MEning Kari Engesvik

Jeg har vært på et foredrag som omhandler nåtidens mest omstridte sykdom, ME. Det var et fint, opplysende og nyttig foredrag! Jeg var lovt en klem av foredragsholder Kristina Vedel Nielsen til jeg kom, og da jeg svinset inn, fikk hun selvsagt en klem fra meg også i samme slengen. Det er nøyaktig fem år siden vi møttes, og den gangen var hun – uten å vite det – den som bidro til at jeg “kom ut av skapet” med min ME-sykdom og begynte å skrive blogg.

Kristina Vedel Nielsen er selv ME-syk. I starten var hun alvorlig syk og sengeliggende på et mørkt rom. Det var naturligvis en stor sorg for henne å miste muligheten til å jobbe, trene, reise og være med familien. Det tyngste var å ikke være frisk nok til å ta seg av egne barn. Hun har vært nødt til å kjempe for å få hjelp, forståelse og støtte i helsevesenet. Veien har vært lang og hun har møtt mye motstand og mange fordommer. I starten var Kristina i “alvorlig” grad av ME, mens hun nå er i “mild” grad.

Hverken Kristina eller jeg har vært i “svært alvorlig grad” av ME, men jeg hadde også min debut i alvorlig grad. Var sengeliggende 22 timer i døgnet. Nå varierer jeg mellom mild og moderat grad av ME. Det er ganske vanlig å svinge mellom de fire gradene, avhengig av tålegrense, hva man blir utsatt for og hva man utsetter seg selv for. 

Annonsørinnhold

Topp 20 julegaver som gir vann i munnen

I dag hjelper Kristina andre som har ME ved å informere, forelese, skrive bøker, mm. Hun jobber i 30 % stilling, som sin egen sjef. På den måten kan hun styre dagene sine selv, ta pauser når kroppen ikke spiller på lag, og unngå stress og forstyrrelser. Men hele tiden er det en balansegang for å ikke bli sykere og dermed mye mer sengeliggende. Før dette foredraget, måtte hun f. eks. ha timeout i liggende stilling i mørket, slik at hun fikk fylt opp litt ekstra energi på kroppen før hun skulle forelese.

I tillegg til å hjelpe andre med ME, jobber Kristina for å informere pårørende, helsearbeidere, NAV og våre politikere. Et par dager før denne forelesningen i Trondheim hadde hun holdt en forelesning for sykepleiere på Nordlandssykehuset i Bodø. Av de fremmøtte var det bare én av sykepleierene som rakk opp hånda på spørsmål om hun/han hadde blitt undervist om ME i sin sykepleierutdanning. Det sier ganske mye.

Selv møter jeg ofte leger som stiller spørsmål om hvordan det er å ha ME når jeg er til diverse utredninger og behandlinger. Undring er fint, men noen av disse legene er også skeptiske til om ME i det hele tatt eksisterer. Jeg dropper diskusjoner med dem. Det er imidlertid tydelig at det mangler mye informasjon. Mer forskning vil også hjelpe! 

Det fins lange lister over hvilke symptomer som er vanlige for ME-syke. Som du ser over, dreier det seg ikke bare om utmattelse. Lista på screenshot fra forelesningen viser symptomer som Kristina opplever når hun er i en dårligere periode. Det kan variere fra person til person hvilke symptomer som er mest fremtredende.

På slutten av forelesningen oppfordret Kristina oss til å finne frem løven i oss, slik hun har gjort. Sinne er en undervurdert kraft og noe som kan gi styrke Det er faktisk en følelse som gir oss mye informasjon om hvordan vi har det og behov vi har. Denne kraften kan også være en bidragsyter når vi trenger å rydde i situasjoner hvor vi ikke har det bra. Vi skal ikke godta dårlig behandling, la noen tråkke over våre grenser ikke la andre snakke oss ned. Sinne kan forberede kroppen på handling. Jeg lar nok sjelden sinnet inni meg få  utløp. Er sjelden sint i utgangspunktet, har stort sett kontroll, men kanskje skal jeg av og til slippe ut litt steam i fortsettelsen. Kan det bidra til å nullstille hodet og deretter gå videre, tro? Før i tida slapp jeg ut løven i meg på karatetreninger. Nå er jeg bare snill og grei. Stort sett. 🙂

Jeg kunne sikkert skrevet mye mer fra selve foredraget, men jeg skal nøye meg med å nevne noe i stikkordsform. Om jeg skulle tatt med alt, ville dette innlegget blitt megalangt, og du ville sikkert blitt “mett” lenge før jeg har satt siste punktum. Derfor bare noen stikkord, for deg som er interessert:

• Det er enda ingen biomarkør for ME. Dette gjør at mange ikke blir trodd eller tatt på alvor.
• Mange ME-syke må stadig forklare og forsvare seg, og blir ikke trodd.
• Mange mener mye, har sterke meninger, uten at det er forskningsmessig forankret.
• Det undervises lite om ME i helseutdanninger.
• Rehabilitering gjør de aller fleste ME-syke sykere.
• ME gir stor funksjonsnedsettelse
• ME-syke blir overlatt til seg selv, får ingen oppfølging for å komme tilbake til livet sitt.
• Varierende om det fysiske eller kognitive er mest krevende.
• Blide, positive mennesker som vil mye kan skape misforståelser, siden andre ikke tror de er syke.
• Det er ulike kriterier for diagnostisering av ME. Når fagpersoner bruker ulike sett kriterier, kan dette skape misforståelser og feiloppfatninger.
• PEM er kardinalsymptomet for ME. Unormalt lang restitusjonstid (1 – 3 dager eller flere måneder)
• PEM er patologisk. Man kan ikke skjerpe seg eller overse symptomene. Det må “gå sin gang”.
• Nedstemthet hos ME-syke vises i hjernen (og blodet), i motsetning til hos friske og andre syke.
• Ekstra viktig med kunnskap om ME fordi det er en annerledes sykdom.
• Feil hjelp kan føre til at de syke blir sykere.
• Balanse mellom hvile og aktivitet er viktig, men vanskelig fordi det er unaturlig å gjøre så lite. Dessuten kommer symptomforverring i etterkant.
• Føre aktivitetsdagbok (med fargekoder) for kartlegging.
• “Det går fint” = Jeg har tilpasset meg
• Sannsynligvis ca 45 000 ME-pasienter i Norge
• Mange velger å ikke si noe om at de her ME, pga. frykt for reaksjoner, stigma og fordommer.

Her er innlegget jeg skrev etter at jeg var på foredrag med Kristina Vedel Nielsen for fem år siden: Melkesyre og adrenalin

HER er hjemmesiden til Kristina Vedel Nielsen

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Da jeg fikk idéen om å starte en blogg, hadde jeg ingen aning om at livet handler om blogg. Vel, livet handler jo ikke utelukkende om blogg og blogging, men bloggen har etter hvert fått stor betydning i livet mitt. Mye mer enn jeg hadde ant at den ville gjøre. Jeg liker å skrive og jeg liker å kommunisere med folk. Gjennom bloggen får jeg “tilfredsstilt” begge disse behovene. I tillegg liker jeg å fotografere, og en blogg må selvsagt utsmykkes med bilder. Når livet ikke går som man hadde tenkt, hender det at man må svinge inn på nye veier og stier. Kanskje finne seg en ny hobby, eller rett og slett finne opp kruttet på nytt. For meg ble bloggen resultatet.

Først og fremst er bloggen som en forlengelse av meg fordi jeg liker å skrive og formidle. Jeg er veldig glad i folk og er på topp når jeg får være sammen med “mine” mennesker, men også i samspill med folk generelt. Jeg liker dessuten å møte og bli kjent med nye mennesker, og noen blir med på veien videre. I bloggosfæren har jeg blitt kjent med utrolig mange fantastiske mennesker. Noen av disse har jeg møtt irl, og det mest fantastiske var bloggtreffet i Trondheim by for et halvt år siden!

Jeg har et stort nettverk i den virkelige verden i tillegg, også utenfor Norges grenser. Jeg har invitasjoner til alle verdenshjørner, men helseutfordringer har gjort slike reiser mer eller mindre umulig. For noen år siden hadde jeg en sprø idé om at et TV-selskap skulle sponse meg, dra meg med verden rundt for å lage reisereportasjer om livet som kronisk syk. Og at jeg på min side kunne skrive blogginnlegg om reisene. Haha, det kunne blitt interessant! 😀

Annonsørinnhold

Tursko og fjellstøvler: Slik velger du riktig fottøy

Jeg startet å blogge på blogg.no. Etter noen få uker ble det endringer og ombygging på bloggplattformen, og jeg valgte å flytte ut. Jeg opprettet da mitt eget domene og blogget der i to-tre år. Jeg opplevde imidlertid at det ble ensomt, jeg savnet fellesskapet med andre bloggere, og spurte om å få flytte tilbake til blogg.no. Det ordnet seg raskt, og jeg fikk også med meg alle blogginnleggene fra eget domene over på flyttelasset. 

Her er det aller første blogginnlegget jeg skrev: Åpenbaringen Det er snart fem år siden! Det var forresten med bloggen at jeg “kom ut av skapet” med min ME-sykdom. ME har også vært som en rød tråd gjennom bloggskrivingen min. Her deler jeg tanker og erfaringer, smått og stort. Håpet og intensjonen er at dere som er innom og leser skal få et innblikk i hvordan det kan være å leve med ME, på gode og dårlige dager. Noen ganger blir jeg lei av alt som har med ME å gjøre og skriver om helt andre ting, og litt lei av meg selv også, men jeg kommer alltid tilbake til dette livet som jeg lever.

På bildet over feiret jeg at bloggen var ett år. Det er snart fire år siden. 🙂

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Her er denne ukas fredagsbilde fra Kristin.

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Jeg har hatt en liten ryddeaksjon inne på soverommet som vi bruker som gjesterom og kontor, og nå er skrivestua klar. I går ble den innviet da jeg deltok på et webinar med gruppa for ME-foreningens støttetelefon. Jeg hadde litt startproblemer, siden jeg ikke kom på at jeg har ny PC siden sist, og skulle ha sjekket innstillinger, etc. Lyden var ikke samarbeidsvillig. Men etter en restart av Zoom-møtet var alt som det skulle være. Jeg fikk i i det minste med meg siste halvdel av møtet.

Vi som jobber som likepersoner på støttetelefonen gjør denne jobben på frivillig basis. Vi har ME selv og dermed mye egenerfaring. Møtet i går handlet for en stor del om utvidelse av dette tilbudet. Frem til nå har vi hatt vakter tre ganger i uka fra ett til fem på dagtid. Imidlertid er det slik at mange med ME ikke er våkne og oppegående før til kvelds, og nå er planen å åpne for at vi kan ta imot innringere frem til klokka åtte på kvelden, ikke bare frem til fem som nå. Det tror jeg veldig mange vil ønske velkommen! Det betyr ikke at alle vi likepersoner er pålogget i hele åpningstiden. Alle har lov til å ha dårlige dager, og hver enkelt må se an dagen og formen. Noen av oss er mer oppegående på dagtid, mens andre fungerer bedre på kvelden. Med utvidet “åpningstid” vil vi også kunne fordele oss slik det passer hver enkelt.

Som du ser, har jeg ei god seng inne på skrivestua mi. Den er kjekk å ha når jeg trenger pauser, en dupp, eller tar telefoner for ME-foreningens støttetelefon. Pulten blir nok mest brukt til jobbing med bloggen, og etter hvert også mer med boka mi. Til vanlig sitter jeg i sofaen, og noen ganger i senga, med skriving og “kontorarbeid”. Jeg har litt lyst til å la stue være stue og heller flytte PC og skriving til skrivestua. Det er i alle fall planen nå, og så får vi se hvordan det går. 🙂

Annonsørinnhold

Tursko og fjellstøvler: Slik velger du riktig fottøy

I kveld skal jeg forresten ha med skrivesaker til et foredrag, og for å komme meg dit må jeg ha på sko og ta med bilnøkler. Kristina Vedel Nielsen reiser i disse dager rundt i Trøndelag og deler av sin erfaring og kompetanse rundt ME, og i kveld kommer hun til Trondheim. Tittelen på foredraget er “ME – Nåtidens mest omstridte sykdom”. Kristina har lovt ut en klem til jeg kommer, så det blir nok en fin start. 🙂

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Det har vært vanskelig å velge hvilken bil vi skal kjøre de neste tre årene. Det stod mellom to gode og flotte biler, en Toyota bZ4X og en Lexus UX 300e. Noe av dilemmaet har vært at jeg har stemt på den jeg tror samboeren vil ha, og han på sin side har stemt på den han tror jeg vil ha. Sent i går kveld klarte Bjørn og jeg endelig å ta en avgjørelse. Det blir en Lexus, men ikke den bilen vi prøvekjørte i forrige uke. Vi skal skrive leasing-kontrakt på en Lexus i oransje farge og med hasselnøttbrunt interiør. Den oransje fargen heter for øvrig noe så flott som “blazing carnelian orange”. Carnlian er en oransje stein og representerer varme, ild, liv, kraft, styrke, tapperhet, mot, stabilitet og kreativitet. Nice!

Denne lekre bilen kommer til å kle meg, med sine stilige felger og runde former! Men det blir likevel samboer Bjørn som kommer til å stikke av med den på jobb de fleste dagene. – Siden vi har bilen på deling og jeg stort sett er  hjemme. De dagene jeg trenger bil, om jeg for eksempel har en legeavtale, må jeg booke bilen på forhånd, sånn at Bjørn kan forberede seg på å ta buss. Det liker han dårlig, men noen ganger går det greit. Kanskje blir det oftere bussing på Bjørn nå som jeg kommer til å ha flere ærender. Det kan nemlig hende jeg automatisk trenger bil oftere nå ettersom vi skal ha en så kul bil! 😀

Men før vi kommer så langt, skal vår kjære Toyota C-HR leveres inn og ha en gjennomgang før den skal ut på bruktmarkedet. Forhåpentligvis blir det ingen utgifter for oss i forbindelse med dette. Vi tror i alle fall ikke det har oppstått noen skader på bilen i løpet av disse tre årene den har tjent oss. Nå som vi blir medlemmer av Lexus-familien, får vi noen nye fordeler, blant annet gratis dekkskift/dekkhotell. Det er imidlertid ikke usannsynlig at vi går tilbake til Toyota igjen neste gang vi skal skifte bil. Kan hende blir dette i overkant mye luksus for oss. Dessuten fikk vi et gedigent prisavslag på Lexus nå, og det kan vi ikke regne med å få ved en senere anledning. 

Annonsørinnhold

SISTE SJANSE: Årets beste erotiske julekalendere

I innlegget der jeg skrev om valgets kvaler for tre dager siden, nevnte jeg blant annet fordelen med at el-biler bråker mindre. Dette er faktisk ganske ME-vennlig. Lexusen har visstnok ekstra polstring i sidene, noe som bidrar til mer støydemping. Bonus!

Her er innlegget om prøvekjøring og valgets kvaler: Har du en gul bil til oss?

Hva synes du om fargen på interiøret? Det er litt 70-talls, synes jeg, men kult. Og oransje og brunt er fint sammen, ikke sant?

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Jeg prøver både det ene og det andre, i tro på og håp om at det skal være bra for helsa mi. Noen ganger kutter jeg ut noe jeg har tatt over lang tid, fordi det ikke har hatt effekt, andre ganger kommer jeg over noe jeg vil gi et forsøk over noen måneder. Det siste jeg prøvde ut var taurin. Etter å ha brukt det siden i sommer, faser jeg nå ut denne og starter med spirulina i stedet.

Har du hørt om spirulina? Det er et kosttilskudd laget av alger som inneholder utrolig mange næringsstoffer, altså vitaminer og mineraler, og sies å være fullt av antioksidanter og i tillegg betennelsesdempende. Jeg regner ikke med noen boost i energien av denne, men tenker at den uansett utstyrer kroppen min med mye bra. For noen år siden møtte jeg en fyr som levde på spirulina. Han var veldig dårlig i tarmen og magen, tålte ikke å spise noe som helst, og hadde gått over på å klare seg med spirulina og vann. Jeg aner ikke hvordan det gikk med han i fortsettelsen, men det fortalte meg noe om hvor virkningsfullt spirulina kan være. Spirulina regnes for øvrig som “mat”.

Da jeg kom over dette glasset med grønne piller i Spania, falt det oppi handlekurven min. Pillene smaker ingenting, kanskje litt grønt, og er enkle å svelge. Jeg har sett at det selges spirulina i pulverform også, som skal blandes ut med vann. Du finner det både i helsekostbutikker i Norge og selvsagt i nettbutikker også. Om du leser på nett, vil du se mer om spirulinas helsefordeler. Blant annet skrives det om spirulina at det kan være forebyggende mot kreft, høyt blodtrykk og kolestrol, øker musklenes utholdenhet, kan regulere blodsukker, mm. Det er nok ikke noe tryllemiddel, men kanskje kan det bidra til at kroppen får det bedre.

Annonsørinnhold

Tursko og fjellstøvler: Slik velger du riktig fottøy

Her er innlegget Har du hørt om taurin?

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Jeg vil ha mer frihet til å gjøre hva jeg vil, når jeg vil, og med hvem jeg vil. Jeg har vært kronisk syk i mange år, noe som medfører mye planlegging for å klare å gjøre det jeg må, vil og bør. Først og fremst må jeg lade og hvile mye før jeg skal gjøre noe, og deretter må jeg legge inn hviletid for å restituere. Hvis jeg skal på handletur en dag, kan jeg ikke gå en liten tur i nabolaget samme dag. Da risikerer jeg å bli sengeliggende. Hvis jeg skal ha besøk, må jeg legge besøket til en dag det ikke skjer noe annet. Det er bare slik det er når man har ME. 

Over lengre tid har dagene mine i stor grad blitt styrt av at jeg må planlegge for å lade og hvile nok, slik at jeg skal få gjøre det jeg gjerne vil i løpet av uka. Da jeg i sommer innså at jeg har blitt noen hakk dårligere og klarer enda mindre enn tidligere, begynte jeg å tenke på hva jeg selv kan gjøre med denne utfordringen. Tanken på å gjøre enda mindre av det jeg vil, var overhodet ikke fristende. Men noen ganger må man stikke hodet i sanden og innse realitetene.

I høst gjorde jeg noen grep. Viktige, hyggelige og nyttige aktiviteter har blitt satt på pause. Jeg har tatt permisjon fra jobben som frivillig på voksenopplæringa frem til våren. Jeg har også tatt permisjon fra tai chi, mens jeg har beholdt jobben som frivillig på støttetelefonen til ME-foreningen. Det var ikke enkle valg å ta, men jeg kjente at det var nødvendig. 

Annonsørinnhold

Tursko og fjellstøvler: Slik velger du riktig fottøy

Nå trenger jeg ikke lenger å legge inn rolige dager på søndager for å være i noenlunde form til å klare å gjennomføre to timer sammen med fremmedspråklige elever på voksenopplæringen på mandager, med ladedag innlagt tirsdager. Fordi jeg ikke skal dit. Siden jeg ikke skal på tai chi på onsdager, trenger jeg ikke ha strengt laderegime denne dagen for å klare å gjennomføre tai chi onsdag kveld, og er heller ikke “helt skutt” på torsdager etter å ha vært på trening dagen før. Jeg savner tai chi og å få brukt kroppen, og jeg savner miljøet i klubben. Men alt har sin tid, og nå trenger jeg tid og mer frihet til å lade. Forhåpentligvis vil det gi mer overskudd på sikt, som igjen gjør at jeg kan gjenoppta alt dette som jeg liker så godt.

Noen venninner og vennepar har etterlyst at vi kan møtes igjen. Selv om jeg har lite på agendaen gjennom uka, har det blitt for mye i forhold til å ha muligheter for å gjøre noe impulsivt, som å drikke te med venninner. Vennetreff har blitt utsatt og avlyst siden jeg ikke har hatt overskudd pga. faste aktiviteter og avtaler. 

Med roligere dager, der jeg gjør minst mulig, har jeg bedre muligheter for å lade kroppsmaskineriet. Jeg har fått mer frihet til å lade batterier uten å legge inn faste hviletider. Jeg merker at det er fristende å planlegge mange andre ting i stedet, men her må jeg selv sette grenser for meg selv. Det er vanskelig, siden det stadig er noe jeg har lyst til å gjøre eller være med på. Det er imidlertid lettere å lytte til kroppen nå, siden det ikke er så mye jeg skal og må. 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Siden leasing-avtalen på bilen vår snart går ut, må vi begynne å bestemme oss for hvordan vi vil gjøre det med bilhold videre. Jeg skrev en mail til vår bilforhandler Nina på Toyota med følgende bestilling: Har du en gul bil til oss?

Vi fikk komme og prøvekjøre. Siden den eneste bilen de hadde i gul farge var Toyota Yaris Cross, ble det denne vi kjørte av gårde i først. Prøvebilen var oransje, og den var – om mulig – enda kulere! Etter prøvetur med den oransje yarisen, tok vi en liten runde med en blå bil også, en bZ4X. Fy, for et komplisert navn! Den så enorm ut på utstillingen inne i butikken, men ikke fullt så diger ut da vi fikk den på veien.

De første to prøvekjøringsturene var på samme ettermiddag for halvannen uke siden:
Yaris Cross (oransje)
Toyota bZ4X (blå)
De neste to prøvekjøringsturene foregikk over to ettermiddager denne uka:
Lexus UX 300e (sølvgrå)
Toyota bZ4X (sølvgrå)
I tillegg vurderer vi alternativet Toyota C-HR, som er som en liten SUV. Det er denne vi har hatt på leasing i tre år nå.

Annonsørinnhold

Tursko og fjellstøvler: Slik velger du riktig fottøy

Konklusjonen per i dag er at Yaris er kul, spesielt når den er gul, men samboeren min følte denne bilen ble for liten. Han fikk knapt plass til kroppen og beina inni dette lynet, og det er ingen god følelse. Det vi må ta en avgjørelse på denne helga er da hvorvidt vi skal gå for Toyota bZ4X eller Lexus UX 300e. Toyota C-HR som vi har nå, blir litt uaktuell siden den er dyrest på leie (leasing). Leasingpris på alle biler har forresten gått opp pga. renteøkning.

Som du ser i bakkant av denne Toyotaen, fikk vi oppleve Frosta-lysfenomenet på turen. I det vi svingte ned mot Grilstad, dukket lyset opp i horisonten, og det måtte selvsagt foreviges, sammen med bilen med det kompliserte navnet.

Leasing er forresten veldig kjekt synes vi, siden vi får leieavtale på en helt ny bil og  bilfirmaet tar seg av alt av evt. reparasjoner og service. Null stress! Og vi klarer oss med én bil på deling. 

På de to siste prøvekjøringene la jeg merke til hvor lite bilene bråkte, og at det var veldig behagelig. Begge er el-biler. Jeg kan være sensitiv for bråk, spesielt når formen er ekstra dårlig, så dette likte jeg. Tidligere har jeg vært litt skeptisk til el-bil, siden jeg tenker det er prakk å stadig måtte sette bilen på lading. Jeg visste jo fra før at el-biler lager lite lyd, men jeg har aldri tidligere opplevd fordelen med det som nå. Dette er et pluss i boka!

Lexusen fikk vi faktisk foreslått av Toyota-forhandleren vår fordi jeg er en smule opphengt i farge. Da bilforhandler Mona hos Lexus kunne friste med en oransjelakkert bil med hasselnøttbrunt interiør, ble jeg ivrig. Høres ikke det lekkert ut? Toyotaen kan vi i beste fall få i en fin rød farge. Grå, svart, blå og hvit blir simpelthen for kjedelig. Begge de to siste bilene som vi prøvekjørte, er supergode å kjøre, komfortable å sitte i og spreke. Toyota bZ4X har en skjerm som stikker for mye opp etter min smak, og dette gir dårligere sikt for lille meg. Men den er billigere å lease og bagasjerommet er større. Lexusen er rett og slett luksus, og jeg fant ikke noe å utsette på den med unntak av at den vil koste oss litt mer per måned.

Klarer vi å bestemme oss innen helga er slutt, tro? Det er i alle fall målet. Innspill og gode råd mottas med takk! 😊

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Tanker

Annonsørinnhold

Siste sjanse🎅 Julekalenderne du kupper på salget nå

En flyktig ting
Noen kommer
Noen går
Noen blir værende
Skaper oss hodebry

Er det livet som avgjør humøret
Eller er det tankene
Må de ryddes
Ellers tar de makten
Eller ordner det seg selv

Om du tenker positivt
Hva forsvinner
Hva består
Livet går videre
Tanker stopper ikke livet

Men om tankene er mørke
Om livet er vanskelig
Er det så galt
Det å kjenne på det vanskelige
Er ikke det livet

Jeg skjønner knapt mine egne tanker
De er vanskelige å styre
Jeg grubler unødig
Jeg bekymrer meg
Men jeg lander på beina tilslutt

Så unnskyld om jeg sier jeg forstår
Når jeg ikke forstår det grann
Om jeg gir deg råd,
du ikke har bedt om
Jeg skal prøve å gi deg handlingsrom

Ingen tanker er feil
Ingen tanker er for mye
Men ikke alle tanker gagner
La meg få eie mine tanker
Så skal du få eie dine

Med hilsen en ME-syk grubler på livets vei

Jeg synes diktet er til ettertanke. Det reflekterer en ME-syk sine tanker, samtidig som det er allmenngyldig og kan være inne i enhvers hode. Geir Berge skriver mye fint og innsiktsfullt, og det dukker stadig dukker opp noe nytt han har skrevet. Du finner han bl. a. på Facebook-siden Livsglede på tross av ME.

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Her er fredagsbildet fra Kristin denne uka, som viser solnedgangen i Nærøysund.

Annonsørinnhold

SISTE SJANSE: Årets beste erotiske julekalendere

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/