Jeg er bedre av ME i Spania

Klokka er litt over ni på kvelden og sola har gått ned i Malaga

Når jeg er i Spania over lengre tid, er jeg bedre av ME. Jeg klarer mer før jeg blir utmattet og får smerter, og jeg kommer meg raskere etter at jeg har vært aktiv. Det gjelder både når jeg er sosial med venner og når jeg er ute på små turer. Jeg vet ikke sikkert hva som er grunnen, men sannsynligvis har det med klimaet å gjøre. Det er varmere, temperaturen er mer stabil enn hjemme i Norge, og dessuten tror jeg havet har en positiv innvirkning.

Det betyr dessverre ikke at jeg blir frisk. Mange tror at jeg har blitt frisk fra ME når jeg sier at jeg er bedre. Dette stemmer dessverre ikke, men jeg blir glad og lykkelig for enhver bedring til det bedre, selv om det “går over”. Det betyr at jeg er i stand til å gjøre mer av det jeg har lyst til, og kan være mer sammen med de menneskene som betyr mest i livet mitt. F. eks. kan jeg kanskje dra ut og spise selv om jeg var på stranda dagen før, i stedet for å ligge på lading i to – tre dager før neste aktivitet. Da kan det holde med ei god natts søvn og noen timer med hvile i senga eller på sofaen dagen etter, ikke flere dager. 

Med noe formstigning og forutsigbarhet regnet jeg derfor også med at vår avtale med våre gode naboer om tur til Malaga, kom til å bli en super kveld. Jeg så ikke for meg at jeg skulle ha lavt energinivå og måtte avlyse turen, noe jeg som regel må ta med i beregningen når jeg planlegger noe. Naboen kjørte, heldigvis, for jeg hadde ikke lyst til å forville meg inn i Malaga som sjåfør.

Langs stranda finner man små grillbåter med espetos (grillede sardiner) overalt.
Nabovenninna mi og jeg
Espetos, Rocio og jeg
På fiskerestauranten Los Cuñao hadde de god mat!

I Spania er det vanlig å bestille flere retter til bordet som man deler på. Her er det ikke “min” og “din” men “vår” mat. Alle forsyner seg av det de har mest lyst på. Noen ganger forsyner de hverandre også. Det er ikke jeg så glad i, liker best å forsyne meg selv, så kan andre fingre på sin egen mat. Fiskerestauranten Los Cuñao ligger på østsiden av Malaga, i et område som heter El Palo. Maten var helt fantastisk! Og billig. 🙂

Det eneste som var skuffende med restauranten, var at de ikke serverte kaffe og te. Jeg liker å drikke te til maten også, men det hadde de ikke. Merkelig. Kanskje er det et triks for å få folk til raskere å forlate restauranten etter at de har spist, for å unngå at de blir sittende lenge å ta opp plass for nye gjester. Men våre gode naboer visste råd, og da vi var gode og mette, tok de oss med til en iskrembar. Der fikk jeg både te og hjemmelaget is. Nam!

Fire gode naboer, den fjerde kamuflert med et smil
Espetos på stranda i Malaga
De små husene nede ved stranda i Malaga ble opprinnelig bygd og brukt av fiskere
Gate i El Palo i Malaga
Sorbet av mango og sitron. Nam!
Ulykke på AP-7 mot Malaga (Autopista del Mediterráneo)

Vi kjørte forbi tre ulykkessteder på den halv time lange kjøreturen mot Malaga. En av bilene var helt utbrent. Det kan virke som det er en del bilulykker/bilbranner, men så er det jo også mange biler her. Maksimumshastighet på motorvei i Spania er for øvrig 120 km/t.

Bomberos/brannmenn ved en utrent bil på AP-7

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

8 kommentarer

    1. Great photos Kari, you and Bjorn look really well after to your time in the spanish sunshine ☀️

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg