| Dette er et konsept hvor min tremenning Kristin Finnestrand fra Nærøysund i Trøndelag har et gjesteinnlegg i bloggen min med ett eller flere bilder på lørdager. Hun velger ut bilder som hun har tatt på turer i nærområdet sitt. Kristin og jeg kommer fra omtrent samme sted, og jeg føler spesielt slektskap med henne pga. vår felles oldemor Nella fra Flosand, hvor Kristin dessuten bor deler av året. |
Her er to lørdagsbilder fra Kristin. Flosand i Nærøysund er motiv for bildene, som ble tatt i går ettermiddag. 😊
Dersom du er interessert i å kjøpe Kristins bilder, finner du info HER.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Har du noen gang lurt på hvordan ME diagnostiseres? Altså at man får en ME-diagnose og kan “titulere seg” som ME-syk? Det mest vanlige er å stille diagnosen Myalgisk Encefalopati ut fra Canada-kriteriene. Dette er også mest riktig siden de andre modellene ikke inkluderer PEM – Post Exercional Malaise/anstrengelsesutløst symptomforverring. Det er en forutsetning for å kunne få diagnosen ME at man har PEM. Man kan fylle de andre kriteriene, men uten PEM tenker man at det er snakk om CFS – Chronic Fatigue Syndome/kronisk utmattelsessyndrom el.l.
Dette er kanskje enkelt forklart, men det enkle er ofte det beste. Kravet er at man skal ha hatt symptomene i minst seks måneder før en diagnose kan stilles, men som regel går det flere år. I “ventetiden” og i løpet av mange utredninger og utprøvinger blir mange sykere fordi de får feil behandling, eller ikke blir tatt på alvor. Jeg var “heldig” som fikk mye oppbacking fra starten, men har også har opplevd uvitenhet, både av medisinere og folk generelt.
Figuren under viser et karakteristisk symptombilde som ME-diagnosen stilles ut fra. De fleste pasientene har mange flere ME-relaterte symptomer enn de som kreves for diagnose. Lista over ME-relaterte symptomer er lang, og symptomene kan komme fra alle kroppens funksjoner.
Hvis du vil fordype deg og lese om søken etter en biomarkør som er basert på blodprøver hos ME-syke, kan du lese HER. Dette er ganske detaljert og grundig, og det er en fordel å ha noe medisinsk terminologi inne.
Mitt forrige blogginnlegg: Nå øker jeg dosen LDN
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Nå har jeg tatt medisinen LDN i en måned, og føler jeg meg klar for å øke dosen. Jeg har ikke hatt store bivirkninger, med unntak av dårlig mage. Dette har bedret seg. Er selvsagt ikke helt bra i mage og tarm, for jeg har ulcerøs colitt, men jeg tror magen er klar til å takle dobbel dose nå.
Jeg har dessverre ikke merket noen bedring av ME-symptomer siden jeg startet med LDN 1. januar. Hadde ikke forventet det heller, men håpet er jo der. Jeg har vært på St. Olavs Hospital som pårørende onsdag og torsdag denne uka, to totimers turer, og endte opp med tre dager hvor jeg har vært ekstra slått ut og sengeliggende. Hvis medisinen hadde hatt virkning, ville jeg ikke fått økte ME-symptomer. Da ville jeg ha hatt mer energi og overskudd til å takle disse fysiske og mentale anstrengelse, som normalt friske personer har.
Fra i dag dobler jeg altså dosen til 1,5 mg per dag, fordelt på formiddag og kveld. Fremover må jeg kjenne etter i forhold til bivirkninger og ev. positiv virkning, og vurdere økning igjen om noen uker. Redusering av dose kan være aktuelt om jeg får bivirkninger. Maksdose er satt til 4,5 mg av legen.
Mitt forrige blogginnlegg: TV-serien “Uten synlige tegn”
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
