Ukas helgeutfordring fra bloggeren Utifriluft er stor og liten. Bildet over er av mamma og meg. Mamma er stor, men likevel bare 18 år, mens lille meg er ca 6 uker.
Mamma var alenemor siden min biologiske far ikke ville ha noe med oss å gjøre. Men hun hadde god støtte i foreldrene sine, som jeg også kalte mor og far. Jeg hadde en fin start på livet på gården i Engesvik sammen med disse tre.
Morfar, søskenbarnet mitt og jeg i 1967Mormora mi og jeg i 1969
Dette er stedet jeg bodde mine første fem leveår, og det er denne gården som er setting for starten på romanen jeg er i gang med. Manus har fått ligge i noen uker, men nå gleder jeg meg til å begynne å skrive igjen. Må bare bli kvitt denne hersens svimmelheten, som du kanskje leste om HER.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Hadde jeg ligget på ei strand en varm kveld i Malaga, ville det vært palmene som snurret rundt over meg. Men jeg er ikke i Malaga. Jeg ligger i senga mi hjemme i Trondheim. Og det er taket, veggene og vinduene som snurrer rundt. Som gjør meg svimmel og kvalm. Hvis jeg ligger helt i ro, uten å bevege hodet en god stund, stopper karusellen. Helt til jeg snur meg eller skifter stilling. Da er karusellen i gang igjen.
Det har vært slik tidligere. “Krystallsyken”, sa legen. Jeg trenger ikke ny time. Kjenner igjen symptomene, og det er bare å ta tiden til hjelp. Halvannet døgn på denne måten er en tålmodighetsprøve, men jeg vet at det gradvis roer seg. Når jeg har samlet opp mer krefter, skal jeg sette meg opp i senga med beina på gulvet. Kaste meg vekselvis mot høyre og venstre side noen ganger. Og gjenta metoden i flere runder. Det kan riste på plass krystallene. Slik at jeg slipper å være bundet fast i denne karusellen.
PS. Fikk du med deg OL-finalen i håndball for kvinner? Gratulerer, Norge! 🇧🇻
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Så fikk jeg den da endelig, diktboka til bloggeren som vi i bloggosfæren kjenner som Dedicat. – Tenkeren som spør “hvorfor være negativ når man kan være positiv”. Boka har tålmodig ventet på meg i Trondheim, mens jeg har vært på ferie hele sommeren. Det var godt å få den mellom hendene, åpne den, og lese de første diktene. Jeg bladde litt frem og tilbake, leste her og der. Boktittelen “Humor og alvor, hånd i hånd” er velvalgt og dekkende.
Herlig dikt!
Tusen takk for ei flott diktbok, Jan, og for en påminnelse om at det er på tide for meg å gjenoppta skrivingen på mitt eget bokprosjekt!
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Vi har fått nye naboer i Spania som er utrolig hyggelige! Han er fra Kroatia, hun er fra Tsjekkia, og de har to gutter i barneskolealder. Paret har begge bodd i England og snakker flytende engelsk, så det er lett å kommunisere. I går var Bjørn og jeg nede hos dem på et bedre avskjedsmåltid. Churros stod på menyen! De hadde besøk av hyggelige venner fra Tsjekkia, så vi ble en fin churros-spisende gjeng. 😀
Churros serveres på terrassen hos våre naboer i Spania
Vi hadde ved et par tidligere besøk hos dem hørt om denne beryktede churrosen, og var selvsagt spente på om den kunne måle seg med den vi kjøper på en kafé lenger bort i strøket. Lenka sin er kjent for å være den aller beste, så en invitasjon ned på Lenkas churros klarte vi simpelthen ikke å motstå. Strengt tatt burde vi vært hjemme og vasket og ryddet til retur Norge. Men påfyll i magen må man jo uansett ha.
Lenkas churros
Det skulle vise seg at disse churrosene smakte utrolig godt, så omtalen var helt på sin plass. Etter hvert røpet Lenka at de gode churrosene i virkeligheten var et samarbeid mellom Mercadona (nærbutikken vår) og henne. Hun fikk kjøpt dem i frysedisken på Mercadona og stekte dem i panne med frityrolje. Etterpå ble de omstendig sukret med henholdsvis hvitt og brunt sukker. Jeg spiste flest av de såkalte sunne churrosene.
Jeg må ta med noen bilder fra den flotte terrassen til Lenka og Vido også. De har masse plass å boltre seg på i forhold til våre 11 m2. Når solforholdene er som i Spania, er det ikke noe problem å flytte kjøkkenet ut, og rundt spisebordet er det plass til mange. Legg også merke til hvor flott, smakfullt og praktisk det er innredet! Samtidig er gjestfriheten stor og humor er et nøkkelord.
Naboenes nye utekjøkken hadde fått dører siden sist vi var på besøkStilige blomsterkasser og nydelige planter og blomster på terrassen.Strålykter
De to strålyktene på bildet over ble ved en tidligere anledning brukt som hatter da vi hadde et lystig lag sammen med flere av våre naboer i Spania.
På bildet under ser du churros fra churreria Dame Chocolate, hvor Bjørn og jeg var og spiste nydelige churros med nutella til frokost for noen uker siden. ♥
Churros fra Dame Chocolate
Nå er Bjørn og jeg vel hjemme i Norge igjen. Det blir nok en stund til neste gang jeg skal spise churros, og kanskje er det like greit… 🙂
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Klokka er litt over ni på kvelden og sola har gått ned i Malaga
Når jeg er i Spania over lengre tid, er jeg bedre av ME. Jeg klarer mer før jeg blir utmattet og får smerter, og jeg kommer meg raskere etter at jeg har vært aktiv. Det gjelder både når jeg er sosial med venner og når jeg er ute på små turer. Jeg vet ikke sikkert hva som er grunnen, men sannsynligvis har det med klimaet å gjøre. Det er varmere, temperaturen er mer stabil enn hjemme i Norge, og dessuten tror jeg havet har en positiv innvirkning.
Det betyr dessverre ikke at jeg blir frisk. Mange tror at jeg har blitt frisk fra ME når jeg sier at jeg er bedre. Dette stemmer dessverre ikke, men jeg blir glad og lykkelig for enhver bedring til det bedre, selv om det “går over”. Det betyr at jeg er i stand til å gjøre mer av det jeg har lyst til, og kan være mer sammen med de menneskene som betyr mest i livet mitt. F. eks. kan jeg kanskje dra ut og spise selv om jeg var på stranda dagen før, i stedet for å ligge på lading i to – tre dager før neste aktivitet. Da kan det holde med ei god natts søvn og noen timer med hvile i senga eller på sofaen dagen etter, ikke flere dager.
Med noe formstigning og forutsigbarhet regnet jeg derfor også med at vår avtale med våre gode naboer om tur til Malaga, kom til å bli en super kveld. Jeg så ikke for meg at jeg skulle ha lavt energinivå og måtte avlyse turen, noe jeg som regel må ta med i beregningen når jeg planlegger noe. Naboen kjørte, heldigvis, for jeg hadde ikke lyst til å forville meg inn i Malaga som sjåfør.
Langs stranda finner man små grillbåter med espetos (grillede sardiner) overalt.Nabovenninna mi og jegEspetos, Rocio og jegPå fiskerestauranten Los Cuñao hadde de god mat!
I Spania er det vanlig å bestille flere retter til bordet som man deler på. Her er det ikke “min” og “din” men “vår” mat. Alle forsyner seg av det de har mest lyst på. Noen ganger forsyner de hverandre også. Det er ikke jeg så glad i, liker best å forsyne meg selv, så kan andre fingre på sin egen mat. Fiskerestauranten Los Cuñao ligger på østsiden av Malaga, i et område som heter El Palo. Maten var helt fantastisk! Og billig. 🙂
Det eneste som var skuffende med restauranten, var at de ikke serverte kaffe og te. Jeg liker å drikke te til maten også, men det hadde de ikke. Merkelig. Kanskje er det et triks for å få folk til raskere å forlate restauranten etter at de har spist, for å unngå at de blir sittende lenge å ta opp plass for nye gjester. Men våre gode naboer visste råd, og da vi var gode og mette, tok de oss med til en iskrembar. Der fikk jeg både te og hjemmelaget is. Nam!
Fire gode naboer, den fjerde kamuflert med et smilEspetos på stranda i MalagaDe små husene nede ved stranda i Malaga ble opprinnelig bygd og brukt av fiskereGate i El Palo i MalagaSorbet av mango og sitron. Nam!Ulykke på AP-7 mot Malaga (Autopista del Mediterráneo)
Vi kjørte forbi tre ulykkessteder på den halv time lange kjøreturen mot Malaga. En av bilene var helt utbrent. Det kan virke som det er en del bilulykker/bilbranner, men så er det jo også mange biler her. Maksimumshastighet på motorvei i Spania er for øvrig 120 km/t.
Bomberos/brannmenn ved en utrent bil på AP-7
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Når vi møter vårt britiske vennepar i Spania, har vi det alltid veldig hyggelig sammen. Praten går lett, om alt mellom himmel og jord, og ingen av oss har egentlig lyst til å avslutte for kvelden. I går var det en slik kveld. Men jeg fikk behov for å avslutte tidligere.
Midt i hyggen fikk jeg et illebefinnende. Ble med ett veldig svimmel og slapp, følte meg kvalm og fikk magesmerter. Alt ble uklart, lokalet snurret rundt. Bjørn ville jeg skulle drikke vann, men jeg klarte ikke. Han beordret meg inn på do, fulgte meg dit, og der ble jeg ei god stund. Heldigvis begynte kroppen sakte men sikkert å virke noenlunde normalt igjen, og jeg kunne stavre meg tilbake til bordet vårt på Fu. Nå var jeg klar for vanninntak!
Bjørn mente jeg var døden nær, men det var jeg selvsagt ikke. Sannsynligvis hadde jeg drukket for lite vann i løpet av dagen. Jeg hadde bare vært inne og ikke tenkt så mye på vanninntak. På stamrestauranten vår Fu var det ikke aircondition, men vi fikk bord på er godt ventilert sted. Med varm fønvind. Med nærmere 40 varmegrader ute, var det likevel varmt når alt står åpent. Når man svetter mye, kan man også bli dehydrert til tross for at man oppholder seg i skyggeland.
Dessverre ble bursdagsfeiring av de to gubbene våre litt amputert siden noen åpnet ventilen til mitt oppsparte energilager, men vi fikk en trivelig og fin kveld likevel. Bildene er fra starten av kvelden. Og i dag har senga fristet mer enn skygge på terrassen.
Vietnamesiske vårruller
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Dagen etter ble litt tung. Energien var lav, kroppsmaskineriet fungerte dårlig. Utover kvelden kom hodepina, som forventet. Men det er greit, helt “innafor” faktisk! For kvelden før ble det en ny kveld til minneboka i Spania. Bjørn og jeg hadde avtale om å møte et spansk vennepar i nabobyen Fuengirola for å spise en sen middag sammen, slik spanjolene gjør. Vi gledet oss veldig, og kvelden ble helt fantabulastisk i selskap med fine mennesker. Hyggelig, trivelig og morsom! ❤️
Vi møttes på Bar Restaurante på La Plaza for å ta en leskende drink, og derfra var det bare to minutter å gå til Restaurante Bodega la Solera.
Bar Restaurante La PlazaBodega La Solera i TorremolinosEn fantabulastisk kveld med Bjørn, Carmen og Salva
Her er innlegget fra sist vi møttes: Dobbeldate / Double date Det er temmelig nøyaktig tre år siden. Vi var enige om at vi ikke kan la det gå like lenge til neste gang. Ett år får holde! Neste sommer har vi en ny “date”! 😀
Da vi fikk regninga på bordet, var Bjørn rask til å snappe den før Salva fikk tak i den. Bjørn og jeg hadde avtalt at vi skulle betale for måltidet. Men vi hadde ikke regnet med at servitøren gikk rett bort til Salva med betalingsterminalen etterpå! Det var en strek i regninga. Servitøren hadde tydeligvis fått med seg “krangelen” om hvem som skulle betale, og tok parti med spanjolene. 😂
Desserten. Sitronsorbet i cava.
Det er vanlig å servere sitronsorbet i cava i brylluper i Spania, ett glass mellom hvert måltid. Bedre dessert skal man lete lenge etter! 🙂
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Nymalt terrasse. Piper og fasader er ikke malt enda, og bærer preg av kalima fra Sahara.
For noen dager siden skrev jeg om de store sprekkene vi har hatt i gelenderet i terrassen som vender ut mot Middelhavet, og hvordan vi fikk hjelp til å reparere disse. Du finner innlegget HER. Neste trinn i utbedringen var maling. Utvendig maling av blokka og fellesområdene er borettslagets ansvar, mens innvendig og private områder er eget ansvar. Terrassen har lenge etterspurt om den kunne få et malingsstrøk, og i forbindelse med at gelenderet måtte flikkes på, foreslo samboer Bjørn at vi skulle male opp terrassen.
Og ikke nok med det. Han tilbød seg å ta malejobben. Jeg kunne jo ikke si nei takk til det. Men en belønning for jobben måtte han få, og en invitasjon til god mat på restaurant ble en naturlig følge. Det hadde forresten flere andre foreslått etter at jeg skrev innlegget om sprekkene i terrassen, og jeg kunne ikke vært mer enig. Faktisk ble det et restaurantbesøk allerede før malejobben var påbegynt, for jeg tenkte det kunne være greit med litt smøring.
Maling pågårTerrassen blir hvit og fin igjenInnkjøp av maling og utstyr på Ferreteria La Tuerca
Jeg fikk tips om en male- og verktøybutikk som vaktmesteren i borettslaget bruker. Vi dro av sted for å kjøpe både maling og annet nødvendig utstyr, og fikk veldig god hjelp på butikken i Torremolinos.
Det Bjørn ikke hadde tenkt på da han tilbød seg å male opp terrassen, var et par begrensninger med sin egen helse. Med både dårlig rygg og lungesykdom satte han i gang. Det ble en del vonde stillinger og dermed huffing og okking pga. smerter og tung pust i varmen, noe som også medførte stadige meldinger på smartklokka hans om “abnormal heart rate”. Dessverre har Bjørn bare ett gir, og det er “raskt”. Mine formaninger om pauser hadde liten hensikt. Og han kom i mål.
Nå nyter vi en nyfikset, nymalt terrasse i skygge fra markise over oss. Temperaturen ligger på hele 40 grader i dag, så det er bra at luftfuktigheten ikke er like høy som for noen dager siden. På denne tiden kan luftfuktigheten fort komme opp på mellom 70 og 90. Da blir det tungt å være til uten aircondition, som er mye i bruk inne nå.
På bildene under ser du smøringen, som bestod i en god restaurantopplevelse på Kinarestauranten Teppanyaki. ♥
Tusen takk for god mat og hyggelig service, Teppanyaki!
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/