Jeg kom i skade for å si til samboeren at jeg hadde litt feber. Hadde ligget på lading og hvilt utover ettermiddagen, var ikke i toppslag, men tenkte meg likevel på ME-treffet klokka seks. Da det glapp ut av meg at jeg hadde litt feber, slik jeg gjerne får når kroppen er i ulage, fikk jeg streng beskjed fra samboeren: “Du får ikke dra ut og leke med ME-vennene dine når du har feber! Det vet du!” Jeg kunne ha bitt av meg tunga. For jeg VILLE på det treffet. Det var lenge siden sist jeg hadde fått med meg et ME-treff, og dessuten var jeg ingen barnehageunge!

Det ble et hyggelig og interessant møte i byen. Vi var bare fire som møtte opp på Batteriet denne gangen. Praten gikk lett, og vi var innom mange tema. Det er fint når alle i utgangspunktet vet hvordan livet med ME kan fortone seg. Vi slipper forklaringer og bortforklaringer, og forstår hverandres begrensninger.

Det mest interessante og nyttige på treffet denne kvelden for min del, var å høre om erfaringer med stråling i forhold til utmattelser. Ei av de som var der, fortalte om sine opplevelser rundt stråling. Hun hadde ved å fjerne stråling i størst mulig grad fra omgivelsene sine, gått fra å være sengeliggende til å bli oppegående i hverdagen. Anbefalinger som ledninger i stedet for trådløst hjemme, legge bort mobil, slå av nett på mobil og sette den på flymodus, og klær av et spesielt materiale som beskytter kroppen og huden mot stråling var noen av de tiltakene hun nevnte. For noen år siden var jeg veldig opptatt av dette med stråling og negative effekter på kroppen vår, spesielt hjernen. Jeg pleide å trekke ut kabelen for trådløst nett på natta, til mine døtres store fortvilelse. Kanskje kan det være verdt å finne ut litt mer om dette med stråling, utmattelser m.m. som det kan forårsake?! Det har jo vist seg at til og med planter får dårligere vekstvilkår der det er mye stråling.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Flere andre organisasjoner låner lokaler i denne gamle bygården i Trondheim etter avtale, og stedet er lett tilgjengelig bak Vår Frue kirke i midtbyen. ME-foreninga disponerer også et hyggelig møterom etter avtale. Om det er noen av de i Trondheims-området som har ønsker og forslag til møter og annet, er de velkommen til å ta kontakt med ME-foreningen for å få i gang treff som flere kan delta på. Mange andre byer i Norge har også slike treffpunkter for ME-syke. 

Utifriluft skrev nylig om at de fleste høstløvene ligger med baksida opp. Det har hun rett i. Hvorfor? De ligner bittelitt på døde gullfisker som ligger med buken opp.

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Vi la merke til hvor stor og fin månen var på himmelen da vi kjørte hjem etter besøket hos mora mi i går ettermiddag. Det var dagen etter fullmåne, og den hadde nok fortsatt litt magisk kraft i seg. Jeg fikk en idé om at jeg ville ned til sjøen for å se om månen kunne ses fra fjæra nedenfor hos oss. Gjett om den gjorde! I all sin prakt mens den glitret utover sjøen! Bjørn sjåfør holdt bilen varm mens jeg gikk noen skritt nærmere det magiske lyset. Tenk at jeg ikke har sett det før! Der nede! Her har jeg bodd like ovenfor sjøen i snart tre år, trodd månen stod opp bak blokka vår og ikke visst at den kan ses fra like her nede. Greit å få fjernet skylappene!

Kråkene var også på plass for å overvære det flotte måneskinnet og for å leke i skumringslyset. Kanskje hadde de avtalt leken da de satt og skvaldret i de digre høsttrærne tidligere på dagen. Tanken om å dra ned dit ved en annen anledning når det er så flott måneskinn, er fristende, men da skal jeg være forberedt, ha med noe å sitte på og noe å holde rumpa varm med. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Skal du gjøre noe spesielt på Halloween, altså i morgen kveld? Eller har du feiret i helga? Vi har ingen planer, men skal kjøpe inn litt sjokolade (innpakket i papir!) som jeg liker. Om det ikke kommer mange skrekkelig skumle unger på døra og lurer på om vi ønsker knask eller knep, kan jeg kose meg med resten av sjokoladen senere på kvelden. Min yngste datter er i Italia, jobber på en gård i Toscana, og hun skal på Halloween-fest der. Lucky girl!

Trenger du tips til Halloween? I så fall kan kanskje denne videosnutten gi deg en idé til i morgen. Det er en tiktok fra min korte karriere som tiktoker: Halloween

Om du ikke fikk med deg innlegget fra besøket hos mora mi i går, finner du link her: Alle kaller henne Mimmi

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min: https://www.facebook.com/MEogMEning/

En skulle nesten tro at hun er alles Mimmi, for alle kaller henne Mimmi. Jeg vet om andre mimmier også, bestemødre til barn, men vår mimmi har mer eller mindre byttet ut navnet sitt Magnhild med Mimmi. For meg er hun mamma, noe hun selvsagt har vært hele livet mitt. 

Det startet med at barnebarna kalte henne Mimmi, som jo ikke er et uvanlig bestemornavn. Etter hvert begynte vi foreldre å kalle henne Mimmi når vi snakket til barna om mimmi. Men det stoppet ikke der. Våre partnere begynte også å kalle henne Mimmi, ikke bare i nærvær av bestemorungene med andre også, og til henne. Nå snakker våre barns venner og partnere om mammaen min som Mimmi også. Og Mimmis naboer, folk som jobber på nærbutikken, samboeren hennes sine slektninger, min søsters venner, samboeren min, osv. En skulle nesten tro Mimmi selv bevisst har stått bak trenden med å utrydde navnet Magnhild, men det er nok bare  tilfeldig. Det har ganske enkelt blitt slik med årene.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Det var noen uker siden sist jeg traff mamma, og hun har etterlyst besøk. Jeg har ikke vært i form til å dra på besøk etter den lange høstferien i Spania, så det var godt jeg fikk det til i dag. Samboeren min og min eldste datter ble også med, og vi plukket henne opp på veien. Vi sa ikke noe til Mimmi på forhånd om hvem som kom, for det er alltid åpent hus der. Dessuten tenkte jeg vi kunne overraske henne. Hun er glad i overraskelser, så lenge det ikke innebærer å feire hennes runddager.

Den neste er forresten 80-årsdagen, og den er jeg usikker på om hun klarer å unngå feiring av! 75-årsfeiringen overtalte hun oss til å droppe. Hun vil ikke bli gammel, men samtidig leve lenge (bli eldre), og har litt problemer med å innse at det første henger sammen med det andre. 🤗 Når det er sagt, holder hun seg overraskende godt, og ser slett ikke ut som “en gammel dame”!

Hos meg og samboeren er det lenge siden det har vært noen på besøk. Flere uker. Om det går én dag uten at noen har vært innom hos Mimmi, blir hun rastløs og klager på at det er kjempelenge siden det var noen der på besøk. Samtidig kan hun bli lei av å koke kaffe for alle som kommer innom gården på besøk hos samboeren, så det er om å gjøre å fylle på med folk av slaget som vil skravle og jabbe med henne, tror jeg, og ikke så mye om sau og gårdsdrift. 😃

I årene som kommer blir det interessant å se om oldemorgenerasjonen også vil ta i bruk navnet “Mimmi”. Den første er snart ett år og ligger i trening. Broren min, som for øvrig er bestefar til dette oldemorbarnet, var også innomgården mens vi var der. Det er gjerne der de uhøytidelige “slektstreffene” foregår. 😊

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Kanskje du blir min nye badevenn, sa hun, etter noen få setninger, og gjorde tegn til å rusle ned mot Tømmerstanda, der jeg akkurat kom fra. Jeg ble nysgjerrig på denne hyggelige damen jeg møtte på stien, og vi ble enige om at jeg kunne slå følge ned og se på at hun badet. Kanskje ble jeg inspirert…

Det er kanskje tre uker siden mitt siste bad, som var i Middelhavet nå nylig. Monica skrev om det HER, men det er halvannet år siden forrige bad i Trondheimsfjorden (HER). I denne siste linken finner du også litt om fordelene med vinterbading/isbading. Kanskje jeg skulle våge meg i gang med vinterbading igjen?

Man blir litt andektig og det føles som om verden står stille når man opplever en morgen som den jeg gjorde i går. Det var Kjerringtanker som hadde lokket meg ut så tidlig på dagen, og det skrev jeg om HER. Lyset og fargene opptrådte helt magisk. Det var så flott der nede ved sjøen at jeg tok meg selv i å bli stående og måpe. Men som du ser, glemte jeg ikke å ta bilder!

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Da jeg i tillegg fikk meg ei ny venninne der nede, som var like utenomsanselig begeistret for det flotte skuet som meg, var vi to som kunne nyte det sammen. Jeg måtte sette meg ned, og vottene ble brukt til sittepute. Etter som skravla gikk, ble jeg kald på både ører og fingre, var jo ikke forberedt på “langtur”. Da ble det retur hjem til den varme leiligheten for Elvis og meg, mens badenymfen kjørte hjem til sitt. 😊

Forhåpentligvis har du ikke noe i mot at det blir mye blått i blått for deg som kikker innom bloggen her i dag. Jeg måtte selvsagt ta med mange bilder fra turen i dette innlegget. Lyset var som sagt så fint og fargene veldig flotte. Det var bare umulig å velge bort flere enn jeg allerede har gjort. Om du har mulighet, har du sikkert lyst å ta turen ut i høsten og lage deg dine egne minner? Og i alle fall var det hyggelig at du hang med på denne fototuren! 🤩

Det er forresten ikke utenkelig at min neste tur ned til sjøen blir en badetur. Jeg har et par sår på ryggen etter føflekker som er fjernet, og disse må gro først. Deretter er jeg good to go! Blir du med?

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Her er fredagsbildet fra Kristin. Det er et bilde som sikkert kan brukes til inspirasjon for mye…

• for meditasjonsøvelser
• være utgangspunkt for tanker om livet
• til å skape ro i sinnet
• kreativ maling
• historier
• annet? 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min: https://www.facebook.com/MEogMEning/

I dag tidlig leste jeg hos Kjerringtanker at det er viktig å nyte høstværet. Jeg gjør jo egentlig det, mesteparten av tida. Sitter her i sofaen min og ser ut ut på de flotte høstfargene. I går var jeg til og med en tur ute og kjente på den skarpe lufta. Måtte en tur på apoteket i et nødvendig ærend. Var litt småsvimmel da jeg kjørte, og bivirkningene jeg har etter at jeg faset ut et medikament, henger fortsatt i. Men frisk luft har vel aldri skadet noen, har det vel? Og Kjerringtanker fikk meg ut!

Jeg tenkte på det kjerringa hadde minnet meg på i innlegget sitt i dag. At man blir mer bevisst detaljene rundt seg når man ferdes rundt sammen med et kamera. Mer opptatt av “her og nå”, og lar tankene få hvile fra alt annet som man ellers måtte surre rundt og tenke på. Så gjorde jeg det, da. Og Elvis hadde stått i gangen og skjemtes ganske lenge, siden i september faktisk, så han jublet over muligheten til å få seg frisk høstluft.

Det skadet ikke med frisk høstluft til meg heller. Jeg ble ikke mer svimmel enn av å sitte i sofaen. Ikke mer uvel eller feberhet heller. Etterpå kanskje. Men da var det gjort, og jeg hadde fått meg en fin morgenopplevelse. Jeg som aldri er oppe og “virker” så tidlig! Juhu! Det går altså an.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Det første som skjedde da jeg var ferdig med å grave etter ulltøy i skapene, var å få liv i Elvis og snuble ut. Varme leiligheter er ikke laget for boblejakker. Sammen suste vi ned mot sjøen, passerte noen grønne menn på brua ned dit, og jeg rakk å oppfatte at det var kaldt, før tårene plutselig skvatt i alle retninger. Øynene mine er sensitive for kulde. Det var en fantastisk morgenhimmel som åpenbarte seg foran meg. Merkelig at jeg aldri har tatt turen dit så tidlig på dagen før… Fargene var utrolig fine, og stemningen var nydelig. 

Det neste som skjedde over meg og rundt meg, tok helt pusten fra meg. Jeg har ikke turt å studert bildene etter at jeg kom hjem enda. Det jeg fikk se var så flott, så spesielt og overveldende at jeg faktisk må fordøye det litt her hjemme i sofaen. En badenymfe dukket også opp der nede, og kanskje får Kjerringas spark bak uante konsekvenser i ettertid. Det kommer nok et innlegg om det i helga. 

Dersom du ikke fikk med deg gårsdagens innlegg, finner du det her: Har starter boka mi

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Jeg nevnte for samboeren min at jeg hadde fått en idé om hvordan jeg kan finansiere boka mi. Altså den boka jeg skal skrive. Foreløpig ligger den uforstyrret inni meg på idéstadiet, til heving og veving, og samboeren hadde helt rett da han utbrøt “Ja, men først må du skrive den”.  Ah, det er sant. Godt poeng. Det er jo ikke nok å skrive den på tankestadiet. Man kan godt ha en bok inni seg, men på et stadium må den også ut!

Nå har jeg faktisk en start klar. As of today. Jeg vet hvor historien starter, når, med hvem og hva den skal handle om. Skriving er en prosess, og bøker skrives om i flere runder, før et ferdig utkast foreligger. Jeg har slettes ikke tenkt å ha alt klart når jeg skriver den første setningen. Jeg har noen idéer, noen intensjoner og noen følelser jeg vil formidle. Resten får bli til mens jeg skriver, og basert på hva som dukker opp underveis.

Det jeg skrev om at “boka skal ut” er ikke tilfeldig formulert. Jeg opplevde å få en beskjed fra den andre siden som jeg ikke skjønte noen verdens ting av. Jeg hadde blitt invitert til en seanse med flere andre hos ei som har kontakt med energier av typen som vi andre ikke er forunt å ha, og hun ville gi hver og en av oss en beskjed som kom der og da, fra den andre siden. Jeg hadde ingen forventninger og var egentlig bare nysgjerrig. Du kan tro jeg ble forundret da det etter hvert ble min tur, og hun stod foran meg og agerte som om hun skulle føde et barn. “Kunnskapen skal ut”, sa hun. Selv ante hun ikke hva det dreide seg om, men hun beskrev den eldre damen som kom med beskjeden for meg. Det førte heller ikke til noen “treff” i hodet mitt. Jeg kjente ikke denne åndelige og samtidig meget jordnære damen, men tok henne absolutt på alvor. “Beskjeden” til meg har brent seg fast i minnet mitt for all ettertid.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Senere har jeg skjønt litt mer, og flere brikker har falt på plass. Jeg har gjennom å snakke med mora mi, forstått at denne eldre dama som kom med beskjeden til meg, er en slektning av meg. I tillegg har jeg skjønt at det er ei bok inni meg som skal ut. Det har tatt noen år. I det siste har jeg imidlertid følt litt på fødselstrang, og behovet for å begynne å skrive denne boka begynner å bli påtrengende.

Øverst i dette innlegget har jeg limt inn et bilde. Du skal slippe å gjette hvor dette er. Bildet er fra Sør-Gjæslingan, hvor jeg var en fin sommerdag i 2019. Jeg lener meg mot en bauta som ble reist i år 1956 til minne om Gjæslingan-ulykken i 1906. Det er her boka mi starter. – Med en av de som omkom på havet den dagen, min oldefar Ole Andreasen Myrbærholm.

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Legen kom mot meg med et lite glass i hver hånd. Skal det være en drink? De to toppede glassene kunne til forveksling se ut som små shot-glass. Innholdet var blankt og litt grumsete, og sannelig så de ut til å inneholde en kirsebær i bunnen av hvert av glassene. Legen kunne like godt ha spurt om det skulle være en føflekkdrink, for det var akkurat det det var, med en blodbesudlet føflekk i hvert glass.

Det er noen dager igjen til Halloween, men det skulle ikke forundre meg om hun tenkte noen skumle tanker. Legen hadde tatt seg god tid da hun stakk, skar og deretter sydde igjen de to gapende sårene etter føflekkene hun hadde fjernet fra ryggen. Jeg begynte nesten å lure på om hun la inn monogrammet sitt i korssting. Da ville i alle fall stingene sitte, og ikke lage stygge arr på ryggen i ettertid.

Mens jeg lå på magen og siklet, og samtidig som legen broderte, fikk jeg fortalt henne at jeg undret meg litt over at formen hadde vært verre den siste uka, at jeg var usikker på om det var PEM eller om det kunne ha noe med Sarotex å gjøre. Det er ikke uvanlig at jeg blir i dårligere form etter at jeg har gjort mer og overprøver kroppens tålegrense. Nå hadde jeg imidlertid også fått en tanke om at medisinen jeg har tatt forebyggende mot migrene, kunne ha noe med siste ukes ekstra dårlige form å gjøre.

Det var nøyaktig ei uke siden jeg tok min siste Sarotex. Da hadde jeg bestemt meg to – tre uker i forveien for at jeg ville seponeres disse pillene. Jo, jeg hadde hatt mindre migrene etter nyttår, altså etter at jeg begynte med legemidlet, men jeg hadde i tillegg hatt stor vektøkning. Det likte jeg ikke, hverken av fysiske eller komfortmessige grunner. Det kunne også blitt dyrt å fortsette slik, siden jeg hadde begynt å vokse ut av alle klærne mine. Og jeg hadde ekstremt lite lyst til å dra på shopping.

Legen kunne bekrefte at man skal trappe ned bruken av dette legemidlet langsomt, bl.a. for å unngå hodesmerter og andre reaksjoner i kroppen. To uker er da tydeligvis ikke langsomt nok, slik jeg trodde. Alle de ekstra symptomene som jeg kjenner på nå, er nok en slags abstinenser, fordi kroppen har blitt vant til medikamentet. Fy, så skummelt! Jeg vet godt at alle medisiner har bivirkninger, men dette synes jeg er skikkelig ille. Spesielt med tanke på at det er mange som går fast på dette legemidlet. Det er som om man blir straffet fordi man våger å avslutte bruken av det. Som legen sier, blir det jo slik at man må gjøre prioriteringer. Sånn er det alltid. 

Jeg nevnte noen av symptomene jeg har for tida, bl.a. om influensafølelse avec. Jeg har nemlig ikke pleid å være så svimmel, trøtt og rar i formen som nå, og i tillegg uvel til stadighet. Jeg tror forresten hun stusset litt da jeg sa uvel. Da hun la til at magesmerter var vanlig etter å ha sluttet med Sarotex, også svie i magen, ble jeg oppmerksom. For smerter i magen har jeg hatt mye av siste uka, både med og uten sjokoladespising (som du kanskje leste om HER).

Bortfall av følelse i kroppsdeler har vært oftere siste uka også. Jeg kom ikke på å si fra om dette til legen. Verst er dette når munnen og tennene gradvis dovner bort og jeg ikke har kontroll på hvor teen jeg drikker, havner. Når så den ekle følelsen av å dovne bort og ved berøring ikke kjenne stedet som er “borte”, går over etter 10 – 20 minutter, avblåser jeg tanker om tilkalling av ambulanse. 

For de som lurer, kan jeg nevne at jeg startet med å redusere fra tre til to piller per kveld, og etter ei uke gikk jeg ned til én pille per kveld. Det var først da jeg sluttet å bruke Sarotex i sin helhet at jeg fikk bivirkningene av å ha avsluttet bruken. Nå gjenstår det å se hvor lenge disse abstinensene varer. Fordelen med å ikke orke annet enn å ligge på sofaen, er at stingene etter legens syseanse ikke blir strukket hit og dit, slik at det av denne grunnen er større sjanse for at monogrammet forblir pent.

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Jeg overprøver stadig gode råd fra folk som vil meg vel. Råd fra fjern og nær. Det er ikke alltid man er så glad for å høre fra andre hva som er lurt, hva som er best, og hva man bør… Man kan ta det ille opp, blir lei av velmenende personer, fordi vi jo vet hva som er best for oss selv, eller ikke orker å få påpakninger om noe som til syvende og sist utmatter. Men nå snakker jeg også om råd fra mennesker som jeg vet har rett, de som kjenner meg godt og prøver å stoppe meg fra å gjøre meg selv vondt eller verre.

Det kan være nyttig å ha masse stå-på-vilje, slik jeg er i besittelse av. Mora mi kalte meg sta da jeg var ung, det gikk ikke an å rikke meg om det var noe jeg hadde bestemt meg for. Jeg kaller det heller viljestyrke, og nettopp denne styrken har hjulpet meg i mange sammenhenger i livet. Men så kan det også være en ulempe, fordi det noen ganger er lurt å gi seg mens leken er god. For eksempel om man har ME, slik jeg har.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Om du kjenner noen som har ME, kan det faktisk være smart å gi dem råd om å begrense seg, roe ned, ta pauser, ikke overdrive… Altså en motsatt heiing eller applaudering! Fordi det er så viktig å ikke gjøre for mye, og fordi man kan bli sykere av å overskride sine tålegrenser. 

Det er mange som har ymtet frempå om at jeg bør gjøre mindre og roe ned. Monica, Linda, Grethe, Lill-Iren, Astrid, og mange flere. Inni meg føler jeg fortsatt på en triumferende følelse fordi jeg klarte, fordi det gikk bra, fordi jeg gjennomførte. Til tross for at det var akkurat dette som gjorde at jeg ble dårligere og nå ikke klarer annet enn å ligge på sofaen igjen. At straffen for å ha vært med på mye hyggelig, er at jeg har sterkere symptomer og mer influensafølelse. Jeg er ganske umulig som innser dette, men likevel oppfører meg som at det kan gå bra neste gang… En skulle nesten tro det handlet om å overvinne seg selv.

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Fins det sjokolade som reparerer magen? Som tar bort magesmerter og gjør at tarmen begynner å fungere som normalt igjen? Det skulle man ikke tro, men det er faktisk akkurat det jeg erfarer! Tidligere har jeg kommentert det for tøys og tull etter at jeg har holdt opp med sjokolade, blitt dårligere i magen, og deretter bedre etter å ha begynt å spise sjokolade igjen.

Det ble i overkant mye sjokolade, donuts og churros mens jeg var i Spania i høst. Jeg har en kronisk betennelse i tarmen med det medisinske navnet ulcerøs colitt. Den er også kjent som lillebroren til Crohns sykdom. På samme måte som betennelsen for Crohns i perioder kan være ille, kan man ha både smerter og betennelser for ulcerøs colitt være alvorlige i mage og tarm. Noen må operere. Jeg sa en gang for lenge siden at “jeg skulle ønske at jeg ikke tålte sjokolade”. Det gikk troll i ord, for noen få år senere, og etter store problemer med mage og tarm, fikk jeg diagnosen ulcerøs colitt. Dermed ble det en brå slutt på sjolokadespising og andre gode ting som tarmen min laget mye krøll på grunn av når jeg spiste bestemte matvarer.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det rare er at jeg ved et par anledninger i det siste har syntes jeg har tålt sjokolade ganske greit. I alle fall ikke blitt så dårlig av det som mens betennelsen har vært skikkelig ille. Men i tillegg har jeg følt at jeg har blitt enda dårligere når jeg har sluttet å spise sjokolade igjen. Det er som om disse små sjokoladetrollene som kalles naturlige tarmbakterier, protesterer vilt og lager problemer for meg, for å lure meg til å spise sjokolade igjen!

Siden jeg har hatt vond og trasig mage og tarm siden jeg avsluttet Spania-oppholdet med noen donuts, mer nøyaktig åtte stykker… (Tok visst feil av en pakke med to og åtte!) har jeg hatt vondt og magen har vært helt umulig. Nærhet til et toalett har vært påkrevd. Men det var da jeg sluttet å spise sjokolade, ikke da jeg spiste sjokolade, at det begynte å bli smertefullt…

Etter gårsdagens inntak av sjokolade, det tok ikke mer enn 15-20 minutter før sjokoladen virket. Jeg var selvsagt ikke helt god i magen med én gang, men merkbart bedre i alle fall. Da hadde jeg i forholdsvis sakte tempo inntatt 80 gram Smash. De neste 80 grammene følte jeg meg trygg på at jeg kunne innta i raskere tempo. Deretter hadde jeg en liten pause på et par timer før jeg tilførte mage og tarm mer. I sjokoladepausen, altså pausen mellom sjokolade 1 og sjokolade 2 var det Bjørns lasagne som stod for tur. Den er det også verdt å sette av plass i magen til! Oppskriften på den finner du for øvrig HER, og kan anbefales også om du har mageproblemer, evt med mindre ost. 

Utover kvelden med “Skal vi danse” holdt det med ca 80 gram sjokolade av typen Stratos med salty caramel. I visshet om at dette ville gjøre godt for mage og tarm, tenkte jeg det var like greit å kaste innpå litt “topping” i magen til lasagnen, for om mulig å få raskere og dermed bedre effekt. Den siste halvdelen av Stratosen tok jeg sammen med morgenteen i dag.

For ordens skyld kan jeg legge til at jeg ikke har økt på med de ordinære medisinene mine for ulcerøs colitt. Dette for å utelukke eventuelle feilkilder under sjokoladiseringen. 

Kunne du også benyttet deg av denne “resepten”? Og tror du den kan ha god virkning på lang sikt? Jeg tviler egentlig på at det er en suksessoppskrift, ei heller på meg. Det er imidlertid besnærende å leke med tanken, for totalt usannsynlig er det jo ikke! 😃 

Om du tror det eller ikke, og kanskje uansett grunn, har jeg betraktelig mindre smerter i magen i dag. Kanskje er de små sjokoladetrollene tilfredsstilt. Formen er dessverre ikke bedre, men det går seg nok til. 🤗

Det var forresten samboeren min som kjøpte inn to store sjokoladeplater til meg da han var ute og handlet. Han er ikke like glad i sjokolade som meg. Om jeg tilbyr han, sier han bare nei takk, fordi han har snus. Det høres veldig merkelig ut at noen vil foretrekke snus fremfor sjokolade, synes jeg.

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min: https://www.facebook.com/MEogMEning/