English below
Det var på tide med profesjonell hjelp. Og som min irske venninne Mary sa, trengte jeg ikke ghostbusters men moth busters. Min ti uker lange kamp var over. Nå skulle de få møte sine overmenn!
Hadde jeg visst det jeg vet i dag, at hele marerittet med ubudne gjester kunne være over så raskt og effektivt, skulle jeg ha tilkalt skadedyrkontrollen tidligere. Men jeg trodde hele tiden at det snart ville ta slutt på dem, for det ble færre av dem, og at jeg ville vinne til slutt. Men så dukket det stadig opp nye, og jeg innså at jeg ikke klarte dette uten hjelp.
De to mennene fra skadedyrkontrollen kom som avtalt om morgenen for å utføre “el servicio de desinsectación contra polillas”. Mennene fra Higiser fortalte at møllene i leiligheten min var den type møll som gikk etter mat, ikke klær. Det vil si at både kjoler og gardiner var trygge. Men hvorfor møllene ikke hadde flyttet etter at jeg har kastet all mat, og det eneste som er igjen er plassert inni kjøleskapet, har vært en gåte. Til og med nøtter og frø, medisiner og kosttilskudd har fått plass i kjøleskapet. Moth busters kunne imidlertid fortelle at når jeg har sprayet med insektsmiddel, kan dette ha ført til at møllene har gjemt seg bak kjøkkeninnredningen, og i taket på badet. Det forklarer kanskje hvorfor det er så vanskelig å bli kvitt dem.
Det ble sprayet og gasset. Kjøkkenet og badet, som var de to mest utsatte rommene, fikk dobbel behandling. Først spraying, deretter gassing. Etterpå kunne moth busters fortelle at de hadde sett møll som fløy vettskremt ut fra vegger og tak da de oppdaget motstanderene.
Jeg haddde pakket og gjort klart til utedag. Siden jeg ikke kunne være inne i leiligheten de ti første timene etter behandling, trengte jeg et sted å være hvor jeg kunne slappe av den lange utedagen. Hotell ble sjekket og vurdert, men droppet da de ikke hadde innsjekk før sent på ettermiddagen. Det ble så jeg dro for å kjøpe meg ei solseng, som jeg satte opp ved inngangen til leiligheten. Der campet jeg. Matpakka bestod av smoothie, proteinshake, potetgull, te, vann og grønn cola. Ellers hadde jeg selvsagt med solkrem, mobil, skrivesaker, madrass og pute til solsenga, strandstol, håndduk, tørkepapir, mm. Det gjelder å ordne seg.
Til alt uhell skulle det vise seg at dette var dagen da det skulle regne og tordne. Nå har jeg ikke sett en regndråpe på over ti uker, men akkurat denne dagen skjedde det. Det var som om himmelen åpnet seg. Pikniken min utenfor inngangen fortonet seg ikke lenger fullt så idyllisk.
Men gulvet rakk knapt å bli vått, før det tørket opp igjen. Da sola brøt gjennom, ble det for varmt på campingen min, og jeg tok med strandstolen og gikk ned til bassenget en tur. Der var det også toalett. Siden jeg ikke trodde jeg kunne bli solbrent når det var overskyet, droppet jeg solkrem, noe som skulle vise seg å ikke være så lurt. Så da ruslet jeg opp til campingen min utenfor leiligheten igjen, hvor det i mellomtiden var blitt skygge, slikket mine sår, sov en time i trafikkstøyen, snakket i telefonen, og telte timer. Jeg visste at dersom jeg skulle holde ut dagen måtte jeg gjøre minst mulig. Denne dagen var min energi viet etterarbeid etter moth busters sin innsats. Altså bare ta det med ro og la spray og gass gjøre jobben sin.
Jeg er så utrolig glad for at jeg fikk besøk av ekte moth busters. Med kunnskap og profesjonelt utstyr som gjorde en slutt på de ubudne gjestene. Regninga betaler jeg med glede. Møllenes invasjon har i stor grad preget oppholdet mitt her i Spania. Mer enn hvile og lading, slik det egentlig skulle være. Nå kan jeg endelig bestille hjemtur til Norge. I trygg forvissing om at “hytta mi” er møllfri neste gang jeg kommer til Spania. For mine moth busters virket overbevist om at møllene ikke ville komme tilbake. Og kanskje ble det en ekstra dusj med gassen siden jeg var så oppgitt og bekymret.
Linker til andre innlegg om temaet HER, HER, og HER.
English:
It was time for some professional help. As my Irish friend Mary said “instead of ghost busters you need the moth busters”. And as my Irish friend Mary said, I did not need ghostbusters but moth busters. My ten week long battle was over. Now they were to meet their superiors!
Had I known what I know today, that the whole nightmare of uninvited guests could be over so quickly and efficiently, I would have called the pest control earlier. But I always thought that there would soon be an end for them, because there were fewer, and that I would win in the end. But then new ones kept appearing, and I realized that I could not do this without help.
The two men from Higiser came in the morning as agreed to perform “el servicio de desinsectación contra polillas”. The guys from the pest control told me that the moths in my apartment were the kind of moths that eat food, not clothes. So my dresses as well as my curtains were safe. But why had the moths not moved after I threw away all the food? The only food I had left was placed inside the fridge. It was a mystery. Even nuts and seeds, medicines and supplements had been put in the fridge. However, the moth busters informed me that when I sprayed with insect repellent, this may have led to the moths hiding, behind the kitchen furniture and in the ceiling in the bathroom. That may explain why it was so difficult to get rid of them.
They used spray and gas. The kitchen and the bathroom, which were the two most exposed rooms, received double treatment. First spraying, then gassing. Afterwards, the moth busters told me that they had seen terrified moths flying out from walls and ceilings when they spotted their opponents.
I had packed some stuff and was ready for the day out. As I was not allowed to be inside the apartment for the first ten hours following the treatment, I needed a place to stay, a site where I could relax during the long day out. Hotels were checked and assessed, but I dropped it due to the fact that they did not have check-in until late in the afternoon. Therefore I went off to buy a sunbed, which I set up by the entrance of the apartment. I actually camped there. The packed lunch consisted of smoothie, protein shake, crisps, tea, water and green coke. Furthermore, I had packed sunglasses, my mobile phone, a writing pad and a pen, a mattress and a pillow for a comfy sun bed, a beach chair, towel, paper towels, etc. It’s all about getting organized properly.
Unfortunately, it turned out that this was the day that the sky would send us rain and the noise of thunder. As a matter of fact I have not seen a single raindrop during the past ten weeks, but on this particular day it happened. It was as if the sky opened up. My picnic outside the entrance no longer seemed so idyllic.
But the floor barely got wet before it dried up again. When the sun broke through, it became too hot at my campsite, so I took the beach chair with me and walked down to the pool instead. There was also a toilet there. I did not expect to get a sunburn in this partly cloudy weather so I I dropped the sunscreen, which should turn out not to be so wise. So then I strolled up to my campsite outside the apartment again, where there was shade again, licked my wounds, slept for an hour in the traffic noise, talked on the phone, and counted hours. I knew that if I was to endure the day, I had to do as little as possible. This day my energy was devoted to taking advantage of the moth busters’ efforts. Which would be to just take it easy and let spray and gas do their job.
I am very happy that the real moth busters paid me a visit. They had the knowledge and professional equipment that put an end to the uninvited guests. I will gladly pay the bill. The invasion of the moths has greatly influenced my stay here in Spain. More than rest and charging, as was the intended plan. Now I can finally book my tickets to go home to Norway, knowing that “my cottage” is moth-free the next time I come to Spain. My moth busters seemed convinced that the moths would not return. Maybe they gave them an extra shower with the gas when they saw how upset and worried I was.
Links to other posts on the topic HERE, HERE and HERE.
Jeg håper virkelig at du bli kvitt problemet og at du kunne reise hjem igjen til Norge:)
Takk, ja, det håper jeg også. Billett er bestilt, og jeg har en snill nabo som skal følge med videre for meg. 🙂