For 30 år siden var jeg en bruning

Herlig opplevelse i 1993. Jeg besøkte Pamukkale i Tyrkia.

Da jeg var ung, var jeg rå på soling. Bildene i dette innlegget er meg for ca 30 år siden, og som du ser, var jeg en skikkelig bruning. På ferieturer til sydens varme land kunne jeg ligge pal i sola i timevis, gjerne hver dag et par uker på rad. Jeg tålte sola godt. Til tross for at jeg startet med faktor 6 på solkremen og deretter fortsatte med faktor 4 på sololje siste del av turen, ble jeg sjelden solbrent.

De siste årene har jeg vært mer forsiktig med soling. Har blitt mer klar over farene med overdreven soling, og er dessuten ikke like utholdende som før. Jeg sitter og ligger mer i skyggen. Solingstjeneste foregår helst ikke før etter tre på ettermiddagene, og da selvsagt med høy faktor. Jeg holder meg til faktor 30. Da føler jeg at jeg trygt kan unne meg noen solstråler. Noen bruker 50, altså sunblock. Det tror jeg ikke nødvendigvis er lurt, siden man da også kan stenge for at huden får puste, for på den måten å bli overopphetet. 

Kari versjon 1993. Brun og fin etter to uker i Tyrkia.

På det andre bildet ser du at det ikke bare var soling på programmet for ferieturen til Tyrkia. Jeg viser stolt og glad frem alt jeg hadde shoppet. Ny skinnjakke, nytt belte og ny bukse, Libanonringen min, ei jallaklokke og masse tyrkisk te.

Etter at jeg i november fikk påvist føflekkreft, og operert for dette, har jeg blitt mer skeptisk til å sole meg så mye i det hele tatt. Jeg var til videre utredning hos hudlege nå i februar, og har deretter fjernet tre nye “skumle” føflekker. Det var celledeling i én av disse, men ellers er det tatt bort såpass mye hud at jeg ikke trenger videre behandling. Imidlertid ble det mye styr i etterkant, siden jeg fikk infeksjoner og gule stafylokokker i disse tre sårene. Etter siste legebesøk for noen dager siden fikk jeg endelig bekreftet at sårene gror greit, så nå fremover slipper jeg sårstell. Må bare ha på plaster/bandasje/plastertape.

Jeg har fått beskjed om å beskytte såret på foten godt og bruke badesko når jeg denne uka skal plumpe ut i Middelhavet, slik at det ikke blir rifter om jeg skulle komme borti noen spanske steiner på havbunnen. Ja, jeg er forresten på vei til Spania akkurat nå, og lillesøster Tove er med for å holde meg med selskap! 😍

Det har vært snakk om at føflekkreft, basalcellekreft og andre “skumle” flekker på kroppen kan ha sammenheng med vaksinasjoner i forbindelse med Covid 19. Jeg spurte både hudlegen og fastlegen min om dette, men ingen av dem var kjent med det, eller trodde at det var økning i slike kreftformer spesielt de siste par årene. Helsevesenet er vel heller ikke så ivrig på å innrømme slike bivirkninger uansett. Jeg har forstått det slik at det å bli solbrent og dessuten bruk av solarium er “verste sort”. Men sannheter forandrer seg. Det som er sant i dag, trenger ikke være sant i morgen. 

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Feiring av leilighetskjøp

Utsikt fra favorittbordet vårt på Leo’s

Man må feire når man kan og når anledningen byr seg. Både små og store begivenheter fortjener oppmerksomhet, og det er lov å være glad for både lite og mye. I dag har vi hatt feiring av leilighetskjøp. Den eldste dattera mi og kjæresten har kjøpt leilighet i Oslo denne uka, og det fortjente en markering. Jeg tenkte først å sende en blomsterkvast på døra til dem, men så fikk jeg heller lyst til å invitere dem med ut for å spise.

Da fikk jeg samtidig tid sammen med de to døtrene mine før jeg skal fly sørover til varmere strøk igjen. Siden samboeren min og jeg nettopp har hatt en fantastisk restaurantopplevelse på Leo’s, hadde jeg lyst til å ta med de Italia-glade ungdommene dit på søndagslunsj. Vi ble fem til bords denne gangen. Samboer Bjørn og jeg, mine to døtre og samboeren til den eldste. Det ble en koselig stund! ❤️

Utsalg av varer importert fra Italia, bl.a. te!
Jeg kjøpte en pakke grønn te. Supergod!
Lunsjen min: Spaghetti carbonara
Voksne menn må ha store pizza!
Kaffe, te og dessert etter mat. (Foto: Thea)

Her er innlegget fra vårt forrige besøk på Leo’s: Fantastisk restaurantbesøk. Innlegget ble så godt mottatt av Leo’s family at de har lagt det ut på Facebook-siden for restauranten. Stor stas! 😍

Salt og pepper

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Fredagsbildet fra Kristin

Dette er et konsept hvor min tremenning Kristin Finnestrand fra Nærøysund i Trøndelag har et gjesteinnlegg i bloggen min med ett eller flere bilder på fredager. Hun velger ut bilder som hun har tatt på turer i nærområdet sitt. Kristin og jeg kommer fra omtrent samme sted, og jeg føler spesielt slektskap med henne pga. vår felles oldemor Nella fra Flosand, hvor Kristin dessuten bor deler av året.

 

Det er fredag, og fredagsbildet fra Kristin er på plass. Jeg tror det er det 20. i rekken. Og fremover vil det komme enda flere! Ha en fin fredag, og lag deg en meningsfull helg! 🙂 

Munterhet sørger for dagslys i vårt sinn og fyller det med en evigvarende ro. (Joseph Addison 1672 – 1719)

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

When you choose…

 

When you choose

to collect experiences

rater than things,

you never ever run

out of storage

space.

(Joshua Becker)

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Den overraskende gaven fra Leo’s

Svart te og fruktte, importert fra Italia

Da samboeren og jeg var ute for å spise på Leo’s på lørdag, ble vi nærmest behandlet som kongelige. Vi fikk en fantastisk oppvartning, og mat og drikke var helt fantastisk. Rett før vi skulle gå, kom servitøren bort til bordet vårt med en gave til meg fra innehaveren. Jeg ble så satt ut og overrasket at jeg satt lenge uten å klare å si noe. Både fordi jeg ble glad for gaven, men også fordi jeg hadde tenkt å spørre om jeg kunne få kjøpe te i butikken i restauranten. En skulle nesten tro de hadde lest tankene mine. 😀

Nå har jeg fått smakt på begge te-typene. Den italienske earl grey-teen smaker helt nydelig! – Svart te tilført noen ekstra gode smaker. Spesielt god etter middag! Fruktte er ikke helt min greie. Jeg foretrekker svart eller grønn te. Men når sant skal sies, smakte fruktteen virkelig fruktig, og noen av mine te-glade venner som kommer hit på besøk, vil sikkert bli glad for at jeg endelig har en fruktte i den store teskuffa mi nå. 🙂

Skiltet ved inngangen er gjenbruk av et gammelt bord

Her er innlegget jeg skrev om besøket på restauranten: Fantastisk opplevelse på Leo’s

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Fantastisk restaurantopplevelse på Leo’s

Aperol spritz

Det er ikke så ofte Bjørn og jeg går ut for å spise. Hovedgrunnen til dette er at jeg har mange matintoleranser og det av den grunn ofte blir dårlige opplevelser. Det er ikke uvanlig at jeg sliter med å finne noe på menyen som jeg i det hele tatt kan spise, uten å bli dårlig i magen. Noen ganger ender jeg uansett opp med kolikksmerter hjemme på sofaen i etterkant. Helgas restaurantbesøk på Leo’s ble imidlertid en fantastisk restaurantopplevelse! 😊

Jeg hadde på forhånd kontaktet dem for å spørre om de lager surdeigspizza. Om noen restauranter i Trondheim gjorde det, måtte det være denne, tenkte jeg. Jeg hadde lagt merke til artikkelen i Adresseavisen i fjor sommer om en 25 år gammel italiener som skulle starte pizza-restaurant ved Ravnkloa i Trondheim. Da jeg raskt fikk svar på mailen om at de lager surdeigspizza, fikk jeg booket bord og samtidig notert ned mine matintoleranser. Dette måtte bli bra! Både Bjørn og jeg gledet oss.

Og vi ble ikke skuffet. I tillegg mente Bjørn at vi skulle kose oss uten å tenke på hva alt kostet, siden vi så sjelden er ute. Og slik ble det. Bjørn startet med en prosecco, mens jeg tok en aperol spritz, som minnet meg om fine vårdager i Milano for snart et år siden. Deretter fylte vi på med vin og pizza. Det er mulig at vinen gjorde pizzaen ekstra god og at pizzaen gjorde vinen ekstra god, for dette var knallgodt! Vi avsluttet med nydelig dessert og kaffe/te. Helt fantastisk! 😊

Allerede fra vi kom inn døra på Leo’s, følte vi oss velkomne der. Jeg var glad for å få et bord noen trinn opp med god utsikt mot alt som skjedde, til og med pizzabakekroken. Vi ble vist bort til bordet av ei blid, lun og hyggelig dame, som fortalte at de kunne lage pizza med buffalo-mozzarella til meg, som er snillere med magen, og at det ikke var noe problem å unngå løk og hvitløk i maten. Nice!

Vi skåler for en god opplevelse
Lidenskapelig engasjert i pizzabakingen
Store og nydelige pizza på Leo’s. Nam!
Forberedelser og planlegging i baren
Bjørns dessert: Hjemmelaget sjokolade- og pærekake med mangotopping, mangosorbet, krem, og selvsagt kaffe
Min dessert: Mangosorbet og grønn te
Blid servitør på Leo’s

Alle som jobbet på Leo’s var italienere, med unntak av servitøren, som var slovakisk. Han med hvit caps bak fram på bildene, er innehaveren Nicolò Rossi. Han er fjerde generasjon i sin familie som driver restaurant, og heldigvis for oss trøndere har han forelsket seg i byen vår og valgt å åpne sin restaurant akkurat her. Jeg har inntrykk av at han har gjort en god jobb med å ta med seg tradisjonsrike italienske oppskrifter, gjestfrihet og god atmosfære fra hjemlandet sitt. 

Gave fra innehaveren av Leo’s

Da vi gjorde oss klare for å dra, kom den blide servitøren bort til oss med en gave fra innehaveren. Selv stod han i pizzabakekroken sin og smilte, mens han var i gang med nye pizzaer. Jeg ble helt overveldet, fjetret… Finner ikke helt det riktige ordet, men skikkelig satt ut av overraskelsen! Som var to pakker med teposer, spesialimportert fra Italia. Så utrolig snilt! Jeg la merke til at de solgte disse teene, oljer mm. i en butikk ved baren. Så jeg vet hvor jeg får tak i mer! 😀

Tusen takk for en fantabulastisk kveld til alle dere som jobber på Leo’s, og den snille samboeren min som hadde på seg spanderbuksene! ❤️

Leo’s, like ved Ravnkloa

Begge døtrene mine er glad i italiensk mat. Stine bodde et år i Milano i fjor, hvor hun og kjæresten studerte, og Thea tre måneder frem til jul i Toscana for å jobbe på italienske gårder. Thea skal forresten tilbake til Italia igjen til våren. Kanskje må jeg ta med prinsessene mine til Leo’s sånn at de får vurdere miniutgaven av Italia som befinner seg her i Trondheim! 

 

Del gjerne innlegget med de du tenker kan ha glede og interesse av å lese det! 😊

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggenhttps://www.facebook.com/MEogMEning/

Mentaltrening

En tykk konvolutt i postkassa inneholdt denne boka

På tampen av året i fjor tok Petter Bratli kontakt med meg. Vi kjenner ikke hverandre personlig, men har hatt sporadisk kontakt av ulike grunner. Vi hadde en interessant og hyggelig samtale, og i tillegg ville han gjerne sende meg ei bok helt gratis. Boka heter “Mentaltreningens grunnleggende enkelhet”, og det er Petter Bratli som er forfatter. 

Jeg har begynt å lese boka et par ganger, men har vanskelig for å konsentrere meg når jeg leser. “Leser” derfor normalt lydbøker via en lydbokapp i stedet. Men alle gode ting er tre, og når jeg denne gangen begynte å lese boka hans, leste jeg hele! 😀 Boka viste seg å være lettlest, lett fordøyelig og inneholdt jordnære, enkle og rasjonelle tips til hvordan vi kan bruke underbevisstheten vår til å få hva vi ønsker oss i hverdagen og i livet generelt.

Etter å ha lest boka, innser jeg at jeg burde å ha lest den mye tidligere. Har var det mye nyttig for å få bedre kontroll på tanker og følelser. Men kanskje er det sånn at ting kommer til oss akkurat når vi trenger det. Jeg ble mer motivert for å skrive den romanen jeg er i gang med av å lese boka til Petter, og tenkte at det garantert hadde vært nyttig med Petters verktøy for mentaltrening også da jeg var ung og deltok i turnkonkurranser og senere karatemesterskap. For ikke å snakke om da jeg strevde med å få lest nok til eksamener i studietida. Kanskje kunne jeg brukt bare en brøkdel av tiden jeg brukte på lesing om jeg hadde visst det jeg vet nå. 

Petter Bratlis lidenskap for pistolskyting er utgangspunktet for mange av eksemplene i boka. Jeg har alltid vært fasinert av skyting. Ikke våpen i seg selv, selv om det var morsomt den gangen mitt favorittsøskenbarn i Sverige tok meg med på skytetrening med svartkruttpistol og et par andre pistoler. Det luktet faktisk godt av kruttet han lagde selv! Jeg kunne blitt avhengig, haha. Det er imidlertid selve presisjonstreningen jeg synes er spennende. Å sikte og treffe blink! Men jeg kunne aldri skutt på dyr.

Det er nok de to siste punktene på lista jeg har mest behov for.

Boka var, som nevnt, både interessant og nyttig. Visste du forresten at underbevisstheten vår har Alzheimer? Og at vi ved å få mer oksygen inn i kroppen og systematisk øving kan nå våre mål? Og at fantasi ofte er viktigere enn kunnskap? Kjenner du til visualiseringens kraft, og at du ved å forandre innstillingen din kan forandre livet ditt? Og det viktigste: Straks du har avtalt lønnen, må du nøye deg med den!

Jeg har ikke noen avtale med han om å promotere boka hans, men om du tenker at denne boka kan være nyttig for deg, er jeg sikker på at Petter Bratli vil være behjelpelig. Du finner han bl.a. på Facebook. Han er en interessant skrue med mange interessante og fornuftige tanker, som sikkert mange kan ha utbytte av å få del i. 

Her er et innlegg jeg skrev om tankestyring i 2019 etter å ha hatt kontakt med Petter Bratli: Jeg ble med på et eksperiment/I joined an experiment. Petters  lidenskapelige interesse for pistolskyting har gitt han mange internasjonale medaljer. I tillegg har han vært trener for damelandslaget i pistolskyting. 

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Vårtegn

Hva er vårtegn? Hva tenker du er sikre tegn på at våren er i anmarsj? Jeg tok meg en liten luftetur i crocks og med jakka åpen på leting etter vårtegn i formiddag.

Det første vårtegnene ble jeg oppmerksom på allerede før jeg gikk ut. Fra det skitne stuevinduet (også et vårtegn) så jeg:

  • Voksne, barn, hunder og barnevogner på lekeplassen
  • Sykler
  • Bøttevis av grus på veier og stier etter vinterens strøing
  • Den siste våte flekken i grusen etter at snøen hadde forlatt plassen

  • Brøytestikkene er overflødige
  • Snøen er borte og grønt gress vil erstatte fjorårets gule gress og visne blader

  • Snusputer overalt

  • Blomsterbed som trenger stell

  • Puter kommer på plass i utemøbler

  • Trær som står og roper etter påfyll av grønne blader

  • En strandet båt?

  • Vårens første skudd på hekken 

Tusen takk for en fin utfordring om å se etter vårtegn, Utifriluft. Takket være deg, fikk jeg en god porsjon frisk luft i dag! Og alt rett uten for blokka vår. 😉

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Fredagsbildet fra Kristin (19)

Dette er et konsept hvor min tremenning Kristin Finnestrand fra Nærøysund i Trøndelag har et gjesteinnlegg i bloggen min med ett eller flere bilder på fredager. Hun velger ut bilder som hun har tatt på turer i nærområdet sitt. Kristin og jeg kommer fra omtrent samme sted, og jeg føler spesielt slektskap med henne pga. vår felles oldemor Nella fra Flosand, hvor Kristin dessuten bor deler av året.

 

Her er ukas fredagsbilde fra Kristin. Det viser fullmånen i januar. Da var det full vinter, og nå er det vår. Tenk det! 😊

 

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Lufting av mora mi

Sprek mamma, svigermor, mormor, farmor og oldemor!

I går ble det lufting av mora mi. Hun er ei sprek dame som fyller 77 om ikke lenge. Været var fantastisk og jeg inviterte henne med på en liten tur ned til sjøen. Det innebar gåtur for henne, mens jeg kjørte scooter for å  spare energi. Vel hjemme hos meg etter en hyggelig og fin time i frisk luft, hadde hun behov for å sette seg, mens jeg ble liggende rett ut på sofaen. Mamma er mye sprekere enn meg! Hun har selvsagt ikke ME, men i tillegg er hun både kvikk, energisk og virksom for alderen.

Det var nok ganske rart for mamma å se at jeg er i så dårlig forfatning at jeg ikke klarer å gå den lille turen. Hun vet jo at jeg har ME, og har hatt det i 15 år, men det er ikke slik hun er vant til å se meg. Ikke slik hun husker meg. Da jeg var ung, og helt til jeg var godt over 40, var jeg svært aktiv. Selv da jeg fikk familie, fortsatte jeg å jobbe i full stilling, studere ved siden av jobb, sykle på jobb, trene på kveldstid, reise mye og være veldig sosial, i tillegg til at jeg var dronning på byen.

Mamma kunne nok riste oppgitt på hodet over at jeg hele tiden hadde så mye på gang før i tida. Etter at jeg fikk ME, sa hun flere ganger at det ikke var rart jeg fikk ME, siden jeg hadde hatt så stort tempo gjennom hele livet og vært så aktiv. Nå har hun imidlertid skjønt at ME ikke er et resultat av overaktivitet, men en multisystemisk og nevrologisk sykdom med stor funksjonsnedsettelse.

Dersom mamma er i dårlig form eller syk, kan hun finne på å si at kanskje hun også har ME. Det har hun selvsagt ikke, men jeg tillater meg å tulle litt med at hun er heldig som bare har light-versjonen og at det hun har heldigvis kommer til å gå over. Når det er sagt, skal man alltid sjekke med lege om man har ulike symptomer over tid som ikke går over. 

Hurra for dagen i dag!
Alder ingen hindring for god balanse
Bøy og tøy. Det var mange fine “sauer” og “hester” (skjell) på stranda
Hun plukket skjell til barnebarnet sitt, og tenker at de kan bli til et fint bilde.
Studier av dagens “fangst” på stranda

På noen måter er mamma sprekere enn alle oss tre “ungene” hennes. Hun har hatt noen sykehusinnleggelser, og noen kroppsdeler er reparert eller byttet ut. Men kroppen virker, og humøret og godheten kan ingen ta fra henne. Forhåpentligvis får vi ha henne sammen med oss i mange år fremover! ❤️

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

18 kommentarer