Hva har jeg ikke fikset?

Dessert/belønning

Da jeg bekymret meg for tynne striper i enkelte av illustrasjonene som ble synlige på første trykk av rampenissebøkene, sa min venninne Monica: Nei, jeg er helt sikker på at du lander dette, Kari. Du er nøye og ordentlig. Hvis du tenker deg om: Hva har du ikke klart å fikse som du har startet? ….Ikke? Nettopp. ❤️

Hun har rett. Jeg lander alltid på beina. Også den gangen jeg hoppet i fallskjerm og hoppet ble skikkelig dramatisk. Jeg hadde klatret ut på staget/hjulet oppe i lufta og ventet på klarsignal fra han som sjekket sikkerheten. Men jeg rakk ikke å få tommel opp fra han før jeg glapp taket og falt ut av flyet. Hodet mitt bommet så vidt på flyvingen 😮 og snart hang jeg i løse luften 🙃 Dog ikke med frie tøyler. Neste problem bestod nemlig i at fallskjermen min ikke “fløy”. Det var tvinn på linene som gikk opp mot selve skjermen. Stress? Absolutt, men jeg landet til slutt… 

Her kan du lese et innlegg jeg tidligere har skrevet om fallskjermhoppingen min: Jeg har hoppet i fallskjerm/I’m a parachutist

En annen venninne, Randi, ba meg tenke stort. Hun sa jeg måtte skrive ned alt det positive jeg ville skulle skje, som om det skjer nå. Jeg skulle se alt ut fra en positiv vinkling og overdrive. Skrive at jeg kommer til å få utrolig mye støtte, at Kulturrådet kommer til å gi meg midler, at salget tar fullstendig av, bøkene rives ut av hyllene og det er venteliste for å få boka, osv. Jeg måtte huske å overdrive, med en veldig god følelse. Og den gode følelsen kom! 😊

En tredje venninne, Hilde, sa “bare hopp!” da jeg lurte på om jeg skulle justere ned bestillingen av bøker til 300 eller 400, siden jeg fortsatt ikke helt tør å tro på at disse stripene i trykken ikke blir med på neste runde også. Og da hoppet jeg i det, bestilte 500 bøker. 😀

Jeg tenker å ha 100 av disse hjemme, til direktesalg for de som kommer innom og vil kjøpe, eller ønsker å få tilsendt bok i posten. De resterende 400 skal ligge på lager hos SentraDistribusjon i Oslo. Det er fra dette lageret bokhandlere og biblioteker vil bestille bøker. 

Jeg tenker at om man når sine mål, handler mye om at man gjør det som skal til for å nå målene. En god porsjon flaks eller hjelp fra universet skader ikke, men i bunn og grunn er det egen innsats som lander prosjekter. Likevel er alle disse tre venninnene ekstra gode støttespillere i form av at de er spirituelle, og “ser” det jeg ikke ser. Det gjør det hele ekstra spennende, men også tryggere på en måte. 😊

Utstilling av rampenissebøker i vinduskarmen

 

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙏
Følg min Facebook-side som forfatter og blogger: Kari Engesvik, Author 😊

Fra stein til stein

Plutselig hoppet jeg fra stein til stein. Det var ikke planlagt, bare noe som skjedde. Jeg kan ikke huske sist jeg gjorde det, men det er mange år siden. Følelsen var litt rar. Og god. Veldig god.

Jeg hadde kjørt HC-scooteren ned til sjøen. Funnet meg et stille sted, og satt meg godt til rett for å lytte til bølgesvulpet. Bølger som slo inn mot stranda til høyre og stranda til venstre. Tankene strømmet på, hoppet frem og tilbake. Jeg tenkte at jeg skulle hatt med ei notatbok, for det var så mange tanker jeg ville skrive ned. Jeg fikk vite noe i dag som satte i gang noen refleksjoner. Det var tanker som kom og gikk, svusjet gjennom hodet mitt. 

Neste gang skal jeg ta med noe å skrive på. Og det må bli en neste gang. For den timen nede ved sjøen gjorde meg godt. Noen tanker sendte jeg av gårde med bølgene, andre blir med meg videre. Enkelte tanker kan kanskje bli til noe større en dag.

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙏
Følg min Facebook-side som forfatter og blogger: Kari Engesvik, Author 😊

Gratulerer til oss‼️

Rampenissene flytter inn

Gratulerer til oss‼️ Årets første rampenissebøker er en realitet. Thea og jeg har jobbet hardt, også i løpet av sommeren, for å kunne få trykket opp de første eksemplarene tidsnok. Det har vært viktig å få dem i hus i tide til å se gjennom og ev. kunne gjøre nødvendige endringer før hovedopplaget.

Det var med ærefrykt jeg åpnet den første boka og bladde gjennom sidene. En nabo kikket innom akkurat da og ble mektig imponert. Hun gleder seg til å ha med noen eksemplarer på julemesse her i borettslaget i november.

Jeg er superfornøyd med kvaliteten på boka. Tykt papir gjør boka lett å bla i for små barn også. Jeg kunne ikke vært mer fornøyd. Imidlertid oppdaget vi etter hvert et par feil.

For det første var det ikke strekkode på baksiden av boka. Dette skyldes en misforståelse mellom trykkeriet og oss. Det viser seg at det er vårt ansvar å sørge for at boka har strekkode. Thea har nå ordnet dette gjennom trykkeriets strekkodegenerator.

Men det som var verst, var at det hadde dukket opp noen nesten usynlige linjer i enkelte av illustrasjonene i trykken. De vises ikke ved første øyekast, men slik kan det uansett ikke være. Vi har brukt mye tid på å få dette i orden til neste trykking. Jeg har hatt mange mailutvekslinger med trykkeriet, og Thea har i flere runder laget oppdaterte filer for å få en bokblokk uten uønskede linjer. Til slutt fikk vi også hjelp fra svogeren min, som har 35 års erfaring som typograf og grafiker. Jeg er evig takknemlig for hjelpen hans!

Trykkeriet vil sende oss nye prøvebøker vederlagsfritt. De har vært veldig på tilbudssiden. Men det vil ta nærmere tre uker å få disse bøkene tilsendt, og jeg har faktisk ikke tid til å avvente og sjekke disse eksemplarene før jeg sender inn bestilling på hovedopplaget på 500 bøker.

Allerede 1. oktober skal bøkene være registrert i Bokbasen, der bokhandlere og biblioteker bestiller bøker fra. Dessuten må bøkene være på lager hos SentralDistribusjon ei uke før dette. Puh! Derfor har jeg rett og slett tatt en avgjørelse i forhold til om kvaliteten på boka nå er god nok for det norske markedet. Avgjørelsen tok jeg ut fra vurderingen fra min kontakt som er reklamasjonsansvarlig på prøvetrykket, i tillegg til mobilbilder som jeg fikk tilsendt fra henne på epost.

I går tømte jeg sparekontoen min og forhåndsbetalte 500 bøker. I morgen trykker min kunderådgiver på trykkeriet på knappen, og 500 bøker settes i produksjon. Kan dette gå bra?

Gratulerer til oss‼️

HER kan du lese forrige blogginnlegg, der jeg skrev om svaret på søknad om designregisrering hos Patentstyret.

 

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙏
Følg min Facebook-side som forfatter og blogger: Kari Engesvik, Author 😊

Patentstyret sa ja til designet vårt

I sommer søkte jeg på vegne av Thea og meg om å få registrert rampenissedesignet vårt hos Patentstyret. De sa ja, og her finner du den offentlige registreringen av rampenissene (leketøysfigur). I linken kan du lese detaljene rundt registreringen og se bilder av de tre rampenissene i årets rampenissebok. 😊

Denne registreringen betyr at vi har enerett på designet, som Thea og jeg har utviklet sammen. Ingen andre enn vi kan bruke det, med mindre vi gir markedsaktører/samarbeidspartnere lisens til å benytte seg av det. I så fall vil vi inngå et samarbeid i forhold til rettigheter til å produsere eller videreutvikle designet. Om noen vil lage leketøysfigurer, dukker av rampenissene eller en TV-produksjon, må dette gå gjennom oss.

Hvis dette skulle bli aktuelt, vil jeg gi Thea hovedansvaret, og selv være en bidragsyter. Men før vi kan gå videre med slike idéer, må selvsagt rampenisseboka publiseres. Den vil være i salg fra oktober. Og fortsettelsen kommer an på mottakelsen av boka, og hvorvidt den blir populær eller ikke.  

 

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙏
Følg min Facebook-side som forfatter og blogger: Kari Engesvik, Author 😊

Mammas besøk på mediumkveld

Mediumkveld i Trondheim

Jeg ble invitert med på en mediumkveld av ei venninne. Det var et arrangement i nabolaget og lett tilgjengelig, og i tillegg tilbød venninna mi seg å være privatsjåfår. Jeg var nysgjerring og stilte med åpent sinn. De var tre personer som tok imot de fra åndeverdenen, og mange av oss som var til stede opplevde kontakt med en av våre avdøde kjære. Mamma kom også på besøk, og hun hadde med en beskjed til meg. 

Mamma i Spania, mai 2022

Jeg kjente igjen både beskrivelsen av mammas utseende (bl.a. mørkt hår, dårlig syn og briller) og personlighet (spesielt humoren), måten hun stod på gulvet med gåstolen på slutten, sykehuskorridoren hun viste for at jeg skulle “identifisere” henne, sykdom i øverste del av kroppen, barndomshjemmet hennes/feriehuset vårt, mm. Hun sa at jeg ikke skulle ha dårlig samvittighet for noe som helst. Dette var beskjeden mamma ville overbringe til meg.

Jeg vet at jeg ikke skal ha dårlig samvittighet for noe, men jeg trengte å høre det. Det gjorde faktisk godt. Jeg har tenkt at det ville vært fint om mamma en dag ville forstå alt som skjedde den siste tiden da hun hadde Alzheimers sykdom. Jeg opplevde å bli dårlig behandlet av nærmeste familie, oversett, feilinformert, kjeppjaget, utstøtt. Alt jeg gjorde var til mammas beste og fordi jeg visste hva hun ønsket, men alt ble tolket i verste mening av de rundt. Til slutt måtte jeg trekke meg unna for å skjerme meg selv. 

Det er ikke tilfeldig at Alzheimers blir kalt “de pårørendes sykdom. Det var mye min mor ikke skjønte og misforstod pga. Alzheimers, men sykdommen skapte også konflikter innad i familien. Jeg håpet at hun ville forstå etter at hun hadde vandret over til den andre siden, og jeg tror at hun gjør det. ❤️

 

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙏
Følg min Facebook-side som forfatter og blogger: Kari Engesvik, Author 😊

Hva skjer?

Legg merke til hva som skjer

om du endrer tankegangen

fra

“hvorfor skjer dette meg”

til

“hva kan jeg lære av dette?”

 

Universet vil fortsette å gi deg

de samme lærdommene,

om og om igjen,

helt til du har lært.

 

Du kan ønske deg forandring

så mye du vil,

men fortsetter du å handle

på samme måte,

vil resultatet sannsynligvis også

bli det samme.

Skal noe forandre seg,

må du selv gjøre noe annerledes.

 

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙏
Følg min Facebook-side som forfatter og blogger: Kari Engesvik, Author 😊

Mennesket jeg aldri glemmer

Her er antologien “Mennesket jeg aldri glemmer”. Den ble gitt ut i juni 2026, og lansert på et stort arrangement på Drammen Teater. I boka finner du noveller, dikt og andre korte tekster der felles tema er sterke møter med spesielle personer. 

Du finner også min tekst “I minnene lever du videre” i denne antologien, og i tillegg mange tekster av andre forfattere fra Skriveakademiet. Under ser du teksten min. 

 

Er du nysgjerrig og har leselyst, kan denne boka være et godt tips til deg. Her er link til hvor du kan kjøpe den: Mennesket jeg aldri glemmer 

 

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙏
Følg min Facebook-side som forfatter og blogger: Kari Engesvik, Author 😊

Jeg kan gjøre det, men…

  • Jeg kan gjøre det, men ikke uten å bli dårligere.
  • Jeg kan gå opp trappa eller bakken, men ikke uten å kjenne melkesyre 100 ganger mer enn normalt.
  • Jeg kan dusje og vaske håret, men må bruke dusjstol og legge meg for å hvile etterpå.
  • Jeg kan sitte og snakke med deg et par timer, men ikke uten å få feber og bli så sliten i hodet at jeg begynne å stokke om på ordene.
  • Jeg kan møte deg på kafé, men ikke uten å kutte ut alle andre planer den dagen.
  • Jeg kan være med på festen, men ikke uten å bli sengeliggende med utmattelse og hodepine i flere dager etterpå.
  • Jeg kan reise, men ikke uten å hvile i timer og dager før og etter.
  • Jeg vet hva prisen er for å prøve å leve som frisk, men gjør det likevel. Jeg tar straffen fordi jeg velger å leve i nuet.

I linken under kan du lese om den australske MELOPIS-studien. Dette er ny hjerneforskning på ME, som forklarer hvorfor ME-syke forbruker mye mer energi enn friske. Forskerne undersøker hva som skjer i hjernen under og etter fysisk eller mental belastning, de sjekker hvordan blodgjennomstrømmingen i hjernen kan skape utmattelse og leter etter tegn på inflammasjon i hjernen. Superspennende! Ved hjelp av skanning (avansert MR) leter de etter biologiske mekanismer og markører.

Link: MELOPIS-studien

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙏
Følg min Facebook-side som forfatter og blogger: Kari Engesvik, Author 😊

Fiskehandleren i Jomfrugata

Den hyggelige fiskehandleren

Vi skulle på bytur. Det er lenge siden sist jeg var i Trondheim by en lørdag, og målet for turen var å finne en kafé hvor vi kunne drikke kaffe og te.

Vi fant parkering i Fjordgata og ruslet oppover Jomfrugata. Etter en tur innom den vietnamesiske butikken for å kjøpe te og krydder, oppdaget vi en ny butikk rett nedenfor. En fiskehandler! Perfekt.

På bildene under ser du noe av det man kan kjøpe hos Veita Fisk & Gårdsmat. For første gang på mange år fikk vi tak i villaks. Gjett om jeg gleder meg til å spise den! Vi kjøpte også røkt laks, torsk, lyr og sei. Da var ingrediensene til Bjørns fiskesuppe sikret. Bjørn fikk forresten med seg smaksprøve på fiskehandlerens fiskesuppe på kjøpet.

Om du bor i Trondheim og har lyst på god fisk og annen sjømat, finner du Facebook-siden deres HER

Fiskedisken, fiskekaker, villaks, granskuddsirup
Bjørns gode fiskesuppe med fisk fra Veita Fisk & Gårdsmat

Fiskesuppa til Bjørn inneholder bl.a. chilli, stangselleri, fenikkel, gulrot, karri, salt, pepper, crème fraîche, fløte, fiskekraft av kveite, ulike typer fisk, og noen ganger reker og kamskjell. Av hensyn til mine matintoleranser unngår han laktose, løk og hvitløk. 😊

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙏
Følg min Facebook-side som forfatter og bloggerKari Engesvik, Author 😊

Du kan ikke endre…

Du kan ikke endre

hvordan andre er mot deg,

men du kan bestemme

om de er rundt deg.

❤️

 

Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙏
Følg min Facebook-side som forfatter og blogger: Kari Engesvik, Author 😊