Mandag 15. juni satte jeg siste punktum i den nye boka om rampenissene som flytter inn hos en norsk familie. Samme kveld sendte jeg inn manus til fem store forlag. Både Thea og jeg har jobbet mye for å få ferdig boka før sommeren. Helst skulle den vært ferdig tidlig i vår, men ting og tang har en tendens til å ta lenger tid enn man tror… Denne gangen har jeg hatt hjelp med manus av redaktør, og det var veldig nyttig. Det førte bl.a. til at historiene mine fikk en sterkere rød tråd. Thea har laget alle illustrasjonene, bokomslag, stått for ombrekking og i tillegg laget aktivitetssider bakerst i boka.
Nåløyet for å bli antatt hos et norsk forlag er trangt, og mest sannsynlig må jeg nok gå veien om selvpublisering. Dessuten er vi kanskje for sent ute for at et forlag rekker å gjøre jobben som skal til for å få utgitt boka i god tid før jul. Jeg forbereder meg derfor på hva som skal til for å få publisert boka selv. Har jo litt erfaring fra rampenissebokutgivelsen i fjor, og vet at det er gjennomførbart. Og denne gange tenker jeg å gi ut i Norge, ikke via Amazon.
Jeg skulle gjerne delt noen av de flotte illustrasjonene til Thea her, men det må nok vente. Ting må foregå i riktig rekkefølge! 😃
Derfor får du heller et bilde av Middelhavet, utsikten fra terrassen min hvor jeg nå har begynt på neste bokprosjekt. Romanskrivingen har vært på pause en god stund, men nå har jeg gjenopptatt skrivingen av det som kanskje blir livsprosjektet mitt.
Akkurat denne helga skjer det dessuten noe annet spennende på skrivefronten. Det er lansering av antologien “Mennesket jeg aldri glemmer” i Drammens Teater. Jeg sendte inn en tekst til vurdering, og den ble plukket ut til å være med. Juhu! Boka utgis av Skriveakademiet.😊
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙏 Følg min Facebook-side som forfatter og blogger:Kari Engesvik, Author 😊
Denne oransje karen skal på verksted i morgen, og da blir jeg uten bil ei uke. Det blir omtrent som å ha på fotlenke uten mulighet for å bevege seg utendørs. Uansett hvor jeg skal, er det bakker, og bakker og trapper er denne ME-kroppens verste fiender når jeg beveger meg rundt. På flatt terreng kan jeg gå et stykke uten smerter og utmattelse, men én bakke er nok til å slå meg ut resten av dagen. Og ofte et par dager etterpå også.
Men jeg kommer nok til å overleve uten den oransje “samboeren” min en stund, før bjørnesamboeren også kommer flygende sørover. I dag fikk jeg kjørt en tur på butikken og handlet mat for ei uke, så jeg kommer ikke til å sulte. Dessuten står det igjen en del mat fra sist jeg var her. Det er en fryd å handle på nærbutikken Mercadona. Utvalget er supert og prisene lave. Sammenlignet med Norge er matprisene ofte 1/3.
Handletur til Mercadona
Jeg har også fått vasket gulvet på terrassen, sånn at jeg kan være ute for å nyte godt av den spanske kystens luft og sol. 🌞 Jeg er ikke så glad i å dra ned til bassenget på området. Trives best i høyden med utsikt ned dit, og til havet. Min favorittnabo vasker vanligvis for meg, men denne gangen kunne hun ikke pga. nakkeproblemer. Heldigvis er 11 m2 overkommelig, og jeg gjorde det enkelt. Tømte vann på terrassegulvet og kostet deretter vann og skitt ned avløpet. Jeg tok en spansk en… 😁
Middelhavet i dag
Mange varme solstråler på vei fra meg til deg som leser dette. 😊
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙏 Følg min Facebook-side som forfatter og blogger:Kari Engesvik, Author 😊
Gi slipp på det som ikke er ment for deg. Frihet kommer i det øyeblikket du slutter å jage og heller velger fred:
Hvis de velger å gå sin vei, så la dem gå.
Hvis de misforstår deg, så la dem gjøre det.
Hvis de snakker bak ryggen din, dømmer deg eller tviler på deg, så la dem gjøre det.
Hvis de ikke dukker opp, så la dem være.
Du trenger ikke å jage etter noen. Du trenger ikke å forklare deg. Du trenger ikke å ordne opp i alt. La andre gjøre det de gjør, og bruk energien din på det som gir deg ro.
Velkommen til ei lita jente, så søt og så god. Til verden du kom med undring i blikk. Nå deler du ut smil og fyller hjerter med ro. Du lyser opp dagen og oppmerksomheten får. Setter allerede spor og gleder mer enn du forstår.
Foran deg ligger mange eventyr, små skritt og store sprang. På dager med lek og latter, skal du samle minner fra små og store øyeblikk. Du skal oppdage verden omkring deg, med nysgjerrighet, mot og glede.
Vil du ha ny T-skjorte til sommeren? Som i tillegg har kule kunsttrykk på? Da kan du sjekke Theas nye hjemmeside: theabjerke.com
Som mange vet, maler dattera mi flotte, fargerike bilder. Nå kan du også få bildene hennes på magen, altså trykt på T-skjorter. Man kan velge mellom fargene hvit, sand og svart, og fire ulike motiver. Jeg har valgt sand, men klarer ikke helt å bestemme meg for motiv. Kanskje må jeg ha to T-skjorter! 😁
T-skjortene vil bli solgt i flere land. Det er litt fascinerende å tenke på at jeg plutselig en dag kan møte på noen som vandrer rundt ikledd dattera mi sin kunst!
HER er link til en studie fra Virax Biolabs som omhandler en blodbasert test som med 88 % spesifisitet og 92 % positiv predikativ verdi fastslår forskjeller mellom friske kontroller og PAIS-pasienter (samlebetegnelse for Post-Acute Infection Syndromes). Artikkelen ble publisert for ei uke siden.
Betyr dette av vi kan være et langt skritt nærmere en biomarkør for ME (myalgisk encefalolomyelitt)? Dette synes jeg er spennende. Slik det er nå, er ME-diagnosen hovedsakelig basert på symptomer, sykdomsbilde og varighet på sykdomsforløpet. Den dagen en biomarkør kommer, og man får et håndfast “bevis”, er det mye som kan endre seg. – Både mtp. forståelse i samfunnet og i forhold til å få hjelp av helsevesenet. Per i dag fins det ingen behandling for ME, men flere forskningsstudier er i gang rundt i verden, bl.a. i Bergen. Vet vi mer om 3-4 år? Det er håp, er det ikke?
Vi var en tur på Otta i helga, hos min samboer Bjørns familie. Veldig koselig! Broren kom plutselig med gaver til oss, og mine var med hilsen fra rampenissene i huset. Det var julegaver for et par år tilbake, og i tillegg 60-årsgave til meg. Han var litt usikker på om jeg kom til å like gavekortet på Trondheim Spa, siden jeg samme dag hadde sagt at jeg ikke liker massasje. Ups… Men det var da han demonstrerte setemassasjen i den nye bilen sin jeg sa det, og den type massasje liker jeg ikke. Blir bare uvel av det.
Klart jeg ble glad for både vottene og gavekortet! Nå har jeg hatt vondt i hodet hver dag i to uker. Kanskje kan real nakkemassasje gjøre nakken mindre stiv og hodet bra igjen? Det hjelper ikke akkurat at jeg sitter med innspurten på redigering av den nye rampenisseboka dag ut og dag inn. Jeg prøver å unngå å ta smertestillende hele tiden, siden det gir meg “abstinenser” når jeg ikke fortsetter å ta dem.
Jeg har fått time for rygg-, skulder-, nakke-, og hodemassasje i neste uke. Er veldig spent på om det blir mest vondt eller mest godt. Time will tell!
Vi besøkte kafeen Tyle på Otta, som søskenbarnet til samboeren og svogeren min driver. Tyle betyr trivelig på Otta-dialekt. Og siden søskenbarnet og sønnen også tok en kaffe sammen med oss, ble det dobbel trivsel! 😍 Oreo-kaka smakte nydelig godt! 😋
Her sitter jeg på en benk på Otta og venter på at brødrene brothers skal handle middag til oss. Lucky me! 😊
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙏 Følg min Facebook-side som forfatter og blogger:Kari Engesvik, Author 😊
