Jeg er i Spania, på min egen lille helsereise. Jeg har hatt to fine turer den siste måneden, i tillegg til bloggtreffet i Trondheim, med mange fine opplevelser både i Trondheim, Drammen og på Otta/Lillehammer. Men turene/aktivitetene har også vært energikrevende. Som forventet. Derfor har jeg planlagt mye energipåfyll og roligere dager her i Spania nå fremover. Det innebærer mye hvile, og enda mer hvile og lading! 

Som du ser av bildet under, var jeg temmelig sliten i blikket til tross for et forsøk på smil da jeg satte meg på flyet for to dager siden. Jeg ser selv at jeg ser utmattet, hoven og litt på skeiva ut… Men turen med direktefly fra Trondheim til Malaga gikk fint, godt hjulpet av støydempende ørepropper. 

Shopping

Klar på 1-2-3: Gi bort en opplevelse i julegave

Jeg har brukt de første par dagene på å gjøre minst mulig. Har ikke hatt krefter til å kjøre til butikken heller. Men etter hvert var det lite spennende mat å spore i kjøkkenskapene, så en butikktur ble prioritert i dag. Fikk kjøpt det nødvendige for noen dager fremover på Mercadona, sånn at jeg ikke trenger å dra noe sted på en stund. Jeg fant mye sunt og godt å spise. Det passer jo godt inn på en helsereise!. Sjokolade og donuts også? Nope, men hamstret grønn cola. Denne har vi ikke i Norge.

Resten av dagen har jeg satt meg selv på intensiv lading, og alle fysiske utskeielser er bannlyst de neste dagene. Jeg kjenner at det må til, for at kroppsmaskineriet kan komme i noenlunde balanse.

Siden jeg har vakt på ME-foreningas støttetelefon i dag, var jeg tilgjengelig der. Fikk inn en telefon fra ei hyggelig dame sørpå, og vi snakket ei god stund. Jeg kunne dessverre ikke komme med noen god løsning på hennes utfordringer, men håper hun hadde bittelitt nytte av samtalen i alle fall. 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Neida, jeg har ikke kommet til “sydenland”. Dette er Playa del Dovrefjell. Jeg har flere ganger krysset Dovrefjell og lagt merke til barn og voksne som bader ved et stoppested høyt oppå fjellet. Like mange ganger har jeg tenkt at jeg skulle ha stoppet der. Ikke nødvendigvis for å bade, men for å vite hvordan det ser ut ved innsjøen. Bilen vår var klar for en liten stopp, og da fikk jeg endelig se stranda!

Playa del Dovrefjell, som jeg tenker må være et passende navn på denne flotte sandstranda, ligger nærmere 1000 meter over havet, langs E6 på Dovrefjell. Tenk å kunne bade på høyfjellet og sole seg på ei så flott strand! Fristende? Husk badetøy og håndkle neste gang du kjører over Dovrefjell en solskinnsdag! 😀

Jeg spradet forbi en bobil og et par solslikkere og fortsatte deretter ned stien som åpenbarte seg bak bobilen. Og sannelig var jeg få sekunder etterpå nede på ei flott sandstrand. Ingen badegjester befant seg der akkurat da, men ferske fotspor vitnet om at det nylig hadde vært badegjester der. Jeg tok noen bilder mens jeg spankulerte videre.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Plutselig fikk jeg lyst til å hoppe fra stein til stein over en bekk, akkurat som da jeg var lita. Noen ganger lurer jeg på om kroppen klarer det jeg gjorde før, og jeg var usikker på om balansen min var like god som før. Jeg traff steinene, beholdt heldigvis balansen og ble ikke våt. Hurra! Men jeg droppet plankebrua, og da jeg skulle tilbake, hoppet jeg heller over bekken via en stor stein et par meter lenger opp.

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Vi hadde nylig en svipptur til Lillehammer, Bjørn og jeg. Skulle på sykebesøk. I tillegg ble det en rusletur i Storgata i Lillehammer. Der har jeg vært bare én gang tidligere, i 1987. Det er så lenge siden at jeg knapt husker det. Men jeg minnes at det var en fin Norgesturné sammen med reiselivslinja. Det var den gangen jeg hadde ambisjoner om å jobbe innen reiseliv.

Turen fra Trondheim til Lillehammer tar rundt fem timer i bil. Vi overnattet hos Bjørns koselige familie både på nedovertur og oppovertur, både for å korte ned bilturene og for å få kvalitetstid sammen med Otta-gjengen. Bjørn kommer opprinnelig fra Gudbrandsdalen, så han må ha påfyll av litt frodig grønn dal og fjelluft innimellom, så han ikke visner helt hen i Trøndelag! 😀

Vil du være med på en spasertur i Storgata i Lillehammer, er det bare å henge på gjennom de følgende bildene! 😊

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Som jeg skrev i forrige innlegg, fikk jeg et uventet jobbtilbud under sommeravslutningen med ME-foreningen. En jobb hvor jeg vil kunne bruke tidligere erfaring som lærer i sykehusundervisningen og egenerfaring som ME-syk. Jeg tenker litt på denne muligheten, for den er fristende, men samtidig krevende. Jobben er ulønnet. ME-foreningen er ikke rik, og de fleste jobber og verv er ulønnet. Man får sin lønn i himmelen, som det så pent heter.

Den frivillege jobben som det er snakk om, vil bestå i å reise rundt på skoler mm, for å forelese om nødvendigheten av tilpasset opplæring for ME-syke elever. Elevene har store begrensninger i hvor mye tid og energi de har “tilgjengelig” til å bruke i skolehverdagen og til lekser. I tillegg vil det være en del fysiske og mentale begrensninger som er spesielle for denne elevgruppen, og flere faktorer vil være ukjente for lærere og andre som jobber rundt denne elevgruppen.

Dette er noe jeg har jobbet mye med da jeg jobbet på sykehusskolen ved St.Olavs Hospital i Trondheim. Jobben min som lærer og spesialpedagog der bestod foruten undervisning, mye av å kontakte hjemmeskoler for pasientene (elever for meg). Jeg tok kontakt med lærere, mellomledere og rektorer for å informere om kreftsyke eller kronisk syke elevers behov og rettigheter i skolesammenheng.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Noen ganger dro jeg også ut til skoler for å informere de aktuelle ansatte ved skoler, både i grunnskoler og i videregående skoler, for dermed å gi elevene tilrettelagte og gjennomførbare opplegg. Andre ganger deltok jeg i tverrfaglige møter på sykehuset sammen med leger, pleiere, sosionom, fysioterapeut og andre ansatte ved sykehuset i tillegg til pasienten selv og foresatte.

Det som vil være forskjellig for meg i jobben/vervet som representant fra ME-foreningen, vil være at jeg nå har 14 års egenerfaring med å ha ME. ME-foreningens fylkeslag har laget et godt og nyttig verktøy for denne bruken. De kaller det “verktøykassa”, og denne består av gratis kurs for skoler og kommuner som vil lære mer om ME. Tips gjerne de dere tenker dette kan være aktuelt for. Her er mer informasjon om denne verktøykassa: Hvordan kombinere skole med ME-sykdom 

Jeg er fortsatt i tenkeboksen og har ikke bestemt meg for om dette er noe jeg vil. Jo, jeg vil! Spørsmålet er heller om jeg har overskudd til dette. Jeg har allerede to frivillige jobber, én på voksenopplæringen i forbindelse med norskopplæring for fremmedspråklige, og én på støttetelefonen for ME-syke og pårørende. Så jeg må nok tenke mye og kjenne godt etter! 😊

Her er link til innlegget jeg skrev om ME-foreningens sommeravslutning: Avslutning for ME-foreningen

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Da lederen for ME-foreningen i Trondheim inviterte til sommeravslutning, visste han at noen av de påmeldte ville melde avbud. Sånn er det bare. ME er en uforutsigbar sykdom, og det er ikke uvanlig at noen av de påmeldte må avlyse. Sommeravslutningen var på ærverdige Kvilhaugen Gård, som ligger fint til med en fantastisk utsikt over Trondheim.

Jeg var på julebord der for et halvt år siden, da også i regi av ME-foreningen. Den gangen var jeg ikke like heldig med serveringen som nå. Om du vil lese om denne fadesen, finner du den HER! Mens jeg satt og pratet med de andre på Kvilhaugen, fikk jeg et uventet jobbtilbud. Det skal jeg skrive mer om om i neste blogginnlegg. 

Vi var rundt 20 til bords, og det ble en trivelig og sosial kveld, slik det gjerne blir når hyggelige folk som er sulteforet på sosialt samvær møtes. Folk forlot selskapet etter hvert som kroppen krevde det, og etter vel tre timer takket de siste (inkludert meg) for seg. Det er alltid fint å møte andre som skjønner hvordan livet med ME til tider kan være, men også koselig å få jabbe litt om alt og ingenting. 🙂

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Det var bestilt tapas-buffet til alle. Unntatt til meg, den alltid-så-vanskelige gjesten! Jeg ble oppfordret til selv å ta kontakt med kjøkkenet på Kvilhaugen gård, hvilket jeg gjorde dagen før. Jeg hadde en hyggelig e-postutveksling med daglig leder, som skrev at kjøkkenet skulle få beskjed om mine matintoleranser og ordne noe godt til meg. Jeg var spent da jeg ankom og så at personalet etter hvert bar inn mat til buffeten. Og ble overrasket da en kelner dukket opp før “vær så god” til de andre med en egen rett til meg. En nydelig fiskerett. Snakk om service! Desserten min var knallgod, og flere syntes den så såpass fristende ut at de lurte på om kanskje de også skulle gi kjøkkenet beskjed om matintoleranser neste gang. 😂

Før i tida gikk Trondheimsfolk turer fra byen og oppover haugene. Den gangen var ikke bebyggelsen nådd så høyt opp, og det var fint å gå tur her. Da de kom opp til haugen hvor Kvilhaugen Gård nå ligger, var det gjerne på tide med en kvil (hvil) på denne haugen hvor de hadde god utsikt mot byen og sjøen. Kvilhaugen Gård ble bygd i 1820 og er i dag en av Trondheims største restauranthus.

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Det er dag 7 av Frodiths Catwalk Fargeutfordring og dagens farge er LILLA. Av en eller annen merkelig årsak, har jeg lite klær i lilla. Men jeg liker lilla, og har faktisk et par lilla parykker til og med. Av klær har jeg bare denne ene kjolen i dagens farge. Bildet er fra mars i år, da jeg var i bryllup i Irland. Her hersker det vel ingen tvil om at jeg er dronning i eget liv? 😀

Med dette innlegget er jeg herved i mål med Frodiths fargerike catwalk-utfordring. Nå venter jeg spent på å se alle bidragene som får delta i det store Catwalk-showet i “Galleri Frodith”! Det kommer HER en av de nærmeste dagene! 😀

Og her er resten av bidragene mine:
ROSA
GUL
GRØNN
ORANSJE
BLÅ
RØD

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

På dag 6 i Frodiths Catwalk Fargeutfordring er fargen RØD. Rød minner meg om jul, og disse første to bildene er også fra en julefeiring. Samboer Bjørn og jeg hadde en annerledes juleferie med julemiddag på spansk restaurant i 2019, og dessuten en spasertur på en av de mange catwalkene ved Middelhavet. 

Hvis du har gått glipp av noen av mine tidligere bidrag av Frodiths fargeutfordring på catwalken, finner du linker til dem her: 

ROSA
GUL
GRØNN
ORANSJE
BLÅ

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Vi får stadige påminnelser om at vi må leve livet NÅ. Livet kommer ikke reprise. Derfor må vi gjøre det beste ut av det livet vi har, her og nå. For de vi har rundt oss også, men først og fremst for oss selv, gi oss selv et godt liv. Om vi selv ikke har det bra, kan vi ikke være gode for andre. Det blir litt som når kabinpersonalet på et fly ber oss ta på oksygenmaska før vi hjelper andre.

Jeg husker at jeg fikk meg en “skjennepreken” av min gode venninne Hilde da jeg sa at jeg ikke brydde meg om å feire 50-årsdagen min. Hun var helt klar på at man må feire det som feires kan. At det handler om å feire livet! Jeg tok det til meg. Ble plutselig helt enig med henne. Men det tok meg fire år før jeg feiret den 50-årsdagen. Litt forsinket altså, men bedre sent enn aldri! 😀

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

I morgen blir det bryllup. Hilde skal gifte seg, fordi hun har funnet en mann som hun vil dele livet med. Det er på dagen ett år siden deres først date i morgen, og datoen er ikke tilfeldig valgt! Mange venter lenge før de gifter seg. Men Hilde har ikke tid til å vente, hun vil leve NÅ! De har også valgt Gåsaparken på Bakklandet i Trondheim som vielsessted, som er stedet de hadde sin første date. Litt romantisk, ikke sant? 

Bildene er fra utdrikkingslaget til denne flotte dama. Endelig fikk hun bruk for gulldrakten, som hun egentlig skulle bruke i 50-årsdagen sin, men som ble avlyst pga. pandemien. Jeg kan aldri i verden tenke meg at dette blir den eneste anledningen hun vil bruke den! Kanskje uten brudesløret neste gang? 😀

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Jupp, da har vi kommet til dag 5 av Frodiths Fargerike Catwalk-utfordring, og dagens farge er TURKIS/BLÅ. Denne fargen opptrer knapt i mine klesskap, så her måtte jeg lete vel og lenge. Noe blått fantes, av de mørkere blå nyansene, men de fleste av disse klesplaggene var av slaget som har vært lett bytte for de slemme krympetrollene som bor i skuffer og skap. Turkis farge fant jeg kun på et par håndklær. Så kom jeg på at jeg kan jo delta i Frodiths Catwalk med et bilde som en fotograf tok av meg på Kristiansten festning i Trondheim, for sånn ca fire år siden! Du ser kanskje at profilbildet mitt i bloggen er likt? Der er buksa og blusen blå, og bakgrunnen ganske turkis 😀

Hvis du har gått glipp av noen av mine tidligere bidrag av Frodiths fargeutfordring på catwalken, finner du linker til dem her: 

ROSA
GUL
GRØNN
ORANSJE

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)

Kan man bli invitert på sommeravslutning på jobb når man er ufør? Jeg har i mange år savnet å være med på sommeravslutninger når skolene går ut i ferie. Som lærer er man vant til å bli invitert til avslutning sammen med personalet før sommerferier og juleferier, enten en avslutning med brask og bram, eller en av det roligere slaget med snitter og kaker. I flere år som ufør har jeg savnet dette, savnet å være en del av et miljø som markerer slike overganger. NAV er ikke akkurat den bedriften som inviterer til slike tilstelninger.

I år ble jeg imidlertid invitert til to sommeravslutninger. Den første var på TROVO, altså Trondheim voksenopplæringssenter. Jeg har jobbet som frivillig i ei gruppe med fremmedspråklige elever for å bidra med norskopplæringen deres på mandager. Ikke hver mandag, men de mandagene jeg har hatt mulighet. Det har vært både givende og hyggelig. 

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

På bildet med alle smilefjesene ser du noen av elevene og meg. Skikkelig blide er vi også, etter å ha fått mat og dessert, og selvsagt snakket masse norsk. Gaver fikk elevene også, og jeg med. Veldig overraskende. Bildet laget med malte kongler er det elevene som har laget. De arrangerte sommermarked sammen med lærerne i forrige uke. I tillegg til klær, som de selger i “Vårres Butikk” på skolen, solgte de der bl.a. selvlagde konglebilder, selvsydde handlenett og risposer (slike man varmer i mikrobølgovn og legger på f.eks. vonde og stive skuldre. Jeg gikk glipp av sommermarkedet siden jeg var i Drammen den uka.

Sommeravslutningen fikk jeg i alle fall med meg, og det ble en fin formiddag hvor jeg fikk kjenne litt på lukta av en sommeravslutning, og føle meg inkludert i et arbeidsmiljø. Tusen takk for i år til alle de ivrige og dyktige elevene, og hjertelig takk til mine medarbeidere Line og Gunn Åse!    

Står det ingenting om sommeravslutning nummer to, sier du? Det kommer i et eget innlegg om et par dager! 😀

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)