I dag er det tulletorsdag. Og på tulletorsdag har vi det selvsagt travelt med å tulle. Den unge helten som liker å sove til langt på dag, ble truet med isbiter til frokost. Samboeren min tullespilte på gitar, mens jeg lå på sofaen under og hostet takten. Og jeg tullet ganske mye når jeg sa at vi burde starte å jogge om morgenen. Man får det ikke artigere enn man gjør det til selv. Det er en kunst å tulle litt. Bivirkningen kan være at man blir i bedre humør. 

Liker du å tulle? Blir du i godt humør av tull og tøys? Eller synes du bare det er barnslig og dumt? Kan man tulle med alt? Med alle? Jeg tuller mye, også med fremmede. Noen ganger bare for å sjekke om det kommer en reaksjon og om de skjønner at jeg tuller. Jeg blir glad av å tulle litt, og glad når andre blir glad av tull. Det er jo herlig når andre kan smile litt, enten fordi de synes tullet var artig, eller kanskje bare fordi de synes jeg er helt bak mål og superteit. 

I morgen er det fjasefredag og etterpå kommer lurelørdag. Lurelørdag er nesten som 1. april. Det blir spennende å se hva disse dagene bringer.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Bjørn har en hemmelig oppskift på hosteshot. I alle fall har den vært hemmelig inntil nå. Dette er tysk jegermestersaft som skal helles i et fryserfrosset glass, og oppskriften er opprinnelig gresk. Overraskende nok virket dette dempende på hosten min, og det er ikke tull! I alle fall virket det bedre enn alle hostesaftene som jeg til sammen har kjøpt fra diverse apotek!

Nå har jeg også vært innom apoteket rett nedenfor oss igjen. Føler meg etter hvert som en stamkunde der. Jeg spurte opprinnelig etter en slags spray som man bruker i halsen mot sårhet og betennelser, anbefalt av Heidisverden. De hadde ikke den, men jeg fikk noen sugepastiller i samme merke som den sprayen Heidi anbefalte.

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Naboen har gjenoppstått. Min nærmeste nabo her i Spania døde brått for et år siden. Siden han gikk bort, har det ikke gått så bra med kaktusene utenfor inngangen hans. Selv kaktuser må ha vann av og til. Om ikke vil de skrumpe inn og dø. Nå har en av kaktusene hans gjenoppstått, og den er så fin som den aldri har vært før.

Naboen selv har ikke gjenoppstått, men kanskje er han innom for å si takk for sist med disse flotte, gule blomstene? Mora mi ga kaktusene førstehjelp da hun var her i mai. Jeg kom på at kanskje jeg også skulle gi dem en skvett vann. De var jo ikke helt døde, i alle fall ikke alle. Jeg kunne vel gi dem en ekstra sjanse. Da jeg to dager senere skulle ut med søppel og stod og ventet på heisen, oppdaget jeg disse gulingene du ser på bildene.

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Jeg får nytt besøk her i Spania. De som har besøkt meg jevnt og trutt de siste dagene, er fuglene. Duene, småfuglene og måkene liker å lande på taket og på pipene her, og blir gjerne sittende en stund og speide utover. Dvergpapegøyene og svalene har ikke tid til mellomlandinger. Dvergpapegøyene flyr ofte forbi rett over hodet mitt, tre til sju i slengen, med høye skvalder. Svalene er morsomme å se på, der de flyr rundt og leker på himmelen, med raske og stupende krumspring og høye skrik. Kanskje fanger de insekter. Noen ganger svisjer de forbi bare noen centimeter bortenfor meg, som kamikazefly. Forhåpentligvis har de også like god kontroll som de gamle, japanske kamikazeflyene!

Nå får jeg altså nytt besøk. Fuglene kommer nok fortsatt på besøk, men nå blir det også besøk av den menneskelige typen, som snakker samme språk som meg. Samboeren min og sønnen kommer flygende i en stor metallfugl, og jeg skal hente dem på flyplassen i Malaga om ikke lenge. De gleder seg veldig til å komme hit, og jeg gleder meg masse til at de kommer! 

Det er nesten umulig å få tatt bilder av svalene, selv om det er massevis av dem. De er små og superraske, og på bildene mine ser de bare ut som små rusk eller mygg. Den lille svarte fuglen du ser på bildet under, var ofte innom og hilste på i fjor sommer. I år har den ikke vært innom pipa for å si hei, men jeg hører den av og til i det fjerne. 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Jeg skimter Afrika i det fjerne. De sier at man på en klar dag kan se de afrikanske fjellene fra kysten av Spania. Det er så kult når de plutselig dukker opp i horisonten. De siste kveldene har de afrikanske fjellene imidlertid dukket opp sent, faktisk ei stund etter at sola har gått ned. Mens himmelen fortsatt byr på pastellfarger og tilværelsen enda ikke har blitt mørk blå og svart.

De majestetiske Atlasfjellene går gjennom både Marocco, Algerie og Tunisia. Det er en del av den marokkanske delen av fjellkjeden jeg ser fra terrassen min. En vandretur på våren i disse fjellene står på ønskelista, men det blir nok ikke i dette livet.

Annonsørinnhold

Gavene du ikke legger under juletreet

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

To av de siste blogginnleggene mine har dreid seg om testing av Covid 19. For ikke lenge siden har jeg også hatt testing av overdosen som jeg har gått på de siste seks månedene. Jeg har gått på “høydose B1”, som er mange ganger mer enn hva som er anbefalt vitamin B1 per dag. Pga. alle kosttilskuddene jeg skulle ta i denne forbindelsen, tok jeg blodprøver før jeg startet med pille-cocktaileen. Og nå har jeg tatt nye blodprøver og fått prøveresultatene.

I desember skrev jeg om min pille-cocktail i dette innlegget: Kosttilskudd for bedring av ME. Det handler om alle de ulike tilskuddene jeg tar, og håpet om at de kan bidra til at jeg blir friskere. Dessverre har jeg ikke blitt tryllet frisk, men jeg merker bedring i forhold til utholdenhet mentalt. Jeg klarer f.eks. å sitte ved en skjerm og konsentrere meg lenger enn jeg gjorde før, og jeg blir ikke like raskt utmattet i hodet av å snakke eller bruke hjernecellene.

Men fysisk er jeg nok ikke friskere, som var det store håpet. Jeg har fulgt med i grupper hvor flere prøver ut høydose B1, og innimellom plukker jeg opp noen tips som jeg vil teste ut selv. Nå har jeg økt dosen med B1 til det firedobbelte av hva jeg først startet med. Anbefalt dose av B1 er 3 – 4 mg per dag. Jeg tar nå 1200 mg.

Shopping

Klar på 1-2-3: Gi bort en opplevelse i julegave

Den siste økningen foretok jeg for tre uker siden. Jeg har også faset ut et kosttilskudd som heter glutation til fordel for NAC. Noen av de som går på høydose B1, forteller at kroppen deres responderer bedre på NAC, og da ville jeg også prøve den.

For noen dager siden hadde jeg en telefonsamtale med fastlegen min om resultatet av de siste blodprøvene. Hun var svært fornøyd. Sa at prøveneresultatene var strålende. Nyrefunksjon og stoffskifte var også bra, og blodsukkeret bedre enn tidligere. Jeg var spesielt spent på kalium, magnesium, B1 og B12. Alle lå fint i øvre sjikt av grenseverdiene. Folsyre (B9) var derimot kjempehøy, sa hun, og hun anbefalte meg å redusere inntak av dette. Folsyreverdiene var for høye til at de var målbare.

Siden folsyre er med på å hjelpe opptaket av B12, tror jeg ikke det er lurt å kutte helt, men i stedet for å ta tilskuddet jeg har med både B12 og folsyre hver dag,  kan jeg kanskje ta det tre dager i uka i stedet. Og finne meg et B12-tilskudd uten folsyre å ta de resterende dagene. Jeg vet jo ikke om dette blir bra, men tenker at det umulig kan bli så veldig feil.

Uansett fikk jeg ingen pekefinger om at blodprøveresultatene viste noe alarmerende, så da fortsetter jeg med tilskuddene som før. Jeg har enda håp om at pille-cocktailen skal gjøre en forskjell, og at cellene i kroppen min med deres hjelp skal begynne å produsere mer energi og gjøre meg i stand til å klare mer, på sikt.

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 

Det var ikke meningen at jeg skulle ende opp med en følelse av å ha løpt maraton, men butikketappen var på nivå med en lignende innsats. Jeg hadde holdt meg hjemme i leiligheten etter at jeg kom tilbake fra verksted med bilen fire dager tidligere. Covid-testen viste negativt svar, men dette førte overhodet ikke til at jeg hostet noe mindre av den grunn. Formen har også vært enda dårligere enn “normalt”, og jeg har hatt mer enn nok med å holde meg ren og mett. I tillegg til å trimme magemuskler og ryggmuskler med fortløpende hoste.

I kjøleskapet manglet det grønnsaker, og det var tomt for salt og noen ingredienser til smoothie, så jeg mobiliserte til en tur ut i går. Jeg startet handleturen i sjokoladehyllene. Deretter var jeg innom grønnsaksavdelingen, frøhyller og til slutt ostedisken. Bjørn kommer snart nedover, og da må jeg ha noe god ost tilgjengelig, i tillegg til leskende drikke til han. Ellers jobbet jeg hardt for å ikke hoste og skremme andre kunder. Hostet i skjul innimellom butikkhyller der jeg ikke så noen andre. Følte meg litt som en spedalsk, som ikke burde vært der.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Handleposene havnet foran kjøleskapet da jeg kom hjem, og der ble de stående lenge, lenge… Jeg hadde ikke mer krefter igjen. Men jeg hadde i det minste fått varene i hus, og nå skal jeg overleve greit i noen dager. 

På bildet under ser du et annet resultat av butikketappen. Jeg var svak i gjerningsøyeblikket, noe som resulterte i en firepakning med donuts. Da jeg fikk igjen litt energi, fikk jeg åpnet pakningen og inntatt den første, og ikke lenge etter var alle fire fortært. Den lille flaska i bakgrunnen på bildet er en type hostesaft som rampenissene satte igjen til meg her i Spania da de var på juleferie, før de ble sent tilbake til Norge i en tidsinnstilt tidsmaskin. 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Slik ser boka ut, og nå kan du bestille den, boka som jeg er medforfatter i. Gratulerer til Geir Berge og alle de andre medforfatterene!

Jeg har tidligere skrevet i bloggen om boka i disse innleggene:

Jeg blir medforfatter i ei bok

Shopping

Klar på 1-2-3: Gi bort en opplevelse i julegave

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Jeg skulle gjerne ha vært en tur nede på stranda for å oppleve spansk sankthansfest i går, men det ble ikke så aller verst med en kveld på terrassen med utsikt i retning havet og stranda heller. Med den flotte utsikten mot solnedgang og kveldshimmel hadde jeg en flott sankthansaften, som toppet seg med fyrverkeri og lukten av nyttårsaften ved midnatt! 🙂

Annonsørinnhold

Gavene du ikke legger under juletreet

I Spania feires kvelden 23. juni helst på stranda i godt selskap, med bål, trivsel og magiske ritualer. Bålene er ment for å rense og beskytte mot onde ånder. Man hopper over bålet tre ganger for å bringe lykke, styrke og brenne bort problemer. Ved midnatt går man baklengs ut i havet, noe som også skal bringe hell og lykke. For fem år siden var vi på stranda for å få med oss dette, og de to bildene under er altså fra 2017.

Bildene fra fyrverkeriet er temmelig uskape og dårlige. Det var litt fyrverkeri spredt i nabolaget også, bare helt kort. Det flotte skuet som åpenbarte seg fra Fuengirola, noen kilometer lenger vest, var imidlertid veldig flott. Jeg hadde holdt meg våken for å få det med meg, og jeg var egentlig mer enn fornøyd da det endelig tok slutt etter 17 minutter. 😀

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂 

Resultatet av Covid 19-testen i seg selv var ikke så overraskende. Prosessen for å få testresultatet var imidlertid temmelig innfløkt og flokete. Jeg fortalte i forrige blogginnlegg, Har jeg korona eller ME, at jeg måtte litt hit og dit, opp og ned, men faktisk også frem og tilbake, før jeg fikk tatt denne testen på sykehuset. Det skulle vise seg at det ikke var så mye enklere å få svar på testen.

Fra sykepleieren fikk med meg et papir med info om hvordan jeg kunne logge meg på nettstedet som sykehuset bruker for å gi svar på testene, og utdelt min personlige testkode til bruk når jeg logget inn. Det hørtes enkelt og greit ut, og det ville det også vært, om ikke systemet deres hadde nektet å godta at mobilnummeret mitt hadde bare åtte siffer. 

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Det gikk helt fint å fylle inn informasjonen de trengte, brukte en link for registrering som bruker av sykehusets tjenester. Jeg fikk valgt landskoden for Norge, men mobilnummeret mitt var altså for kort. Jeg prøvde meg på en ekstra null, men da ble det krøll, siden det skulle sendes en kode til mobilnummeret mitt for å få gjennomført registreringen. Jeg gjorde flere forsøk, og sendte mail, men noreply-adresser får man jo ikke hjelp på.

Jeg fortsatte med “kontorarbeidet” fra senga. Fant til slutt en epostadresse til sykehuset som jeg sendte en mail til med spørsmål om de kunne hjelpe. Etter en times tid fikk jeg en telefon fra et ukjent nummer i Malaga. Det var faktisk sykehuset som ringte, bare for å informere om at de hadde sendt en mail jeg måtte svare på, og sende dem info for å få testresultatet. Jeg ble så glad, spesielt siden det betydde at jeg slapp å dra til sykehuset for å finne ut av alt.  

Jeg skrev ned alt jeg kom på som de kunne trenge av info, ut fra spørsmål jeg hadde fylt ut fra linken tidligere, trykte på send mail, og trodde at jeg hadde gjort grundig arbeid. Men neida, jeg glemte visst at jeg var i Spania, hvor det er alvorlig mye dokumentasjon som skal til før ting går i orden. Jeg fikk svarmail fra sykehuset med redegjørelse for at “Spanish Data Protection Law” hadde visse krav som måtte innfris før jeg kunne få tilgang til dokumentasjon på testresultatet. De krevde derfor et signert dokument av pasienten (meg) for å få fullmakt til at dokumentet (testresultatet) kunne frigis. Og i tillegg kopi av pasientens (fortsatt meg) ID.

Nå ble det ganske innviklet. Så utrolig mye styr for å få et “positiv” eller “negativ”! Skriveren er ute av drift, og jeg så for meg at jeg ikke ville få til dette. Men etter å ha tenkt meg bittelitt om, skrev jeg et ryddig, håndskrevet brev adressert til “to whom it may concern” og stilet det så korrekt og formelt som jeg kunne. Overbevist om at dette var tilstrekkelig, tok jeg bilde av brevet og passet mitt, og sendte disse som vedlegg tilbake til dokumentasjonsavdelingen på sykehuset.

Dette ble nok ganske kjedelig å lese for deg, men jeg tenkte jeg kunne gi et lite innblikk i hvordan ting kan fungere i Spania. De har sine systemer, og de fungerer faktisk supert, om man bare skjønner dem. Papirmølla og dokumentasjon ved kjøp av leilighet, ordning av skjøter, lån i bank, utstedelser av kort, søknader om tillatelser for det ene og det andre er enorm. Alt skal dokumenteres og signeres av én, som skal godkjenne en annens signatur. 

Nå gjenstår litt mer kontorarbeid for å finne ut om reiseforsikringen refunderer utlegget på sykehuset for PCR-testen. Er faktisk litt usikker på om jeg orker, om det er verdt styret med å kontakte dem og sende krav. 

For ikke å glemme det viktigste: Testresultatet var “no se detecta”, altså negativ. Jeg fikk svaret på mail i dag. Én mail med link med vedlegg til svaret, og én mail med passord for pålogging. Var jeg spent? Ja, faktisk. Uansett får jeg bare hoste videre og håpe at halsen blir friskus og magemuskler etter hvert får ro.

I dag sendte jeg også en mail til sykehuset med forespørsel om det går an å fikse kontoen jeg prøvde å opprette, og denne forespørselen ble videresendt til ansvarlig avdeling. Ikke lenge etterpå fikk jeg til svar at mitt private område er aktivert. Jeg sjekket, og det fungerer helt supert! Fikk også tilgang til prøvesvar derfra. På en måte føler jeg meg litt mer hjemme i Spania nå som hører til i sykehuskretsen. 😀 

Men! Én som testet positivt i dag, er samboeren min! Jeg har vært temmelig bekymret for han, siden han har hatt over 40 i feber siden i går. Ikke så greit når vi er ca 400 mil fra hverandre heller. Men nå vet vi i alle fall årsaken til den høye feberen! 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link

Ja, jeg vet jo at jeg har ME, men kan det være at jeg har korona også? I begynnelsen lurte jeg på om det er pga ME at jeg var sår i halsen. Jeg opplever ganske ofte å bli sår i halsen når jeg er ekstra ME-utmattet. Men det er en sårhet som går over etter noen timer eller et par dager. Da det fortsatte å være sårt i halsen og jeg begynte å småhoste litt, tenkte jeg at det kunne være pga bruk av aircondition både i leiligheten og i bilen. Men så slo det ned i meg… Etter to eller tre dager… Og jeg var blitt verre… Kan jeg ha fått korona? Jeg som aldri kom til å få det, liksom? 

Svaret på det får jeg i morgen. Etter at jeg  hadde hentet bilen på verksted i går, som du kanskje leste om i innlegget Kom når du vil, sa Jesus, svingte jeg innom sykehuset som ligger i nabolaget her. Planen var å få tatt en Covid 19-test. Teststasjonen var flyttet, og jeg ble sendt både hit og dit og opp og ned, før jeg endelig fant en sykepleier som ville putte en av disse lange q-tipsene inn i nesa mi. De foreslo pcr-test, siden den er mest nøyaktig, og noe annet er egentlig ikke aktuelt, så upålitelige som slike hurtigtester er. 

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Jeg begynner å bli litt kjent på dette sykehuset nå. Var der et par ganger i fjor sommer også, og den siste gangen var det i forbindelse med at jeg hadde masse små dyr på nesa, og fryktet at jeg måtte amputere deler av nesa. Det kan du lese om i innlegget Fredag den 13 / Friday the 13th, hvis du vil. Det har forresten ikke gått over helt enda, og plutselig har jeg en følelse av at det er noen små krabbetasser som romsterer under huden øverst på nesen min…

Nå sitter imidlertid hovedproblemet i halsen. Hosten har tiltatt, så det var nok greit at jeg innså at dette ikke skyldes ME. Det er så lett å legge alt på den diagnosen, siden formen er ujevnt dårlig, og jeg har følelsen av å ha en mini-influensa nesten hele tiden. Men når nye symptomer oppstår, skal man helst kontakte lege. Så jeg føler meg flink som faktisk har gjort det.

En litt heldig bivirkning av denne hostinga til alle døgnets tider, er at jeg får strammet opp magemusklene. De har ikke fått mye trening de siste årene, så de er skikkelig i ekstase nå. Slapp hud utenpå er det ikke mye å gjøre med, men jeg føler at hostinga kan sortere under kategorien “aldri så galt at det ikke er godt for noe”!

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link