Aldri mer / Never again

Norsk/English

Disse siste tre ukene har jeg hentet ned strykejernet fra øverste hylle og latt det komme ut av eska si hele tre ganger. Det er mer enn hva som er normalt på ett år. I alle fall for meg. Vanligvis er det lekre strykejernet mer enn fornøyd med å få ta en luftetur til 17. mai, og kanskje til jul.
These past three weeks I have taken the iron down from the top shelf and allowed it to come out of its box three times in all. That’s more often than in one year. To me it is, at least. Usually, my iron is more than happy to get out to do its job for our national day and maybe for Christmas.

Ferdig strøket! / I’m finished with ironing!

I forbindelse med hussalget, kom det en fotograf for å ta bilder av alle krinker og kroker av huset vårt. Jeg tok på meg jobben med å stryke både putetrekk og sengetrekk. På 80-tallet fikk jeg nemlig strykeopplæring av tanta til Johnny Logan, den kjente irske sangeren. Det er jo viktig at alt ser fint og flott ut på bilder som skal legges ut, så da måtte den best utdannede for strykejobben stille opp!
In connection with our house sale a photographer came to take pictures of all the rooms in the house. I took on the job to iron the pillowcases and the duvet covers. In the 80’s I got ironing training from the aunt of Johnny Logan, the famous Irish singer. It is, of course, very important that the house pictures look good for possible buyers to get interested, which meant that I got the ironing job as the best qualified person for it.

Før første visning måtte vi til med omorganisering av sengene. Vasking av sengetøy og ny strykerunde på sengetøyet. I går hadde vi ny visning igjen, og i den anledningen fikk strykejernet komme ut av eska si for tredje gang på kort tid. Det er meget mulig jeg egentlig burde hatt et oppfriskningskurs i bruk av strykejern, for jeg strevde lenge for å få dynetrekket til senga vår pent. Jeg klarte heller ikke å legge det på like pent som styling-dama gjorde før fotografering.
Before the first house viewing (AmE: open house) we had to reorganize the beds. Which meant cleaning and yet another round on ironing the bed sheets. Yesterday there was another house viewing and on that occasion the iron took the opportunity to get out of its boks again. Its third time in a short while. It may very well be that I could use a brushing-up of old knowledge in ironing because I really struggled to get the duvet cover of our bed nicely done. Moreover, I was not able to make the bed as neatly as the stylist had done for the photos.

Faktisk ble jeg så sliten, utmattet og lei av hele strykeprosessen, at det gikk på humøret løs. Det ble kanter og rynker der jeg egentlig hadde strøket ferdig, og aldri så perfekt at jeg ble fornøyd. Det i seg selv gjorde at jeg ble frustrert og irritert. Hvorfor skal jeg bruke energi på å streve og knote så veldig med et sengetrekk? Samboeren foreslo forsiktig at vi skulle legge det på uten å ha strøket det. Kunne ikke falle meg inn! Tenkte jeg, men nå har jeg tatt til fornuft… Jeg skal aldri mer stryke sengetøy! Aldri mer! På kvelden var jeg så sliten at jeg ikke orket å spise opp maten Bjørn hadde laget til meg, fordi det ble så slitsomt å tygge… Jeg innså at det ikke er noen spesielt god kombinasjon å ha ME og samtidig være perfeksjonist.
Eventually, I was so tired and fatigued of the entire ironing prosess that it started affecting my mood. Creases and edges started popping up where I had already finished ironing, and it never got to the point when I was happy with it. That too made me frustrated and annoyed. Why bother to spend all that time on efforts struggling to get the duvet cover right? My partner warily suggested that I could place it on the bed without ironing it. No way! I thought. However, I’ve come to my senses now… I will never iron duvet covers again! Never ever! That night I was so tired that I couldn’t be bothered to finish eating the nice dinner that Bjørn had made for me, because it was too fatiguing to chew the food… I realized that it is not a particularly good combination to have ME/CFS and be a perfectionist at the same time.

Johnny Logan (from youtube)

For ettertiden skal jeg lytte mer til Johnny Logan, og nyttiggjøre meg tantas strykekunnskaper mindre! Hold me now… You raise me up… 🙂 🙂 🙂
For the future I will listen more to Johnny Logan, and make less use of his aunt’s ironing knowledge! Hold me now… You raise me up… 🙂 🙂 🙂

Ser du meg forresten i bildene av den ferdig oppredde senga? Den som leter, finner! 😀
By the way, can you see me in the pictures of the bed I made? If you look closely you will see me. 😀

4 kommentarer
    1. Vi lærte å stryke da jeg gikk husmorskolen, og husker vi hadde prøve i å stryke 🙂

      Synes det er kjedelig å stryke, og jeg er kjempeflink til å utsette strykingen til haugen har hopet seg opp :p

      Ønsker deg en kjempefin fredag, og ei kjempefin og god helg <3 🙂

      Purr, purr, og bloggklem fra Toril og kattene

      1. Wow, prøve å stryking! – Ikke dårlig! 😀 Du har sikkert noen knep å lære bort! 😉 Hos meg blir det ingen haug, siden jeg stryker veldig sjelden. Men i gamle dager, da jeg var ung, strøk jeg omtrent alt, og da var haugene megastore… 😀

        God helg, og god fredag til deg.
        Bloggklem 🙂

    2. Jeg stryker klær ca en gang i måneden, men ikke sengetøy. Mest det jeg bruker på jobb som trenger stryking og skjortene til min mann. Men jeg er ikke glad i det arbeidet.
      Men jeg synes det ser perfekte ut sengetøyet ditt:)
      Jeg så deg i speilet:)

      1. Hihi, så artig at du så meg i speilet! 😉 Én gang i måneden er ok, ja. Jeg stryker vanligvis ikke sengetøy heller, men tenkte jeg skulle gjøre det ekstra fint til foto og visning. På neste visning blir det imidlertid ustrøket sengetøy. 😀 Jeg skal jo ikke selge sengetøyet, men huset. 😉

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg