| Dette er et konsept hvor min tremenning Kristin Finnestrand fra Nærøysund i Trøndelag har et gjesteinnlegg i bloggen min med ett eller flere bilder på lørdager. Hun velger ut bilder som hun har tatt på turer i nærområdet sitt. Kristin og jeg kommer fra omtrent samme sted, og jeg føler spesielt slektskap med henne pga. vår felles oldemor Nella fra Flosand, hvor Kristin dessuten bor deler av året. |
Lørdagsbildet fra Kristin. Her kan en puste med magen og kjenne ei stunds lykke 
Dersom du er interessert i å kjøpe Kristins bilder, finner du info HER.
Takk til deg som er innom og besøker bloggen, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Nedturen kom, før hjemturen. Flere dager i Italia, mer aktivitet, mer moro og sosiale happenings koster. Det kunne ikke vare, selvsagt ble jeg sengeliggende. Men det gikk nesten bra, sånn tålelig bra i alle fall. Det var bare de siste tre dagene i Spania jeg ble sengeliggende.
Jeg fikk tilbud fra venner om skyss ut til flyplassen i Malaga i går, men takket nei. Det ville vært en bonus å fått være sammen med dem en ekstra gang, på bilturen. Men jeg maktet det ikke. Kroppen hadde klappet sammen. Jeg hadde det bedre i en uber-drosje med en sjåfør som ikke snakket, og jeg kunne lene meg tilbake i baksetet med lukkede øyne.
Når man må ligge i flere timer for å samle krefter til å steike seg egg og bacon til middag, sier det seg selv at vindusvasking og gulvvask er uaktuelt. Jeg liker egentlig å gjøre rent skikkelig før jeg forlater leiligheten i Spania. Da er det så mye hyggeligere å komme tilbake neste gang. Dessuten er det mindre sjanser for at insekter trenger seg inn som husokkupanter når det er rent.
Jeg orket ikke soling, ikke tv eller lydbok. Alt som vanligvis er koselig, var bare utmattende. Jeg lå bare flatt ut og hørte på klokka som tikket. Ventet på at energien i kroppen skulle komme tilbake. Det ble lange timer. Når jeg sov, ladet jeg bedre. Og jeg vet at det kommer bedre dager.
På flyplassen i Malaga er de gode på assistanse for passasjerer som har behov i forhold til “mobility and special needs”. Jeg fikk sitte på en buggy car, og slapp da å stå i kø både for innsjekk og security, i tillegg til at den kjørte meg til gate. De siste hundre meterne til gate ville de ha meg over i en rullestol, siden det er trangt for en buggy å kjøre gjennom folkemengden det siste stykket, men da tok jeg heller beina fatt.
Ved ombordstigning spurte jeg om man fikk gå rett ombord eller måtte stå i kø en stund i gangen ned mot boarding. Da fikk jeg tilbud om å sitte i vinduskarmen på ei grønn matte før det ble klart for ombordstigning i flyet. Heldige meg. Det er faktisk mer utmattende å stå enn å gå for meg. De minuttene jeg fikk sitte rett bak skranken for boarding, hadde jeg dessuten ganske hyggelige utsikt. Den Norwegian-ansatte dama var effektiv, og det var fint å se alle de brune passasjerene som raskt ble sluset gjennom med boarding card og pass. Alle smilte og var blide.
Jeg er hjemme i Trondheim igjen nå. Dagens to mål er oppnådd: En dusj, og jeg har laget meg lunsj. I tillegg til å ha produsert dette blogginnlegget. Jeg har ingen planer for de neste dagene, annet enn å hvile og lade. Men jeg føler meg heldig, tross alt, som har muligheten til det.
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Jeg fikk et nett av Linda. Vil du også ha et Linda-nett? Eller noe annet flott hun har heklet? Det er ikke helt gratis, men nesten. Jeg synes i alle fall hun kunne tatt seg betalt minst det dobbelte for alt det fine hun lager. Linda Sakseide hekler ferdig produkter raskere enn andre rekker å ta på seg sokker. Imponerende! Det romslige soverommet hennes er som ei handarbeidsstue, med hyller fulle av garn i ulike kvaliteter og farger. Rundt omkring henger ferdig heklede jakker og topper, dukker sitter og ligger rundt omkring, og ved pulten sitter hun ofte og lager videoer med “hekleriene” og og “strikkeriene” sine til youtube-kanalen hun drifter.
Noen av dere som leser dette, kjenner Linda fra bloggen. Hun er er mindre aktiv der nå, siden hun har blitt kjendis på youtube. 🙂
Her kan du se to av Lindas youtube-videoer, og produktene hun lager. Du finner også kontaktinfo på henne der, om du skulle ha lyst til å bestille noen av produktene hennes. Eller er på utkikk etter idéer.
Everything I’ve done in 2025:
Crochet a Scrappy Cat:
Her er noen bilder jeg tok av de flotte dukkene da jeg nylig var på besøk hos henne her i Spania.
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
I Napoli tuter bilene mer enn noe annet sted. Italienerne kan høre forskjell på tutingen. De vet om det tutes for å si “hei” eller om noen er utålmodige eller bare sure. Napoli er en storby med mye trafikk, og for å si det sånn, hadde jeg nok blitt skuffet om jeg ikke hadde hørt mye tuting der. Italienerne har dessuten en egen evne til å ta seg frem i trafikken foran og bak hverandre, ved siden av og på kryss og tvers. Det kan virke rotete for oss som er vant til rette køer, men trafikken ruller, og folk kommer seg frem i Napoli også.
Før vi dro fra Sorrento måtte vi ta avskjed med katten Chiro og hunden Pablo. De er en viktig del av Giuseppes familie, som min datter Thea har blitt en del av.
Jeg tok toget til Napoli sammen med Thea og Giuseppe. Giuseppe skulle tilbake til studier der, Thea skulle være hos han frem til tur hjem til Norge, og jeg skulle returnere til Malaga. Hvordan siste del av planen ikke gikk som planlagt, kan du lese om HER.
Dette nabolaget i Napoli er ansett som “litt bedre”. Theas kjæreste bor her i et kollektiv mens han studerer. Vi var innom leiligheten for at ungdommene kunne sette fra seg litt bagasje, og etterpå snudde vi nesen mot sentrum. Giuseppe skulle på universitetet, og Thea skulle vise mora si Napoli. Det ble lange pauser på kafeer for å ta inn atmosfæren og nyte dagen, og litt traving i et par gater.
I følge Thea kan man aldri være sikker på værmeldingen for Napoli. Selv om det ikke er meldt regn, kan det komme en “dusj”. Da er paraplyselgerne raskt på plass og synlige i gatene. Vi rakk akkurat å finne ly på en kafé på Piazza Plebiscito da det begynte å hølje ned. Ikke den billigste i området, men tørt og koselig.
Da Giuseppe var ferdig med forelesningen sin, møttes vi på en pizzeria. Det skulle bli et koselig avskjedsmåltid før jeg dro ut til flyplassen. Jeg var imidlertid bekymret for om det ble flyavgang pga. strømbruddet i Spania. Magen slo kollbøtte, den reagerer akutt på bekymringer, og jeg klarte ikke å spise noe. Da jeg senere ankom flyplassen, skulle det vise seg at magen ikke hadde tatt feil da den slo seg vrang.
Les gjerne de forrige innleggene jeg har skrevet om Italia-turen min:
Sorrento, et nydelig sted i Italia
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Har du hørt om den vakre øya Capri i Italia. For ei uke siden fikk jeg en flott tur ut dit, sammen med min datter Thea og kjæresten hennes Giuseppe. Vi reiste med ferge fra Sorrento, og turen ut til Capri tok mindre enn en halv time.
Vi hadde fått billetter sponset av en venn av Giuseppes familie, både med ferga ut til Capri og med båt rundt øya. Øyrunden i båt ble en fantastisk opplevelse. Å sitte ute i sola og få vind i håret var deilig, og det var mye flott å se. Bildene under taler for seg. Jeg ble aldri mett av å se de mange grottene og det vakre, blå sjøvannet. Magisk!
Etter båtturen rundt Capri, gikk vi i land igjen og tok gondolbanen opp i høyden. Der oppe ble det en del trappetrinn og skritt. Noe som resulterte i at jeg oppdaget at leggmusklene ikke hadde fått brukt seg på mange år. Men de er der!
Tenk å bo her oppe, da! Med en fantastisk utsikt på motsatt side av huset. Og sannelig fikk jeg med et rustent gelender i anledning helgas utfordring.
Vi smatt inn ei dør for å se en liten kunstutstilling. Thea gikk rundt og studerte ulike maleteknikker.
Tilbake i Sorrento igjen etter dagsturen til Capri, kom mora til Giuseppe og hentet meg i den lille topersonsbilen deres. Da slapp jeg unna oppoverbakkene, samtidig som jeg fikk en hyggelig biltur sammen med Maria gjennom sentrum av Sorrento og langs smale veier til eiendommen deres, som lignet mer på sti enn vei. Nå forstår jeg behovet for små biler i Italia!
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Sent fredag kveld for ei uke siden ankom jeg Sorrento, et nydelig sted i Italia, litt sør for Napoli. Min yngste datter Thea og kjæresten Giuseppe møtte meg på flyplassen, og jeg ble kjørt til Sorrento. Vi ankom huset til foreldrene og barndomshjemmet hans ved leggetid. Det var mørkt, men jeg kjente straks at dette var et godt sted å være på. Sliten men full av forventninger sovnet jeg under et gult teppe i en liten leilighet i underetasjen.
Neste morgen ble jeg hentet opp til frokost. Thea og Giuseppe hentet inn appelsiner fra hagen, og laget appelsinjuice. Ferskere appelsinjuice får man ikke! Thea serverte spesiallaget havregrøt til meg, med blåbærsyltetøy søtet med epler, og sunn Ceylon-kanel. Hun vet hva mora liker! 😊
Thea og Giuseppe var ute i hagen for å plukke appelsiner til frokostjuice. Ferskere og mer smakfull appensinjuice får du ikke!
Guiseppe forklarte at trærne deres har både appelsiner og sitroner på samme tre. De har en spesiell teknikk der de føyer sammen grener fra appelsintrær og sitrontrær. Kult, ikke sant? 🍊🍋
Nydelig tørkepapir med hjertemotiver på! Og Thea hadde kjøpt inn potetgull med salt og sjokolade med sitron til mora si. ♥
Leiligheten som jeg lånte, ligger til utleie på airbnb fra 1. mai. Den er pusset opp siden bildene ble tatt og du finner link til den her: Orange tree. Her er en av de andre leilighetene de leier ut på airbnb: Lemon tree
Det er dattera mi som har laget logoen, som du ser på bildet under.
Etter omvisning i hagen og hagestua på området, ruslet vi en liten tur inn mot sentrum av Sorrento. Det var mye fint og spennende å se, og det ble mange fotostopp underveis, selv om vi egentlig hadde liten tid. Det er fast lunsjtid klokka ett hos Giuseppes familie. Dette er hovedmåltidet for dagen, og da måtte vi være på plass. Akkurat denne dagen var det ikke bare jeg som var gjest, men en venn av familien som også driver et at verdens største båtselskaper. Han skaffet oss også gratis billetter til til Capri dagen etter.
Ønsker meg slike møbler! Jeg snakket med ei dame som jobbet i butikken, og hun fortalte at hun er 6. generasjon fra en familie som lager disse møblene.
Vi beveget oss ned ei trang og koselig gate. Limocello-frister fantes overalt. Jeg kjøpte to Limoncello shot-glass og ei flaske med drikken som rommet 100 ml. Den fikk jeg plass til i håndbagasjen min. Du leste kanskje Jeg reiser også til Italia?
Etter en deilig, restituerende dupp i den gule senga mi nedenunder, ble jeg invitert til å spise middag sammen med Giuseppes familie og Thea. Thea har blitt tatt veldig godt imot av Guiseppes familie, både av foreldrene og Giuseppes to søstre. På bildet under er vi på pizzeria et stykke opp i fjellet over Sorrento. Jeg ville gjerne betale for måltidet, men det fikk jeg ikke lov til. Da kom faren til å gråte, slik tradisjonen er, fikk jeg høre.
Etter at jeg kom hjem til Spania fra Italia, et par dager forsinket pga strømbrudd i omtrent hele Spania, har jeg bare smilt litt for meg selv innimellom og tenkt på alt det fine jeg opplevde mens jeg var på besøk i i Sorrento. Det ble tre fantastiske dager, med masse påfyll til trivselskontoen.
Jeg har vært sliten innimellom i løpet av turen til Italia, men klart mye. Kanskje er det den nye medisinen LDN som har begynt å virke etter at jeg økte dosen. I dag har imidlertid ME-kroppen det ikke så bra. Vondter og utmattelse er verre enn noen gang. Det er også typisk at disse ME-symptomene kommer flere dager etter overanstrengelser. Forhåpentligvis vil den spanske Middelhavslufta og sola bidra til at jeg restituerer raskere, slik at jeg med en ny ladedag i morgen har litt mer å gå på.
Her er innlegget fra kanselleringen av hjemturen fra Italia: Et ufrivillig opphold i Italia
Det kommer et par innlegg til om Italia-turen de neste dagene. Fra Capri og fra Napoli.
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
De fleste har vel fått med seg at hele Spania har vært rammet av strømbrudd. Dette har fått konsekvenser for mange mennesker og mange instanser. Over landegrenser. Også for meg. Ikke livstruende for min del, men det ble mye styr og stress da flyet mitt fra Napoli til Malaga i går kveld ble kasellert. Ikke den beste “medisin” for en kropp som allerede hadde opplevd i overkant mye de siste tre dagene, og et hode som var overfylt av mange, men spennende, inntrykk. Et ganske ufrivillig opphold i Italia fulgte.
På flyplassen ble det timer med venting, frustrasjon, spørsmål, køståing, og atter venting… Fordi flyet ikke ble kansellert før passasjerer var ankommet. Til alle passasjerene til slutt ble fraktet i tre busser til et hotell langt fra Napoli. Dattera mi Thea var en god støtte underveis, fra en leilighet i Napoli, sammen med sin italienske kjæreste. Det var også hun som fikk booket ny flybillett til Malaga for meg.
På hotellet har jeg stort sett oppholdt meg i senga på lading. Thea tok turen hit for å holde meg med selskap i ettermiddag/kveld, og det har vært veldig koselig. Hun måtte ta både metro, tog og buss for å komme hit, og jeg er imponert veldig over hvordan hun tar seg frem. Veldig trygt og avslappende for meg å henge på henne og google maps. 🤩
Vi fikk oss en nydelig tur inn til byen Caserta i solnedgangen i kveldinga, med en spasertur i ei rolig hovedgate, en stopp på en bar for å nyte en aperol spritz, og til slutt en rusletur ved slottet. Det veide opp for kanselleringen av flyet i går.
Nå er jeg spent på om flyet mitt fra Napoli til Malaga i morgen tidlig vil gå… Det er flott i Italia, men nå vil jeg hjem til Spania. Er veldig innstilt på det.
Noen bilder fra hotellet må også med.
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
| Dette er et konsept hvor min tremenning Kristin Finnestrand fra Nærøysund i Trøndelag har et gjesteinnlegg i bloggen min med ett eller flere bilder på lørdager. Hun velger ut bilder som hun har tatt på turer i nærområdet sitt. Kristin og jeg kommer fra omtrent samme sted, og jeg føler spesielt slektskap med henne pga. vår felles oldemor Nella fra Flosand, hvor Kristin dessuten bor deler av året. |
Her får du lørdagsbildet fra Kristin servert.
Behandle dine venner som
du behandler dine bilder –
Sett dem i deres beste lys.
Jennie Jerome Churchill
Dersom du er interessert i å kjøpe Kristins bilder, finner du info HER.
Takk til deg som er innom og besøker bloggen, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Jeg reiser også til Italia i dag, slik mange andre gjør. Men ikke for å delta i begravelsen til pave Frans. Neida. Flyet mitt skal litt lenger sør enn Roma, nærmere bestemt Napoli. Der blir jeg hentet av den yngste dattera mi og kjæresten, og så går turen videre til den lille byen Sorrento. Kjæresten til Thea kommer fra Sorrento, og jeg skal få låne en liten leilighet i tilknytning til huset som familien hans bor i. Tenk det! Jeg er så spent på å møte foreldrene hans, og bli litt kjent med dem. Det blir også veldig spennende å se hvordan Thea har det der.
Dattera mi har jobbet på såkalte workaways i halvannet år nå. Som oftest på gårder på landsbygda ulike steder i Italia. Det innebærer at hun har jobbet som frivillig et visst antall timer mot kost og losji. Nå begynner det å bli på tide at jeg finner ut hvordan hun har det i Italia, siden hun har en plan om å fortsette å bo der.
Det er ganske enkelt å ta fly dit mens jeg allerede er i den sørlige delen av Europa. Flyturen fra Malaga tar 2 timer og 40 minutter til Napoli. Det er lenger enn jeg trodde. Men det er i alle fall direktefly og korte kjørerturer til og fra flyplasser, så jeg bør ha nok energi tilgjengelig i helga til å få ørene tutet fulle av italiensk språk og oppleve litt italiensk atmosfære.
Jeg pakker lett. Skal jo bare reise fra ett palmeland til et annet palmeland. Etter anbefaling fra Thea har jeg med bare håndbagasje. Resten får jeg låne der. Jeg fikk ikke plass til så mye annet enn gavene til familien til Theas kjæreste i den lille sekken, foruten to klesskift, medisiner og kosttilskudd. I verste fall får jeg bruke klærne på begge sider, hihi. 🤗
Riktig god helg til deg! 😊
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Storbyen ligger bare noen km fra der hvor vi har vårt lille spanske rede, og plutselig var vi i Malaga. Jeg er ikke så kjent i Malaga, og er derfor utrygg på å kjøre der, men våre spanske venner visste råd. Jeg parkerte på et kjøpesenter utenfor Malaga, hvor de plukket oss opp og fraktet oss trygt ned til stranda på østsiden av byen. Vi har vært der sammen med dem en gang før, og målet for dagsturen var et godt fiskemåltid nå som sist.
Det blåste en frisk men lun bris nede ved havet. Helt nydelig! Nydelig var også fiskemåltidet vi spiste. Jeg smakte imidlertid ikke på alt, siden noen av rettene så litt skumle ut, spesielt innmaten i de små skjellene som på spansk heter almejas. Navn på rettene under bildene, er på spansk. Du kjenner kanskje igjen de norske navnene på noen av dem?
Etter den vellykkede sjømatlunsjen nede ved havet, gikk vi et par gater lenger opp for å spise is og andre desserter, akkurat som sist vi var i Malaga sammen med våre spanske venner. Det er fint med gode vaner. 🙂
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
