Vi hadde planlagt dagstur til Jomfruland og hvitveisland i dag. Med et meditativt avbrekk i rullesteinsfjæra. Det skulle bli en fin tur med ferga utover til denne spesielt fine øya i havgapet utenfor Kragerø. Men det viser seg at turen til Jomfruland må vente til en annen gang.
Den dumme utmattelsen og den dumme hodepina nekter meg å dra. Kjente det allerede i går kveld, så Grethe og jeg vurderte å gjøre turen kortere. Med båttaxi er det jo mulig å dra når man vil. Skjærgården ville vi uansett få med oss. Men i dag nekter kroppen min på at vi kan dra i det hele tatt, og dessuten er Grethe streng og sier at jeg ikke er frisk nok.
Men vi fikk oss en superhyggelig tur i nabolaget til Grethe her i Kragerø i går ettermiddag. Det ble noen skritt på koselige steder, men mest kilometer i bilen hit og dit. Sol, sjø, farger, ro og slike gode opplevelser er noe jeg lever lenge på. Min venninne la til rette for at turen ikke ble for krevende, og vi trodde begge at vi ikke hadde overdrevet i forhold til hva som er min tålegrense for aktivitet. Jeg ble beordret i seng da vi kom hjem, og jeg sov mens hun laget middag til oss. Så fikk jeg komme opp og spise, før jeg ble beordret i seng på nytt. Slikt strengt regime er jeg ikke vant til, men her er det altså Grethes regler som gjelder. 😀
Bildene i dette innlegget er fra turen i går. Det er utrolig vakkert og koselig her. Båter suser forbi jevnt og trutt. I går formiddag mens jeg satt i sofaen, hørte jeg stadig “during” og lurte på om det var kjøleskapet som skrudde seg av og på, før jeg innså at det jo er båtene ute på fjorden. Og båt må man ha, om man skal bo her, for å kunne svitje mellom fastland og øyer, for å holde kontakt med folk og fordi det er slik livet er her.
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
