Fikk du med deg den siste fullmånen? Vi satt ute på terrassen her i palmeland og fikk med oss det som vi opplevde som fullmåne tre netter på rad. Det var selvsagt bare fullmåne den ene natta, men det er ikke alltid så lett å se om månen er full, eller bare nesten full. Derfor ble det på en måte fullmåne både natta før og natta etter fullmånen 21. juli. 😀
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Jeg har vært i Nerja tidligere, sammen med døtrene mine. Denne gangen var det Bjørn sin tur til å oppleve vakre Nerja. Jeg hadde også veldig lyst til å dra tilbake til denne nydelige byen på motsatt side av Malaga fra der vi normalt oppholder oss når vi er i Spania.
Vi kunne nok ha valgt en mindre varm dag for utfarten, for når det nærmer seg kroppstemperatur der man vandrer, kan opplevelsen bli i overkant het. På den andre siden kan jeg ikke tenke meg å besøke Nerja på en regntung eller kjøligere dag. For meg er Nerja ensbetydende med sol og varme. Det er en sjarmbombe, og her finner man balkonger med havutsikt, strender, en koselig gamleby og mye historie i veggene. Nerja-hulene er også en populær attraksjon, hvor man kan oppleve konserter og forestillinger, foruten et museum.
To unge menn gjør seg klar for stupNoen sekunder senere svømmer de inn mot landPassasjen ned mot Balcon de EuropaSentrum av NerjaNydeligFrihetsgudinnen med bodygard
En av de gamle kanonene på Balcon de EuropaHerfra kan man gå ned til stranda og klippeneKirkeklokkene sørget for ringing og klokkespillGamlebyen i NerjaSkygge i Nerjas gater
Rom på rom på rom med keramikk og morsom veggpyntTrenger du en hatt?GrottemonumentFugleunger
På bildet over ser du fugleunger i et reir i taket rett over en restaurant. Sikkert mye spennende for dem å følge med på, og kanskje vanker det også noen godbiter fra gjestene til fuglefamilien.
Etter en times vandring rundt i Nerja, fant vi oss en kafé i skyggen. Øl til Bjørn og te til meg. Joda, det er godt med te i varmen også, i alle fall om man får servert brownies til! Etterpå var vi klare for en liten omvei og et par koselige gater til, før vi returnerte til bilen og tok motorvegen hjem til Benalmádena.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
For en stund siden postet Tomsmatprat et innlegg med idé til hvordan man kunne lage seg kule krydderglass. Siden vi manglet saltbøsse i leiligheten i Spania, tenkte jeg vi kunne lage en basert på Toms idé. Vi kjøper mellomstore bokser med Himalayasalt på matbutikken, og jeg ville ha en saltbøsse som matchet det oransjerosa saltet.
Og slik ble det. På “kinabutikken” nedenfor oss – kinabutikker selger utrolig mye forskjellig – fant jeg ei fin flaske som måtte kunne brukes. Den inneholdt rosa gin, og siden man ikke bare tømmer slik god drikke i vasken, laget Bjørn en drink til meg av innholdet. De rosa isbitene er det min yngste datter som har kjøpt inn, og de tyvlånte vi. Deretter ble flaska vasket og tørket, og i toppa stakk vi ut små hull, før vi fylte på Himalayasalt. Skål for ny saltbøsse!
De siste to ukene har det vært ekstra morsomt å salte maten. Og det er bra, for i sydentemperaturer har vi godt av litt ekstra salt. 🤗
Hva synes du? HER er Tomsmatprat sitt innlegg om gjenbruk av små dram- og likørflasker.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
I forbindelse med tur til Juzcar, den blå smurfebyen, fikk vi en fin biltur opp i de spanske fjellene. Klatretur innebar forresten at det var bilen som klatret, ikke vi. Motoren var egentlig litt irritert på utfordringen, siden den ikke er av de sterkeste på stigninger. Men vi kom oss både oppover og nedover, og den taklet de svingete veiene greit.
Ser du den hvite landsbyen i det fjerne?Svinger og landskapFasinerende fjellandskapBusker på høyfjellet, eller er det oliventrær?Tørt, men flottGrusveien førte ned til en eiendom, en helikopterlandingsplass og et “basseng”Nok en avkjøring for å beundre landskapetSkygge fra bartrær oppe i høydenSer du bilveien i det fjerne?I Spania vokser bartrær i høylandetNice!
Dersom du ikke fikk med deg innlegget om den blå smurfebyen, kan du lese og se bildene HER.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Høyt oppe i Ronda-fjellene i Malaga-provinsen ligger landsbyen Juzcar, også kalt smurfebyen. Byens historie går helt tilbake til bronsealderen. I forbindelse med innspilling av en smurfefilm i 2011 ble Juzcar verdens første smurfeby, og alle husene til de rundt 200 innbyggerne ble malt blå.
Siden 2017 er ikke lenger landsbyen autorisert for å kalles “smurfeby”. Husene kommer likevel til å forbli blå, etter innbyggernes ønske, og blir nå kalt “den blå byen”. Vi fant mange smurfehus, altså sopper, så her har det nok bodd mange smurfer. Det var lite turister i Yuzcar i forhold til hva vi hadde forventet, noe som også gjorde det enkelt å parkere. Kiosker og restauranter var stort sett stengt, og vi hadde gatene for oss selv. De av innbyggerne som var hjemme, syntes nok vi var litt gale som vandret rundt i solsteiken i stedet for å finne skyggefulle steder.
Første inntrykk av YuzcarLeikeplass i YuzcarDen blå byen
Blir du med på en liten vandring videre rundt i Juzcar? Da er det bare å å hive seg med på bildedrysset som følger!
Hotell og restaurantUlike blåfargerTomme gater i den blå byenBlå murer, tørt gressVi skimter en åpen kafé i det fjerneFinner du igjen denne smurfen på det forrige bildet?Jeg hadde selvsagt blå kjole på!Verksted for luer og ansikterSoppen midt i bildet var en iskremkiosk, men den var stengtBlått i blått, og litt rosaKirka hadde fått tilbake sin opprinnelige fargeRød katt i blå byRestauranten var stengtFyren i hjørnet hadde ikke fått mat på ei stund
Etter en times vandring bortover, nedover og oppover i smurfebyen, kjente vi at det var på tide å avrunde besøket. Da var det godt å finne ei flaske lunket vann til hydrering og noe kald brus i kjølebagen som vi hadde pakket med oss i bilen. Deretter var det bare å sette A/C på full guffe.
Jeg spurte Bjørn om han hadde lyst til å kjøre innom den koselige byen Ronda i tillegg. Han kikket ganske strengt på meg og svarte at det var nok ikke så lurt. Han hadde lagt merke til at jeg var temmelig sliten og slet i de siste oppoverbakkene. “Det er ikke jeg som har ME”, sa han. “Men jeg vet også hva som er best for deg.” Så da ble det retur til leiligheten og avtale om å spare besøket til Ronda til en annen anledning. Og det var nok veldig lurt, for jeg var glad for å finne senga da vi kom hjem.
Men! Vi har en tur til gode! 😀
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Gatekunst er temaet i Utifrilufts helgeutfordring. Derfor fikk “den oransje fare”, som Monica kaller den, en liten kjøretur ned til strandområdet. Det er ikke langt, mindre enn 10 minutter å spasere ned, men oppoverbakker gjør meg veldig utmattet i lang tid etterpå. Derfor er bilen god å ha. Den gjør det faktisk mulig for meg å oppsøke steder jeg ellers ikke hadde hatt krefter å dra til.
Bildene du ser i dette innlegget er fra veggen opp mot en restaurant hvor Bjørn og jeg spiste julemiddag i 2019. Det innlegget finner du HER. PS. Ikke les om du er redd for å bli sulten av å se bilder av god sjømat!
Liker du denne gatekunsten?
Dette ble for øvrig dagens fysiske innsats. Jeg kjenner at jeg fortsatt er sliten etter strandturen i går ettermiddag, og nå skal jeg lade til i kveld. Vi er invitert ned på besøk til våre nye naboer fra Kroatia og Tsjekkia. Gledings! 😊
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Endelig ble det en strandtur! Jeg har vært i Spania i en hel måned nå, og da var det kanskje på høy tid at jeg snirklet meg ned til havet. At det ble i 40 graders varme, var tilfeldig. Bjørn har hintet om at det kanskje hadde vært fint med en strandtur. Jeg har kviet meg, siden jeg hadde hudkreft i vinter, og generelt er mer forsiktig med soling nå. Men en tur etter klokka fire på ettermiddagen er ganske “safe”, siden det da er mindre UV-stråling. De farligste strålene er stort sett mellom 12 og 15 på dagen, akkurat i det tidsrommet de fleste nordmenn valfarter strendene. Og jeg har vært én av dem.
Vi var på shopping i går. Fikk brukt litt penger på både mat og kosttilskudd, og i tillegg kjøpte jeg nye strandstoler og strandhåndklær. Har lenge vært på utkikk etter en ny av de fine oransje strandstolene jeg hadde, etter at den ene ble ødelagt. No such luck. Så da ble det to nye med striper i flere farger i stedet, med matchende håndklær. For vi kan jo selvsagt ikke ha to forskjellige stoler, selv om Bjørn mener det er i overkant luksus. 😊
Så nå ligger vi her på stranda og steiker oss. Varierer mellom å slappe av i solstoler og ligge på magen på en fargerik, lekker strandhåndduk. Med caps på hodet og kroppen godt smurt med faktor 30, er livet ganske så godt! Varmen merker vi for øvrig knapt pga deilig vind. Medbragte, smurte surdeigsbaguetter og passe kald drikke er fortært, og vi holder nok ut her en liten stund til.
Varm hilsen til deg fra meg. 🌞
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Når man sitter på en fin fiskerestaurant ved havet, har man noen forventninger. Jeg synes det kan være spennende å se hva slags sjømat de har på menyen. Er jo glad i fisk, men blåskjell og andre ekle retter er ikke noe for meg. Blekksprut, derimot, kan være godt. Liker du sjømat?
Blekkspruten på bildene over var ikke så god som jeg hadde håpet på. Den smakte egentlig ikke så mye i det hele tatt, så jeg bestemte meg for at jeg ikke orket å fylle opp magen med hele blekkspruten. Kniven var ikke spesielt samarbeidsvillig heller. Og servicen kunne vært bedre på La Viborilla denne kvelden.
Bjørns havabbor smakte utmerket (lubina espalda på spansk)Utsikt fra La Viborilla
I det vi forlot restauranten, gikk vi forbi grillen formet som en båt hvor de stekte sardiner. Da kom vi på at vi egentlig hadde tenkt å bestille sardiner til forrett. Det skal vi huske neste gang vi er på en sjømatrestaruant her på Costa del Sol. Restaurantene har som regel egne folk ansatt til å ta seg av grillingen av sardinene, som ganske enkelt saltes og serveres som de er. Nam!
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Helgas utfordring fra Utifriluft er å lage et blogginnlegg med temaet “på vann“. Av mangel på flytemadrasser, seilbåter og tankskip på havet denne ettermiddagen, ble det skjær som fikk hovedfokus. I tillegg til palmer og havet selv, selvsagt.
Det mest spektakulære som “bryter” med havflaten er likevel himmelen. Der vi ikke kan se mer av havet, tar himmelen over. 💙
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
