Samboeren min hadde invitert meg til skolegårdskonsert på skolen der han jobber. Bjørn spiller bass, og er sammen med sin gode kollega Helge hovedansvarlig for arrangementet på scenen. Jeg troppet opp i stilongs og varm jakke, siden det var meldt regn. Men på skolegården var det alt annet enn regn. Her vrimlet det av aktive og glade unger, og foreldre og ansatte som koste seg i sola. Bjørn sørget for at jeg fikk en dronningplass, slik at jeg kunne spare energi ved å sitte i stedet for å stå, og samtidig ha god utsikt til der han stod og basset.

Konserten varte i omtrent en time, og jeg var glad for å kunne sitte ned. Da “varer” jeg mye lenger enn om jeg må stå. Lydmennene hadde ikke noe imot at jeg satt på kassa ved siden av dem, og jeg lot dem selvsagt få jobbe i fred med lydteknikken. Jeg hadde blikket festet mot scenen, hvor både dyktige elever og ansatte ga alt. Jeg kan tenke meg at denne konserten skaper samhold blant elevene og stolthet både blant elever og foreldre som var til stede.

Men som den skravlebøtta jeg er, fikk også snakketøyet brukt seg. Sammen med ei gammel venninne som jobber der, en tidligere kollega fra tida jeg jobbet på sykehuset som har barn på denne skolen, og ellers flere kollegaer av Bjørn. I like it! Av bildene nedenfor ser du at det ikke bare var konsert på skolen denne dagen, men mye annen aktivitet også. Som gledet et gammelt lærerhjerte å få et lite innblikk i. Her var det perleverksted, fletting av hår, salg av armbånd, håndverk, muffins, is, saft, popcorn, tauhopping, blikkbokskasting, og masse vrimling.

Annonsørinnhold

Skjønnhetskalenderne du fortsatt kan sikre deg

Overskuddet av denne festdagen går til Ukraina. Vi som var på konserten, ble også oppfordret til å vippse til 2230. 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link

Jeg drømte om Frodith i natt. Våknet av at jeg måtte på do, men ble liggende litt og tenke på hva som hadde surret forbi i filmen i hodet mitt før jeg våknet. Jeg var hos Frodith, og lurte på om jeg kunne låne toalettet  hennes. Jada, sa hun, og lo, for hun måtte bort til et stort, hvitt skap som stod inntil veggen. Der åpnet hun de nederste skapdørene og vi kunne krype gjennom og inn til badet. Hun ble med inn, og mens vi begge pratet som en foss, måtte jeg bare ta ned buksa og sette meg, siden jeg var så forferdelig tissenødig. Jeg oppdaget imidlertid – fortsatt i drømmen – at jeg hadde tatt av lokket på en stor, rund kurv og satt meg på den. Der kunne jeg jo ikke tisse, og jeg så plutselig at det ordentlige toalettet stod litt lenger bort. Da flyttet jeg meg bort dit, fremdeles med buksa nede, mens jeg lo og sa at jeg bare skulle lure henne til å tro at jeg trodde kurven var toalettet. Så våknet jeg.

Men det skjedde mye annet i drømmen også, før doturen. Etter en lang rekke hendelser, som jeg ikke husker så mye av, annet at jeg kjørte rundt og lette etter ei gate for å finne et bilfirma jeg hadde lånt en bil fra. Det var noe feil med bilen, som jeg måtte få sagt fra om. Før det gikk for lang tid, sånn at jeg ikke fikk skylda for det som hadd skjedd. Det neste jeg husker var at jeg fant frem dit jeg skulle, gikk inn, og der satt Frodith og ei venninne. Frodith hadde noen pledd og flere pakker i sofaen. Da hun så meg, smilte hun og fisket frem en 200-lapp til meg. Sa at det var bursdagsgave til meg, og en trøst siden hun ikke visste at jeg skulle komme og derfor ikke hadde kjøpt gave til meg.

Deretter dro Frodith og jeg ut på restaurant. En restaurant som lå i andre etasje i et bygg som lignet mer på et gammelt naust. Jeg tror vi spiste noe, vet ikke hva, men vi var i alle fall veldig fornøyd med servicen. Jeg følte litt på at jeg måtte ha en gave til Frodith også, og fisket frem noen gamle, rustne rammer fra sekken min. Disse var skikkelig kule, har aldri sett noe sånt i virkeligheten. Frodith syntes de var kunstneriske og skikkelig flotte, og ville gjerne ha to av dem. En firkantet bilderamme med kroker som stakk ut med ujevne mellomrom, og en lang ramme med masse krimskrams som stod ut her og der og lignet litt på en gammel bestefarsklokke.

Annonsørinnhold

Black November: Kupp julegavene til elleville priser!

Da vi skulle dra videre, kikket Frodith seg om etter noe som kunne være kjekt å ha. Hun fant noe til seg selv, og pekte deretter på en haug med tape. Jeg var enig i at en sportstape kunne være kjekt å ha, siden jeg ofte hadde forstuet fingre, som måtte tapes. At det var mange år siden jeg trente karate og forlengst hadde sluttet å forstue tomlene mine, var ikke tema. Jeg tok den bare med, siden Frodith tenkte så mye lurt. 

I drømmen var det flere mennesker, men jeg kunne ikke skjelne hvem det var. En hund la jeg derimot veldig godt merke til, for den var syk og en lang lysegrønn mark stakk ut av det ene øynet. Det var en mops, en slik som Bunny har, og den lysegrønne marken satt dessuten fast i nesen. Det var en dame der som ville hjelpe. Siden utspringet var i det venstre øyet, stakk hun fingeren inn der og fikk tak i enden på den signalgrønne marken, trakk den ut, og den viste seg i sin fulle lengde, nærmere 30 cm. Mens hun holdt den ut, gikk Frodith bort til henne for å se på den, og fant ut at den måtte hun låne til noen bilder. Jeg tok bilder av henne med den signalgrønne marken dinglende foran ansiktet hennes. Bildene ble litt uklare, men ganske kunstneriske og kule. Mopsen reiste seg forresten og var helt frisk etter hendelsen.

Hvis du har begynt å tro på alt dette mens du leste, må jeg minne deg på at det bare var en drøm. I drømmeverden kan alt skje, men slik kan jo livet med Frodith være også. Kanskje. Jeg vet jo ikke, for jeg har aldri truffet henne i levende live. 😀

Det var mye annet sprøtt som skjedde i drømmen og som jeg ble liggende å tenke på i det jeg våknet. Men etter at jeg hadde vært på do, var det meste allerede glemt. Synd, for om ikke kunne jo dette blogginnlegget blitt enda lengre og sprøere! Jeg kunne sikkert ha fylt bloggen med mine nattlige hendelser, men det skal du slippe 😀 

Har du slike sprø, dumme og morsomme drømmer også? 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link

Etter å ha gjennomført trening nummer to av fire i qi gong og tai chi for ME-syke i regi av ME-foreningen i går, føler jeg at vi kan konkludere med at tilbudet er en suksess. Jeg har inntrykk av at de som deltar, finner seg til rette og ønsker å fortsette. Det dukket opp to nye ansikter på treningen i går, og det var ekstra hyggelig.

Det blir sannsynligvis så vi kan fortsette med tai chi og qi gong for ME-syke til høsten. Både instruktør Svanhild Sunde og ME-foreningens leder i Trøndelag er positive. Jeg må innrømme at jeg er superstolt av å ha fått i gang dette tilbudet, og jeg vet at disse små øktene er viktig for både kropp og sjel, men også sosialt for mange. 😊

Annonsørinnhold

Lekreste kjolene til festsesongen: Finn din favoritt

Høstens tilbud starter sannsynligvis opp i september. Vi ser da for oss et kurs over ti uker, avbrutt av høstferie. Forhåpentligvis vil mange ha lyst til å komme, og det er lov å delta for de som ikke har ME også. Treningen er fin for alle, ikke bare de som har kroniske sykdommer. Det blir kanskje en egenandel per gang, men bare av symbolsk verdi. Vi kommer tilbake med mer informasjon senere.

Det er forresten fortsatt mulig for nye å komme på de to resterende treningene i tai chi og qi gong før sommeren. Velkommen de to første tirsdagene i juni kl. 13 – 14!

Etter at jeg har skrevet om qi gong og tai chi tidligere, har jeg fått spørsmål om jeg kunne tenke meg å gi små kurs for andre. Jeg føler meg ikke flink nok til det. Men er jo løsningsorientert, og nå har jeg spurt min superdyktige instruktør Svanhild om hjelp i stedet. Jeg spurte om hun kunne lage en videosnutt med qi gong som vi kan legge ut på f.eks. YouTube, til alle som har lyst til å prøve hjemme. Videosnutten trenger ikke være lenger enn 8- 10 minutter, slik at det er gjennomførbart for flere, både med tanke på tid og energi.

Svanhild er ikke kjent for å si nei, og selv om jeg bedyret at hun hadde sin fulle rett til det, så var det ikke nei i hennes munn. Jeg så at hun straks begynte å tenke på hvordan hun skulle få til dette, og etter et par minutter hadde hun løsningen. Både på hvem som skulle filme, når, og hvordan hun skulle få til dette. Superfantabulastisk! Kanskje kommer videosnutten allerede i slutten av neste uke! 😀

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link

Jeg tok dem på fersken. Fikk fanget den ene runden med mobilkameraet mitt. Bildet er ikke spesielt godt, men du ser kanskje hva som skjer? Fuglegutten kikker forventningsfullt på fuglejenta og spør “e du klar?” Fuglejenta, som også er trønder, svarer “nei, æ veit no itj helt æ”. Fuglegutten tolker det som et ja, og hopper opp på henne. Tre runder ble det, før de oppdaget meg, og på trønderske fuglevinger svinset rundt hjørnet ute av sikte.

Det er sannelig litt å få med seg fra stuevinduet om dagen! Det er fint med litt action fra skriveverkstedet mitt på stua. Men jeg er usikker på om jeg rekker å få med meg resultatene av paringsdansen deres, før jeg selv tar på meg vinger (jernvinger) og legger ut på en flyvetur i sommer. Det er i alle fall godt å vite at fuglegutten og fuglejenta har forberedt et lite hus til de søte små. Det skrev jeg om i innlegget Nye leieboere. 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link

Jeg fikk tilbud om lånekatt i sommer. Noen trengte et feriehjem til katten sin, og jeg ble spurt om den kunne få bo hos meg ei uke. Jeg skulle så veldig gjerne lånt denne katten. Jeg fikk bilde med forespørselen, og da jeg fikk høre at den er både kosete og snill, fikk jeg ikke mindre lyst til å gi den et feriehjem. Det er innekatt også, så det ville ikke vært noe problem med at den ville blitt urolig av å bare være inne eller kunne rotet seg bort ute.

Men jeg er dessverre bortreist i perioden katten trenger feriehjem, så da måtte jeg takke nei. Kanskje klaffer det bedre en annen gang. Jeg er jo stort sett hjemme om dagene, og tilbringer mye tid i sofaen, med ro og stillhet rundt meg. – Et liv en katt passer fint inn i! 😀 

Annonsørinnhold

Black November: Kupp julegavene til elleville priser!

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link