Disse siste tre ukene har jeg hentet ned strykejernet fra øverste hylle og latt det komme ut av eska si hele tre ganger. Det er mer enn hva som er normalt på ett år. I alle fall for meg. Vanligvis er det lekre strykejernet mer enn fornøyd med å få ta en luftetur til 17. mai, og kanskje til jul. These past three weeks I have taken the iron down from the top shelf and allowed it to come out of its box three times in all. That’s more often than in one year. To me it is, at least. Usually, my iron is more than happy to get out to do its job for our national day and maybe for Christmas.
I forbindelse med hussalget, kom det en fotograf for å ta bilder av alle krinker og kroker av huset vårt. Jeg tok på meg jobben med å stryke både putetrekk og sengetrekk. På 80-tallet fikk jeg nemlig strykeopplæring av tanta til Johnny Logan, den kjente irske sangeren. Det er jo viktig at alt ser fint og flott ut på bilder som skal legges ut, så da måtte den best utdannede for strykejobben stille opp! In connection with our house sale a photographer came to take pictures of all the rooms in the house. I took on the job to iron the pillowcases and the duvet covers. In the 80’s I got ironing training from the aunt of Johnny Logan, the famous Irish singer. It is, of course, very important that the house pictures look good for possible buyers to get interested, which meant that I got the ironing job as the best qualified person for it.
Før første visning måtte vi til med omorganisering av sengene. Vasking av sengetøy og ny strykerunde på sengetøyet. I går hadde vi ny visning igjen, og i den anledningen fikk strykejernet komme ut av eska si for tredje gang på kort tid. Det er meget mulig jeg egentlig burde hatt et oppfriskningskurs i bruk av strykejern, for jeg strevde lenge for å få dynetrekket til senga vår pent. Jeg klarte heller ikke å legge det på like pent som styling-dama gjorde før fotografering. Before the first house viewing (AmE: open house) we had to reorganize the beds. Which meant cleaning and yet another round on ironing the bed sheets. Yesterday there was another house viewing and on that occasion the iron took the opportunity to get out of its boks again. Its third time in a short while. It may very well be that I could use a brushing-up of old knowledge in ironing because I really struggled to get the duvet cover of our bed nicely done. Moreover, I was not able to make the bed as neatly as the stylist had done for the photos.
Faktisk ble jeg så sliten, utmattet og lei av hele strykeprosessen, at det gikk på humøret løs. Det ble kanter og rynker der jeg egentlig hadde strøket ferdig, og aldri så perfekt at jeg ble fornøyd. Det i seg selv gjorde at jeg ble frustrert og irritert. Hvorfor skal jeg bruke energi på å streve og knote så veldig med et sengetrekk? Samboeren foreslo forsiktig at vi skulle legge det på uten å ha strøket det. Kunne ikke falle meg inn! Tenkte jeg, men nå har jeg tatt til fornuft… Jeg skal aldri mer stryke sengetøy! Aldri mer! På kvelden var jeg så sliten at jeg ikke orket å spise opp maten Bjørn hadde laget til meg, fordi det ble så slitsomt å tygge… Jeg innså at det ikke er noen spesielt god kombinasjon å ha ME og samtidig være perfeksjonist. Eventually, I was so tired and fatigued of the entire ironing prosess that it started affecting my mood. Creases and edges started popping up where I had already finished ironing, and it never got to the point when I was happy with it. That too made me frustrated and annoyed. Why bother to spend all that time on efforts struggling to get the duvet cover right? My partner warily suggested that I could place it on the bed without ironing it. No way! I thought. However, I’ve come to my senses now… I will never iron duvet covers again! Never ever! That night I was so tired that I couldn’t be bothered to finish eating the nice dinner that Bjørn had made for me, because it was too fatiguing to chew the food… I realized that it is not a particularly good combination to have ME/CFS and be a perfectionist at the same time.
For ettertiden skal jeg lytte mer til Johnny Logan, og nyttiggjøre meg tantas strykekunnskaper mindre! Hold me now… You raise me up… 🙂 🙂 🙂 For the future I will listen more to Johnny Logan, and make less use of his aunt’s ironing knowledge! Hold me now… You raise me up… 🙂 🙂 🙂
Ser du meg forresten i bildene av den ferdig oppredde senga? Den som leter, finner! 😀 By the way, can you see me in the pictures of the bed I made? If you look closely you will see me. 😀
Vi har fått et bud på huset vårt, men det er et skambud, som vi velger å ikke ta seriøst. Vi ble faktisk ganske provosert, siden vi opplever det som temmelig respektløst å by 1,4 millioner under prisantydning. Respektløstovenfor oss som husselgere og våre forventninger, men samtidig ovenfor megleren og meglerfirmaet også, som har gitt oss salgsgaranti på langt mer. We have got a bid on our house, but it’s a ridiculous bid, a disgracefully low offer, which we choose not to take seriously. Actually we were quite provoked when we received it as we consider it to be rather disrespectful to bid 1,4 million below the estimated price. Disrespectful to us selling the house and disrespectful to the real estate agent and his company which has given us a sales guarantee of far more.
Budet blir selvsagt avvist. Jeg har ikke lyst til å selge til noen som ikke verdsetter det flotte huset vårt mer enn som så. Jeg tenker at ikke bare er dette et skambud, men langt under pari for hva som er normalt. Jeg har aldri hørt om at noen har lagt inn et så meningsløst bud på en bolig tidligere. Han må tro vi er klin kokos. Naturally, we will reject the bid. I do not want to sell our house to someone who does not value our beautiful house more than that. I think this is not just a ridiculous bid but way below par for what is normal. Actually, I have never heard of anyone giving such a pointless bid on a residence ever before. He must be thinking we are raving mad.
Samtidig som vi velger å ikke ta denne budgiveren seriøst, kjenner jeg at skambudet gjør noe med meg. Jeg har vært skikkelig matt og energitom etterpå. Og jeg tror ikke det bare er på grunn av den lille turen opp i hagen for å plukke rips. Mens jeg høstet inn de røde, deilige bærene, tenkte jeg at denne frekke fyren sannelig ikke skulle få kloa i ripsene mine! 😀 Han kan bare glemme å komme med flere bud! 😀 At the same time as we choose not to take this bidder seriously I can feel it in my guts that his ridiculous bid does something to me. I’ve been feeling really tired and drained of energy since we received the bid. And I do not think it’s due to my little trip up in the garden to pick redcurrants. While I was harvesting those delicious redcurrants I thought to myself that this rude guy would definitely not get hold of my redcurrants! 😀 He is better off not coming up with another bid! 😀
Men hva om denne budgiveren er en strateg og synes at han selv er veldig smart? Hva om han egentlig er villig til å legge inn prisantydning for huset, men har en plan om å prøve seg frem med lavere bud. Kanskje tenker han at han kan få huset mye billigere uten at andre eventuelle interessenter byr over? Nevertheless, what if this bidder is a strategist who thinks of himself as very clever and smart? What if he is actually able to pay the estimated price for the house but his plan is trying his hand at a lower bid. Maybe he is thinking and attempting to get the house much cheaper without giving other potential buyers the chance to make a bid that is higher than his?
Det er nemlig slik at det første budet må stå til klokka tolv dagen etter annonsert visning. Det er visning om tre dager, og da må budet hans stå til dagen etter. Muligens regner han med blankt avslag på budet han la inn nå i helga, og det gir han mulighet til å legge inn nytt bud med tidligere akseptfrist. Dvs. at han kan legge inn nytt bud med svarfrist før visning. Da vil de som tenker seg på visning om tre dager, ikke ha sett huset enda, og ikke være aktuelle for å by over han. The thing is that according to real estate rules the first bid must stand until midday on the day after the announced the house viewing (AmE: Open house). There will be a house viewing in three days, so his bid needs to stand until the day after. It is possible that he thinks we will give a flat refusal to the offer that we got two days ago, and this would give him the opportunity to hand in another bid, only this time with an earlier acceptance deadline. Ie. he can submit a bid that we may have to give a response to before the house viewing. And if there are people who intend to come to the house viewing they will not yet have seen the house and hence possibly not be in a position to outbid him.
Da budet til denne interessenten kom, tenkte jeg å avvise det tvert. Men nå lurer jeg på om det er smartere å la det ligge til etter visningen, til budfristen hans går ut. På den måten slipper vi å få flere skambud i løpet av uka, og vi åpner for at det kan komme flere på banen til å gi bud dagen etter visning. Helgas budgiver er garantert interessert i å kjøpe huset, men utspillet er nå vårt. Med mindre han leser bloggen min… 😀 When the offer from this potential buyer came I immediately thought of rejecting it straight away. But now I’m wondering if it would be smarter to leave it until after the house viewing, until his bid deadline expires. Thus we may avoid getting more ridiculous bids during the week and it opens up to more potential buyers to bid the day after the house viewing. This weekend’s bidder is guaranteed to be interested in buying our house, but now the initiative is ours. Unless he is reading my blog… 😀
Jeg ligger mye og hviler når jeg er utmattet og sliten, og jeg tenker mye. Det er kjedelig å ikke være i form til all mulig aktivitet, men i ME-feberen kan jeg faktisk få noen idéer som lyn fra klar himmel. Har jeg tenkt riktig nå? Hva tror du? Whenever I’m tired and drained of energy I need to rest. So I rest a lot, and I do a lot of thinking. It’s really boring not to be up for all kinds of activities. Anyway, when I’m bedridden in the ME fever I sometimes get ideas just out of the blue, as if they were sent to me for a reason. What do you make out if it? Could I be right?
HER finner du det første blogginnlegget om hussalget vårt. You can read my first blog post about us selling our house HERE.
Når jeg står ved enden av trappa og det knirker som verst i kroppen, tenker jeg at “dette skal jeg klare”. Før jeg fikk ME, klatret jeg opp høye fjell, syklet til jobb året rundt og inntok mer enn gjerne trapper som en del av den daglige trimmen. Det høres sikkert merkelig ut, men jeg er glad i denne trappa. Som jeg valgte ut selv den gangen huset ble bygd. Nå kan jeg bli både andpusten og sliten av å gå trapper. Spesielt på dager hvor formen er veldig dårlig. Hvis jeg må opp to trapper, tar jeg ofte en kort pause mellom trapp én og trapp to, slik at melkesyra får roet seg litt. When I’m standing at the landing and I feel like an old creaking door unable to move I think to myself “I can do this”. Before I got ME/CFS I used to climb high mountains, go by bike to work and was happy to take the stairs as part of everyday exercise. You may think it sounds strange but I actually love this stairs. I chose this particular stairs when the house was built. Nowadays I usually get breathless as well as tired from walking stairs. Especially on days that I’m extremely fatigued. If I have to walk up two stairs I will usually take a short break between first floor and second floor, in order to “calm down” the lactic acid” a bit.
Huset vårt ble ikke solgt etter den første visningen. Vi hadde en magefølelse på at det ble slik. Det er ingen fare. Vi kan godt bo i dette huset i mange år enda. Her har jeg alt som jeg/vi trenger på ett plan. Både kjøkken, stue, bad og soverom. Det er sjelden jeg trenger å gå opp trappa, til soverommene du ser bilde av her. Jeg klarer meg med de rommene som er nede. Our house was not sold after the first house viewing (AmE: open house). We had a gut feeling about it, so it was not a surprise. Anyway, there’s no imminent danger. We can live in this house for many years to come as we have everything we need on one level here. Kitchen, living room, bathroom and bedroom on ground floor. I hardly ever need to walk upstairs, to the bedrooms that you can see on the pictures below. I manage with the rooms downstairs.
Men vi ønsker oss ei leilighet på sikt. Hvor vi har alle rom på ett plan. Leiligheten trenger ikke være så stor. Stort sett er vi to voksne hjemme. Ungene er ikke unger lenger, og i tur og orden har de flyttet ut. De tre soverommene i andre etasje er derfor lite i bruk. Det blir mange dyre kvadrat, som vi ikke får nyttiggjort oss. Nevertheless, we would like to move to an apartment in the long run. Where we can have all the rooms on one level. The apartment need not be big. Most of the time there are just the two of us at home. The kids are no longer kids and they have moved out in turn. Therefore the three bedrooms upstairs are not used very often. Thus the square metres upstairs are very expensive, as we don’t really make use of them.
Man blir ikke rik av å ha en invalidiserende sykdom som ME, som gjør at man ikke kan jobbe. Da tjener man heller ikke penger. Heldigvis bor jeg i Norge, hvor jeg pga velferdssamfunnet har tak over hodet og ikke sulter. Og vi er to om utgiftene. You don’t get rich from having a disabling disease as ME/CFS, which makes you unable to work. Naturally, then you don’t make any money. I am fortunate to be living in Norway, where the welfare society gives me a roof over my head and food on the table. Besides, there are two of us to share the expenses.
Kjenner du noen som kan være interessert i å kjøpe huset vårt? HER er husannonsen. Det blir ny visning om ei uke. Ønsk oss lykke til da! 😀 Do you know anyone who would be interested in buying our house? There will be a new house viewing (AmE: open house) in a week. Please wish us good luck! 😀
I kveld er det visning på huset vårt. Den første. Kanskje blir det den eneste, kanskje blir det mange flere. Vi har det ikke travelt med å selge og er forberedt på at det kan ta tid. Men det kan også gå veldig fort, og vi kan faktisk bli husløse over natta. Spennende! 😀 Tonight there is a house viewing for our house. The first one. It may be the only one, and there may be many more. We are not in a hurry to sell and we are prepared for the fact that it may take some time to sell. Nevertheless, the house could get sold very fast and we could actually become homeless overnight. Exciting! 😀
Ifølge statistikken har det vært en enorm interesse for å se på huset vårt. Flere tusen har vært innom husannonsen på nettet. Mange er bare nysgjerrige og ikke relevante kjøpere. Derfor ser jeg litt på antallet som har vært inne og sett på annonsen mer enn fem ganger. Dette er de som er mer enn nysgjerrige, og som kanskje kan være aktuelle for å komme på visning. Til nå har 40 personer klikket på FINN-annonsen mer enn fem ganger. According to the statistics there has been a major interest in our house. Several thousand people have seen the house ad online. Many of those are just curious and not actually potential buyers. Therefore I have looked at the number of people who have clicked on the ad more than five times. These are the ones who are not only curious but may in fact potentially come to a house viewing. So far 40 people have clicked on the FINN ad more than five times.
I tillegg til FINN-annonsen har vi noe som heter “Smart Solgt”. Det er digital markedsføring som er målrettet mot relevante boligkjøpere. Kanskje har boligannonsen vår dukket opp når du har vært inne på Facebook eller Instagram? Eller hvis du har lest aviser på nett? In addition to the usual FINN ad we have something called “Smart Sold”. This is digital marketing that is targeted towards relevant house buyers. Perhaps our house ad has popped up if you have been on Facebook or Instagram? Or if you’ve read Norwegian newspapers online?
Sist jeg snakket med megleren vår, informerte han meg om at det er tre som har meldt seg på visning, og at det muligens kan bli fem. Pga korona er det jo slik nå at man må melde seg på visning. Man kan ikke bare dukke opp uten å ha avtalt med megleren. Men da vet jo man også at det som kommer er reelt interessert, og det er fint. When I last spoke to our real estate agent he informed me about three people who have signed up for a viewing tonight. Possibly five. Because of the corona crisis you can not just show up at a viewing without having an appointment with the real estate agent. Anyway, at least we will know that those who come are actually very interested this way, which is good.
De siste dagene har vi ryddet og vasket i skuffer og skap. På kjøkken, soverom og bad. Phew! Har til og med pyntet litt i hyllene inni skap, og det er tellekanter over hele linja. Det skal være trygt for folk som stikker innom å åpne våre skuffer og skap hos oss nå. The last few days we’ve been tidying and cleaning in all drawers, cupboards and wardrobes. In the kitchen, bedrooms and bathrooms. Phew! I have even decorated on the shelves inside some of the cupboards. And you can easily count the units in each drawer. You just need a quick look at the tidy edges. It should be safe for anyone who drop by to open the drawers and wardrobes in our house now.
Men jeg visste ikke at det går an å få så vondt i kroppen av en slik forholdsmessig rolig og koselig aktivitet. Hadde seriøse problemer med å komme meg opp av senga i dag, og går som en skrøpelig, gammel dame. Det verker i alle muskler og ledd. Men jeg er storfornøyd med egeninnsats med rydding og klargjøring for salg. Og i morgen skal jeg hvile, og sove helt til megleren ringer og melder fra om første budet på huset vårt. 😀 However, I didn’t know it would be possible to get such pains all over my body from such a relatively easy, cozy and effortless activity. I seriously had trouble getting out of bed today and I walk like a fragile old lady. All my joints and muscles hurt. Nevertheless, I’m really pleased with my own effort when it comes to preparation and styling. Tomorrow I can rest, and sleep all day until the real estate agent calls to let us know someone has made an offer for our house. 😀
HER er blogginnlegget om at huset vårt er til salgs, om du vil lese mer eller se bilder. 🙂 By the way, HERE is my first blog post about our house being for sale, if you want to see pictures and read more. 🙂
Da jeg var 16 år og på landsturnstevne i Drammen, sa vi at det var bedre med en dram i timen enn en time i Drammen. Det var et “uttrykk” vi hadde lært, og vi syntes det hørtes artig ut. Vi hadde ikke lært å drikke dram enda, og vi syntes slettes ikke Drammen var en stygg by. For sola og fellesskapet med de andre turnerne gjorde av vi fikk gode opplevelser i Drammen by. When I was 16 years old I took part in a national gymnastics tournament in Drammen. We had learnt the expression “one drink (=”dram” in Norwegian) every hour is better than one hour in Drammen” and found it funny. We had not yet learnt to drink alcoholic drinks and we did not at all think Drammen was an ugly city. As the sun was shining and we enjoyed the togetherness with the other gymnastics clubs we had very nice experiences in the city of Drammen.
Imidlertid har ordtaket “bedre med en dram i timen, enn en time i Drammen” blitt en frase som har hengt ved byen i mange år. Visstnok er “en dram til” den første setningen små barn i Drammen lærer seg. Første gang Ole Bull (norsk musiker og komponist som levde på 1800-tallet) var i Drammen skal han ha sagt “Hit med vodkaen”. Drammen er den mest kjente harrybyen i Norge, og en myte sier at hvis du befinner deg i Drammen, vil du plutselig bli harry. However, the phrase “better with one drink every hour than one hour in Drammen” has been attached to the city for many years. “One more drink” is reportedly the first sentence small children in Drammen learn to say. It is said that the very first time Ole Bull (Norwegian musician and composer in the 19th century) was in Drammen he said “Hand me the vodka!” Drammen is the best known tacky city in Norway, and according to a myth you might all of a sudden become tacky yourself if you stay in the city.
Ikke alt som er sagt og skrevet om Drammen er så flatterende. Men Drammen har fornyet seg de siste årene og blitt en fin by. Drammenserne har bevist at de er glad i byen sin, og gangveier og gangbroer langs elvestrendene er et hyggelig bidrag i byfornyelsen. Things that have been said and written about Drammen are not necessarily very flattering. Nevertheless, Drammen has renewed itself in recent years and become a nice city. The people in Drammen have proved that they are fond of their city. Footpaths and pedestrian bridges along the riverbanks are a nice contribution to urban renewal.
Den yngste dattera mi har begynt på universitetet i Drammen. Hun og faren kjørte ned et flyttelass dit i forrige uke, og denne uka var det min tur til å få flyttet ned det siste lasset hennes. Thea og jeg kjørte fra Trondheim til Drammen rett etter at hun hadde kjørt opp. Ca to minutter etter at hun hadde fått “lappen” faktisk! Vi byttet på å kjøre, og hadde en trivelig tur. Noen stopp underveis, litt køkjøring i Oslo-området, og så fikk jeg se den koselige hybelleiligheten hennes. Fikk også testet senga, og prøvd å spise ved det nye kjøkkenbordet. 😀 My youngest daughter has started her studies at the university in Drammen. She and her dad drove down to Drammen with har first vanful of furniture last week. This week it was my turn to go, and take her last things to her new flat. Thea and I drove from Trondheim to Drammen straight after her taking her driving test. Approximately two minutes after passing her test, actually! We took turns when driving and it was a pleasant trip. We had a few stops along the way, there was heavy traffic and queuing in the Oslo area, and in the end I got to see her cozy student flat. I tested the bed and we enjoyed the first meal by her new kitchen table. 😀
Etter at dattera mi var vel installert i sin nye bolig, dro jeg for å besøke og overnatte hos ei gammel venninne fra min studietid, Bente. Bente kom for å hente meg, slik at jeg kunne kjøre bak henne og slapp å tenke. Det var lurt, for på dette tidspunktet var jeg så tom for energi at hjernen min hadde sluttet å virke. When my daughter had made herself comfortable in her new flat I went off to visit an old friend from my time as a student, Bente. Bente came to pick me up, so that I could follow her in my car and didn’t need to do any thinking. Quite clever, as I by then was so drained of energy that my brain had stopped working.
Både bilen min og jeg fikk hvile hjemme hos Bente. Mens hun var på jobb, sov jeg vel og lenge. Frokost klokka to var helt perfekt. Planen var å ha en hviledag, lade batterier og restituere mest mulig, og så kjøre hjem neste dag. My car as well as I myself had a good rest at Bente’s house. I had a good sleep during the day while she was at work. Breakfast at two o’clock was absolutely perfect for me. My plan was to have a day off, recharge my batteries and recover as much as possible. Then drive home to Trondheim the following day.
Etter frokost tok jeg en liten vandretur i hagen hos Bente og mannen hennes. Sammen med fotoapparatet mitt. Der var det mye grønt, og mye spiselig! 🙂 Bente and her husband have a nice garden. After breakfast I went for a walk in their garden. Along with my camera. There were lots of greens there, of which a lot was edible! 🙂
Det ble forresten en time i Drammen, og ingen dram i timen, mens jeg var der. Min venninne tok meg med på sightseeing langs elva, og kjøreturen og spaserturen varte faktisk i ca en time i alt. By the way, I spent an hour in Drammen, and there was not a drink every hour during my stay there. My friend took me sightseeing along the river, and the drive and the walk along the riverbanks actually lasted around one hour in total.
Vi fant noen svinaktige gode sitteplasser ved Drammenselva. Bente tok utfordringen da jeg lurte på om hun ville pynte opp litt i bildet av disse skulpturene av hengebuksvinene. 😀 We found some bloody good seats by the river Drammenselva. Bente was in for a challenge and said yes when I asked her if she would be willing to smarten up in this picture with the pot-bellied pigs. 😀
Jeg er så lykkelig for at det ble en så flott Drammens-tur! 😀 Jeg gjennomførte, og har mange fine minner fra turen. Bilturen hjem ble ganske slitsom. Bestemte meg for å kjøre Gudbrandsdalen nordover, og hadde lyst til å se Hønefoss på veien. Men Google Maps var ikke til å stole på. Den ville stadig at jeg skulle kjøre til Oslo, så det endte med noen omveier og sideveier, og Hønefoss så jeg aldri. Da jeg skiftet om til appen Waze, kjørte Hondaen meg villig hjem til Trondheim. Hurra! I’m really pleased and happy about my nice trip to Drammen! 🙂 I went through with it and I have many nice memories of the trip. The drive home was pretty exhausting. I had decided to take the route via Gudbrandsdalen going north and I wanted to see the city Hønefoss along the way. However, Google Maps was unreliable. It constantly wanted me to drive to Oslo, so I ended up taking detours and side roads, and I never saw Hønefoss. When I switched to use the app Waze instead my Honda willingly took me home to Trondheim. Cheers!
Da jeg kom til Dovrefjell, føltes det neste som “hjemme igjen”. Denne kule bilen på bildet over, kjørte foran meg i et par timer. Underveis diktet jeg opp mange morsomme historier i hodet mitt om disse to menneskene som satt i bilen. Klarer du å zoome inn bilen? When I reached the mountains called Dovrefjell it almost felt like “home again”. This cool car on the picture above was driving in front of me for a couple of hours. It made me make up a lot of crazy stories about those two people sitting in the car. Are you able to zoom in on the picture and see the car?
Etter at jeg parkerte hjemme i garasjen, har jeg hatt to hviledager, med mange timer fordelt på senga og sofaen. ME-feberen begynner å slippe taket litt nå, og jeg har ikke så vondt i kroppen lenger. Kanskje klarer jeg å gjøre en innsats for å få det “strøkent” i huset til visning om tre dager. Spennende! 🙂 Since I parked in the garage at home I have had two resting days, with many hours in bed and on the couch. The ME-fever is starting to drop a little now, however, and the pains in my body are not too bad any more. Maybe I will be ready to make an effort and get things nice and tidy for the house viewing in three days. Exciting! 😀
Jeg er egentlig en “flyttesame”. Bor aldri lenge på ett sted. Vi flyttet flere ganger da jeg var lita og bodde sammen med mine foreldre og søsken. Det har også blitt mange flyttinger for meg i voksen alder. Tilsammen har jeg vært med på 15 flyttelass. Noen som kan skilte med flere enn meg? I am like a Sami nomad, very used to moving from one place to another. Never live in one place for a very long time. When I was young and still living with my parents and siblings we moved several times. I have also moved many times since I became an adult. All in all I have been through 15 processes of moving. Anyone who beats me?
Og nå skal jeg altså flytte igjen. Fra det fineste og flotteste huset jeg noen gang har bodd i, og kommer til å bo i. Huset vårt er til salgs. Boligannonsen ble lagt ut for to dager siden, så nå begynner det å bli både virkelig og skummelt, og litt vemodig. Du kan se boligannonsen HER. And now I am about to move again. Away from the nicest and most beautiful house I have ever lived in, and will ever live in in the future. Our house is for sale. The housing ad was posted two days ago. I’m starting to feel that it’s becoming real and a bit scary, and also quite wistful. You can see the house ad HERE.
Jeg har faktisk aldri bodd noe sted så lenge noen gang som i dette huset. Jeg var med i planleggingen av huset, deltok i utformingen av plantegninger og valgte ut materialer. Alt fra vegger, tak og dører til kjøkken- og baderomsinnredninger, garderobeskap, flis, parkett, belysning, dørhåndtak og våtromsarmatur, for å nevne noe. Dette huset er faktisk ganske perfekt for meg, designet for meg og blitt til pga meg. In fact, I have never ever lived anywhere for as long as in this house. I was involved in the planning of building the house, participated in designing and drawing of floor plans, selecting materials, etc. Everything from walls, ceilings and doors to kitchen- and bathroom fittings, wardrobes, tiles, parquet, lighting, door handles and armature in wetrooms, to name a few. This house is actually perfect for me, designed for me and even came into being because of me.
Det er et godt hus å bo i, med en god atmosfære, varme i alle gulv og alle bekvemmeligheter vi kan ønske oss. Huset er også svært praktisk med tanke på at jeg har ME og lite energi. Vi har alt vi trenger på ett plan, og med garasjen rett utenfor, trenger jeg f. eks. aldri å bære varer fra handleturen langt. It’a nice house to live in, with a good atmosphere, heating in all the floors and all possible comfort we could ever wish for. The house is also very practical considering that I have ME/CFS and little energy. We have everything we need on the ground floor, and because the garage is right outside I never need to carry the groceries far.
Men – som jeg var inne på i forrige blogginnlegg – det er en tid for alt. Mine to jenter har blitt 21 og 22 år gamle og har flyttet ut. Samboerens sønn på 15 er hos oss annenhver helg bare. Vi trenger ikke lenger all denne plassen, og det er dyrt å bo her. Nå ønsker vi oss et billigere og enklere bosted. Gjerne ei leilighet nærmere byen. Jeg har også en drøm om å kunne se sjøen og solnedgangen fra en terrasse, med ei seng eller en sofa hvor jeg kan ligge og lade. Anyway, as I mentioned in my previous blog post, there is a time for everything. My two daughters have turned 21 and 22 years old and moved out. My partner’s son at 15 is only here every other weekend. We no longer need all this space and besides, it’s expensive to live here. We would like to live somewhere cheaper and simpler. Preferably an apartment closer to town. My dream is to live somewhere where I can see the sea and the sunset from a terrace, with a couch or a bed to rest and recharge in.
Vi har brukt hele sommeren på å gjøre klart huset til fotografering og visning. Det har vært morsomt å få det fint, ryddig og flott. Men det har kostet. Jeg har blitt i dårligere form og ikke hatt overskudd til andre ting. Det har vært ekstra mange runder på sofaen innimellom rydding og styling. Noen ganger timer, noen ganger hele dager. We have spent all summer getting the house ready for photographing and public viewing. I have enjoyed doing it, making the house look nice, tidy and magnificent. However, it has cost me dearly. My health is worse, I have less energy to do other things. The periods on the couch have been a far more frequent, in between tidying and styling. Sometimes for a few hours, sometimes whole days.
Jeg visste på forhånd at det ville bli slik. Jeg har hatt ME i mange år og begynner å skjønne at effekten av å gjøre mer enn ingenting er mer slitenhet, energiløshet og verk i kroppen. Jeg betaler med renter i ettertid, og renten er skyhøy. Mange ganger så høy som for en person som er frisk. I knew beforehand that it was going to be like this. I have had ME/CFS for many years and I’m starting to realize the effect of doing a little more than nothing… That it causes more fatigue, energy loss and pains in my entire body. I pay with interest afterwards and the interest rate is sky high. Many times as high as for a person who is healthy.
Samboeren min har ikke hatt fri i ferieukene sine denne sommeren. Han har tatt seg av all vasking, de tunge løftene og alt hagearbeidet. Han innrømmer at ryggen har hatt bedre kår. Har vært mye stiv og støl og hatt ryggsmerter. Jeg tror nok at det kan passe fint med en lettstelt leilighet for han også. My partner has not had any time off during his holidays this summer. He has been in charge of all the cleaning, the gardening and the heavy work in the house. He admits that his back has had better conditions… His back feels stiff and the pains are quite bad. I think he will benefit from living in an apartment which is easy cared for as well.
Nå som huset ligger ute for salg, kan alt skje. Det kan ta lang tid før huset blir solgt, og vi har det ikke travelt. Men vi kan også risikere å være husløse om et par uker. Kanskje kommer det en styrtrik fotballspiller på døra og byr oss en sinnsyk sum for å flytte ut på dagen? Kanskje vil ingen kjøpe et hus med ripsbærbusker i hagen eller mangel på sterke vindkast? Tiden får vise. 😀 Anything can happen now that the house is for sale. It may take a long time for it to be sold and we are not in a hurry. However, we also risk being homeless in a couple of weeks. Maybe a wealthy football player suddenly knocks on our door and offers us an insane amount of money if we move out immediately, if not sooner? Perhaps noone wants to buy a house with red currant bushes in the garden or lack of strong winds? Time will show. 😀
Ville du valgt eiendomsmegler ut fra hvilke sko hun eller han brukte? Vi hadde invitert tre meglere fra ulike eiendomsfirma for å komme og gjøre en befaring av huset vår. Jeg lurte veldig på hva slags sko de ville ha på seg. Spisse og elegante? Flate? Svarte eller brune? Nye eller slitte sko? Would you choose your real estate agent based on what shoes he or she wore? We had invited three real estate agents from three different companies to do an inspection of our house. I was very curious to see what kind of shoes they would wear. Pointed and elegant? Flat? Black or brown? New or worn shoes?
Jeg var faktisk minst like spent på skotøyet deres som på pristilbudet de kom til å gi oss. Faktisk sier sko mye om hvem vi er eller hvem vi ønsker å fremstå som. Og dette tenkte jeg kunne si noe om hvor dyktige meglerene er, om de er grundige og til å stole på. In fact, I was just as excited about their footwear as the price and offer they were going to give us. Actually, shoes say a lot about who we are or who we want to appear as. In my opinion this could also tell us how skilled and thorough the real estate agents are, and if they are trustworthy.
Vi hadde tre meglerbesøk i løpet av uka, og tenkte at vi skulle bestemme oss for en av dem etter disse tre møtene. Men siden alle tre ønsket et andre møte med oss, ble det tre nye møter uka etter. Som du skjønner fikk jeg ikke gjort mye annet enn å servere kaffe og studere sko disse to ukene, i tillegg til hvilepauser og tenkepauser på sofaen. All in all we had three visits of real estate agents during the week, and our intention was to decide for one of them after these three meetings. It turned out that they all wanted yet another meeting with us, so the following week we had three new meetings. As you can imagine there wasn’t much time for anything except serving coffee and studying shoes these two weeks, in addition to resting on the couch and considering which one to sign a contract with.
Mens mennene var andre steder i huset på befaring, listet jeg meg ut i gangen for å studere skoene deres. For kanskje kunne jeg velge megler ut fra hvilke sko de hadde og hvordan de hadde “parkert” dem i gangen. Jeg tok bilder for å dokumentere og se tilbake på, men det skulle vise seg at dette ikke ble en enkel avgjørelse. While the guys were busy with the inspection around the house I slipped out into the hall to study their shoes. I imagined I could pick an estate agent if I saw his shoes and noticed how he had “parked” his shoes. I took pictures for documentary proof and to look back at, but it turned out that the decision could not be based on this only.
Vi måtte se an både sjarmen, gnisten og pristilbudet deres i tillegg til skoene. Alle eiendomsmeglerne ga et godt inntrykk og var svært dyktige, og jeg kan anbefale alle tre til andre som skal selge bolig. Vi hadde vært grundige i valget av hvem vi inviterte inn for å gi oss et tilbud i utgangspunktet. Først bestemte vi oss for tre seriøse firma, og unngikk de vi hadde dårlig erfaring med fra tidligere. Deretter kikket vi på bilder og omtale av dem, og gikk for de som hadde en del erfaring og et tillitvekkende ansikt. 🙂 We had to consider their charm, enthusiasm and price offer in addition to the shoes. All the three real estate agents gave a good impression and were very skilled so I have no hesitation in recommending them to others selling their apartment or house. For a start we had been careful when choosing who to invite to give us an offer. Firstly, we decided on three serious companies and we avoided those we previously had a bad experience with. Secondly, we looked at pictures and how they presented themselves online. And finally, we chose three candidates who seemed to have the right age and experience as well as a trustworthy face. 🙂
Jeg ble forresten temmelig overrasket over skovalget deres på andre runde, der de kom med oppsummeringen av hvordan de ville jobbe med salg av boligen vår. To av meglerne hadde byttet ut de typiske meglerskoene med sneakers. Og den megleren som hadde parkert sine svarte meglersko så ryddig i gangen på første besøk, hadde plutselig ikke plassert skoene sine like ryddig som sist. By the way, I was quite surprised by their choice of shoes on their second visit. This was when they came to sum up how they intended to work with the sale of our house. Two of the real estate agents had replaced the typical real estate agent shoes with sneakers. And suddenly I could see that the estate agent who had parked his black real estate agent shoes so neatly in the hall on his first visit had not parked them equally tidily as last time.
Til syvende og sist valgte vi uansett den megleren vi følte hadde mest troen på huset vårt og at vi kom til å få en god pris, og som ga oss salgsgaranti på høyest salgssum. Nå gjenstår det å se om vi har valgt riktig. 😀 In the end, we chose the real estate agent that we felt had the most faith in our house and that we would get a good price. He also gave us a sales guarantee on the highest sales price. Now it remains to be seen if we did the right choice. 😀
Det er flere grunner til at vi har bestemt oss for å selge huset vårt. Det er et flott, stort og godt hus å bo i, men det er en tid for alt… Pga mine helseutfordringer tenker jeg på muligheter for hvordan jeg og vi kan tilpasse hverdagen annerledes. For fremtiden ønsker vi å ha det enklere og bo billigere. Vi er klare for et nytt kapittel i livet vårt. There are several reasons why we have decided to sell our house. It is a fantastic, big and nice house to live in, but there’s a time for everything… Because of my health challenges I’ve started thinking more about possibilities for how I and we can adapt to everyday life differently. For the future we would like to live some place cheaper and simpler. We are ready for a new chapter in our life.
Megleren med de svarte “finskoene” med røde såler på første besøk fikk forresten oppdraget. Han hadde også det største smilet. Om hans singelstatus betyr at han har god tid til å jobbe med salget av huset vårt eller om han er mye opptatt med jakt på damer, vet vi derimot ikke. 😀 By the way, we gave the commission to the real estate agent who had the classy black shoes with red insoles. He had the biggest smile, too. However, whether his status as single means that he will have ample time to work with the sales of our house or if he will be too busy chasing females instead we do not know. 😀