Det var på tide å motta en meget forsinket 50årsgave. 50årsdagen ble i utgangspunktet feiret fire år på overtid, og i tillegg har det nå gått over to år siden jeg mottok gavekortet. Gunn Åse og jeg møttes på videreutdanning i engelsk på lærerhøgskolen, vi har jobbet på språkreiseskolen STS på Jersey sammen, vært venninner siden da, og var også naboer i noen år.
Gunn Åse hadde invitert meg til å komme på butikken som hun og en kollega på Trondheim voksenopplæringssenter (TROVO) driver sammen med voksne, fremmedspråklige elever som går norskkurs. Jeg skulle få ta meg ut et produkt fra butikken, som hun skulle betale, og dessuten ville hun spandere lunsj på meg. My lucky day! 😀
Jeg likte godt å få rusle rundt i butikken og se meg rundt, hilse på de hyggelige ansatte og ta inn atmosfæren. Elevene blir ansatt i butikken for et semester om gangen, før en ny tropp får muligheten til å jobbe der. De lærer norsk språk og mye om norsk kultur mens de gjør praktiske oppgaver. Jeg er skikkelig imponert over opplegget og måten lærerene har organisert butikken og opplæringen på.
Etter runden i butikken, satt jeg lenge på bakrommet hvor elever og lærere er innom for å prise varer, stryke klær, osv. Ingen av dem slapp unna snakketøyet mitt, for når jeg kommer i et miljø som dette, dukker læreren i meg opp. Jeg stilte enkle spørsmål, og elevene svarte med de norskkunnskapene de hadde. Skikkelig artig! 🙂
På det første klesstativet som jeg gikk bort til, hang det kjoler, og der så jeg straks hvilken kjole som skulle bli min. En av damene som jobbet i butikken, en afrikansk dame, lurte på om jeg ville prøve kjolen. Jeg trengte egentlig ikke det, men takket ja likevel, så fikk hun litt ekstra språktrening. Speilet i prøverommet stod på gulvet og rakk meg ikke opp til navlen en gang, så jeg satte meg ned på gulvet for å se hvordan kjolen ble på. Senere fikk jeg vite at det ikke var lov til å lage hull i veggene, så da skjønte jeg årsaken til at speilet så ut til å være tilpasset skokunder. 😀
Lite visste jeg at gaven fra Gunn Åse skulle gjøre at jeg endte opp i et klasserom… Mer om det i neste blogginnlegg, siden dette allerede er ganske langt. Dessuten er det et par ting jeg må fordøye! 🙂
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Så hyggelig. Jeg kunne tenke meg å besøke slike butikker:)
Da har du muligheten når du er i Trondheim! De har åpent mandager og tirsdager 🙂
Så koselig! Virkelig artig å få en slik dag, og det var selvfølgelig kjolen din! 😀 Supert at de kan jobbe og samtidig få språktrening 🙂
Ja, dagen ble så herlig. Kanskje må jeg tilbake… 😉 Det stod “Kari” på kjolen 😀 Ja, veldig bra tilbud dette! 🙂
Så koselig gave da – og kjolen er kjempelekker! Det blir spennende å se hva mer du gjorde… 🙂
Ja, en spesielt koselig gave 😊 Hele opplegget. Takk, det kommer mer skriverier og flere bilder i morgen tidlig 😉
Så fin kjole!🧵🪡
Det var virkelig en flott og fin gave.🎉
Høres ut som venninna di gjør en god og viktig jobb.🤗
Ja, jeg kjente straks at det var meningen at den skulle bli min 😀 En gave med mening 🤗 Og ja, det gjør hun. Hun er dyktig og engasjert. 🙂
Så fin kjole du fikk i bursdagsgave 🙂
Og den butikken og ideen er veldig flott! Norskkurs på butikk er veldig bra idè altså 🙂
Ja, den ble jeg glad for å finne (og få)! Oppdaget akkurat at den er fra Top Shop også, en butikk jeg ofte var innom da jeg bodde i England som ung. Ja, dette med kombinasjon av butikk og norskopplæring er en super idé. De hadde fått tips da de var på skolebesøk i Finland. Finnene er dyktige på skole, flinke til å ta inn kreative og kunstneriske prosjekter.