I går hadde vi den første av fire treninger i “Tai chi med MEning”. Den største fysiske utfordringen var kanskje å gå opp trappa til treningslokalet. I treningssalen foregikk alt i rolig tempo, med myke og gode bevegelser som gjorde godt for kropp og sjel. Svanhild ledet oss gjennom timen, med innføring og forklaringer på hva og hvorfor. Pusten var i fokus, og jeg merket at atmosfæren i gruppa var god. Lyset var dempet, bakgrunnsmusikken like så. Stoler var satt frem, for de som trengte pauser.

Etter en slik økt vil nok de fleste uansett oppleve at de blir ganske utmattet. Det fysiske er ikke så krevende, men bevegelsene er uvante og man må konsentrere seg og fokusere for å plassere hender, føtter og hofter riktig. Det krever mye mentalt. Etter hvert som man blir vant til bevegelsene og øvelsene, vil man merke fremgang.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Det kan også være energikrevende å forholde seg til nye mennesker. Jeg husker mine første tai chi-treninger for mer enn fem år siden. Jeg var totalt utmattet etter en økt, klarte knapt å trykke ned gasspedalen da jeg skulle kjøre hjem, men etter hvert ble jeg vant til den rolige treningsformen, som ga balanse i kroppen, og jeg lærte meg å slappe av mer. I begynnelsen ønsket jeg ikke å snakke med noen under eller etter treningene, av frykt for å “bruke opp” energien på dette. Nå har tai chi blitt noe av det friskeste jeg gjør. Som en av de andre sa i går: “Dette gjør jeg for meg!” 🙂

Jeg var temmelig utmattet etter gårsdagens økt selv i går. Kanskje mye fordi jeg følte ansvar for at treningen skulle bli en god opplevelse for alle som kom. Men også fordi jeg hadde vært “på jobb” halvannen time dagen før. Da jeg kom hjem etter tai chi i går, havnet jeg på sofaen, før jeg skjønte at jeg måtte bevege meg over til senga. Det er forresten ikke uvanlig at man får sove godt etter qi gong og tai chi. I dag er det en ny hviledag, mens jeg smiler og gleder meg til nye runder meg tai chi. 🙂

Jeg fikk idéen til treninger i qi gong og tai chi for ME-syke som klarer bittelitt aktivitet høsten 2019. Jeg luftet idéen for min dyktige instruktør Svanhild, og vi startet opp med treninger som er tilpasset for ME-syke og andre som har begrenset energi. Mange hadde utbytte av treningene. Da pandemien kom, ble det imidlertid en brå slutt.

Etter ønske fra noen som ikke kunne bli med høsten 2019, er vi nå i gang med nye qi gong/tai chi-treninger. Jeg fikk med ME-foreningen på laget og Svanhild stilte opp. I blogginnlegget Prøveprosjekt i tai chi skrev jeg om denne vårens prøveprosjekt, som altså er i regi av ME-foreningen. Medlemmer av ME-foreningen trener gratis. Andre er også velkommen til å delta og har muligheten til å gi et bidrag til forskning på ME gjennom ME-fondet, men det er ikke noe krav. Alle er velkommen på disse treningene, og det er lov å ta med naboen eller samboeren.

Vi var til sammeen sju ivrige damer som deltok på qi gong/tai chi i går. Neste gang blir vi kanskje flere. Det er hyggelig om det kommer noen menn også. På ordinære tai chi-treninger er det halvt om halvt med damer og menn, og dette er slettes ikke en treningsform som passer bare for damer. Lederen i Norges ME-forening Trøndelag sier at han “satser hardt på neste tirsdag”. Som dere ser av bildet oveer, er det plass til mange flere, både damer og menn. Man trenger imidlertid ikke delta hver gang. Det er riktignok en viss progresjon fra gang til gang, men det går fint an å henge med for nye også. 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link