mitt i Spania som hadde sendt han. Der møtte jeg også veldig god service, gjennom Christina, som ringte og fikset og ordnet.

Oppvaskmaskina mi har sluttet å virke, og etter tips fra min gode nabo Rocio, kan forsikring fikse slike ting. Teknikeren kunne etter hvert konstatere at det ikke var noe galt med røropplegget og vanntilførselen, men at selve maskina hadde slutte å gi signaler om å ta inn vann og tømme for vann. Så da blir det ny oppvaskmaskin, etter hvert. Det var i alle fall greit å få utelukket at det var noe galt med røropplegget.

Jeg møter ofte spanjoler som kjenner noen som er håndverkere eller kan fikse ting for meg. Teknikeren, som forøvrig opprinnelig er fra Cuba, kjenner noen som kan hjelpe meg med møllproblemet mitt. Siden det har dukket opp tre nye flyvende møll siden forrige blogginnlegg, tenker jeg at det ville vært greit med hjelp.

Slik var min fredag 13. Ingen ulykker, men jeg har fått svar på to store bekymringer. Og møtt hyggelige mennesker! 🙂 Hvordan var din fredag 13.?

English:

Friday the 13th is considered to be an unlucky day in western superstition. I’m not particularly superstitious, but I’m still aware of this day when it comes. Then I can relate the accident to the date, if something should happen. Very often it feels okay to blame it on something.

Going to the hospital here in Spain last night I packed a a few extra things in my handbag. Medicines, the mobile phone charger, clean underwear. Then I ate a proper dinner, had a shower, cleaned and carried out the rubbish. In case I was going to stay there for a while. I was afraid they were going to cut off parts of my nose, and I imagined how they would bandage it. I shared my concern on the phone with my partner back home in Norway, and he said in a consoling way that there is a lot of good stuff in plastic now.

My nose problem started two days earlier, after I had been to the butterfly park in Benalmádena strolling around with my camera. It was hot and humid in there, and I figured I might have touched something and then recklessly scratched my nose afterwards due to sweat. Could it be parasites or carnivorous bacteria that had taken up residence in my nose?

The fact that it was red and a little swollen did not worry me. On the other hand, it was revolting to feel the constant “movement” in the exposed area, a kind of tingling feeling as that of a hair being there, annoying and tickling. Yet, as if something small was moving underneath the skin. I needed to squeeze. Maybe something would come crawling out …

I placed myself in front of the mirror, squeezed, and tears welled up. Suddenly something white appeared. I got out a pair of pointed tweezers and pierced the skin. Something white, fine came out. Help! … I cleansed with antiseptic, aloe vera and vinegar, the latter in desperation. Then the wound closed, looking almost like a burn, except that it was completely white, until it after a while turned red. Now I was really worried. My boyfriend comforted me again, on the phone from Norway, saying that it was definitely not moth eggs, and added that it might be a good idea to skip the use of vinegar.

My insurance company in Norway (Tryg) was very supportive and helpful, and Lisa made sure to send over my “papers” to Vithas Xanit hospital. It only takes me five minutes to drive there. However, I delayed going until sunset. Mostly due to the scorching heat, but also because I expected it would be calmer there in the evening and I wanted to avoid exhaustion due to a long period of waiting.

I was welcomed by the hospital staff. It felt like everyone was there to assist me, office staff as well as health professionals. Fantastic service! Shortly after I walked inside the people at the counter immediately understood who I was, probably due to the fact that they had read an e-mail transcript from my Norwegian insurance company. I didn’t even get to sit down in the waiting room after filling in the forms. Just as I entered it was my turn to greet the doctor.

Dr. Fernandez was a skilled and pleasant lady. It only took her a second to see what was wrong with my nose. Herpes, she said. What, could it be? I felt the intoxication of happiness coming. Could I actually let go of the fear of leaving the hospital with a shorter nose? She said it was due to the use of face masks, and heat and moisture in combination with the mask. Quite astonishing! So I was told to take the mask off my nose if there were few people around, ventilate, and absolutely not squeeze any more, as it would just increase the affected area. In addition, I received a prescription for a cream. What a relief! You can imagine I was happy when she said “you are free to go”, and I more or less jumped out of there.

The technician who paid me a visit earlier in the day did not see my newly squeezed nose since I was wearing a face mask. It is still required in Spain when in contact with other people. It was my insurance company in Spain that had sent him to my apartment. I also met very good service when on the phone with them, through Christina, who called and fixed and arranged things for me.

My dishwasher has stopped working, and according to my good neighbour Rocio the insurance company can deal with such things, so I contacted them. The technician was eventually able to establish that there was nothing wrong with the piping and the water supply, but that the machine itself had stopped giving signals to take in water and drain for water. So then there will be a new dishwasher, eventually. Nevertheless, it was okay to exclude that there was something wrong with the piping.

I often meet Spaniards who know someone who is a craftsman or can fix things for me. The technician, who by the way is originally from Cuba, knows someone who can help me with my moth problem. As there have been three new flying moths since my previous blog post I think it would be great with a bit of help.

This is what my Friday the 13th. was like. No accidents, but I have received answers to two major concerns. And met nice people! 🙂 How was your Friday the 13th?

English further down

Neida, jeg har ikke fått meg jobb i Skadedyrkontrollen. Men de siste to kveldene har jeg utstyrt meg med ansiktsmaske og briller og sprayet med denne store flasken med gift på kjøkkenet og på badet, hvor innbruddstyvene har en tendens til å trives.

Jeg vet ikke om denne sprayen som jeg kjøpte nå sist, er bedre enn den som kun er beregnet på møll, men nå har det faktisk gått to hele dager uten at jeg har sett en levende møll. Det har heller ikke dukket opp flere i møllfellene. Jeg har sett noen egg på de faste plassene i kjøkkenskapene, så problemet er ikke ute av verden enda. Men det er håp om at jeg vinner kampen.

Annonsørinnhold

Slik pakker du smartere på reisen

Denne nye giften som jeg kjøpte på Mercadona supermarked, skal virke mot mange typer insekter, som du kan se på det nederste bildet. Da jeg var på butikken i dag, kjøpte jeg laurbærblader og blank eddik. Nå skal laurbærblader dekorere på hyller og i skap, innimellom mat, kopper og kar. Dette skal forebygge mot møll. Og så skal jeg bruke hvit eddik i vaskevannet. Man får mange tips ved å google! Blank eddik stod forøvrig sammen med vaskemidler på butikken, ikke sammen med matvarer som i Norge.

HER kan du lese om min hittil to måneder lange kamp mot møll.

English:

No, I did not get a job in some pest control company. However, the last two nights I have equipped myself with a face mask and glasses to spray with this large bottle of poison in the kitchen and in the bathroom, where burglars tend to thrive.

I bought this bottle a few days ago. I don’t know if this spray is better than the one that is intended for moths only, but now it has actually been two full days without me having seen a living moth. Nor have more appeared in the moth traps. I’ve seen some eggs in the usual places in the kitchen cupboards, so the problem is not out of the world yet. Still, I think there is hope that I will win the match.

This new poison that I bought at Mercadona supermarket will work against many types of insects, as you can see in the picture below. When I was at the supermarket today I bought bay leaves and white vinegar. I will decorate with the bay leaves on shelves and inside cupboards, in between food, pots and pans. This should prevent moths from coming. And then I will use white vinegar in the bucket with soap and water. You get many tips from google! By the way, white vinegar was placed together with detergents in the store, not with foodstuffs as it is in Norway.

HERE you can read about my two months’ fight against the moths.

English text and pictures further down.
Bilder lenger ned.

Jeg er drittlei av mine nye samboere. Møll som samboere er ikke hyggelig i det hele tatt. Faktisk er det ganske utmattende, siden det er energikrevende og tar mye av oppmerksomheten gjennom dagen. I form av vasking, spraying, jakting, løfting, bæring, innkjøp av diverse møllmidler, silikonering, taping, og ikke minst tankevirksomhet og bekymring. Møll burde blitt nektet adgang til hus der det bor folk med ME!

Møllenes ankomst har også virket inn på mine reiseplaner. Jeg dro ned til Spania for å få bukt med problemet tidligere enn jeg egentlig hadde tenkt å reise. Og nå avventer jeg å bestille hjemreise fordi jeg føler jeg ikke kan reise før jeg er kvitt møllproblemet. Om jeg reiser før inntrengerene er utryddet, kan de formere seg voldsomt og gjøre store ødeleggelser før jeg er tilbake i Spania neste gang.

Annonsørinnhold

Slik pakker du smartere på reisen

Møllene har avgått ved døden på ulike vis. Mange har blitt fristet inn i fellene og havnet i klisteret der. Noen har valgt drukningsdøden, havnet i en sølepytt i badekaret, eller i noen vanndråper i klesbaljen. Atter andre har fått smake fluesmekka. Etter å ha fått grønt lys fra søster Anita og samboer Bjørn, silikonerte jeg åpningen mellom listverket i dørkarmen og veggflis på badet. Det var i tilfelle det som mine etter hvert så møllobservante øyne så faktisk var webbing (hva heter det på norsk?) og egg i hulrommet der, og det ikke var bare støv. Noe web og egglignende på kjøkkenet fikk også smake såpe og vann og forsvant ned i kloakken.

Det fins mange typer møll. Noen går etter mat, gjerne fordervet mat, noen spiser hull i klær og gardiner, noen spiser seg gjennom vegger og møbler. Den siste typen er visst den verste. Jeg vet ikke hva slags type møll jeg har fått i hus. Kanskje noen av dere som leser dette, vet?

Jeg har lenge trodd at jeg har sett enden på møllproblemet. Siden det har dukket opp en, to eller tre nye hver kveld eller morgen, har jeg stadig blitt lurt til å tenke at jeg snart har vunnet over dem. Men siden de fortsetter å dukke opp, har jeg blitt tvunget til å gjøre stadig nye tiltak. De første par ukene fant jeg døde møll i skuffer og skap på kjøkkenet, noen også i bøttekottet og i klesskuffer. Møllfellene ble fylt opp med stadig nye møll i løpet av natta. Jeg kastet mye tørrmat, vasket både skuffer og skap, samt kopper og kar. Det var en stor jobb, som måtte tas over flere dager.

Da Bjørn kom, trådte han til med sine vaskekrefter. Mer vasking, mer klasking med fluesmekka, han tettet hull og han dro frem vaskemaskina for å lete etter møllkilder. Etter at han dro, har jeg gått mer drastisk til verks. Båret alle gulvtepper ut i søppelkontaineren, vasket gardiner, tettet ventiler på bad med plast og tape, og sprayet enda mer med møllmiddel. Den tyngste jobben hadde jeg med å få frem gulvteppet fra stuebordet. Stuebord av marmor er tunge! Og etterpå måtte jeg hente fram krykkene, siden jeg fikk betennelse i hoftene pga. overbelastningen.

Siden rakkarene hadde laget webbing i åpenrommet mellom kjøleskapet og overskapet, måtte jeg ha frem kjøleskapet for å få vasket bort dette. Fordelen var at jeg samtidig fikk vasket bak kjøleskapet. Noe jeg ikke har gjort på fem år. Men jeg hadde gjerne vært opplevelsen foruten. Dessuten måtte jeg faktisk frem med kjøleskapet en andre runde, siden jeg oppdaget nye egg på samme sted to dager senere. Da jeg kom til Spania for to måneder siden og begynte å lete etter bøllene, oppdaget jeg at røropplegget til kjøkkenvifta ikke satt ordentlig på, og faktisk hadde delene sklidd til side et par steder. Disse har jeg nå tapet.

Min siste adspredelse i møllutslettinga var å silikonere i glippen mellom listverket rundt døra og veggflisa på badet. Følte meg litt som en håndverker, oppe i trappestigen og med silikon klistret til fingrene. Fortsatt full av pågangsvilje, men med mord i blikket. Nå synes jeg at jeg har ofret nok energi på disse gjenstridige skapningene! Det var liksom meningen at jeg skulle dra til Spania for å lade, med mye helingshvile. Men møllproblemet har tatt mye krefter!

Om noen har erfaring med hvordan man kvitter seg med møll og forslag til videre tiltak, blir jeg glad for tips!

Hvis du vil lese om hvordan kampen mot møllene startet, kan du lese HER.

English:

I’m fed up with my new roommates. Moths as cohabitants are not nice at all. In fact, it is quite exhausting. It is energy consuming and takes a lot of attention throughout the day. Most of the time I find myself cleaning, hunting, lifting and carrying stuff, purchasing various moth repellents, spraying, sealing with silicone/acrylic and tape, and then there’s all the thinking and worrying. Moths should have been denied access to houses where people with ME live!

The arrival of the moths has also affected my travel plans. I went down to Spain to sort out the problem earlier than I initially had intended to travel. And now I am delaying to book a return ticket because I feel I can not go back to Norway until I have got rid of the moth problem. If I leave before the invaders are exterminated, they can multiply violently and wreak havoc by the time I return to Spain next time.

The moths have kicked the bucket in various ways. Many have been tempted into the traps and ended their days in the glue there. Some have chosen to drown themselves, ended up in a pond in the bathtub, or in a few drops of water in the clothes tub. Yet others have been bashed with the fly swatter. After getting the green light from sister Anita and my partner Bjørn, I sealed the opening between the molding in the door frame and the bathroom wall tiles with silicone. This was in case my eventually so moth-observant eyes saw webbing and eggs in the hollow there, and it was not just dust. Some webbing/eggs in the kitchen also got the soap and water treatment and thereafter disappeared down the drain.

There are many types of moths. Some appear where there’s food, often spoiled food, some eat holes in our clothes and curtains, some eat wooden walls and furniture. The last type is probably the worst. I do not know what kind of moth I have got in the house. Does any of you readers know?

Actually, I have been thinking that I see an end to the moth problem for a long time. Due to the fact that one, two or three new ones have appeared every night or morning I have many times been tricked into thinking that I will soon have overcome them. But as they continue to emerge, I have been forced to take new measures over and over again. For the first couple of weeks I found dead moths in drawers and cupboards in the kitchen, some also in closets and in clothes drawers. The moth traps were constantly filled with new moths during the night. I threw away a lot of dry food, washed drawers and cupboards, as well as pots and pans. It was a huge job, on which I had to spend many days.

When Bjørn came to Spain he stepped in with his washing powers. So there was more cleaning, more slapping with the fly swatter, he sealed holes in walls and even pulled out the washing machine to look for moth hiding places. After he left I have taken more drastic action. Carried out all the carpets in the rubbish bin, washed the curtains, sealed the valve in the bathroom with plastic and tape, and sprayed several times with moth repellent. Getting the carpet out from underneath the living room table was the heaviest job I’ve had until now. Marble tables are heavy! And afterwards I had to get out my crutches, as I ended up with an inflammation in my hips.

The rascals had made webbing in the open space between the fridge and the top cupboard, and therefore I had to bring the fridge out to get this cleaned off. The advantage was that I also got to clean behind the fridge. Something I have not done in five years. But I would have liked to have been without this experience. Actually, I had to pull out the fridge a second time, as I discovered new eggs in the same place two days later. When I came to Spain two months ago and started looking for the bullies, I discovered that the pipe arrangement for the kitchen fan did not fit properly, and in fact the parts had slipped to the side a couple of places. These have now been sealed properly.

My last diversion in the moth eradication was to put silicone in the gap between the molding around the door and the wall in the bathroom. I felt a bit like a craftsman, up on the ladder with silicone glued to my fingers. Still full of perseverance, but with intent to kill. I think I have sacrificed enough energy on these stubborn creatures now! I was supposed to go to Spain to recharge, and get a lot of healing rest. However, this moth problem has taken a lot of effort!

If anyone has experience with how to get rid of moths and suggestions for further measures, I will be really happy for their tips!

If you would like to know how the fight against the moths started you can read about it HERE.

English further down

Det er ikke ofte jeg er på klesshopping, men når jeg er i Spania er det obligatorisk med et besøk på favorittbutikken min, Desigual. Selv om jeg kjører et strengt regime med mye hvile og lite aktivitet, måtte jeg lure meg til et besøk til Marbella for å se om de hadde noen fine topper eller kjoler. Det ble en fantabulastisk tur, og jeg krasjet ikke der, men etterpå.

I følge rehabiliteringsplanen min hadde jeg bare to timer til rådighet, fra tolv til to. Siden det er 40 minutter å kjøre hver vei, skulle det tilsi 40 minutter til bruk på Desigual. Mer enn nok på én butikk, sier du? Joda, det var vel sånn akkurat passe til å lete etter en rød kjole til meg og ei fin t-skjorte til Bjørn. Men ting går ikke alltid som planlagt. Kjolen ble gul, og det ble ei langermet skjorte til Bjørn. Så langt, alt greit.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: De beste tilbudene på sommersalget

Men Desigual ligger på et stort kjøpesenter, hvor det også er mange andre butikker. Jeg trengte nytt undertøy og et par innesko. Så da måtte jeg innom tre undertøysbutikker og en skobutikk også. Bjørn var skeptisk, synes vi skulle avslutte handlingen etter Desigual-besøket, men jeg var mindre fornuftig. Derfor ble det et par handleposer til, som Bjørn bar. Men det skal sies at jeg er ganske effektiv når jeg omsider slipper inn i en butikk. Handler fort og er raskt ferdig. Bruker ikke mye unødvendig tid på å tråle gjennom butikkhyller jeg ikke skal kjøpe noe fra. Synes jeg bruker energien fornuftig, sånn sett.

Men ble jo uansett sliten av å valse rundt på jakt etter ting å bruke penger på, og da var det koselig å sette seg ned på en rolig kafé etterpå, mens Bjørn gikk for å finne en gave. Og så kjørte vi hjem, og det var da jeg krasjet. Ikke på veien, men på sofaen. Resten av dagen. Likevel var jeg glad og lykkelig for min nye, gule kjole og påfyll i truseskuffen. Krasjen satt fremdeles i kroppen neste dag. Men det var vel som fortjent når jeg ikke følger egen plan…

HER finner du bilder av den gule kjolen.

I don’t go shopping for clothes that often, but it’s compulsory with a visit to my favourite shop Desigual when I’m in Spain. Although I’m running a strict regime with a lot of rest and little activity I managed to trick myself into a visit at Desigual in Marbella to see if they had any nice tops or dresses. It was a fantastic trip, and I didn’t crash during my visit there, but afterwards.

According to my rehabilitation plan I only had two hours available, from twelve to two o’clock. As it is 40 minutes to drive each way, there would be 40 minutes to spent at Desigual. More than enough in one store, you say? Sure, it would be ample time to look for a red dress for me and a nice t-shirt for Bjørn. But things do not always go as planned. The dress turned out to be yellow, and Bjørn chose a long-sleeved shirt. So far so good.

Anyway, Desigual is located in a large shopping centre, in which there are also many other stores. I needed new underwear and a pair of slippers. Therefore I thought I’d stop by three lingerie stores and a shoe store as well. Bjørn was skeptical, as he really wanted us to be finished with the shopping after the visit at Desigual, but I was less sensible. In the end, I got two more shopping bags, for Bjørn to carry. Yet,, it must be said that I am quite efficient when I eventually enter a store. I act fast and I’m quickly done. I do not spend a lot of time looking in shelves for items I will not buy anyway. Thus I think I use my energy wisely.

Still, I became tired from wandering around looking for things to spend my money on and then it was nice to sit down at a quiet café afterwards, while Bjørn went off to buy a gift. Eventually, we drove home, and that was when I crashed. Not on the road, but on the couch. For the rest of the day. And yet I was happy and delighted because of my new, yellow dress and a refill in the panty drawer. The following day I still felt the fatigue in my body from the crash. But maybe I deserved it anyway. I had it coming and I did not follow my own plan…

HERE you can find pictures of the yellow dress.

Norsk / English

Etter tre uker i Spania og tre uker i kokketjeneste for meg, fikk Bjørn endelig en frikveld. Vi hadde en dobbeldate med våre nye spanske venner Carmen og Salva. Carmen og jeg hadde møttes på kafé i Fuengirola tidligere, og vi syntes begge det ville være hyggelig å ta med våre livsledsagere neste gang vi skulle møtes. Og slik ble det til at vi fikk sommerens morsomste og triveligste kveld i Spania.
After three weeks in Spain and three weeks of cooking for me, Bjørn finally got an evening off. We had a double date with our new Spanish friends Carmen and Salva. Carmen and I had met at a cafe in Fuengirola before, and we both thought it would be nice to bring our life companions for our next meeting. And so it turned out that Bjørn and I happened to have the funniest and most enjoyable evening of the summer in Spain.

Det er utrolig spennende å bli kjent med ekte spanjoler. Nordmenn er også trivelige folk, men vi drar vel ikke til Spania for å bli kjent med nordmenn? Vel, noen unntak gjør vi jo selvsagt. Men det er interessant å høre om hvordan kulturen i Spania er fra spanjolene. Det er morsomt å lære noen lokale uttrykk og tradisjoner. Dessuten er det faktisk ganske nyttig om det er noe om livet her nede ved Middelhavet vi har behov for å kjenne til, eller å få tips til steder å besøke.
It is incredibly exciting to get to know real Spaniards. Norwegians are also nice people, but we do not go to Spain to get to know Norwegians, do we? Well, we do make some exceptions, of course. Anyway, it is interesting to know from the Spaniards what the culture in Spain is like. It’s fun to learn some local expressions and traditions. Besides, it’s actually quite useful if there’s anything about life down here by the Mediterranean sea we need to know, or to get good ideas on places to visit.

Carmen og Salva hadde funnet en koselig restaurant med god mat til oss, Restaurante La Farola i Fuengirola. For anledningen tok Bjørn og jeg drosje. Bilen lot jeg stå hjemme i garasjen. Den ble faktisk ganske overrasket over å ikke få bli med på turen, siden den har blitt svært bortskjemt med å få bli med alle andre steder jeg drar. Spanjolene kom selvsagt susende på en scooter.
Carmen and Salva had suggested a cozy restaurant with nice food for us, Restaurante La Farola in Fuengirola. On the occasion of going there Bjørn and I took a taxi. I left the car at home in the garage. It was actually quite surprised not to be allowed to join in on the trip. I suspect it has got quite spoiled as it has been allowed to join me everywhere else that I go. Naturally, the Spaniards came riding on a scooter.

Jentene bestilte vin, guttene øl. Her var det visst vanlig å bestille forretter på deling. Veldig ok, siden vi fikk smakt på litt forskjellig, og kunne la være å spise det som ikke var godt. Heldigvis tok jeg bare en mikrobit av delikatesse-patéen, siden den smakte som god norsk leverpostei, noe som står på æsj-lista mi. Synsinntrykket veide heldigvis opp for forskrekkelsen. Den andre forretten smakte fantabulastisk! Jeg visste ikke at stekt Camembert-ost kunne være så godt! Sågar smakt til med bringebærsyltetøy. Jeg tok sjansen på at magen min tålte bittelitt melk, for jeg måtte ha en ekstra bit!
The girls ordered wine, the boys beer. It was common to order starters to share. I found that quite alright as we then got to taste a little from various dishes and could skip what we did not like. Luckily, I only tasted a micro bite of the delicacy pate, due to the fact that it tasted like ordinary Norwegian liver pate, which is on my yuck-list. Fortunately, the visual impression compensated for the alarming experience. The second starter tasted fantastic! I did not know that deep fried Camembert cheese could be that nice! Even flavored with raspberry jam. I took the chance on my stomach tolerating a little milk, because I just had to have an extra bite!

Vi var alle fire strålende fornøyd med valg av hovedrett. Selv om ingen av oss spiste opp. Bjørn hadde fått et megastort kjøttstykke, Carmen sitt var en anelse for stort, Salva hadde fått for mye grønnsaker, og spiser generelt ikke “kaninmat”. Fisken min var for lite stekt. Siden servitøren hadde drysset hvitløk over den første utgaven, noe hun gjorde fordi hun trodde kokken hadde glemt det, måtte de lage en ny porsjon til meg. Hvitløk gir meg kolikksmerter, så mens hun trodde hun gjorde meg en tjeneste, var hun egentlig ganske slem. Min fine nese luktet hvitløken før den ble satt på bordet foran meg. Den nye rosada-fisken min ble sikkert litt hastverksstekt.
All four of us were really pleased with the choice of main course. Still, neither of us finished our food. Bjørn had been given a huge piece of steak, Carmen’s was a little too big, Salva had been given too many vegetables, and generally does not eat “rabbit food”. My fish was undercooked. Due to the fact that the waitress had sprinkled garlic over the first portion, which she did because she thought the chef had forgotten to do so, they had to make a new serving for me. Garlic gives me colic pains, so while she thought she was doing me a favour, she was actually pretty mean. My fine nose, however, smelled the garlic before it was put on the table in front of me. My new rosada fish was probably a little hastily fried.

Godtemonsene Salva og jeg hadde selvsagt plass til dessert. Det var heldig, siden brownien min var utrolig god! Kroppen fikk sikkert sukkersjokk, siden jeg har vært avholdende fra sukker i flere måneder. Fristelsen ble for stor, og jeg skylder på at Salva fristet meg med sin bestilling. Siden jeg har lovt Salva og Carmen å bake ostekake til dem om de kommer til Norge, og Salva elsker å kjøre lange turer, kan det hende vi får se dem i Trondheim en vakker dag. 🙂
Of course, the sweet tooths Salva and I had room for dessert. My brownie was incredibly tasty and I was very pleased! My body probably got a sugar shock, though, as I have been avoiding sugar for several months. The temptation became too great, and I blame it on Salva to have tempted me because he ordered a huge ice cream. Now that I have promised Salva and Carmen to bake a cheesecake for them if they come to Norway, and Salva loves to drive long distances, we may see them in Trondheim one day in the future. 🙂

Forøvrig tenkte jeg ikke så mye på det utsøkte måltidet underveis, siden fokuset mitt var på det hyggelige selskapet. Og på samtalen, med morsom replikkveksling og engasjerende meningsutveksling. Vi hygget oss og ble godt kjent med disse to festlige og livfulle spanjolene.
By the way, I did not give much thought to the delicious meal during the night, because my focus was more on the nice company. And on the conversation, with amusing comments and an engaging exchange of opinions. We really enjoyed ourselves and had fun getting to know these two cheerful and spirited Spaniards.

Pga. vinen merket jeg ikke så godt at jeg ble sliten eller utmattet utover kvelden. Alkohol har den virkningen på meg. Det blir noenlunde som å ha adrenalinrush. Kroppen fylles med positiv energi, og jeg klarer mer. Jeg hadde lagt inn ekstra mye hvile i forkant av restaurantbesøket. Hadde bl.a. byttet ut to timer gjøre-tid fra rehabiliteringsplanen med to timer hviletid, i tillegg til helingshvile tidligere samme dag. Tre timer sofatid ble byttet inn i tre timer på restaurant.
Because of the wine I did not notice so well that I became tired or exhausted throughout the night. Alcohol has that effect on me. It’s kind of like having an adrenaline rush. The body is filled with positive energy, and I can do more. I had made sure to get a lot of rest in advance of the restaurant visit. Among other things I had replaced two hours of activity time from the rehabilitation plan with two hours of rest, in addition to healing rest earlier in the day. Three hours of time on the couch was replaced with three hours at the restaurant.

Men jeg får gjerne svi i etterkant. Ikke uventet var jeg i temmelig dårlig forfatning dagen etter dobbeldaten, litt som å være i skikkelig bakrus. Jeg vet imidlertid at årsaken ikke var de to vinglassene jeg drakk, men det faktum at jeg har ME. Men allerede neste dag var jeg mye bedre, så da har all hviletiden kanskje hjulpet likevel.
Nevertheless, I usually have to pay afterwards. Not unexpectedly, I was in pretty bad shape the day after the double date, a bit like having a proper hangover. However, I know that the reason is not the two glasses of wine I had, but the fact that I have ME. Yet, the following day I already felt much better, so maybe all the time of rest did help after all.

De to bildene ovenfor er litt artige. Det første er Carmen som på restauranten gjør seg til, med to fingre opp på hver hånd. Det andre er meg i samme positur, som er klar for tur til restauranten og gjør meg til. 😀 Vi har oppdaget at vi har mye annet til felles også, og jeg ser frem til nye treff og nye minner!
The two pictures above are a bit funny. The first one is of Carmen putting on airs at the restaurant, with two fingers up on each hand. The other one is of me ready to leave for the restaurant, in the same pose, putting on airs. 😀 We have discovered that we have a lot of other things in common, too, and I’m looking forward to new meetings and making new memories!