Jeg øver på å sette ned foten, si fra når noe ikke er greit. Hele livet har jeg vært for ettergivende, godtatt alt for mye, og ikke vært så flink til å la egne ønsker komme frem. Jo, noen ganger har jeg gjort det, men da har jeg som regel ventet alt for lenge før jeg har sagt fra hvor skapet skal stå, og hatt dårlig samvittighet når jeg endelig har gjort opp status og meldt fra om hva jeg ønsker og vil.

Tålmodig er mellomnavnet mitt. Jeg er snill, men ikke for snill. Det er en bra egenskap å være snill, men ikke når man lar seg utnytte, og ikke når man tillater at andre mennesker lurer en og manipulerer for å få gjennom sin vilje. Jeg blir faktisk irritert på meg selv når jeg har vært dumsnill, for da har jeg ikke tatt vare på meg selv, men latt andre bestemme noe jeg ikke burde gitt dem råderett til. Etterpåklokskap kan være en fin ting, men det gjør ikke alltid godt i magen.

Derfor har jeg begynt å ta tak i meg selv. Forstått at ikke andre kan gjøre det for meg, fordi jeg selv er ansvarlig for mine reaksjoner og min respons på det jeg møter på min vei. Andre kan bidra med refleksjoner, innsikt, forslag og forståelse, men det er jeg selv som må sette ned foten. Jeg oppfører meg fortsatt ikke helt som om jeg mener det, så jeg trenger nok mer trening.

Tusen takk til alle dere som er støttende når livet butter imot. Jeg kan ikke love noe, men jeg skal fortsette å kjenne etter hva som er riktig for meg, ikke la andre krenke og tråkke på meg. Selv om det koster også. De siste årene har jeg ved flere anledninger vært tydelig på hva jeg føler og tenker. Det er ikke alltid populært, fordi det strider med hva andre føler og tenker. Jeg har møtt motstand, og jeg har gått videre i livet uten noen av dem som tidligere har betydd mye for meg. Jeg velger for meg, de velger for seg.

Med tiden blir jeg kanskje ei umulig, gammel dame som ikke finner seg i hverken det ene eller det andre. Forhåpentligvis vil da kritikk, negative kommentarer og motgang prelle av som vann på gåsa. Det tror jeg blir helt supert! 

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙏
Følg min Facebook-side som forfatter og blogger: Kari Engesvik, Author 😊

Dette er mitt barndomsrike på Vikna. Der bodde jeg mine første leveår sammen med mamma, og mormora og morfaren min, som jeg kalte mor og far.

Senere fikk jeg en stefar og en lillebror, og vi flyttet til Trondheim. Der fikk jeg også ei lillesøster. Under hele oppveksten dro vi til Vikna på ferieturer, for å feriere og for å besøke familie. I alle disse årene visste jeg ikke at jeg hadde en biologisk far og tre søsken, som bodde i nærheten. De fikk jeg kontakt med i godt voksen alder. 

Mora mi førte over huset til de tre barna sine i 1995, til meg og to halvsøsken. Hun hadde borett og styrte og stelte så lenge hun levde. Nå ønsker mine halvsøsken å kjøpe ut min sameiedel. Jeg har fått et skambud, som jeg har avslått. Skal jeg selge mitt barndomsrike, og til hvilken pris? Mange tanker og følelser er i sving for tida. Hva blir enden på visa, tro? 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙏
Følg min Facebook-side som forfatter og blogger: Kari Engesvik, Author 😊

Har du hørt om Tautra, ei vakker øy i Trøndelag? Kanskje vært der? Du finner litt skriverier om Tautra på Wikipedia. 

En roadtrip til Tautra i fykende vintervær byr ikke på grønne, frodige landskap og forlokkende sjøutsikt, men kan likevel være veldig fin. Spesielt når man kan lene seg tilbake i et bilsete ved siden av den man har kjær, og besøket på Tautra inkluderer trivsel sammen med herlige folk!

Ella er ei herlig dame, og hun er superflink til å fotografere. Nordlysbilder og fuglebilder spesielt. Du finner noen av dem her.  Hennes utkårede, Per Olav, er en dyktig karikaturtegner, og om du vil se tegningene hans, finner du dem her. Huset øverst i dette innlegget er det tusenkunstneren Per Olav som har laget. Huset er en miniutgave av huset de bor i. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Tusen takk for oss, Ella og Per Olav! Vi er heldige som har så gode venner som dere! Sjekk postkassen om en dag eller to! 😅 

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙏
Følg min Facebook-side som forfatter og blogger: Kari Engesvik, Author 😊

Humor endrer seg med tida. Det som var morsomt i fjor, trenger ikke være morsomt i år. Det vi kan spøke med nå, var det kanskje ikke stuerent å spøke med for få år siden.

I det siste har jeg gått gjennom skuffer og gamle permer, ryddet og kastet. Jeg har tatt vare på utrolig mye i årenes løp, og mange gamle minner har dukket opp. Mye har gått i søpla nå. Jeg er realistisk og innser at jeg må rydde og kvitte meg med det jeg ikke har bruk for i siste del av livet. Dessuten gjør jeg jobben lettere for dem som skal rydde etter meg den dagen jeg vandrer videre til de evige jaktmarker. Nei da, jeg skal ikke på jakt i neste liv. Mest sannsynlig kommer jeg dessuten innom og spøker for noen av dere.

Men, tilbake til dette med humor. Da jeg bladde gjennom en perm med gamle sanger og morsomheter, slo det meg at humor i “gamle dager” ikke ville slått an i dag. Jeg har tenkt at artige sanger og vitser kunne brukes om igjen, men nå ser jeg at mye bare ville virket teit. Spesielt for den yngre garde, men også for oss godt voksne. Rett og slett fordi humor har endret seg.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Noen av sangene har jeg skrevet selv. Til julebord i Karateklubben, konfirmasjoner, venner som har feiret bryllup, osv. Jeg tar vare på noen få… men i neste rydderunde går de kanskje likevel i søpla.

Ville 388 blondinevitser slått an i dag? Er det i det hele tatt greit moralsk sett å presentere dem? Kanskje er det ikke tillatt å tulle med å si at man kan se på en pc-skjerm at det er en blondine som har brukt den, fordi det er korrekturlakk på skjermen? Mange vet kanskje ikke hva korrekturlakk er? På 90-tallet florerte det med blondinevitser. 

De to party-bøkene som du ser øverst i dette innlegget, har jeg brukt da jeg var i 20-årene. Blant annet fikk jeg idéer til selskapsleker i den. Til bruk i bryllup og bursdager. Ville “Lille Willy” slått an i dag? Er aktiviteter som beskrives i disse bøkene gått ut på dato?

Så sitter jeg her da, mimrer og humrer. For det må da være lov selv om formen ikke er som  i “gamle dager?

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙏
Følg min Facebook-side som forfatter og blogger: Kari Engesvik, Author 😊

Mesteparten av det du opplever som stress

kommer av måten du takler det som skjer,

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

og hvordan du responderer,

ikke fra det som i virkeligheten skjer.

Når du endrer holdningen din,

vil stress du opplever

forsvinne.

🥀 – 🌹

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙏
Følg min Facebook-side som forfatter og blogger: Kari Engesvik, Author 😊

Det er uklart hvordan veien blir videre.

Fremtiden er uforståelig, usikker, uavklart og utfordrende

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

med en uforutsigbar sykdom.

Jeg prøver å holde håpet oppe,

tro at alt blir bedre,

at mirakler fortsatt skjer,

og at en kur vil komme.

Men det koster å være positiv,

overskride egne grenser,

se muligheter der de ikke fins

og stadig løpe in i veggen.

Jeg kjenner dagen når jeg våkner,

men likevel er håpet

at cellene i kroppen tar til fornuft,

slik at energien returnerer

og kroppsmaskineriet

fylles med magiske krefter.

Min tid renner ut,

friskere dager synes umulige,

men jeg velger øyeblikkene

som fortsatt gir glede.

❤️

Les gjerne diktet i kommentarfeltet i forrige blogginnlegg: Ove

Tusen takk til Utifriluft for inspirasjonsordet til dette innlegget!

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙏
Følg min Facebook-side som forfatter og blogger: Kari Engesvik, Author 😊

Helsa kommer først! Slik må det være. Uten god helse, svikter det meste. Det har jeg fått kjenne på kroppen, og jeg får stadig beskjeder fra dette skrøpelige legemet om at jeg må “skjerpe meg”. Det er ei uke siden jeg kom hjem fra oppholdet i Spania nå, og denne siste uka har jeg skjerpet meg, tatt bedre vare på helsa mi. Hvilt mye. Det er kjedelig, men det betaler seg på sikt.

Jeg har ikke vært ute fra leiligheten etter at jeg kom hjem til den varme, gode sofaen min. Joda, jeg hadde det supert i Spania. Fantastisk flott, faktisk! Men jeg overskred egne grenser i forhold til hvor mye aktivitet jeg tåler før jeg blir dårligere av ME. Denne moroa betaler jeg for nå, med skyhøye renter. Jeg kom meg opp på det som har blitt “basisformen” min etter at par dager – lavt men ikke ekstremt lavt energinivå. Sånn at jeg klarer å gjøre litt hjemme, som å rydde litt, ta en dusj og sitte ved PC-en. Men ikke nok til å dra ut på shopping eller gå en tur. 

Ofte trosser jeg både svimmelhet og dårlig form, hodepine og mageproblemer, men denne siste uka har jeg skjønt alvoret i å ta vare på meg selv. Jeg har ligget mye på lading, for å kunne gjøre og oppleve mer i ettertid. Jeg sparer på energien, og håper samtidig at jeg fyller opp batteriene til å klare mer senere. Jeg har flere planer om reiser de neste månedene, og derfor må jeg prioritere bort en del annet. Sånn er det bare. – Hvile og forsaking for å klare.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I tillegg fortsetter jeg med medisiner og kosttilskudd som før. Medisiner mot ulcerøs colitt og ME, men også omega 3, vitaminer og mineraler. I tillegg har jeg begynt på Lactoferrin Gold 1.8, et supert tilskudd jeg har savnet i mange år. Jeg bestilte noen pakker da jeg var i Spania. Får ikke bestilt det til Norge, men oppdaget at de leverer til Spania. Hurra!

Jeg fortsetter også med daglige behandlinger med elektromagnetisk energi hjemme. Det har jeg skrevet om tidligere, bl.a. HER. Siste nytt på den fronten er at jeg prøver ut et apparat på kroniske smerter på høyresiden av nakken.

Nå som jeg er ganske fornøyd med at jeg tar bedre vare på helsa mi igjen, trenger jeg å bli fornøyd med egen skriveinnsats! I det siste har jeg ikke skrevet så mye på bøkene mine. Alt annet har kommer foran. Men herved lover jeg meg selv å sette av tid hver dag til å skrive. Uten fokus på skrivingen blir det jo ingen bøker! Ei barnebok om rampenissene og tre romaner venter på å bli skrevet ferdig.

Men først skal jeg bare, bare… Rydde og kaste masse gamle ting og papirer. Det dreier seg om bl.a. om gammelt undervisningsmateriell, notater fra forelesninger med div. leger, professorer og nettverksbyggere, og andre ting og tang jeg har tatt vare på i tilfelle et eller annet. Nå har jeg startet reisen på siste del av livet, og innser at det er lurt å kvitte seg med mye av dette mens jeg enda lever. Slik at de som skal rydde etter meg den dagen jeg er borte, slipper at jobben blir uoverkommelig. Hva trenger jeg egentlig å ta vare på? Jeg har hatt slike runder tidligere, men denne gangen går jeg mer drastisk til verks. Det gjør faktisk godt for helsa å rydde og kaste, og kvitte seg med alt man ikke trenger i livet, fysisk og mentalt. Men jeg må ta litt og litt, for energien strekker ikke til – til alt jeg vil. 

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙏
Følg min Facebook-side som forfatter og blogger: Kari Engesvik, Author 😊

Respekt er informasjon

om hvordan vi mener ting bør være.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Respektløshet er ikke en fornærmelse alene,

det er også informasjon.

Det avslører hvem den andre personen er,

hvor mye frykt, svakhet og usikkerhet de bærer på,

og hvor begrenset forståelsen deres er.

Det forteller deg ingenting om din verdi.

Når noen ikke respekterer deg,

gir de deg ikke et sår eller et arr,

men et tegn på deres arroganse,

og klarhet om hvem de er.

Ikke krev respekt,

men observer, lær, slipp, og gå videre.

Da tar du din indre fred tilbake.

Behandle respektløshet som et kompass

som leder deg bort fra feil mennesker.

🩶

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙏
Følg min Facebook-side som forfatter og blogger: Kari Engesvik, Author 😊