I Spania må vi fortsatt bruke munnbind. Det gjelder hovedsakelig på offentlig transport, dvs. drosje, buss og tog. Men det er også munnbindregler for fly.

Munnbindreglene for fly synes jeg er ganske merkelige og meningsløse. Før ombordstigning på Norwegians rute ned til Malaga, ble det opplyst om at de som ikke hadde med munnbind, måtte kjøpe før boarding. På flyet ble det tatt en opptelling over hvem som ikke hadde. Mange rakk opp handa, og de ble da oppfordret til å spørre medpassasjerer om å få “låne”. Norwegian hadde ikke nok til alle disse.

Vi nordmenn er jo generelt ganske lovlydige og følger påbud og forbud. Da setebelteskiltene kom på før nedstigning, satt alle med munnbind. Disse fikk være på til vi (saueflokken) hadde entret flyplasshallen, før vi tok dem av. Akkurat som instruert.

Shopping

Klar på 1-2-3: Gi bort en opplevelse i julegave

Men hva er poenget med dette? Ingen hadde på munnbind da vi reiste fra Trondheim, og ingen brukte det under den 4,5 timer lange flyturen. På vei til flyplasshallen møtte vi ingen, ikke før vi gikk inn i ankomsthallen, som er kombinert ankomst- og avgangshall. Da var det plutselig greit å kneppe av seg munnbindet, noe selvsagt alle gjorde!

Kanskje var dette bare en test på hvor lydige nordmenn er? Dattera mi og venninna reiste ned to dager før meg, og de måtte ikke ha munnbind på flyet. Det måtte ikke jeg da jeg var i Spania for bare tre uker siden heller. Forstå det den som kan…

Bussjåfører overholder maskepåbudet strengt. Om du ikke har på munnbind, blir du nektet ombordstigning. I taxi kan det variere litt. Noen sjåfører er strenge på at du må ha på, andre ikke, men det er altså påbud. På togene er det vakter ansatt som sjekker at folk overholder munnbindpåbudet. 

Jeg hadde veldig lyst til å bli med jentene på shopping i Malaga i dag. Jeg kjørte dem til togstoppet, som ligger et par km unna oss. Om jeg bare hadde hatt mer energi og kroppen hadde virket, skulle jeg klart å svi av noen euro sammen med dem i dag. Det hadde vært så herlig, gøy og trivelig! 😍

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link

Nå som vi har sendt avgårde plantene på bondegårdsferie, er det muligheter for å kunne dra på en lengre tur uten forpliktelser hjemme. Samboeren min kjørte meg til flyplassen, og jeg var da bare en flyreise og en taxitur unna utsikten du ser på bildet øverst. Men hvor skal jeg?

Det er forresten litt feil å si at jeg var bare en flyreise og en taxitur unna målet. For jeg møtte selvsagt hyggelige folk underveis. På kaféen på flyplassen kom jeg i prat med et koselig par i 20-årene som skulle på ferie i Italia, og på flyet ble jeg sittende og skravle med et trivelig par som satt på setene bortenfor meg. Etter hvert viste deg seg at den trivelige damen og jeg hadde et par felles venner, bl.a. søstera hennes, som jeg hadde studert sammen med. Verden er liten. 

Annonsørinnhold

Gavene du ikke legger under juletreet

Det var utsikten på bildet under som møtte meg da jeg kom frem. Der ser du taket mitt og havet. Du ser kanskje skyggen min? Og på terrassen satt sannelig to blide jenter og koste seg i sola, min yngste datter og ei venninne. Gleder meg til å tilbringe tid sammen med dem her! De har ønsker om å gjøre mye morsomt og trivelig, men jeg blir nok bare med på noe av det. Et kne krangler, og jeg må som vanlig porsjonere energien. Uansett blir dette noen veldig koselig dager! 💛

Denne nusselige fyren på bildet over kom inn i går kveld. Jentene skulle ut med søppel. Da skvatt den inn og løp oppetter veggen. Satt lenge i taket og kikket ned på oss kjemper, før den fant veien ut igjen. Egentlig ønsker jeg firfisler velkommen inn, siden de spiser møll og andre insekter, men det er ikke så mye av slaget her hos oss nå, heldigvis!

Nå har du sikkert skjønt hvor jeg er?

Her er innlegget Plantene skal på ferie.

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link

Vi har ikke så mange planter på stua. Flere har takket for seg, trivdes tydeligvis ikke hos oss. Men fire holder stand, bare de får en skvett vann på fredagene. Nå har jeg en plan om å sende plantene på ferie, til mora mi. Jeg tror det blir bra for dem å få komme seg litt bort og nyte livet på landet. Der er det både sauer og fluer som kan holde dem med selskap, og stadig folk som stikker innom på kaffeslabberas. Det vil sikkert virke oppkvikkende på dem.

Vannet er ikke like godt der som her i byen, men de vil i alle fall bli vannet. I leiligheten vår ville de stå i fare for å tørke ut, siden jeg og vi vil være mye borte i sommer. Plantene er nok spente på hva som skjer nå, etter at jeg har gjort dem klare for avreise. Jeg har ikke fortalt dem hvor de skal, for jeg tenker at det kan være en overraskelse. 😀

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link

Jeg hadde telefonvakt på ME-foreningens støttetelefon i dag, og det er en jobb jeg kan gjøre på stranda. Eller hvor som helst ellers, bare det er rolig rundt meg. De som ringer, kan trenge ro, oppmuntring og svar på mange spørsmål. Jeg er glad for å kunne bidra med litt støtte, og telefonen virker jo overalt. 🙂

Jeg fikk Elvira til å kjøre meg nedover til stranda. Da sparer jeg energi, som jeg kan bruke på å lytte og snakke i stedet, samtidig som jeg nyter sjøutsikten. Elvira er forresten super på den måten at hun tilbyr et godt sete å sitte på. Om det er noe jeg trenger å ha med, har hun også plass til dette i kurven foran. I dag ble filterbrillene (skjermer godt for det skarpe lyset) og en termokopp full av te med, i tillegg til støttetelefonen. Da var hjemmekontoret komplett.

Shopping

Klar på 1-2-3: Gi bort en opplevelse i julegave

Det kom inn en telefon like etter at jeg hadde rigget meg til. Det var ei bekymret mor. Hun fortalte om dattera som nylig har fått diagnosen ME, og hun hadde omtrent tusen bekymringer og spørsmål. 52 minutter senere hadde vi vært innom mange tema, og jeg tror hun – om mulig – hadde fått enda mer å tenke på. Hun var imidlertid strålende fornøyd med alt jeg kunne bidra med, og det føltes godt for meg.

Ettersom jeg hadde drukket litt te, måtte jeg snart bevege meg hjemover for å finne meg et do. Siden det ikke kom flere oppringninger, og hodet uansett var overladet, blir det sofa og hvile resten av dagen og kvelden.

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link

Denne bussen poserte faktisk for meg. Det at jeg hadde tatt buss, var i seg selv ganske spesielt. Fordi det er mange år siden sist jeg gjorde det. Måtte forske litt før jeg fikk til å kjøpe meg billett på den nye måten. Med app og greier. Men jeg klarte det, og det ble faktisk en fin tur hjem fra byen. Mye å se fra bussvinduet som jeg ikke ser fra bilen om jeg kjører samme vei.

Etter at jeg hadde gått av bussen, som er siste stopp på denne ruta, tenkte jeg at jeg måtte ha et bilde av bussen min. Bussen skulle ta en runde i ei rundkjøring før den snudde nesen mot byen igjen. Da bussjåføren oppdaget at jeg stod der for å ta bilde av kjøretøyet hans, stoppet han i rundkjøringen for å bli foreviget, og vinket til meg. Litt artig. 😀 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Fish’n’chips er godt, men da jeg så på menyen at fisk var byttet ut med torsketunger, ble jeg en smule skeptisk… Helt foruten grunn, selvsagt. Verten på restauranten på Hopsjøbrygga bedyret at torsketunger var enda bedre enn fisk, så jeg ble jeg beroliget og tok sjansen. Heldigvis, for det smakte himmelsk godt!

Oppvaskøkta etter grilløkta, som var del tre av triathlon i helga, fristet ikke til gjentakelse. Det gjorde derimot en båttur i finværet og en middag servert i hyggelige omgivelser ute. Det var slik vi endte opp på Hopsjøbrygga, etter en flott båttur med Peter bak rattet. 

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Tidligere innlegg fra denne turen til Hitra finner du her:
Triathlon i helga
Triathlon gjennomført
Båttur til Hopsjøbrygga og 50 Cent.

Etter denne fine opplevelsen og med mette mager var vi etter en kjapp båttur tilbake på hytta igjen. Hoftene mine hadde begynt å streike, så jeg kravlet meg bortover veien i sneglefart. Gårsdagens danseoppvisning i regi av 50 Cent og noen humpetihump i båten hadde satt i gang en illevarslende betennelse i min gamle bekkenløsning. Jeg inntok horisontal stilling på sofaen på magnetunderlaget mitt, og sluknet. Etter tre timer helt urørlig, kjente jeg at hoftene var bedre og jeg våget å bikke meg opp i sittende stilling. Bjørn slapp heldigvis ut i flåttskogen for å spikke krykker til meg, og dagen etter var jeg noenlunde gangbar igjen.

Tusen takk for en super, herlig, morsom, fantabulastisk tur! En spesiell takk til Peter, som stilte sitt lille paradis på Hitra til disposisjon for oss!

Takk til deg som stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link

Det går an å komme seg til Hopsjøbrygga med bil, men vi valgte sjøveien. Man kan ikke ha hytte på Hitra uten å ha båt, og selvsagt hadde Peter både båt, brett og vannski. Ingen etterspurte vannski, og alle ville helst oppi båten, til og med hunden.

Personlig gjorde jeg unna vannskikarrieren på en tur i samme området da jeg var i 20årene. Etter en mislykket start fra brygga, hvor jeg oppdaget at sjøen svulmet av brennmaneter, hang jeg med tauet et godt stykke utover, og gulpet da i meg halve Hellandsjøen. Neste forsøk opp på vannskiene ble fra knelende stilling i sjøen, noe som fungerte bedre. Og når jeg først kom opp i stående, var det ingenting som fikk meg til å slippe meg ned i sjøen igjen. Jeg har nemlig ikke-kjenn-bunn-skrekk. Noe som resulterte i vonde lår i mange dager etterpå. Jeg var godt trent, sterk og guttene i båten klarte ikke å rikke ved balansen min. De hadde som mål å få oss prøvekaniner på vannski til å falle i vannet, og deretter dra oss inn til land. Min stahet resulterte i at de til slutt ble nødt til å styre meg inn til land, og usannsynlig vond gange for meg de påfølgende dagene.

Annonsørinnhold

Gavene du ikke legger under juletreet

Jeg ble påminnet denne turen både fordi vi kjørte forbi området hvor jeg hadde stått på vannski på vei til Hitra, men også pga. en heftig danseøkt kvelden før, altså for fire dager siden. Jeg hadde fått lov til å styre musikken en halvtimes tid, og 50 Cent og Eminem tvang meg ut på gulvet. Lave knær og en kropp i ekstase over endelig å danse litt igjen fylte på gledeskontone min! Imidlertid fikk kroppen sjokk, og de neste par dagene sviktet det både her og der. I trappa ned til brygga og båten måtte jeg holde i gelenderet for ikke å svikte i knær og dermed komme mye fortere ned enn planlagt.

Her er en av låtene som har skylda for at jeg enda har vonde lår:

Men dagen var perfekt til en båttur for byfolk, og kaptein Peter styrte oss med stø hånd mens han guided og fortalte om gammel hulebosetting og kjente holmer. Jeg fikk sitte fremme i båten, og slapp unna sjøsprøyten da han satte fart. De tre bakerste fikk løftet håret adskillig mer enn meg.

Målet for turen var turen i seg selv, samt middagsstopp på Hopsjøbrygga. Bildene jeg har lagt til i dette innlegget er, som du ser, fra båtturen. Bildene fra middagsstoppet vårt kommer i neste innlegg, siden jeg nå skal flate ut og over i restitusjonsmodus. Dessuten fortjener ilandsstigningen på Hopsjøbrygga et eget innlegg.

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link

For tre dager siden skrev jeg at jeg skulle delta på triathlon. Det ble gjennomført med glans, og jeg er kjempefornøyd med tiden. Om du ikke fikk med deg blogginnlegget der jeg beskrev de tre planlagte triathlon-øvelsene, finner du det her: Triathlon i helga.

For de som er usikker på rekkefølgen av triathlon-lekene på Hitra, kan jeg røpe at det ikke er svømming, sykling, løping, men bilkjøring, hyttetur, grilling. Dette er noe alle vi som bor i Trondheim, er inneforstått med, men naturligvis er det ingen selvfølge for utenforstående. Derfor greit med en presisering.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Som planlagt startet første etappe klokka 12.00. Etter vel gjennomført biltur, med Bjørn bak rattet, fulgte del to, altså hytteturen, som var hovedaktiviteten. Denne delen tok noe lenger tid enn planlagt. Siden de andre deltakerene var godt forberedt, og la ganske mye innsats i gjennomføringen, tok jeg en sjefsavgjørelse og forlenget hytteturen med en dag ekstra. Noe Bjørns konkurranseinstinkt likte svært godt. De andre spilte også med, både på ulike strengeinstrumenter og med sangstemme og kreativitet. Peter, Einar og Marianne hadde uansett planlagt å bruke tre dager på sin triathlon, så da var det ikke mer enn rett og rimelig at Bjørn og jeg fikk bruke to dager. 

Den siste triathlondelen, grilling, kom jeg i mål med uten for store anstrengelser. Jeg har etter hvert fått for vane å flyte med, og med noe energigivende drikke underveis, gikk dette egentlig ganske av seg selv. Peter hadde forberedt en forrett som er en hyttetur verdig, nemlig gravet Hitra-hjort servert med tyttebærrømme, syltet rødløk og flatbrød. Einar var drinkmester og pådekker, Marianne kuttet salat og hjalpe Peter med å lage hjemmelaget  rabarbrakompott. Her tok forresten jeg også litt ansvar og avgjorde hvor mye sukker vekta viste og la inn en anbefaling om hvor mye potetmel som skulle til. Bjørn tok hovedansvaret i grilletappen. Med krydring innledningsvis og deretter påfølgende grilling an kjøtt og grønt.

Når himmelen er grå, går det an å lage seg en erstatningsblå himmel av plast! Da slipper man også regndråper på grillmaten. Slik jeg antok i forrige blogginnlegg, var det gubbene som tok ansvaret for grillinga. Dvs. egentlig bare Bjørn, for de to andre bidro mest med godt humør. 

Jeg burdet selvsagt ha skrevet og gitt deg en oppdatering av hvordan det gikk med helgas triathlon-øvelser for lenge siden, men siden jeg har vært uten nett på denne avkroken på Hitra, har det vært umulig. Det ble desto mer tid til moro med fine folk. Noe ekstra restitusjon har også vært påkrevet, men i morgen kommer det et nytt innlegg fra Hitra-turen, om en spesielt fin dag. 🙂 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link

Jeg skal være med på triathlon i helga. Svømme, sykle, løpe? Neida! Biltur, hyttetur, grilling! Samboeren og jeg er invitert med på hytta til en kompis av han sammen med et annet vennepar. Gledings!

Vi har vært invitert dit et par ganger tidligere, men da har ikke formen min vært god nok til at jeg kunne bli med. Nå er jeg imidlertid klar. Selve triathlon-øvelsene skal foregå i dag. Først bilturen utover til Hitra. Deretter blir det å installere seg på hytta. Samboeren og jeg skal bo i et anneks, sånn at jeg kan trekke meg unna og hvile. Ellers blir det hyttetur hele helga, og da mener jeg hyttetur, som å være på hytta, ikke valse rundt i skogen eller i fjæra, men være på hytta! Sjarmøretappen blir grilling. Der regner jeg med at gubbene gjør hovedinnsatsen, siden grilling jo er oppfunnet for at mannfolk skal få vist frem sine matlagingskunnskaper. 

Belønningen etter dagens innsats med triathlon ser jeg for meg kan bli et glass vin og en hyttekonsert. Bjørn skal ha med bassen og et par sangbøker, og de tre andre har nok med sine gitarer og sangstemmen også. Wish me luck! 😁

Annonsørinnhold

Gavene du ikke legger under juletreet

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link

Jeg ble introdusert for takknemlig fredag av Kristina Vedel Nilsen. Hun er en fin person som jeg setter veldig stor pris på. Kristina har, i likhet med meg, ME. Hun kan takket være noe tilfriskning jobbe en liten prosentandel, og bruker tiden på å hjelpe andre med ME. Gjennom sine bøker, samtaler og foredrag bidrar Kristina til at andre med ME kan få en bedre hverdag. Blant annet deler hun av sin kunnskap og sine erfaringer med andre ME-syke, ansatte i helsevesenet og NAV-ansatte.

Vi glemmer ofte å være takknemlige. Livet haster forbi, eller kanskje har man bare fokus på alt som er galt eller burde vært bedre. Vi strever i dagliglivet, blir frustrerte over uforutsatte hendelser, og graver oss ned i helseproblemer. Livet er ingen dans på roser, i alle fall ikke hele tiden, og man kan lett bli styrt av tunge tanker og påvirket av sure mennesker. 

Takknemlig fredag handler om livsglede i hverdagen, og om å sette fokus på hva man er takknemlig for i uka som har gått. Det kan være fint å bevisstgjøre seg selv på hva man faktisk er takknemlig for, og ofte kan det være de små tingene. Det kan være inspirerende og motiverende, og dessuten tror jeg man blir gladere av å være takknemlig. 

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Hva er du takknemlig for i uka som har gått? Klarer du å liste opp 3 – 5 ting? Tar du utfordringen? Fyr løs i kommentarfeltet, eller lag ditt eget innlegg om du har blogg!