Ikke alle skjønner hvorfor de har fått utdelt to ører men bare én munn. At det er fordi de bør lytte dobbelt så mye som de snakker. Tenk om alle hadde skjønt det! Da kunne mange misforståelser vært unngått. Man ville fått mer innsikt lært mer, forstått mer, også om sine medmennesker. Blitt klokere, unngått mange tabber, og brukt tida mer fornuftig.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Dette er et konsept hvor min tremenning Kristin Finnestrand fra Nærøysund i Trøndelag har et gjesteinnlegg i bloggen min med ett eller flere bilder på fredager. Hun velger ut bilder som hun har tatt på turer i nærområdet sitt. Kristin og jeg kommer fra omtrent samme sted, og jeg føler spesielt slektskap med henne pga. vår felles oldemor Nella fra Flosand, hvor Kristin dessuten bor deler av året.
Hei! Her er denne ukas fredagsbilde fra Kristin. Tekst under bildet.
Det er ikke de store gledene som teller mest. Det er det å gjøre et stort nummer ut av de små.
Jean Webster
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Din bloggflamme er slukket, skal aldri mer tennes. Lyset i bloggen din er slått av.
Vi hadde avtale om å møtes, drikke kaffe og te, snakke og bli bedre kjent. “Vi bor jo i samme by,” sa du. Jeg så frem til dette. Gledet meg til å få møte kattene dine også. Men vi rakk det ikke. Kreften blusset opp i sommer, uventet, brutalt, og det gikk fort.
Din bloggflamme er slukket for alltid, men du glemmes ei. Du skrev med hjertet. Rettferdighet var viktig for deg, og du tok til orde for det du trodde på. Du stod opp for de svake og de som ble urettferdig behandlet. Likte ikke falskhet, tok avstand fra latterliggjøring. Skrev fritt og uredd om hva du mente og det som opptok deg. Samtidig var du omtenksom, forståelsesfull, snill og vennlig.
Vi kunne utveksle erfaringer, du og jeg, be hverandre om råd. Jeg satte pris på din åpenhet, ærlighet, din tillit og støtte.
Du lot oss bli kjent med deg på bloggtreffet i juni 2023. Du var dama som valgte den store rosa parykken. Og du var fargerik i deg selv. Et vakkert menneske. Med ønske om at gjester i egen begravelse skulle møte opp i fargerike klær.
Jeg vil minnes deg for din varme og ditt pågangsmot. Hvil i fred, Toril.
❤️
Toril helt til høyre. Juni 2023 i Trondheim.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Jeg har en stund vært fristet til å melde meg på forfatterkurs. Det er oppstart i disse dager og jeg er overbevist om at jeg vil få mye god inspirasjon og nyttig respons. Men denne boka jeg er i gang med, romanen, er ikke bare ei bok. Det er en reise inn i meg selv. En prosess jeg må gjennom for min egen del. Derfor har jeg tenkt at det er best om jeg fortsetter å skrive uforstyrret, uten skrivehjelp og innblanding. Helt til disse tilbudene om årskurs og romankurs dukket opp nå i august.
Jeg nevnte det for ei venninne i en melding. “Spennende med romankurs, men tror ikke du trenger kurs nå,” skrev hun i melding tilbake. Jeg tenkte litt på det. Skjønte at dette ikke bare var synsing fra hennes side. Hun hadde fått en beskjed fra den andre siden, som hun formidlet videre til meg. Jeg har lært at det alltid er en mening med disse budskapene. “Vi må ta en prat snart,” skrev hun videre. Dagen etter hadde hun ryddet plass til meg i den travle kalenderen sin, og vi fikk oss en god og hyggelig skravlestund, akkompagnert av kaffe og te.
Kursene kan jeg komme tilbake til senere, mente hun. Jeg kjente litt på det, og innså at hun har rett. Er veldig glad for at hun geleidet meg tilbake til min opprinnelige plan om å skrive ut fra meg selv, og heller hente inn tilbakemeldinger og delta i skrivefellesskap når jeg er klar for det.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Det hender rett som det er at jeg blir uvel og slapp når jeg ligger i senga med en kopp te for å prøve å våkne om morgenen. Om Bjørn er i nærheten, kommer han meg gjerne til unnsetning. Han kaller det “tre nøtter til Askepott” når han står opp for å hente tre halve valnøtter til meg. Når jeg spiser disse, er det som om kroppen får litt energi, og kvalmen forsvinner.
Ukas helgeutfordring fra Utifriluft har tittelen Det er de små ting som teller. De små ting kan bestå av et smil, noen oppmuntrende ord, eller tre små valnøtter. Kommer du på noe annet? Noen ganger er det fint å være bevisst på hvor lite det er som skal til for å glede andre, eller oss selv. 🙂
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Dette er et konsept hvor min tremenning Kristin Finnestrand fra Nærøysund i Trøndelag har et gjesteinnlegg i bloggen min med ett eller flere bilder på fredager. Hun velger ut bilder som hun har tatt på turer i nærområdet sitt. Kristin og jeg kommer fra omtrent samme sted, og jeg føler spesielt slektskap med henne pga. vår felles oldemor Nella fra Flosand, hvor Kristin dessuten bor deler av året.
I dag har jeg gleden av å presentere høstens første fredagsbilde fra Kristin! Sommerferien er et tilbakelagt kapittel for de fleste, og det er også sommerferien for fredagsbildene her i bloggen. Gled deg til mange flotte bilder fremover! Kristins tekst under bildet.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Når en italiener flytter inn, kan jeg sette meg ned i sofaen, overlate kjøkkenet til ungdommene og vente på verdens beste Carbonara! Den yngste dattera mi Thea og hennes italienske kjæreste tok over kjøkkenet og tryllet frem en spaghetti-middag jeg aldri hadde trodd kunne bli så fantastisk god! Madre Mia!
Forberedelser
Det gikk med en del ost til retten, og råvarene hadde Giuseppe tatt med fra hjembyen sin sør i Italia. Han brukte to typer ost, Pecorino og Parmesan. Pecorino er sterkere på lukt og smak enn Parmesan. Han hadde også en klar formening om hva som er den beste spaghettien. Man velger selvsagt den med best kvalitet, spesielt når prisforskjellen er liten.
Rummo spaghetti. Råvarene er viktig!Guanciale-skinke
Jeg glemte å ta bilde av Guanciale-skinka da de kuttet den opp og stekte. Satt i sofaen og nippet til et glass italiensk rødvin fra området der Giuseppe kommer fra. Men det ble igjen en liten bit, og den ser du på bildet over. Guanciale er italiensk speket svinekjake, og har samme bruksområde som bacon og pancetta. Den er fetere enn de to andre og er ikke røkt. Det er viktig å steke den på lav varme, slik at fettet smelter uten at det brennes. Den blir skikkelig sprø og crispy, og smaksopplevelsen er helt topp! Tidligere har jeg fått servert mykt bacon i Carbonara, og det er slettes ikke godt.
Giuseppe og Thea beundrer sitt verk ♥Carbonara
Nam-nam! Beste spaghettien jeg har smakt! Den var al dente, slik italienere liker den. Jeg vet at jeg i alle år har overkokt den. Har likt spaghetti best slik. Men nå lærte jeg noe nytt av Giuseppe. Spaghetti som er kokt al dente er bedre for magen, mens overkokt spaghetti samler seg som en klump i magen. Visste du det?
Etterpå var det plass til dessert i magenLimoncello fra Sorrento
Det er stor produksjon av sitroner i området som Giuseppe kommer fra. Denne lekre flaska på bildet over inneholder sitronlikør fra Sorrento og var en gave fra Giuseppe. Bjørn og jeg gleder oss til å smake. Flaska er dessuten så fin og spesiell at jeg tror vi må ta vare på den som en souvernir etterpå. 💛
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Jeg hadde dandert putene og trukket pleddet over meg, var slapp og ganske umotivert. En ny sofakveld ventet. Samboer Bjørn svinset rundt og gjorde seg klar til å dra på Pstereo-festivalen nede i byen. Han plukket opp nettbrettet og kikket innom bloggen, lurte på om jeg hadde skrevet noe nytt. Neida, sa jeg, og fortalte at jeg egentlig skulle skrive et innlegg med “gammel og god” som tema, etter Utifrilufts helgeutfordring. Jeg hadde null idé om hva det skulle være.
Da pekte Bjørn på seg selv, og jeg kunne ikke annet enn å være enig. Gammel og skikkelig god sjarmis! Han plukket frem gitaren som han fikk til 30-årsdagen sin, klimpret litt. Gammel og god den også, mente han. Selv er han akkurat dobbelt så gammel som gitaren. Og da regner du sikkert raskt ut hvor gammel og god Bjørn er?
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Some people will judge you for changing. Others will celebrate you for growing. Choose your circle carefully.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
