Uklart

Det er uklart hvordan veien blir videre.

Fremtiden er uforståelig, usikker, uavklart og utfordrende

med en uforutsigbar sykdom.

Jeg prøver å holde håpet oppe,

tro at alt blir bedre,

at mirakler fortsatt skjer,

og at en kur vil komme.

Men det koster å være positiv,

overskride egne grenser,

se muligheter der de ikke fins

og stadig løpe in i veggen.

Jeg kjenner dagen når jeg våkner,

men likevel er håpet

at cellene i kroppen tar til fornuft,

slik at energien returnerer

og kroppsmaskineriet

fylles med magiske krefter.

Min tid renner ut,

friskere dager synes umulige,

men jeg velger øyeblikkene

som fortsatt gir glede.

❤️

 

Les gjerne diktet i kommentarfeltet i forrige blogginnlegg: Ove

Tusen takk til Utifriluft for inspirasjonsordet til dette innlegget!

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙏
Følg min Facebook-side som forfatter og blogger: Kari Engesvik, Author 😊

25 kommentarer

    1. ❤️🫶 Jeg går med deg. Og ser deg. Ikke gi opp, vi finner en vei, uansett. Innimellom må du også få lov å synke ned i fortvilelsen. Ingen kjenner smerten og sorgen over er fratatt liv som du. Klem

    2. (Dersom jeg på noen som helst måte fornærmer deg med dette diktet, så deliter du denne mailen)

      Forord:
      Med all respekt så vil jeg vise hva som kan gjøre en frisk mann syk
      når livets mareritt går på repit og det ut av hodebunnen til mannen ryk
      Men denne sykehistorien går for mannen alltid før eller siden over
      når ha etter noen måneder med arbeid, endelig legger seg ned og sover

      «En kort tur innom Ikea»

      En vakker solskinnsdag, i forrige uke
      og lenge før vi ugresset, må begynne å luke.
      Så fikk fruen plutselig en akutt idé
      om å dra på Ikea, men, bare for å se !!

      Jeg kjente magen begynte å oppføre seg rart.
      Var denne idéen egentlig, så kjempe smart?
      Det er nemlig noe i livet vi kaller for erfaring,
      men som for fruen, er en lysende åpenbaring.

      Kaldsvetten kom snikende, da vi i bilen oss satte,
      og i trynet så jeg sikkert ut som en vettskremt katte.
      Panikken økte til nærmere Ikea vi kom
      og var sikker på at jeg kom til å sige om.

      Da vi nærmet oss døren, så kom nødbremsen på.
      Ikke pokker, om jeg inn i dette huset skulle gå.
      Men, blikker fra fruen, mer enn tusen ord sa,
      så jeg ombestemte meg umiddelbart, der og da.

      Hun tok så den største trallen hun kunne finne.
      Du skulle jo bare se, måtte jeg på henne minne.
      Hvem hadde sagt at hun bare skulle hit, for å se?
      Når hun først var her, så skulle hun nå bilen fylle !!

      ÅÅÅ, den var fin, den må jeg bare ha.
      En flatpakket kontorpult, i tusen deler, så bra.
      Nå må jeg ta meg sammen, å være stille,
      eller så kommer dette til å bli ekstra ille.

      Etter fire timer, var marerittet endelig over
      med trallen full av flate møbler, som Ikea lover,
      at dette er noe fruen lett selv, kan sammen montere.
      Men, gjett hvem som får jobben, uten rett til å protestere?

      Denne jobben kan fort ta resten av året.
      Ja, samtlige muskler i kroppen er slitne og såre.
      Jeg bruker også ord, jeg ikke visste jeg kunne,
      for i denne prosessen er disse ordene, ikke særlig sunne.

      Når alle møblene endelig er ferdig montert
      og kroppen min mildt sagt er lettere punktert.
      Da sier fruen noe, som får meg til å spille på alle strenger,
      Det mange av disse møblene, jeg egentlig ikke trenger.

      1. Hahaha, du fornærmer meg ikke i det hele tatt. Men du fikk meg til å minnes min siste tur sammen med samboeren på IKEA, der han plasserte meg i en rullestol og turen gjennom IKEA gikk faderlig fort. Han styrte med bestemte skritt, og visste hvor vi burde stoppe. Det ble ikke handlet så mye… 😂 Jeg fikk ikke sjansen til å protestere, og mannen slapp å montere. 🤗

        1. Det er bra han holder roen
          og går rundt i den troen
          at Ikea møbler bare er lett
          men det er de ikke rett og slett

          KJØPTE skrivepult til sønnen i tusen deler
          ja,det er dette som av tiden din stjeler
          når hver del krever sin hemmelige kode
          som får deg til å klø deg dypt inni hodet

              1. Jeg fikk den beste medisinen mot sterke smerter av NAV. nÅR JEG NÅ SNAKKER OM SMERTER, SÅ ER DET SÅ SERKE SMERTER AT JEG IKKEKLARTE Å GÅ

                BARE GLEM AT DU HAR VONDT. OG SÅ FIKK JEG BESKJED OM AT JEG ALDRI KUNNE BLI FYSIOTERAPEUT, FOR JEG HADDE IKKE HODE TIL Å KLARE EN SLIK STUDIE

                  1. Har ikke nav rett uansett. Jeg tok gymnaset på ett år og fikk et snitt på 5,7 søkte fysioterapi og har vært fysioterapeut i 26 år.
                    Det tok meg 13 år på egenhånd, å lære å gå igjen etter en ryggskade. NAV GAV F

                    1. Det som er sant i dag, trenger ikke være sant i morgen, og man kan møte mange med uforstand, overalt. Du er en overlever, en som setter deg mål, og gjennomfører. Vær stolt av deg selv‼️😍

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg