Det er dag 4 av Frodiths Fargerike Catwalk-Utfordring, og dagens farge er ORANSJE. Oransje er favorittfargen min, og det fins mye oransje i skapet mitt. 0ransje bukser, shorts, strømpebukser, gensere, kjoler, t-skjorter, sko, jakker… Den fineste kjolen har dessverre krympet mens den hang i skapet. Det fins nemlig slemme krympetroll inni der. Du ser kjolen på bildet øverst i dette innlegget. Frodith har forresten akkurat maken. 😀
På bildet under er jeg heloransje! Er ikke dette et verdig bidrag til Frodiths cawalk, tro? Til og med brillene er oransje 😀
På en catwalk i oransje, 2019
Jeg er dessverre ikke i form til å løpe rundt og ta selfies til Frodiths fargeutfordring. Det blir for energikrevende nå, så jeg deltar med arkivbilder i stedet. Har fått tillatelse fra Frodith. Jeg slenger med et par oransje bildeminner fra Spania også. Som dere kanskje skjønner, er jeg glad i søtt! 😀
På churros-catwalken i 2022At the liquorice walk in orange!
Her er linker til mine tidligere bidrag av Frodiths utfordring: ROSA GUL GRØNN
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interes:se av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Jeg har nå kommet til dag 3 av Frodiths Fargerike Catwalk, og dagens farge er GRØNN. Jeg fant et arkivbilde av meg selv fra 2019 i den grønne kjolen min, og allerede da var den gammel, så denne har vært med lenge 😀 Det som er så herlig med denne kjolen, er at den passer uansett om jeg går opp eller ned 10 kilo. Slike klær er kjekke å ha i skapet! 😀
Dette bildet er tatt i Gudbrandsdalen, på vei opp mot Kringsæter. I bakgrunnen ser du Ottaelva. Jeg var også ganske grønn på catwalken i Drammen sammen med Annebe i forrige uke, da vi ruslet langs Drammenselva. Det kan du lese om HER.
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interes:se av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
I går startet utfordringen fra Frodith hvor hun vil at vi skal kle oss i ulike fargerike klær og delta på catwalken via bloggen vår. Fargen for dag 2 er GUL. Som du ser, har jeg for anledningen forflyttet meg til Spania, nærmere bestemt til toppen av et fjell rett vest for Malaga. Av helsemessige og trivselsmessige årsaker har jeg en liten leilighet der, og innimellom drar jeg ned dit for å lade kroppsmaskineriet mitt, altså kropp og hode. Denne gule kjolen får meg til å tenke på sola og smile. 🌞
Jeg slenger med et til bilde av meg i gul kjole. Bildet er fra 2019, men kjolen er fra 1986. Jeg kjøpte den da jeg bodde i Watford i England i 1985/86, gikk på college og var au pair der. Nice memories! 😊
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interes:se av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Blogger (og influencer) Frodith kjører i disse dager en utfordring hvor vi kan være med og vise frem våre fargerike klær. Frodith finner ofte på slike kreative utfordringer for å få med folk på litt moro. I går røpet Frodith at hun hadde en hemmelighet på gang, og i dag kom kunngjøringen. Det viser seg at Frodiths Fargerike Catwalk går av stabelen i dag, og jeg er med fra starten. Er du? Her er link, og under ser du et par hint om hva som vil skje videre.
Fra bloggen til Frodith
Dagens farge er ROSA. Siden det er lov med arkivbilder, og jeg dermed ikke trenger å lete etter klær i rosa i skuffer og skap, eller sprade rundt på catwalken og ta nye bilder, er jeg herved med på moroa, fra sofaen! Juhu! På bildet under ser du mamma og meg. Mamma ville også gjerne være med ut på catwalken sist jeg var med på en fargerik moteshow, i 2019.
Mamma og jeg i rosa
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interes:se av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
I gårsdagens innlegg skrev jeg at bloggen var satt på pause og at jeg hadde hviledag. Optimistisk som jeg er, hadde jeg en formening om at én dag med intensiv hvile ville være nok, eller i alle fall tilstrekkelig til at jeg ville føle meg bedre i dag. Jeg tok feil, som så ofte før, for Drammen tok visst knekken på meg. Det medfører selvsagt ikke riktighet å si at det var Drammen som tok knekken på meg, for hverken det jeg gjorde eller de jeg møtte på Drammensturen i forrige uke har skyld i at kroppsmaskineriet mitt er satt på lading. Det er ene og alene min egen skyld. Kanskje mest viljen min til å være mer aktiv enn jeg bør ut fra min tålegrense. Men jeg velger å leve her og nå, og så må jeg sette av tid til å sone straffa etterpå, med hviledager.
Du synes kanskje at det er rart at soningsdagene kommer så lenge etter at jeg kom hjem? Jeg kom hjem torsdag kveld. Joda, kjente det i kroppen både fredag og lørdag, men det var først i går, søndag, at jeg jeg ble så dårlig at jeg ble sengeliggende og fikk feber. Jeg sov flere ganger i løpet av dagen, og i tillegg ti timer nå i natt. Det er typisk for ME at man får en forsinket sykdomsfølelse, utmattelse og symptomøkning først 1 – 3 dager etter aktivitet hvis man gjør mer enn man pleier. Restitusjonstid kan være lang, noen ganger flere uker eller måneder.
Er jeg bedre i dag? Nope. Men tillater meg litt tid ved PC-en og rømmer inn i bloggosfæren innimellom. Og så håper jeg at jeg er frisk nok til å være med på et par sommeravslutninger og et lunsjbesøk siste del av uka, om jeg begrenser tiden og i tillegg har laaange pauser før og etter.
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interes:se av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interes:se av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Drammens Teater var et standsmessig valg av sted for uteksaminering av elevene ved Universitetet i Sørøst-Norge – Campus Drammen. Min datter Theas studieprogram – Visuell kommunikasjon – var først på scenen for å motta sine diplomer og pins for fullført Bachelor. Deretter fulgte studieprogram i Statsvitenskap, studieprogram i Økonomi og ledelse, og til slutt Mastergradsstudentene.
Årets Bachelor-studenter i Visuell kommunikasjon
Etter seremonien i Drammens Teater ville vi stolte foreldre ta bilder av våre uteksaminerte døtre og sønner. Jeg tok mange flere bilder enn de du ser i dette innlegget, men det var ikke alle som gikk gjennom den strenge sensuren.
Thea og noen av medstudenteneMugshot sideprofilDrammens teater 13. juni 2023
Etter en fin seremoni i Drammens Teater, ble det en liten spasertur i finværet over gangbrua Ypsilon, som knytter de to delene av Drammen sammen over Drammenselva. Inne i universistetsbygningen ble det kake og kaffe/te på både studenter og foreldre, samt utdeling av utmerkelser til studenter som hadde gjort seg bemerket på ulike måter.
Theas gruppe fikk prisen for beste Bachelor-prosjekt. De gjennomførte et reelt designoppdrag i samarbeid med en bedrift som monterer lister, dører og vinduer. I tillegg fikk Thea tre utmerkelser etter stemmegiving fra medstudentene. Prisen for største partyløve kom ikke som noen overraskelse. De to siste var overraskende bonusutmerkelser, som ikke egner seg nedskrevet her i bloggen. 😀
Thea hadde bestilt bord til faren, seg selv og meg på Mesa Libre for kvelden. Det ble en hyggelig middag. Thea jobber på denne restauranten ved siden av studiene, og skal jobbe der mesteparten av sommeren også, før hun flytter hjem til Trondheim. Veien videre er enda ikke staket ut. Jeg er imidlertid helt sikker på at denne unge damen kommer til å få brukt kreativiteten og alle de andre gode evnene sine i en meningsfull hverdag!
Bordet vårt på Mesa Libre
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interes:se av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Jeg hadde en smilende hjemtur fra Drammen til Trondheim i går. Jeg tenkte på alle de fine menneskene jeg hadde tilbragt tid sammen med i løpet av de siste fire dagene, og kunne ikke annet enn å smile for meg selv. Først og fremst pga. den fornøyde dattera mi, Thea, som hadde hatt sin uteksaminering og de flotte medstudentene hennes, men også grunnet to herlige damer som jeg fikk møte og tilbringe kvalitetstid sammen med. Heldige meg! 😊
Det ble noen stopp underveis. Den første for å fylle bensin rett etter Jessheim og for påfyll av noe godt til magen. Den neste på Stai bensinstasjon for påfyll av varm sommerluft og nydelige synsinntrykk. Der har vi stoppet før, Thea og jeg. Hun husket godt hvor dette var da jeg sendte henne bildet av lastebilen på siden av stasjonen.
Lastebilen på StaiGlomma
Glomma renner rett forbi der også, og det ble et par bilder av elva og den omkringliggende naturen, før Toyotaen brakte meg videre nordover. Etter Alvdal ble jeg temmelig trøtt, så da ble det en dupp langs landeveien, før siste innspurt.
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interes:se av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Jeg har hatt fire fine dager i Drammen, med mye kvalitetstid med min yngste datter og et spennende møte med en medblogger. I tillegg fikk jeg et etterlengtet gjensyn med ei dame som alltid har vært i livet mitt, nemlig Unni.
Helt siden jeg var ei lita jente, har denne jenta vært spesiell for meg. Hun var den jenta i familien som jeg identifiserte meg med og så opp til. Da jeg var lita, bodde vi en periode på gården hos henne og mora på Løvøya. Da var hun tolv og jeg var fire. Jeg husker godt det lange, flotte håret hennes, at hun flere ganger måtte ut og lete etter skilpadda si Maren i det høye gresset, og at hun var veldig snill. Hun på sin side husker meg som ei lita dukke. 😃
Vi har møttes i familiesettinger flere ganger oppigjennom årene, og jeg har gjennom foreldrene mine fått høre om Unni. Spesielt én historie har satt seg fast i minnet, nemlig historien om da hun som ung lærervikar hoppet opp på kateteret og med streng stemme fikk ro og orden i den rampete klassen. Til tross for sitt snille utseende, var hun en dyktig og tøff karateutøver som ikke var redd for å sette grenser. I dag er hun Norges høyest graderte kvinnelige karateutøver.
Jeg var inspirert av Unni da jeg som 18-åring begynte å trene karate. Holdt også ut i mange år, men måtte slutte da jeg ble gravid og fikk helseproblemer. Har man først fått karate (eller annen kampsport) inn i kroppen, kan man imidlertid lett kjenne at det rykker litt i karatefoten innimellom. Unni trener fortsatt, og det er imponerende!
Vi møttes midt i Drammen på Café Bragernes. Kelneren hadde sitt svare strev med å slippe gjennom til oss for å få tatt opp bestilling. Vi satt lenge og drakk av hver vår kopp te, som ble kald, fordi vi hadde så mye å snakke om. Deretter ble det fisk, og enda mer skravling. Det var mye om oppveksten til Unni som jeg ikke visste om, og som var veldig fint å få høre om. Hun ville også ha oppdateringer om meg.
Jeg hadde sett for meg at det ville bli et koselig gjensyn. Men det ble faktisk dobbelt så koselig som jeg hadde sett for meg! Mannen til Unni kom og hentet henne, og samtidig kjørte han meg hjem til kollektivet til dattera mi, hvor jeg camper. Vi tre ble enige om at vi må møtes minst én gang til før vi dør. 😄
Om du ikke fikk med deg innlegget om mitt møte med bloggeren Annebe, finner du det her: Blogger møter blogger
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interes:se av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Når en blogger møter en blogger, må man selvsagt få til en liten photo shoot, sånn at man kan dokumentere hendelsen. Anne er glad i å ta bilder av seg selv for å vise frem flotte antrekk. Denne dagen fikk hun ta med meg på en liten fotoseanse også. Det ble en spesielt hyggelig kafétur på “Hos Solveig” i Drammen, hvor vi ble kjent i en fei.
Jeg storkoste meg i selskap med henne. Vi tenkte likt om mye, og praten gikk lett. Jeg følte meg heldig som fikk et par timer sammen med henne, og som du ser på bildene, ble det mange smil og mye trivsel. Noen kreative fototips fikk jeg også, og jeg var litt overrasket over at det faktisk finnes noen som tar omtrent dobbelt så mange bilder som meg! 😃
Mat må man haMuffin og te smakte også greitRusletur ved DrammenselvaÉn gang fotomodell, alltid fotomodell 😊Hvem har Anne truffet her, tro?Jeg fikk også møte “Sanger-Hans”Happy faces!
Her er bloggen til Anne, om du vil besøke den: Annebe. Det kommer flere “modellbilder” der senere 😉
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interes:se av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
