Jeg ble invitert med på en mediumkveld av ei venninne. Det var et arrangement i nabolaget og lett tilgjengelig, og i tillegg tilbød venninna mi seg å være privatsjåfår. Jeg var nysgjerring og stilte med åpent sinn. De var tre personer som tok imot de fra åndeverdenen, og mange av oss som var til stede opplevde kontakt med en av våre avdøde kjære. Mamma kom også på besøk, og hun hadde med en beskjed til meg.
Mamma i Spania, mai 2022
Jeg kjente igjen både beskrivelsen av mammas utseende (bl.a. mørkt hår, dårlig syn og briller) og personlighet (spesielt humoren), måten hun stod på gulvet med gåstolen på slutten, sykehuskorridoren hun viste for at jeg skulle “identifisere” henne, sykdom i øverste del av kroppen, barndomshjemmet hennes/feriehuset vårt, mm. Hun sa at jeg ikke skulle ha dårlig samvittighet for noe som helst. Dette var beskjeden mamma ville overbringe til meg.
Jeg vet at jeg ikke skal ha dårlig samvittighet for noe, men jeg trengte å høre det. Det gjorde faktisk godt. Jeg har tenkt at det ville vært fint om mamma en dag ville forstå alt som skjedde den siste tiden da hun hadde Alzheimers sykdom. Jeg opplevde å bli dårlig behandlet av nærmeste familie, oversett, feilinformert, kjeppjaget, utstøtt. Alt jeg gjorde var til mammas beste og fordi jeg visste hva hun ønsket, men alt ble tolket i verste mening av de rundt. Til slutt måtte jeg trekke meg unna for å skjerme meg selv.
Det er ikke tilfeldig at Alzheimers blir kalt “de pårørendes sykdom. Det var mye min mor ikke skjønte og misforstod pga. Alzheimers, men sykdommen skapte også konflikter innad i familien. Jeg håpet at hun ville forstå etter at hun hadde vandret over til den andre siden, og jeg tror at hun gjør det. ❤️
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙏 Følg min Facebook-side som forfatter og blogger:Kari Engesvik, Author 😊
Her er antologien “Mennesket jeg aldri glemmer”. Den ble gitt ut i juni 2026, og lansert på et stort arrangement på Drammen Teater. I boka finner du noveller, dikt og andre korte tekster der felles tema er sterke møter med spesielle personer.
Du finner også min tekst “I minnene lever du videre” i denne antologien, og i tillegg mange tekster av andre forfattere fra Skriveakademiet. Under ser du teksten min.
Jeg kan gå opp trappa eller bakken, men ikke uten å kjenne melkesyre 100 ganger mer enn normalt.
Jeg kan dusje og vaske håret, men må bruke dusjstol og legge meg for å hvile etterpå.
Jeg kan sitte og snakke med deg et par timer, men ikke uten å få feber og bli så sliten i hodet at jeg begynne å stokke om på ordene.
Jeg kan møte deg på kafé, men ikke uten å kutte ut alle andre planer den dagen.
Jeg kan være med på festen, men ikke uten å bli sengeliggende med utmattelse og hodepine i flere dager etterpå.
Jeg kan reise, men ikke uten å hvile i timer og dager før og etter.
Jeg vet hva prisen er for å prøve å leve som frisk, men gjør det likevel. Jeg tar straffen fordi jeg velger å leve i nuet.
I linken under kan du lese om den australske MELOPIS-studien. Dette er ny hjerneforskning på ME, som forklarer hvorfor ME-syke forbruker mye mer energi enn friske. Forskerne undersøker hva som skjer i hjernen under og etter fysisk eller mental belastning, de sjekker hvordan blodgjennomstrømmingen i hjernen kan skape utmattelse og leter etter tegn på inflammasjon i hjernen. Superspennende! Ved hjelp av skanning (avansert MR) leter de etter biologiske mekanismer og markører.
Vi skulle på bytur. Det er lenge siden sist jeg var i Trondheim by en lørdag, og målet for turen var å finne en kafé hvor vi kunne drikke kaffe og te.
Vi fant parkering i Fjordgata og ruslet oppover Jomfrugata. Etter en tur innom den vietnamesiske butikken for å kjøpe te og krydder, oppdaget vi en ny butikk rett nedenfor. En fiskehandler! Perfekt.
På bildene under ser du noe av det man kan kjøpe hos Veita Fisk & Gårdsmat. For første gang på mange år fikk vi tak i villaks. Gjett om jeg gleder meg til å spise den! Vi kjøpte også røkt laks, torsk, lyr og sei. Da var ingrediensene til Bjørns fiskesuppe sikret. Bjørn fikk forresten med seg smaksprøve på fiskehandlerens fiskesuppe på kjøpet.
Om du bor i Trondheim og har lyst på god fisk og annen sjømat, finner du Facebook-siden deres HER.
Fiskedisken, fiskekaker, villaks, granskuddsirupBjørns gode fiskesuppe med fisk fra Veita Fisk & Gårdsmat
Fiskesuppa til Bjørn inneholder bl.a. chilli, stangselleri, fenikkel, gulrot, karri, salt, pepper, crème fraîche, fløte, fiskekraft av kveite, ulike typer fisk, og noen ganger reker og kamskjell. Av hensyn til mine matintoleranser unngår han laktose, løk og hvitløk. 😊
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙏 Følg min Facebook-side som forfatter og blogger: Kari Engesvik, Author 😊
Etter at jeg kom tilbake fra kaktusland, også kalt palmeland og Spania, har jeg lurt på om jeg kunne bodd der. Her i Trondheim har regnet høljet ned siden vi returnerte på onsdag. Det har vært under halvparten så mange varmegrader som i Spania, og jeg synes faktisk det har vært både godt og forfriskende. Likevel gleder jeg meg til neste tur til kaktusland.
Jeg har hatt egen leilighet i Spania i over ti år, og det har blitt mange turer dit. Ferieturer, skriveturer og helsebringende turer. Jeg er kjent i nærområdet og vet hvor jeg finner både butikker og andre nødvendigheter. Jeg har fått flere gode venner både i nabolaget og andre steder i regionen. Spania har i grunnen blitt mitt andre hjemland. Ikke minst kjente jeg litt på stolthet da jeg sammen med tusenvis av spanjoler så Spania vinne fotball-VM nylig. Mange ganger har jeg tenkt at det er for tidlig å dra hjem til Norge når tiden nærmer seg avreise. Men i år har jeg i tillegg for første gang tenkt at jeg kunne flyttet til Spania. At det er en reell mulighet for at det kan skje i fremtiden.
Helsa er generelt bedre når jeg er i Spania. I Norge har lite kontakt med familie, med unntak av døtrene mine og noen av søskenbarna mine. Venner holder jeg uansett kontakten med, og de kan besøke eller ha besøk av. Jeg prøver å tenke muligheter. Ingenting er bestemt, og jeg trenger ikke ta noen avgjørelser enda. Det er nok en mening med alt.
Det er ikke lenger så mye som binder meg til Trondheim. Eldste datter bor i Oslo, yngste datter bor i Napoli i Italia. De vil jeg alltid prioritere. ❤️
Samboeren min er ikke fremmed for at vi kan være flere måneder i Spania enn i Norge i løpet av året. Hvem vet, kanskje ender vi opp med å bo i Spania og ha er lite krypinn i Norge som vi kan bo i noen uker eller måneder i året. Den dagen Bjørn blir pensjonist kan det bli store omveltninger. Men det kan også skje ting før den tid som gjør at livet tvinger oss til noe uforutsett.
Kunne du bodd i et annet land? Hvilket land kunne blitt ditt nye hjemland?
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙏 Følg min Facebook-side som forfatter og blogger:Kari Engesvik, Author 😊
Her bor kattene, og ingen hunder har adgang i trappa, som vi liker å kalle kattetrappa. Trappa bukter seg nedover og flere avsatser gir muligheter for en titt inn i det tørre landskapet hvor kattene får servert mat og vann av snille naboer. “Snarveien” er skiltet med hunder forbudt”, så har du med hund, må du nok gå rundt. Musespiserne har førsterett i dette området.
Plastkasse med mat og vann til katteneKattehus lenger bort i gata
Hver morgen når vi våkner må vi ta en titt ut stuevinduet for å sjekke om tigerkatten ligger på plassen nedenfor oss. I løpet av disse ukene vi har vært i Spania, har den trofast inntatt liggende posisjon med nesen rettet mot hekken. Hva tror du den ser etter? Mus? Vi har aldri sett den fange noe, men den er i alle fall veldig tålmodig. Det samme gjentar seg på kvelden. Denne katten ligger noen ganger på et skateboard på terrassen et par etasjer ned. Også da med snuten vendt mot hekken 🤗
De første ukene i Spania ble det ingen strandturer for Bjørn og meg. Men nå har vi skjerpet oss. Vi har faktisk inntatt de medbragte strandstolene våre i selskap med spanjoner og turister hele fire ganger. Den første gangen på ei strand rett nedenfor leiligheten. Den andre gangen vi skulle ned dit, fant vi ikke parkering i nærheten av stranda og kjørte østover mot andre strender. Det var smart, for selv om strendene er lenger unna, er parkeringsmulighetene bedre. Og det beste av alt – ingen bakker å gå! Hverken opp eller ned! Energi spart! – Noe som bidrar til at det kan blir flere turer ned til stranda. 🌞
Bjørn har i tillegg tatt et par turer solo, mens jeg har hatt behov for siesta. Han har blitt litt av en strandløve. Han ble forresten leid inn for å ta bilder av venninnegjengen du ser på det øverste bildet. Jeg tok bilde av at han tok bildene, men dette er selvsagt sensurert.
Det er mye å glede seg over når det er sommer og man er i Spania. Noe er ikke fullt så bra, som at vi ikke har sett en regndråpe på seks uker og at branner herjer rundt omkring. Det er alltid noe å bekymre seg for. Derfor er det desto mer viktig å nyte sommergleder og det som er fint. Her serverer jeg noen av mine minner!
Naboens kaktus blomstrerSoftis med sjokolade på IKEAPizza carbonara på pizzeria i nabolagetFullmånen over MiddelhavetHavet
