Ved første øyekast eller fornemmelse, høres det kanskje ikke så fantastisk spennende ut å få omvisning og innsikt i hvordan arbeidsdagen er på et sted der stålkonstruksjoner dirigerer og dominerer hverdagen. Men jeg hadde aldri vært inne på et slikt produksjonsverksted tidligere og syntes det var interessant å høre litt om hva de produserer på Lafopa. Dette var en helt ny verden for meg, og jeg stod først i køen da den snille, dyktige nevøen min Bendik spurte om noen ville ha omvisning. Det var nettopp den delen om produksjon, hva de faktisk lager der, som jeg hadde lyst til å vite mer om. 

Vi var flere i familien som var møtte opp på 1-årsdagen til Lafopa på Verdal. Jeg satt på med mora mi og samboeren, og som baksetepassasjer kunne jeg bare sitte i ro og nyte de trønderske grønne åkrene på veien dit. Og hjem igjen på samme vis.

Denne stålkonstruksjonen står ved inngangen til produksjonsverkstedet for Lafopa. En av Bendiks medarbeidere hadde foreslått at den burde bygges om til akvarium for noen av fiskene til Bendik. Det kunne blitt et spennende prosjekt!

Annonsørinnhold

Norge: Disse høyfjellshotellene kommer du til å elske

Siden de feiret ettårsdag for Lafopa AS, var det ikke noe produksjon akkurat denne dagen. Utenfor var det duket for fest, med kake og kaffe. Først for samarbeidspartnere og ansatte, deretter for oss andre gjester, og til slutt skulle det være fest for ansatte med grilling, mm.

Da Lafopa Industrier fikk ny eier for vel ett år siden, ble alle ansatte overført til Lafopa AS. Tidligere daglig leder tok ansvar og gikk over i ny rolle som eier. Dessverre ble bedriften slått konkurs. Bekymringer hadde preget hverdagen i ei turbulent tid, og en periode stod Lafopa på bar bakke. Men ny struktur og strategier ble lagt, og de ansatte var villige til å kjempe “slaget om Lafopa”. De lojale arbeidstakerne fortsatte å komme på jobb, la ut for forbruksmateriell fra egen lomme, samt fortsatte å ha tiltro til og være stolte av arbeidsplassen sin og ledelsen. Tillitsvalgte gikk foran, mante til tillit. Det ble mange møter, og emosjonelle øyeblikk.

Det er Espen Wengstad som trekkes frem som hovedårsaken til at Lafopa overlevde. Han eier og driver stålbedriften Lafopa AS i dag. Nevøen min Bendik introduserte meg straks for Espen da jeg spurte hvem som var sjefen hans. Jeg presenterte meg som “den skumle tanta til Bendik” da han tok meg i hånda. Hånda mi slapp han ikke før han hadde kikket meg inn i øynene en liten stund og konstatert at jeg slett ikke så veldig skummel ut, men mest snill.

For en flott type! Alle burde hatt en sjef som dette, som bryr seg om mennesker og ser dem for det de er. Jeg har skjønt at han er genuint interessert i mennesker, ser hver og én ansatt, og at hans lederstil og åpenhet er mye av årsaken til at Lafopa har en god bedriftskultur og et godt arbeidsmiljø med stolte arbeidere. Tillit er nok et nøkkelord også. 

Jeg la merke til flere flotte pokaler på et bord, som så ut til å være mer enn bare godt sveisearbeid, så jeg spurte Bendik hva denne pokalen er laget for. Bendik forklarte utfyllende: Målene på pokalen/skulpturen har mening fra det som skjedde i fjor med tanke på konkursen. Total lengde er 202,3 mm. Det representerer året vi gikk konkurs. Toppmålet på firkantrøret er 195 mm, som representerer datoen og måneden vi gikk konkurs. Kuttgraden på toppen av firkantrøret er 54 grader, og dette representerer 54 ansatte, som vi var under konkursen. Inne i det kuttet er det festet stålspon, og det er svart epoksy inni der som representerer det helvetet vi var gjennom. Men som du ser så er stålsponet stående, noe som representerer at vi reiste oss opp fra det onde. Over sponet ser du logoen vår til Lafopa AS. 

Foruten flotte skulpturer og griller er det store brukskontruksjoner og vannrenseanlegg Lafopa leverer. Bendik er bas på stedet og ellers anleggsleder når han er ute på anlegg. De har oppdrag både i nord og sør, og akkurat nå er han i Skien for å jobbe med et prosjekt.

Jeg fikk også se et hemmeligstemplet prosjekt de jobber med, for en privat aktør. Dette har jeg selvsagt ikke tatt bilder av. 

Etter turen til Verdal og Lafopa AS, fant jeg senga hjemme. Og der ble jeg liggende mesteparten av de neste tre dagene. Vel, når jeg ikke lå på sofaen, da. Det er litt merkelig at jeg skulle bli så fullstendig utmattet av denne utflukten, men ME er en svært uforutsigbar sykdom. Sånn er det bare. Jeg kjente at formen var dårlig da jeg stod opp, og dårlig energi på kroppsmaskineriet tilsier egentlig at jeg burde blitt hjemme. Men det er ikke alltid jeg “skjønner mitt eget beste”. Vil så gjerne oppleve, være sammen med herlige folk, og ha det artig og fint! Og i dag har jeg heldigvis gjenfunnet “basisformen” igjen. 😀

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/