Halloween på norsk kan være annerledes enn både den keltiske og amerikanske versjonen, men like morsom. Halloween er en ganske ny tradisjon for oss nordmenn. Jeg husker godt da jentene mine gikk i barnehagen og jeg for første gang fikk høre om markering av Halloween her hos oss. Mine kollegaer på sykehusskolen hadde ikke så mye til overs for Halloween, men vi hadde leid inn en ansiktsmaler på jobb i anledning dagen. Hun malte mange av elevene og ville dessuten gjerne male meg også. Jeg stilte selvsagt. Og ble seende ut som djevelen selv etter at hun var ferdig med meg. Grønn i hele ansiktet og med huggtenner og blod tytende ut. Bildet har jeg nok “forlagt” et sted.

På den tiden syklet jeg til jobb, i alt slags vær og på alt slags føre. Jeg hadde fått på piggdekkene på sykkelen denne dagen, og det knatret godt i asfalten på vei opp alle bakkene. Mange av de som jeg passerte, sperret opp øynene av denne djevelske syklisten. Det så ut som øynene holdt på å sprette ut av hodet på noen av bilistene som kom kjørende mot meg. Men jeg var fast bestemt på å overraske ungene da jeg hentet dem i barnehagen, og det klarte jeg! 

Annonsørinnhold

Siste sjanse på januarsalget

Men tilbake til den norske versjonen av Halloween. Uttrykket halloween består av to ord, “hallo” og “vin” på norsk. Dermed kan man som norsk (og over 18 år) trygt banke på naboens dør denne kvelden og be dem om å fylle opp vinglasset sitt. Jeg har prøvd det. Ikke alle var like villige til å by på vin da jeg stod der med det tomme glasset utenfor og sa “Hallo – Vin?”, men kanskje er dine naboer mer gjestfrie?

My contribution on Tik Tok for Halloween: Norwegian halloween 😀

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!

Link til blogginnlegget på Facebook.
Link til innlegg på “story ” på Instagram.
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Det kan være lurt å smi mens jernet er varmt. Det handler om å gjøre det man skal mens forutsetningene er gode. Utnytte muligheten mens man er i gang, mens kroppen enda virker, før det er for sent. Slik fungerer det dessverre ikke for meg. Vanligvis må jeg “spare” på energien, bruke bare litt, slik at jeg har noe i reserve til “forbruk” senere.

Derfor tok jeg meg kanskje vann over hodet da samboeren og jeg dro ut i den fine høstdagen i dag. Jeg hadde enda ikke fått ladet nok de siste dagene til at en tur ned på stien var fornuftig. Men noen ganger velger jeg å være ufornuftig, fordi jeg ikke hele tiden kan vente med å leve. Så får jeg heller ta straffen etterpå. 

Turen ble fin, og vi møtte smilende og glade mennesker. Det ga påfyll til humøret, og selv om kroppen nå ikke fungerer til annet enn å slite ut sofaen, er jeg glad for at jeg “kastet meg ut i det”. Bjørn kan skryte på seg 5000 skritt i dag. Det ble ingen skritt på meg denne turen, men over en time på elscooteren. Og masse frisk luft. 😊

Annonsørinnhold

Morsdag nærmer seg: Disse gavene vil hun elske

Jeg kikket mye opp på denne turen. Mot sola, opp i tretoppene, på flotte høstblader, og kråker og ravner som jeg vanligvis bare ser fra stuevinduet. Det gjenspeiles nok i bildene i dette innlegget. 🍂

Disse trærne på bildet over ser jeg fra stuevinduet vårt. Jeg kaller de kråketrærne fordi det alltid er fullt av kråker og ravner som lander i toppen av disse trærne. Når bladene faller av, får vi utsyn til sjøen. Vi kan allerede skimte Trondheimsfjorden, og det er ikke lenge til vi ser enda mer av den. 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!

Link til blogginnlegget på Facebook.
Link til innlegg på “story ” på Instagram.
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Det er ei uke siden jeg kom hjem fra en lengre ferie i Spania. Den siste av disse tre ukene  følte jeg meg bedre, friskere av ME. Det var en utrolig følelse å kjenne at jeg hadde mer energi, og mer krefter til å gjøre det jeg hadde lyst til. Om du har lest blogginnleggene fra den uka, har du kanskje tenkt at jeg gjorde masse forskjellig og møtte folk hele tida. Det medfører ikke egentlig riktighet, men jeg var gjerne ute “på vift” et par timer hver dag. Og det er mer enn jeg klarer til vanlig. Jeg både følte meg bedre og trodde at jeg var friskere.

Jeg var spent på om denne oppturen ville fortsette da jeg kom hjem. Om den økte energien ville vedvare. Det er ganske vanlig at jeg føler meg friskere når jeg er i Spania, og mye dårligere tvert jeg er hjemme i Norge igjen. Det er ikke sånn at energien jeg har lagret opp der nede, gir meg en boost inn i dagene som kommer. Energien er ferskvare.

Da jeg bikket meg ut av senga for et par dager siden, var svimmelheten tilbake. Krystallsyken, som jeg slet med et par uker for en måned siden, var gjenoppstått. Det var kanskje ikke annet å vente, for jeg hadde tatt meg vann over hodet og gjort mer enn jeg burde. Ikke mer enn jeg ville og hadde lyst til, men mer enn jeg bør for å ikke få økt symptomtrykk pga ME.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Den første dagen hjemme i Norge, tok jeg livet med ro. Var en del sengeliggende pga hodepine, og ble naturlig nok ganske utmattet også. Dagen etter dro jeg på jobb, og det skrev jeg om HER. Den følgende dagen fylte jeg på med mer smertestillende og dro på formiddagsgruppa for tai chi som har vært primus motor for å starte opp gjennom ME-foreningen. Denne treningen er for nybegynnere, men jeg liker å være med for å støtte opp om andre med ME som vil prøve tai chi. Resten av dagen og kvelden var jeg “ganske kake” og ble liggende på sofaen. Likevel klarte jeg i løpet av dagen etter å samle nok krefter til å dra på min ordinære tai chi for uka, altså onsdag kveld.

Siden har jeg vært ganske mye sengeliggende. Bare klart å gjøre det mest nødvendige, som å gå på do, lage meg te, spise, o.l. Svimmelheten har heldigvis gitt seg igjen, og jeg er ikke fullt så utmattet og febervarm i dag som jeg har vært de siste dagene. Men jeg må vel stikke fingeren i jorda og innse at jeg ikke er så frisk som jeg trodde likevel. Etter de fine dagene på slutten av ferieturen til Spania, trodde jeg at jeg var friskere. Enda en gang klarte jeg å lure meg selv.

Om du har fulgt bloggen min, har du kanskje lest om at jeg går på høydose B1. Siden jeg nylig har gjort noen endringer i sammensetningen av pillecocktailen og prøvd ut et par nye tilskudd fra midten av oktober, håpet jeg det kunne være dette som gjorde at jeg følte at jeg hadde energi til å gjøre litt mer. I så fall ville dette være et positivt signal, og håp om varig bedring. Jeg har bl.a. økt dosen av B1 til 1600 mikrogram per dag. Normalt anbefales 1-2 mikrogram B1 pr dag.  

HER er det forrige innlegget jeg skrev om pillecocktailen jeg går på. 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!

Link til blogginnlegget på Facebook.
Link til innlegg på “story ” på Instagram.
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Dette er helt utrolig, men sant! Jeg var på vekta i dag, og da kan jeg love deg at jeg fikk meg en overraskelse. Jeg har hatt vektnedgang pga donuts, eller skal jeg heller si grunnet fravær av donuts. På bare tre dager har jeg gått ned 1,5 kilo.

Nå frykter jeg for hvordan det vil gå om jeg må fortsette å klare meg uten donuts, churros og andre godsaker fremover. Kommer kiloene til å rase av? Kommer jeg til å krympe inn i klærne mine igjen?

I tillegg til vektnedgangen, har magen stabilisert seg etter at jeg kom hjem til Norge og ble fratatt fri tilgang til donuts. Det er tydelig at daglige donuts førte til det vi i Trøndelag kaller “reinnrævv”, altså “løs mage”. Jeg har en del tarmbakterier som stadig prøver å lure meg til å spise donuts, og de er ganske gode til å overtale også. Nå har imidlertid hjernen tatt over kontrollen.

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

My donut trick in English on Tik Tok

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!

Link til blogginnlegget på Facebook.
Link til innlegg på “story ” på Instagram.
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

I går hadde jeg min første jobbdag denne høsten. Faktisk er det bare fjerde eller femte dag på jobb på mange år. Helseutfordringer har gjort det umulig for meg å fortsette i lærerjobben som jeg var så glad i. Nå har jeg imidlertid blitt invitert til å komme og undervise på Trondheim voksenopplæringssenter (TROVO) halvannen time i uka. Det er skikkelig givende og morsomt. Og siden jeg er der som frivillig og ikke får betalt, er det også ganske uforpliktende. 

Det var ei ny elevgruppe på Vårres Butikk siden sist jeg var der, og mange nye ansikter og personligheter å bli kjent med. Vårres Butikk er en gjenbruksbutikk som er driftet av to lærere og ca 12 elever. Elevene kommer fra hele verden, og driften av butikken blir en del av norskopplæringen for de voksne fremmedspråklige. Mange av dem har manglende skolebakgrunn fra hjemlandet. Felles for dem er at de er ivrige etter å lære seg norsk. Det er veldig givende å undervise når de er så lærevillige.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Det var godt å få litt luft under vingene på norsk jord igjen, med frisk høstluft. Jeg har ikke hatt noe imot de siste tre ukene med 20-30 grader heller, men den friske lufta på høsten i Trøndelag er også deilig! Jeg måtte rusle noen meter i høstløvet før jeg gikk inn til min første jobbdag dette skoleåret. 

Her er et par innlegg jeg skrev om den nye jobben min etter at jeg startet der i vår:
En forsinket 50årsgave endte i et klasserom
Tilbud om jobb på skole

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!

Link til blogginnlegget på Facebook.
Link til innlegg på “story ” på Instagram.
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Hver dag er det noen som opplever sin aller siste soloppgang. Pga alderdom, sykdom, ulykker, krig, vold, mm. Vi lever ikke evig. Vanligvis teller vi antall år vi får på jorda. I ulike faser i livet kan det også være akuelt å telle soloppganger. Ikke som en nedtelling, men antall opplevde soloppganger.  

Bildene i dette innlegget viser min siste soloppgang i Spania på denne turen. Jeg var for andre gang i løpet av disse tre ukene våken tidlig nok til å se at sola stod opp. Vanligvis sover jeg lengre, men jeg er veldig glad for at jeg fikk med meg denne magiske og flotte morgenhimmelen på avreisedagen. Først kom morgenlyset, deretter fuglene, så fargene, det vifteformede lyset, og til slutt sola. Jeg følte meg heldig og “velsignet”.

Får jeg oppleve flere slike flotte skuer? Flere soloppganger i det hele tatt? Ingen kan gi meg noen garanti for at jeg får det, eller at menneskene i livet mitt våkner til en ny soloppgang. Derfor er det viktig å leve dagen i dag, være i dagen som om det er vår siste. Og planlegge bittelitt fremover også, fordi livet går videre. Det er godt å være takknemlig, for det som er positivt, fordi det gir indre glede, og det koster oss ingenting. 

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Jeg har et håp om at jeg får oppleve mange flere soloppganger, at jeg får leve lenge nok til å se sola stige opp i horisonten i mange år fremoveer. Og at mine nære og kjære også får oppleve dette om og om igjen. Men ingen kjenner morgendagen. Derfor må vi leve her og nå, og ta vare på alt det gode mens vi har det. 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!

Link til blogginnlegget på Facebook.
Link til innlegg på “story ” på Instagram.
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Dagen før jeg skulle reise hjem fra Spania til Norge, klarte jeg å skade min sunset orange Jazz. Jeg ble skikkelig irritert på meg selv, og Jazzen sutret og bar seg over lakkskaden og bulken på den ene bakdøra. Ikke så rart, for det var en totalt unødvendig krasj. Men er ikke alle bilkrasj temmelig unødvendig? 

Jeg var uoppmerksom da jeg skulle svinge ut av garasjen. Naboen i porten ved siden av drev og rygget seg inn i hullet sitt til venstre for meg, samtidig som jeg skulle ut av hullet mitt. Derfor fulgte jeg med på hvor langt han var kommet i sin manøver, sånn at jeg kunne tilpasse min utkjøring. Tabben var å ikke følge med på høyresiden. Det resulterte i et ublidt møte med metallstangen som hører til garasjeporten og kjører porten opp og ned. 

Annonsørinnhold

Siste sjanse på januarsalget

Siden jeg hadde en avtale, var på vei for å møte ei ny venninne, hadde jeg ikke tid til å kontakte forsikringsselskapet der og da. Jeg skulle jo ha Et plutselig møte med bloggeren Nina, og ville ikke bli for sen. Dessuten skulle jeg reise hjem dagen etter, altså i går. 

Jeg hadde mest lyst til å glemme det utrolig teite møtet med kanten av garasjen, men var egentlig litt glad for at jeg i alle fall ikke hadde krasjet med en sint spanjol. Det ville blitt mye mer styr. Så jeg knipset noen bilder og tok med forsikringspapirene i kofferten da jeg reiste. Takket være Internett, går det jo an å ordne ut i mye via epost.

Jeg har ingen anelse om hvordan dette med bilforsikring fungerer i Spania, selv om jeg har hatt bilen i over seks år. Det finner jeg imidlertid ut ganske snart. Det er en stund til jeg skal nedover igjen neste gang, så er redd Jazzen kommer til å bli nødt til å vente ganske lenge før den får reparert skaden. Naboen, som skulle inn i hullet ved siden av, sa at jeg måtte kontakte han når jeg hadde funnet ut av dette med forsikring. Han bruker selv et billig og bra verksted som kan anbefales, og vil hjelpe meg. Jeg er utrolig takknemlig for det! 😊

Jeg hadde en merkelig drøm natt til “krasjdagen”. Bråvåknet av at jeg hadde sklidd ut i en glatt sving med bilen, med meg og en person til i. Vi var i fritt svev ned mot sjøen. Da jeg skulle fortelle om denne drømmen til Nina, gikk det plutselig opp for oss begge at drømmen kunne ha vært et lite forvarsel, som en slags vardøge. Og jeg fikk frysninger da det gikk opp for meg. Ganske rart og underlig!

Ha en super kveld, og se deg godt for neste gang du svinger. 😉 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!

Link til blogginnlegget på Facebook.
Link til innlegg på “story ” på Instagram.
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

.

Jeg har fulgt Nina i bloggen hennes en stund, og da jeg oppdaget at hun også var i Spania samtidig med meg, tenkte jeg at det kunne være morsomt å møte henne irl. Spania er stort, men hun var faktisk mindre enn to mil unna der jeg holder til, og det er jo bare en liten kjøretur langs en hyggelig palmevei. Dermed ble det et plutselig møte med bloggeren Nina 😊

Jeg hadde en plan om å være på avtalt sted i La Cala i god tid, men en krasj med veggen i garasjen førte til en bråstopp før jeg i det hele tatt kom meg ut på veien. Scheisse! Men det kan jeg fortelle om en annen gang… Nina sendte meg en melding om at hun var på plass ca ti sekunder før jeg ankom, og fra da var praten i gang. For ei utrolig trivlig dame! 🤗

Vi hadde helt uavhengig av hverandre valgt å kle oss i oransje. Det måtte være et godt tegn. Naturlig nok ble det en del prat om blogging. Men vi hadde også mange felles interesser ellers, og jeg ble godt kjent med henne i løpet av de to timene vi satt og skravlet og drakk te og sprudlevann på kaféen, med en fantastisk utsikt mot havet. Vi har en plan om å møtes igjen neste gang vi er på Costa del Sol samtidig. Gleder meg allerede!

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

I dag pakker jeg kofferten og snur nesa hjem mot Trondheim. Sola hilste så blidt på meg med et fantastisk skue i dag tidlig. Tror nesten den gjorde et forsøk på å sjarmere meg til å bli lenger, men det går nok ikke. Nina skal være her i to uker til, og værmeldingen lover fortsatt varme. Da får hun nok påfyll av mange energigivende solstråler. 🌞

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!

Link til blogginnlegget på Facebook.
Link til innlegg på “story ” på Instagram.
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Når churros er små og tynne, er de ikke like gode som når de er store og tykke. Selv ikke når de er laget på akkurat samme kafé med bare noen dagers mellomrom. Julianna og Boyd, som jeg hadde avtalt å møte på kaféen, kommenterte også at disse så mye mindre ut enn de churrosene de hadde sett på bildene mine i blogginnlegget fra forrige uke. Mystisk!

Når man er i godt selskap, er det imidlertid ganske uvesentlig hva man putter i munnen. De fleste av oss er laget slik at vi ikke klarer å konsentrere oss om to ting samtidig. Så da må man f.eks. velge om man skal kjenne etter hva det man putter inn i munnen smaker, eller bruke hjernecellene på å snakke og lytte. Den koselige praten med disse to fantastiske menneskene overgikk alt. 😀 

I innlegget Churros til frokost ser du bilder av churros som Bjørn og jeg spiste til frokost i forrige uke. I går spiste jeg churros til middag. Ja, jeg vet at det ikke er vanlig å spise kaketing til middag, men mat er mat… Poenget er at churrosene jeg fikk til middag, var små og tynne. Konklusjonen min må bli at for ettertiden skal jeg heller spise churros til frokost, mens de enda er store og tykke.

Annonsørinnhold

Morsdag nærmer seg: Disse gavene vil hun elske

Under ser du et par bilder jeg tok mens jeg valset rundt i rundkjøringen ved kaféen og ventet på vennene mine. 

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!

Link til blogginnlegget på Facebook.
Link til innlegg på “story ” på Instagram.
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Vil du ha bare én, eller vil du ha to? Noen ganger må man inngå kompromiss med seg selv, og velge om man vil ha bare den ene, eller to, eller kanskje flere. 

I går skrev jeg om donut-trikset her i bloggen. Vi er flere som liker donuts, og siden bloggeren Margrethe i Utifriluft også har etterspurt donut, har jeg tatt en for henne i dag. Hun er så snill og god, og fortjente den virkelig. 😊

Hvis du ikke fikk med det hva donut-trikset handler om, kan du lese HER. Det er selvsagt bare noe tull som jeg har funnet på, men hittil synes jeg det fungerer ganske greit. Trikset kan også brukes på andre ting, nesten hva som helst faktisk. Vil du ha én eller to donuts, én eller to sjokolader, én eller to shots? Det er bare å se for deg at du gir bort den ene til en god venn, tenker på han eller henne, og så kan du spise begge. Med god samvittighet, siden det bare er den ene som er til deg. Samtidig gjør du den andre personen glad. Det fungerer selvsagt best om du er alene, ikke har noen sammen med deg som du kan dele med. 😉 

Annonsørinnhold

Siste sjanse på januarsalget

PS. Det er lov å komme med flere forslag i kommentarfeltet, og kanskje kan akkurat ditt forslag gjøre noen andre skikkelig glad i dag! Pay it forward! 😀 Om du har egen blogg, må du gjerne lage et eget innlegg om ditt “donut-triks”!

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!

Link til blogginnlegget på Facebook.
Link til innlegg på “story ” på Instagram.
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂