Fredagsbildet fra Kristin

Dette er et konsept hvor min tremenning Kristin Finnestrand fra Nærøysund i Trøndelag har et gjesteinnlegg i bloggen min med ett eller flere bilder på fredager. Hun velger ut bilder som hun har tatt på turer i nærområdet sitt. Kristin og jeg kommer fra omtrent samme sted, og jeg føler spesielt slektskap med henne pga. vår felles oldemor Nella fra Flosand, hvor Kristin dessuten bor deler av året.

 

Hei! Her kommer fredagsbildet fra Kristin seilende frem på skjermen din. Tekst under bildet. 🙂

Nærøysund

 

De virkelige resultatene
av mitt daglige liv er
noe så ubeskrivelig og
lite håndterlig som et
snev av morgengry eller
kveldsskumring.
Det er som om jeg har
grepet litt stjernestøv eller
en bit av regnbuen.
(Henky David Thoreau)

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Jeg kunne bare dra, sa legen

Jeg kunne bare dra, sa legen.
Det endrer ikke på noe
om jeg blir.
Jeg trenger ikke kansellere,
må ikke sitte her og vente
på det som kan skje,
eller kanskje blir verre.
Sannsynligvis blir det bedre,
i alle fall litt bedre.

Om noe skjer,
og fremgang snur til forverring,

gjør jeg helomvending,
returnerer raskt.
Da vil jeg være der
for å ordne ut,
ta ansvar,
støtte, og vise omsorg.
Er uansett lett tilgjengelig,
både her og der.
I tanker og gjerninger.

Men samvittigheten gnager.
Der er en liten redsel
for at jeg mister noe,
kan få vondt i hjertet mitt.

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Stolt mor til sivilingeniørdatter

Stolt sivilingeniørdatter og stolt mor

De siste par dagene har jeg vært med den eldste dattera mi på utmatrikulering på NTNU og en stor fest for de ferdigutdannede sivilingeniørstudentene på Banksalen i Trondheim. Fem år på studiet “Produktutvikling og produksjon” er overstått, det som tidligere het “Maskin”. I alt 143 studenter er i disse dager ferdig med mastergraden sin på dette studiet. Studentene er i mål med rundt regnet 8000 timers studie med forelesninger, lesing, lab, øvinger, innleveringer, gleder og frustrasjoner. Og i tillegg kommer alle viktige studentfester, arbeid på linjeforeninger og annen sosial deltakelse!

Hovedbygget på NTNU med Studentersamfundet i forgrunnen

Stine er den første og hittil eneste i familien som har utdannet seg til sivilingeniør. Er det rart jeg er stolt mor? Flertallet av studentene på “Maskin” var unge menn, og Stine har sånn sett gjort et utradisjonelt yrkesvalg. Det er nettopp det at hun har gjort sine egne valg i livet, gode valg for seg selv og for fremtiden jeg er mest stolt av. Uavhengig av hvilke valg hun har gjort. Selvsagt er det supert at hun har valgt Norges beste utdanning, som talerne på utmatrikuleringen kunne bekjentgjøre, men det jeg er veldig glad for at Stine har gjort det som er riktig for henne og stått i det.

Høytidelig utdeling av diplomer til de nye sivilingeniørene
Sivilingeniøren foran NTNU
Sivilingeniørparet
Stine og Skage møttes på NTNU

På fredag var familie og venner invitert til å delta på selve utmatrikuleringen på NTNU. De ulike studieprogrammene hadde markeringer hver for seg på ulike saler, og deretter var det felles markering for alle mastergradsstudier ute på det såkalte “frimerket”. Til alt hell var været nydelig, og markeringen fra dekadenter, næringslivstopper og studenter var fint vevd sammen med både taler og musikk. De som hadde behov for det, fikk tildelt stoler helt foran. Jeg var en av de heldige, noe som gjorde arrangementet gjennomførbart for min del.

Dekadentene på NTNU holder tale på utmatrikuleringen

Lørdag var festdagen, og studiet til Stine og kjæresten Skage foregikk altså i Banksalen. Hver student fikk ha med to pårørende, så da var vi vel ca 350 personer til bords. Banksalens kokker og servitører gjorde en fremragende jobb og maten smakte himmelsk godt. 

Oppdekking på Banksalen for de nye sivilingeniørene og foresatte
Treretters på Banksalen

Etter en lang og hyggelig middag, med god mat og drikke, ispedd taler og underholdning, ble det en kort og morsom fest. The Lubricators spilte opp til dans. Dette bandet består normalt av studenter fra alle trinnene på studiet, men for anledningen var det kun 5. årsstudenter som spilte og sang. Dattera mi var hanket inn for å spille trompet. Jeg rakk knapt å ta bilde av dem da de spilte opp, før dansegulvet var fylt opp med danseglade sivilingeniører og foreldre. 😀

Lubs (The Lubricators)
Musikk og dans for avgangskull 2024

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Fredagsbildet fra Kristin

Dette er et konsept hvor min tremenning Kristin Finnestrand fra Nærøysund i Trøndelag har et gjesteinnlegg i bloggen min med ett eller flere bilder på fredager. Hun velger ut bilder som hun har tatt på turer i nærområdet sitt. Kristin og jeg kommer fra omtrent samme sted, og jeg føler spesielt slektskap med henne pga. vår felles oldemor Nella fra Flosand, hvor Kristin dessuten bor deler av året.

 

Hei! Her er fredagsbildet fra Kristin. Tekst til bildet lenger ned.

Storvatnet i Nærøysund

 

Lykken er din i alt som lever…
i enger med markblomster og tause,
dype skoger, i de hemmelighetsfulle
fjellene og i sangen fra en fugl
langt borte. 
(Susan Squellatai Florence)

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Med fokus på å få magen frisk

Nå er det på tide å sette alle kluter til og intensivere jobben med å gjøre alt som er bra for mage og tarm. Ha fokus på å få magen frisk! Jeg har slitt med mage og tarm siden jeg var lita, og i godt voksen alder fikk jeg diagnosen ulcerøs kolitt. Jeg er medisinert for dette, og i årenes løp har jeg funnet ut mye om hva jeg ikke tåler å spise og hva som gjør at mage og tarm slår krøll på seg.

Men jeg har aldri blitt frisk! Og ingen har gitt meg svar på HVORFOR jeg fikk denne sykdommen. Jeg har flere diagnoser også, bl. a. ME, kronisk UVI, migrene, psoriasis og bekkenløsning. Noen er autoimmune, som har det til felles at kroppens immunsystem feilaktig angriper friske celler, ødelegger disse og det vevet de tilhører. Jeg klarer meg bra, men det er klart livet har fått noen begrensninger. Jeg har ofte lurt på HVORFOR jeg fikk ME også. Kan det være forårsaket av utstrakt bruk av antibiotika gjennom mange år, at dette har ødelagt tarmfloraen, eller alle infeksjonene jeg har hatt? Eller fikk jeg ME etter skade i nakken/vagusnerven. Forskning støtter dessuten at cellene (mitokondriene) i kroppen hos ME-syke ikke produserer nok energi. I tillegg kan jeg ha spist mat gjennom livet som jeg ikke tåler, pga maten i seg selv eller tilsetningsstoffer/tungmetaller. 

Kan det for min del også være en sammenheng mellom en ødelagt tarmflora og ME? Mange med ME, kanskje de fleste, sliter med tarmproblemer.

Nå har jeg uansett bestemt meg for å ha fokus på å få magen friskere! Til vanlig putter jeg i meg veldig mange kosttilskudd. Men ofte er det ikke nok å få i seg alt det som er bra for magen og resten av kroppen. Man må også kvitte seg med det som IKKE er bra for kroppen. Jeg har tidligere tatt utrolig mange tester for å utelukke allergier, intoleranser parasitter, mm. Samt vært gjennom diverse undersøkelser. Inspirert av boka “Maren fri fra ME” av Geir Ståle Angeltveit, har jeg i dag tatt flere blodprøver. Det jeg ville sjekke er glutenintoleranse/-sensitivitet og dessuten ta en gentest som kan avsløre om jeg har positivt gluten-gen. Det er sammenheng mellom autoimmune sykdommer og glutenintoleranse. Korn er mat som kan stjele vitaminer fra kroppen. Om det skjer, vil ikke vitaminer og mineraler som vi pøser på med, ha tilsiktet virkning.

Jeg ble også testet i forhold til egg og melk i dag. Jeg vet at jeg blir dårlig i magen av melkeprodukter, tåler laktosefritt bedre, men har spurt spesielt om de kan teste for intoleranse mot melkeproteinet kasein.

Legesekretæren som tok prøvene, ble interessert da hun så alle prøvene som var rekvirert. Vi hadde en fin samtale om hvordan mat påvirker helsa vår. Hun fortalte at hun hadde testet negativt for laktose, men reagerer likevel på det. Noen ganger så ille at hun kan bli kvalm, kaste opp, eller bli liggende på gulvet med voldsomme magesmerter. Hun har foreslått for faren sin, som også har mye vondt i magen, at han kan prøve å unngå melk en periode. Selvsagt ville han ikke det, for han vet nok best selv. He-he, og sånn er det med oss alle, vi må “komme på det selv”. Er ofte lite åpne for andres råd.

Jeg tar en del tilskudd som skal være bra for mage og tarm. Noen av disse ser du på bildet øverst. Omega 3 er betennelsesdempende, om man tar et kvalitetsprodukt som balanserer omega 3 og omega 6. De aller fleste mennesker har for mye omega 6 i forhold til omega 3, og omega 6 er da betennelseshevende for kroppen. Omega 3-produktet som jeg tar, Balance Oil, har faktisk fått meg i balanse. Det viser tester sendt inn til Vitas, og jeg har merket bedring ift. mindre betennelser i tarmen, samt sjeldnere hodepine og migrene. Balanseoljen min inneholder forresten polyfenoler, som bidrar til at oljen ikke harskner, noe som er mangelvare blant mange andre omega 3-produkter. 

Spirulina i pulverform har jeg nettopp begynt med. Dette kosttilskuddet inneholder flust med mineraler og vitaminer, og det er fint å blande i smoothie og havregrøt. Probiotika-tilskuddet (melkesyrebakterier) forsyner tarmen med gode bakterier og kan bl.a. bedre fordøyelsen og styrke immunforsvaret. 80% av immunforsvaret ligger i tarmen. Det jeg kjøpte nå sist, er temmelig dyrt, så jeg har funnet et annet som jeg går over til fra høsten av. Prebiotika er også viktig, ikke minst for at probiotika skal ha gode forhold. Disse kostfibrene gir næring til tarmbakteriene. Jeg har derfor gjenopptatt bruken av Zinobiotic etter noen års pause. Har imidlertid fått mer vondt i magen, til tross for at jeg bare bruker 1/8 av max-dose. Skal gi det ei uke til, men om magen fortsatt krangler på denne prebiotikaen, kommer jeg heller til å gå over til måltidserstatningen Leanshake, som også inneholder disse kostfibrene.

Det fins mye som er bra for mage og tarm på markedet, og det er ikke sikkert at det som passer for én person er like bra for en annen. Min “protokoll” er ikke et fasitsvar for hva andre trenger. Uansett hva man bestemmer seg for, tenker jeg at det er viktig å prøve i noen måneder, minst et halvt år. Del gjerne dine innspill i kommentarfeltet, om du har erfaringer som du vil dele med meg og andre. 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Det grønne skjørtet

Nidaros Ungdomskorps

Helgeutfordringen fra bloggeren Utifriluft er å skrive et innlegg ut fra temaet DET GRØNNE. Derfor har jeg hatt fokus på alt jeg har sett i helga som er grønt. Da jeg kom til Trondheim Torg for å se Nidarvoll Ungdomskorps spille konsert, oppdaget jeg noe grønt i rekkene. Det var Stine, dattera mi, som hadde på seg det grønne skjørtet. Ser du henne?

Det var koselig å kunne kombinere turen ned til byen for å se dem spille med å møte ei venninne. Mens Grethe og jeg stod og kikket på de dyktige musikantene, kom en høy fyr og prikket meg på skulderen. Det var kjæresten til Stine som hadde “spottet” oss i folkemassen. Siden det var bedre utsikt til Stine fra der han hadde stått, forflyttet vi oss over til “hans” side. Ser du henne nå? Etter konserten fikk jeg en kjapp prat med Stine, som også kunne røpe at det grønne skjørtet faktisk er en kjole. Med en genser utenpå.

Nidarvoll Ungdomskorps

Jeg har faktisk fått med meg hele to små konserter i helga. Denne første var med Nidarvoll Ungdomskorps på Trondheim Torg. Den andre var i Byåsen kirke i regi av koret Rolling Tones. Etter flotte sanger levert av Rolling Tones, var det barnekoret Team Dalgård fra Dalgård skole og ressurssenter sin tur. De bruker tegn til tale når de synger, og er skikkelig flinke! Avslutningsvis sang voksenkoret og barnekoret sammen. Taket på kirka løftet seg nesten. Herlig! 😀

Det var min kjære samboer som var årsaken til at jeg var der for å høre på, siden han jobber på Dalgård og spiller bass for barnekoret. Nå har det også blitt et par oppdrag for Rolling Tones, noe hans kollega (og min gamle venninne) Anita står bak. Anita synger i dette koret og er dessuten ansvarlig for barnekoret på Dalgård. Du ser henne som dirigent på bildene, i den grønne kjolen. Man skulle nesten tro hun også hadde fått med seg helgas utfordring. Jeg må vel også nevne at min Bjørn og Anitas Helge er et superteam!

Team Dalgård
Team Dalgård og Rolling Tones synger sammen
Men & Ballons er supert! (Helge og Bjørn)

Til slutt kommer et par enda grønnere bilder. Begge er fra Spania-turer.

Sommerfugl i det grønne (Foto: Kari)
En spansk due i det grønne (Foto: Kari)

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Fredagsbilder fra Kristin

Dette er et konsept hvor min tremenning Kristin Finnestrand fra Nærøysund i Trøndelag har et gjesteinnlegg i bloggen min med ett eller flere bilder på fredager. Hun velger ut bilder som hun har tatt på turer i nærområdet sitt. Kristin og jeg kommer fra omtrent samme sted, og jeg føler spesielt slektskap med henne pga. vår felles oldemor Nella fra Flosand, hvor Kristin dessuten bor deler av året.

 

Her kommer månedens siste fredagsbilder fra Kristin. De to bildene er ganske like, men utfyller hverandre. De er tatt i fjære ved Lundring kirke, ei langkirke i Nærøysund kommune.

God helg!

Det er tider da sjel og sinn blir
overveldet av stillheten.
Tider da verdens larm trekker seg
tilbake og lar oss oppdage
freden.
Et lite pusterom.
Nyt det!
(Pam Brown)

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Den dumme søstermyggen

Ranheim (Foto: Kari)

Du er ikke stor, og din pinende summing er ikke høy. Men i nattemørket vekker du meg, river meg ut av drømmene. Når jeg hører deg, vet jeg at lyset må på, og at jeg må på jakt. Samboeren rømmer til gjesterommet, må sove, sier han. Du og jeg blir igjen alene  på soverommet. Du er inntrengeren, du må dø, for at natta kan fortsette. Du flyr i ørehøyde, og din siste time har kommet. Jeg er alarmert, min reaksjonshastighet er på topp, og jeg er presis. I brøkdelen av et sekund blir du skviset mellom håndflatene mine. Blodet spruter, du har allerede stukket. Men din summing har opphørt. Jeg kan slukke lyset, sove igjen.

Jeg kjenner søvntoget komme, da jeg plutselig hører søsteren din nærme seg. Jeg spretter opp, trykker lyset brutalt på igjen, og jeg speider, venter. En time går, søsteren din skjuler seg for lyset, så jeg står opp, saumfarer alle hvite flater, veiver med et klesplagg for å skremme henne ut i rommet. Jeg vil drepe igjen, slik at jeg kan sove i fred og ro. Men hun har gjemt seg godt. Jeg legger meg igjen, slukker lyset, venter på neste angrep. Det kommer i det jeg er på vei inn i drømmeland. Lyset på, øynene speider fra liggende stilling. Vet angrep vil komme ovenfra. Ingen mygg i sikte, jeg må opp igjen, søke, stirre, lete.

Hun er som sunket i jorden. Helt til jeg på ny ligger i mørket klar for å sove. Da kviner hun rundt ørene mine, erter og terger, blir skremt av at jeg impulsivt vifter henne bort. Jeg må opp, ha på lys, og blir sittende oppreist i senga for å vente henne ut fra ditt gjemmested. Speider, lytter. Det er stille, lenge, og min tålmodighet tar slutt, øynene vil hvile. Kanskje har hun også sovnet? Jeg får en halv time på øyet, før søstermyggen igjen svirrer rundt og kviner så glad. Nå er det slutt, jeg gir opp jakten, forflytter meg til gjesterommet, og sover uten selskap av deg, dumme mygg. 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Interessant produksjon på Lafopa

Bendik forklarer hvordan valsen fungerer. Jeg passet på å holde fingrene mine på avstand.

Ved første øyekast eller fornemmelse, høres det kanskje ikke så fantastisk spennende ut å få omvisning og innsikt i hvordan arbeidsdagen er på et sted der stålkonstruksjoner dirigerer og dominerer hverdagen. Men jeg hadde aldri vært inne på et slikt produksjonsverksted tidligere og syntes det var interessant å høre litt om hva de produserer på Lafopa. Dette var en helt ny verden for meg, og jeg stod først i køen da den snille, dyktige nevøen min Bendik spurte om noen ville ha omvisning. Det var nettopp den delen om produksjon, hva de faktisk lager der, som jeg hadde lyst til å vite mer om. 

Vi var flere i familien som var møtte opp på 1-årsdagen til Lafopa på Verdal. Jeg satt på med mora mi og samboeren, og som baksetepassasjer kunne jeg bare sitte i ro og nyte de trønderske grønne åkrene på veien dit. Og hjem igjen på samme vis.

Ved inngangen til Lafopa

Denne stålkonstruksjonen står ved inngangen til produksjonsverkstedet for Lafopa. En av Bendiks medarbeidere hadde foreslått at den burde bygges om til akvarium for noen av fiskene til Bendik. Det kunne blitt et spennende prosjekt!

Vakker stålkonstruksjon som basseng for å holde drikke kald

Siden de feiret ettårsdag for Lafopa AS, var det ikke noe produksjon akkurat denne dagen. Utenfor var det duket for fest, med kake og kaffe. Først for samarbeidspartnere og ansatte, deretter for oss andre gjester, og til slutt skulle det være fest for ansatte med grilling, mm.

Mer enn nok Lafopa-kake til alle!
Digre griller, som selvsagt er laget av Lafopa
Kule griller, spesiallaget for supportere

Da Lafopa Industrier fikk ny eier for vel ett år siden, ble alle ansatte overført til Lafopa AS. Tidligere daglig leder tok ansvar og gikk over i ny rolle som eier. Dessverre ble bedriften slått konkurs. Bekymringer hadde preget hverdagen i ei turbulent tid, og en periode stod Lafopa på bar bakke. Men ny struktur og strategier ble lagt, og de ansatte var villige til å kjempe “slaget om Lafopa”. De lojale arbeidstakerne fortsatte å komme på jobb, la ut for forbruksmateriell fra egen lomme, samt fortsatte å ha tiltro til og være stolte av arbeidsplassen sin og ledelsen. Tillitsvalgte gikk foran, mante til tillit. Det ble mange møter, og emosjonelle øyeblikk.

Det er Espen Wengstad som trekkes frem som hovedårsaken til at Lafopa overlevde. Han eier og driver stålbedriften Lafopa AS i dag. Nevøen min Bendik introduserte meg straks for Espen da jeg spurte hvem som var sjefen hans. Jeg presenterte meg som “den skumle tanta til Bendik” da han tok meg i hånda. Hånda mi slapp han ikke før han hadde kikket meg inn i øynene en liten stund og konstatert at jeg slett ikke så veldig skummel ut, men mest snill.

For en flott type! Alle burde hatt en sjef som dette, som bryr seg om mennesker og ser dem for det de er. Jeg har skjønt at han er genuint interessert i mennesker, ser hver og én ansatt, og at hans lederstil og åpenhet er mye av årsaken til at Lafopa har en god bedriftskultur og et godt arbeidsmiljø med stolte arbeidere. Tillit er nok et nøkkelord også. 

En flott Lafopa-pokal/skulptur

Jeg la merke til flere flotte pokaler på et bord, som så ut til å være mer enn bare godt sveisearbeid, så jeg spurte Bendik hva denne pokalen er laget for. Bendik forklarte utfyllende: Målene på pokalen/skulpturen har mening fra det som skjedde i fjor med tanke på konkursen. Total lengde er 202,3 mm. Det representerer året vi gikk konkurs. Toppmålet på firkantrøret er 195 mm, som representerer datoen og måneden vi gikk konkurs. Kuttgraden på toppen av firkantrøret er 54 grader, og dette representerer 54 ansatte, som vi var under konkursen. Inne i det kuttet er det festet stålspon, og det er svart epoksy inni der som representerer det helvetet vi var gjennom. Men som du ser så er stålsponet stående, noe som representerer at vi reiste oss opp fra det onde. Over sponet ser du logoen vår til Lafopa AS. 

Foruten flotte skulpturer og griller er det store brukskontruksjoner og vannrenseanlegg Lafopa leverer. Bendik er bas på stedet og ellers anleggsleder når han er ute på anlegg. De har oppdrag både i nord og sør, og akkurat nå er han i Skien for å jobbe med et prosjekt.

Bendik demonstrerer hvordan stålplater enkelt kappes på denne maskina
Maskiner foretar beregninger også. Hoderegning er ikke et “must”.
Hørselvern er kanskje en fordel her når produksjon foregår
2,5 tonn . Alt utstyr har påskrift om hvilken vekt som tåles.

Jeg fikk også se et hemmeligstemplet prosjekt de jobber med, for en privat aktør. Dette har jeg selvsagt ikke tatt bilder av. 

Megastore rør på uteområdet. Den gule krana i bakgrunnen er Aker Verdal, som er en av deres samarbeidspartnere.
Her får vi omvisning av Bendik ute i sola også
Ser du ansiktet? Det er sikkert pga. de store ørene og den gode hørselen at en grimase oppstod.

Etter turen til Verdal og Lafopa AS, fant jeg senga hjemme. Og der ble jeg liggende mesteparten av de neste tre dagene. Vel, når jeg ikke lå på sofaen, da. Det er litt merkelig at jeg skulle bli så fullstendig utmattet av denne utflukten, men ME er en svært uforutsigbar sykdom. Sånn er det bare. Jeg kjente at formen var dårlig da jeg stod opp, og dårlig energi på kroppsmaskineriet tilsier egentlig at jeg burde blitt hjemme. Men det er ikke alltid jeg “skjønner mitt eget beste”. Vil så gjerne oppleve, være sammen med herlige folk, og ha det artig og fint! Og i dag har jeg heldigvis gjenfunnet “basisformen” igjen. 😀

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

PUCK FUTIN!

En sårt tiltrengt hvilepause

Da Bjørn og jeg var i Latvia forrige helg, satte vi oss ofte ned på en benk foran denne kirka med fargerike blomster foran. Litt påfyll av hvile var greit før vi travet de siste meterne på vei fra gamlebyen tilbake til hotellet. Den siste dagen ble jeg sittende og tenke på at dette kan være min siste mulighet til å besøke Riga slik byen er nå. Latvia er et av nabolandene til Russland, og noen spår at Latvia er det neste landet som vil bli forsøkt okkupert etter Ukraina. Det må ikke skje! PUCK FUTIN! 

Frihet for de baltiske stater!

Det som fikk meg til å tenke disse tankene, var delvis det som som du ser malt på muren på bildet over, delvis det faktum at regjerningsbygningene lå på rekke og rad nedover gata på motsatt side av der vi satt. Det var alltid politibiler utenfor, og veien var stengt for ordinær trafikk. Sikkert for å holde området trygt. Hotellet vårt er det ferskenfargede lengst unna på bildet.

Alltid politi på vakt i området
Sent på kvelden

Sent på kvelden etter Bjørns bursdagsmiddag dannet vi baktropp hakk i hæl med en del latviske politimenn, på samme sted hvor vi ofte satt på en benk og hvilte. 

Jeg lager en I

Jeg prøvde å lage et hjerte med armene mine, men de er visst litt for korte. Intensjonen var god! Det hører også med til historien at Bjørn stod alene foran bokstavene da jeg stilte meg opp i I. Men straks flokket det seg 15-20 mennesker seg for å se på. Bjørn mente at de sikkert gjenkjente den verdenskjente bloggeren fra Norge. 

Fra tidligere krig og okkupasjon

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/