Snart kommer boka mi! Altså boka som jeg er medforfatter i. Endelig manus er godkjent, og sendt til trykking. Alle vi 12 medforfatterene har fått navnet vårt på forsiden av boka, og tittelen blir “Hvordan ME påvirker vårt liv”. Geir Berge er hovedforfatteren, som også er primus motor bak denne bokutgivelsen.
Fra ca 20 juni vil boka være i salg. Prisen vil bli 300 kroner. Jeg skal komme tilbake til hvor du kan bestille boka fra. Evt. kan jeg også bestille opp eksemplarer til de som kan hente hjemme hos meg. 🙂
Nedenfor ser du hvordan baksiden av boka blir, og der kan du lese litt om innholdet.
Baksiden av boka
Ønsker deg en sprudlende dag!
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Det ble fire flate dager før jobbdag. Fire dager hvor jeg kanskje 80 % av tiden lå i horisontal stilling på lading, noe jeg skrev litt om i innlegget Trenger å gjøre ingenting. Noen ganger er det nødvendig med flere flate dager fortløpende, før nye sprell. Og dagens sprell bestod i et par jobbøkter. Først som frivillig lærer på voksenopplæringen, deretter som likeperson på ME-foreningens støttetelefon.
Stryking av klær hører med til arbeidsoppgavene til elevene i Vårres Butikk. Jeg blandet meg inn mens denne herremannen på bildet stod konsentrert over en krøllete skjorte. Jeg sørger for litt språktrening etter innfallsmetoden. Ingen slipper unna mine spørsmål og iver etter å bidra til at de lærer mer norsk. Han ønsket ikke å stå frem med navn og frontbilde, siden norske damer kunne komme til å sjekke han opp om de oppdager hvor flink han er til å stryke klær. 😀
StrykeekspertenFerdigstrøkne klær som skal ut i butikken
Jeg hadde en fin samtale med fire elever som jobbet med makrame, blomsterpotteoppheng som blir laget for salg. Det er stadig nye, norske ord som skal forstås, læres, repeteres og tas i bruk. Og lydene og sammensettinger av lyder kan være uvante. Siden trådene de brukte til makrame hadde forskjellige lengder, fant jeg det naturlig å drille litt på kort, kortere, kortest og lang, lengre lengst. Vi snakket litt om alder, og da fikk de også med seg gammel, eldre, eldst, og ung, yngre, yngst. Her fikk elevene samtidig repetert forskjellen på i og y.
Det var en fornøyd lærer (meg) som takket for seg etter halvannen time. Elevene skulle i gang med oppgjøret for dagen. Jeg var med på dette sist jeg var der, men var ganske utmattet etterpå. Hadde derfor bestemt meg for å holde meg til planen om halvannen time “på jobb” i dag.
Det er ganske stille på Støttetelefonen i dag også. Tydeligvis ikke så mange som trenger noen å snakke med, og det er jo i grunnen bra. Jeg fikk ringt support for abonnementet og spurt om dill og dall, og de fant ut at en av innstillingene mine var feil. De rettet opp dette, og kanskje kommer det plinging eller ringing i telefonen snart. 🙂
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Her får du en oppskrift på en knallgod gratinert rett med fisk i ildfast form. Bjørn baserer seg på ingredienser som jeg tåler, som jeg ikke får vondt i magen av, og det er bl.a. grunnen til av vi bruker Gryr i stedet for fløte. Retten er uten melkeprodukter, mel, løk og hvitløk, men du kan selvsagt tilsette det du ønsker. Bildene er fra Bjørns kokking i går.
Ingredienser til 3 – 4 personer: 500 gram torsk eller sei 1/2 broccoli 4 gulrøtter Paprika – gul og rød 200 – 300 gram ost Ca 100 gram små tomater 1 – 2 dl Gryr Basilikum – helst frisk urte Salt og pepper Evt. andre krydder, etter smak Bacon Kokosfett til smøring og steiking
Fremgangsmåte: Del opp fisken i passe store biter, ca 4 x 4 cm. Gulrøtter og broccoli kappes i biter og forkokes i fem minutter. Paprika kuttes i passe små biter. Små tomater deles i to. Riv osten. Legg ingrediensene lagvis i smurt ildfast form: Gulrot og broccoli, paprika, ost, fisk, Gryr, tomater, basilikum, ost. Steik retten på 200 grader i ca 30 minutter. Skjær bacon i små biter, steik dem. Bacon kan sprinkles over retten i forma etter steiking eller serveres i en skål ved siden av. Server og nyt!
Da Bjørn skulle sprinkle basilikumblader utover fisken, kom han på at han hadde glemt å fiske frem småtomatene fra kjøleskapet. Tomater og basilikum hører jo sammen, og som du ser på de neste to bildene, ordnet dette seg.
Vi bruker vanligvis torsk fra Vikna i denne retten, men her har vi brukt sei. Dette er sei fisket utenfor Gjengstøa, av Heidisverden og mannen hennes. Jeg har spart på den i fryseren lenge, siden jeg tenkte at den måtte spises “med andakt”. Tusen takk for kjempegod sei, Heidi!
Egentlig pleier vi å strø sprøstekt bacon på toppen av retten før servering, men i går hadde vi glemt dette. Kalkunbaconet ble liggende igjen i kjøleskapet og skjemmes. Men i dag skal vi finne frem baconpakken og steike det. Bjørn laget nemlig så mye mat at vi har nok middag til i dag også. Baconet vil nok toppe retten slik at den blir dobbelt så god i dag! 😀
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Alt i renna går i fraukjelleren. Bildet er fra gården jeg bodde på da jeg var lita.
Denne lista har jeg kalt “Hat fra A til Å” og handler om hva jeg misliker og hater. Idéen fikk jeg via blogginnlegget Forbannet dritt fra A til Å! av Gryende. Jeg fikk lyst til å lage min egen alfabetiske liste over hva jeg misliker mest her i livet. Og her er den:
Aggressivitet
Bakrus
Colonoscopy (kolonoskopi)
Dyreforsøk og dyremishandling
Egoisme
Flått, fotsvette
Gnissing av tenner, griskhet
Hensynsløshet
Illeluktende fis og bæsj
Jazz, når det blir for mye av det gode
Krig
Løgner
Migrene, møll, mishandling
Nedlatenhet
Oppkast, overgrep
Psykopater
Quiz og spill
Rasisme
Sirkuselefanter (elefanter trives på savannen), slurv, syting, smuler
Tær på bilder
Urettferdighet
Virus
Whisky
X out (når du trenger noe og oppdager at det er strøket ut fra lista)
Yndlingsprodukter som forsvinner
Zoologiske hager hvor dyr ikke har det bra
Æresdrap
Ødeleggelser
Årevis med syksom som ikke kan helbredes, åttiåringer som sniker i køen
En slik liste kan vel si ganske mye om hvem en person er, tror du ikke? Klarer du å lage en tilsvarende liste? Jeg brukte lang tid på å finne hat-ord til min liste, og kom på minst ti liker-ord for hvert hat-ord. Kanskje fordi jeg ikke er vant til å tenke i slike baner, ikke har for vane å vektlegge hva jeg hater eller misliker her i verden. Det faller seg mye mer naturlig for meg å tenke på hva jeg liker. Jeg tenker vanligvis på muligheter og er løsningsorientert. Er positiv inntil noe får meg til å snu… Derfor har det på en måte vært nyttig for meg å gjøre et dypdykk i hva jeg faktisk misliker sterkt og hater. Uvant tankegang, men bevisstgjørende!
Tidligere har jeg brukt alfabetet når jeg skulle lage bryllupstaler og bursdagstaler. Dette er første gang jeg lager en hatliste. Blir du inspirert til å lag din egen liste? Du kan enten lage en i kommentarfeltet til dette blogginnlegget, eller i et eget blogginnlegg om du har din egen blogg. Det ville vært interessant å se hva din liste inneholder! 🙂
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Vi har fått nye leieboere. De betaler ikke for seg, men vi har heller ikke noen utgifter på dem. Foreløpig er det bare to av dem. Vi er imidlertid inneforstått med at det snart kan bli flere. Samboeren min er ikke like begeistret som meg, siden han ser for seg at de kommer til å skitne til på terrassen. Jeg synes bare det er kjempekoselig.
Jeg aner ikke om herr og fru Spurv har planlagt familieforøkelse ovenfor terrassedøra vår, men i så fall må vi være påpasselige så de små ikke flakser inn på stua hos oss når vi åpner døra. Om så skulle skje, har jeg heldigvis erfaring med fugler innomhus, og tror jeg skal klare å fange dem. På starten av 90-tallet hadde jeg rundt 50 fugler på stua på det meste, i store bur bygd av klesskap. Finker, kanarifugler, undulater, dvergpapegøyer, nymfeparakitter… Det var ikke min idé, men det var jeg som fikk arbeidet med å mate dem og holde burene rene.
De nye leieboerene er ganske sjenerte, og de flyr raskt unna om jeg nærmer meg. Burde jeg sette ut litt mat til dem, kanskje? På terrassebordet? Og et lite plaskebasseng? Jeg er ganske sikker på at det kan være lurt å henge nett over ripsbuskene etter hvert, før bærene blir modne, for slike småfugler er glade i bær.
Fru Spurv følger vaktsomt medHerr Spurv kvitrer så glad
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
I dag trenger jeg å gjøre ingenting. Første del av denne uka har jeg gjort mye. I forhold til hva som er vanlig for meg. Ikke mye i forhold til hva som er vanlig for en frisk person, men ut fra hva jeg klarer uten å bli sykere. Jeg har vært på jobb en liten tur og jeg har vært på tai chi. Det er så herlig å gjøre friske ting!
Å gjøre ingenting, trenger slett ikke å være bare ingenting. For meg innebærer “ingenting” å gjøre minst mulig som krever noe fysisk eller er mentalt krevende. Jeg hviler mest mulig. For å koble ut tankene også, skal jeg høre på lydbok mens jeg ligger på sofaen. Så egentlig blir det “nesten ingenting”. Jeg kommer til å oppholde meg ved havet i Australia, i ei bukt der hvalene holder til.
Hodesmerter har vært tilstedeværende nesten sammenhengende siden søndag. Denne natta var heller ikke så god, men nå kjenner jeg at smertene begynner å slippe jerngrepet i meg, og dagen blir god. Ønsk meg god tur til Australia. Håper dagen din er god, enten du skal gjøre noen ting eller ingenting! 😊
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
I går hadde vi den første av fire treninger i “Tai chi med MEning”. Den største fysiske utfordringen var kanskje å gå opp trappa til treningslokalet. I treningssalen foregikk alt i rolig tempo, med myke og gode bevegelser som gjorde godt for kropp og sjel. Svanhild ledet oss gjennom timen, med innføring og forklaringer på hva og hvorfor. Pusten var i fokus, og jeg merket at atmosfæren i gruppa var god. Lyset var dempet, bakgrunnsmusikken like så. Stoler var satt frem, for de som trengte pauser.
Etter en slik økt vil nok de fleste uansett oppleve at de blir ganske utmattet. Det fysiske er ikke så krevende, men bevegelsene er uvante og man må konsentrere seg og fokusere for å plassere hender, føtter og hofter riktig. Det krever mye mentalt. Etter hvert som man blir vant til bevegelsene og øvelsene, vil man merke fremgang.
Det kan også være energikrevende å forholde seg til nye mennesker. Jeg husker mine første tai chi-treninger for mer enn fem år siden. Jeg var totalt utmattet etter en økt, klarte knapt å trykke ned gasspedalen da jeg skulle kjøre hjem, men etter hvert ble jeg vant til den rolige treningsformen, som ga balanse i kroppen, og jeg lærte meg å slappe av mer. I begynnelsen ønsket jeg ikke å snakke med noen under eller etter treningene, av frykt for å “bruke opp” energien på dette. Nå har tai chi blitt noe av det friskeste jeg gjør. Som en av de andre sa i går: “Dette gjør jeg for meg!” 🙂
Jeg var temmelig utmattet etter gårsdagens økt selv i går. Kanskje mye fordi jeg følte ansvar for at treningen skulle bli en god opplevelse for alle som kom. Men også fordi jeg hadde vært “på jobb” halvannen time dagen før. Da jeg kom hjem etter tai chi i går, havnet jeg på sofaen, før jeg skjønte at jeg måtte bevege meg over til senga. Det er forresten ikke uvanlig at man får sove godt etter qi gong og tai chi. I dag er det en ny hviledag, mens jeg smiler og gleder meg til nye runder meg tai chi. 🙂
Jeg fikk idéen til treninger i qi gong og tai chi for ME-syke som klarer bittelitt aktivitet høsten 2019. Jeg luftet idéen for min dyktige instruktør Svanhild, og vi startet opp med treninger som er tilpasset for ME-syke og andre som har begrenset energi. Mange hadde utbytte av treningene. Da pandemien kom, ble det imidlertid en brå slutt.
Etter ønske fra noen som ikke kunne bli med høsten 2019, er vi nå i gang med nye qi gong/tai chi-treninger. Jeg fikk med ME-foreningen på laget og Svanhild stilte opp. I blogginnlegget Prøveprosjekt i tai chi skrev jeg om denne vårens prøveprosjekt, som altså er i regi av ME-foreningen. Medlemmer av ME-foreningen trener gratis. Andre er også velkommen til å delta og har muligheten til å gi et bidrag til forskning på ME gjennom ME-fondet, men det er ikke noe krav. Alle er velkommen på disse treningene, og det er lov å ta med naboen eller samboeren.
Vi var til sammeen sju ivrige damer som deltok på qi gong/tai chi i går. Neste gang blir vi kanskje flere. Det er hyggelig om det kommer noen menn også. På ordinære tai chi-treninger er det halvt om halvt med damer og menn, og dette er slettes ikke en treningsform som passer bare for damer. Lederen i Norges ME-forening Trøndelag sier at han “satser hardt på neste tirsdag”. Som dere ser av bildet oveer, er det plass til mange flere, både damer og menn. Man trenger imidlertid ikke delta hver gang. Det er riktignok en viss progresjon fra gang til gang, men det går fint an å henge med for nye også.
En svært blid tai chi-gjeng 🙂
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Disse rosa blomstene tronet opp mot himmelen i det jeg passerte
På dager som denne, når jeg ikke klarer noe annet enn å ligge helt stille, er det godt å tenke på alt det fine, hyggelige, morsomme og gode jeg har opplevd. Og fint å vite at jeg har gjort noe som gjorde godt for flere enn meg selv. Det beste er at det kommer bedre dager igjen. ❤
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Da er første dag på jobb overstått, og jeg storkoste meg. De to andre lærerne hadde det travelt med å fordele arbeidsoppgaver mellom elevene og alt annet som skulle gjøres i butikken. Jeg fant meg til rette på en stol i klasserommet som ligger vegg i vegg med “Vårres Butikk”. Det er på dette klasserommet sortering av varer, prising, stryking og klargjøring foregår.
Og hva var jobben min? Stort sett å gjøre som jeg ville, og det var å bidra til at de fremmedspråklige elevene fikk snakke mer norsk. Innimellom arbeidsoppgavene deres i butikken. Det er så morsomt å drive språkopplæring for fremmedspråklige voksne, for de er så oppmerksomme og lærenemme. De lytter og hermer, og korrigerer til de klarer å si ordene riktig.
Av erfaring vet jeg at enkelte lyder som vi bruker på norsk, kan være vanskelig å uttale for fremmedspråklige. Jeg tok derfor en runde med tre elever på uttaleforskjeller på i og y, og o og u. De skulle se på munnen min og herme. Som antatt, ble dette vanskelig, og jeg fikk min lærerkollega Gunn Åse til å hente et speil til oss, slik at de kunne se på munnen sin i speilet når de uttalte lydene. Det ble visst litt flaut, men de gjorde som jeg sa. Når jeg møter dem igjen neste uke, skal jeg spørre om de har øvd seg hjemme i speilet. 😀
Jeg var rask til å finne sofaen da jeg kom hjem igjen. Smertestillende virket fortsatt på hodepina, men ME-feberen gjorde meg temmelig utmattet. Jeg satte meg som “tilgjengelig” på telefonen fra ME-foreningen, siden jeg hadde “vakt” som likeperson resten av dagen, og så duppet jeg av. Ingen ringte. I løpet av de to ukene jeg har hatt vakter på ME-foreningens støttetelefon har det ikke vært noen innringere til min telefon, så jeg må kanskje sjekke om den er tilkoblet hovednummeret før neste vakt.
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blomstrende trær som jeg hadde samtaler med i forrige uke
Fra i morgen er jeg tilbake i jobb som lærer. Det blir ikke som før, da jeg jobbet i full stilling og dagene var fylt med undervisning, møter og farting hit og dit. Hvis helsa ikke hadde sviktet totalt, hadde jeg aldri sluttet i jobben min, for jeg hadde en meningsfull jobb hvor jeg trivdes svært godt og fikk brukt mange av mine ferdigheter. Jeg likte utfordringene og følte at jeg gjorde en god jobb.
Men i morgen skal jeg faktisk inn i et klasserom igjen, og da må jeg finne frem gammel kunnskap og rustne evner. Du leste kanskje blogginnlegget der jeg skrev om jobbtilbudet jeg fikk? Hvis ikke, finner du det her: Tilbud om jobb på skole
Det blir bare en kort økt i morgen. Jeg må passe på så jeg ikke blir utmattet og går i kjelleren, så jeg har bestemt meg for å begrense tiden til halvannen time. Om ikke, kan jeg bli for ivrig og overse kroppens signaler om at det er på tide å “pakke sammen”. Dette blir så spennende! Jeg gleder meg som en unge! 😀
Når jeg kommer hjem igjen, skal jeg sette på støttetelefonen, siden jeg har telefonvakt som likeperson. Om du ikke skjønner hva dette dreier seg om, kan du lese dette innlegget som jeg skrev for en stund siden: Jeg har fått en støttetelefon
Dagen i dag er viet til hvile, intensiv hvile, mens jeg gleder meg til å ta fatt på morgendagens oppgaver. Det kan komme et par telefoner fra andre ME-syke eller pårørende andre halvdel av dagen, og da må jeg være påkoblet og klar for det som måtte komme der. 🙂
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
