Jeg gjorde det for mamma. Tok tredje dose av vaksinen likevel. Har ventet i det lengste. Håpet at det skulle bli en slutt på dette skrullete påbudet om å være fullvaksinert for å kunne reise utenlands. Jeg liker ikke å ta medisiner og vaksiner unødvendig. Hater at noen bestemmer over meg, og at jeg får uønskede bivirkninger.
Jeg gjorde det for mamma. For at jeg skal kunne ta henne med til Spania. Uten tredje dose, får jeg ikke innreise til Spania. Jeg har tanker om at denne turen kan være en fin gave til henne i anledning at hun fyller 75 år. Så da går jeg imot mitt eget prinsipp, ofrer meg, for at mamma og jeg skal få en fin tur sammen. Kanskje blir det siste mulighet. Ingen kjenner morgendagen.
Men mamma vet ikke noe om at hun skal til Spania enda. Jeg sendte henne en gåte på melding, og skrev samtidig at om hun ikke løste gåten, skulle jeg fortelle henne svaret på 75årsdagen hennes 18. april. Hun er nysgjerrig som få, og ringte selvsagt med én gang. Syntes det var veldig lenge å vente for å svar på gåten. Da fortalte jeg henne at jeg skulle ta påfyll av vaksinen, at det er min gave til henne. Hun godtok dette, stilte ikke flere spørsmål, men det aner meg at hun var litt skuffet over at dette skulle være gaven fra meg. Haha…
Jeg fikk stikket i går. Sykepleieren ville at vi skulle ringe legen min, siden jeg hadde bivirkninger både etter dose 1 og dose 2, men jeg orket ikke styret. Vet at fastlegen uansett bare ville sagt at jeg bestemmer selv. Situasjonen ble litt humoristisk da stikkedamen og jeg begge oppdaget at det var hun som stakk meg forrige gang også. Det kan du lese om her: Minicorona
Jeg kunne ventet til like før avreise og tatt en PCR-test i stedet. Men jeg ville ikke ha stresset med at jeg kanskje ikke fikk svar på testen i tide før avreise, slik det var da jeg skulle reise i mai i fjor. Den turen kan du lese om her: Mareritturen til Spania
Jeg valgte en oransje stol
Når jeg skal ta med mamma til Spania, vil jeg at hun skal ha med seg en gjest. Noen som kan avlaste meg. Ikke fordi hun trenger hjelp eller er dårlig. Neida, hun er ei sprek dame. Men fordi jeg har ME og kan ha dårlige dager der jeg blir mer eller mindre sengeliggende og ikke klarer så mye. Da vil det være fint å ha noen andre der som hun kan skravle hull i hodet på eller bli med ut på turer. Så slipper jeg også å presse meg eller ha dårlig samvittighet for at det blir kjedelig for henne.
Om du kjenner mamma godt og kan tenke deg å bli med oss på en paradislignende tur til Costa del Sol, har du herved muligheten til å kontakte mamma og søke om plass på dobbeltrommet sammen med henne. Dere får eget bad. Jeg har mitt eget soverom og bad, og kommer til å være tilgjengelig som sjåfør og selskapsdame når formen er bra. 😀
Hvis jeg hadde vært noen år yngre, ville jeg fått en salamander i premie av stikkedama
Takk for at du stakk innom bloggen og velkommen tilbake senere! 🙂
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook. Følg via Link
Jeg har hjelpemidler, altså artikler som skal hjelpe meg i hverdagen. Massevis. Noen har jeg kjøpt selv, som magnetmadrasser, gode puter, forstørrelsesglass, dosetter, headset med støydemping, sengebrett, elsparkesykkel, m.m. Andre har jeg fått gjennom Hjelpemiddelsentralen/NAV etter søknad fra ergoterapeut eller søknad som jeg har sendt inn selv.
Reisekrykkene søkte jeg om selv. De har jeg hatt i mange år, og de har ofte vært med på reiser også, for jeg vet aldri når jeg får bruk for dem. Ellers har jeg klart meg uten hjelpemidler i mange år. Har ikke vedkjent meg at jeg har bruk for noe hjelpemiddel, ettersom jeg ikke liker å tenke på meg selv som handikappet.
Da jeg fikk besøk av en ergoterapeut for snart et år siden, ble det fortgang på sakene. I utgangspunktet lurte jeg på om det gikk an å søke om å få en god arbeidsstol, men etter forslag fra henne har jeg takket ja til flere hjelpemidler. Også produkter jeg overhodet ikke hadde sett for meg at jeg ville ha eller hadde behov for. Hjelpemidlene som det ble søkt om for meg, og som jeg har fått innvilget dette året, er el-scooter, kjørepose (“voksipose”), arbeidsstol, ståstol, dusjstol og filterbriller.
Dusjstolen var den første av disse som flyttet inn hos meg. Du ser den på bildet øverst. Den er faktisk ganske handy. Og god å sitte på i forhold til mange andre krakker. Ikke bare i dusjen, men også når jeg skal pynte meg litt i fjeset eller pusse tenner. Dessuten er den kjekk å sitte på når jeg skal stappe inn eller hente ut klær fra vaskemaskina.
Arbeidsstol (Vela Tango)
På grunn av bekkenløsning/hoftesmerter har jeg behov for å sitte godt, og for å unngå betennelser er jeg faktisk avhengig av å sitte mykt. Denne arbeidsstolen fikk jeg spesialtilpasset med ekstra polstring i sitteputa. Den har god støtte og avlaster slik at jeg ikke bruker unødvendig mye energi. Blant annet har den elektrisk heve- og senkefunksjon fra en liten knapp under det ene armlenet.
Ståstol (Vela Salsa)
Ståstolen er det nyeste medlemmet i hjelpemiddelfamilien min. Den er spesielt praktisk på kjøkkenet. Jeg kan faktisk sitte på den mens jeg samtidig aker meg fremover, baklengs eller sidelengs med beina. Mellom kjøkkenbenken, komfyren og matskap. Setet kan heises både opp og ned og vippes i ulike stillinger. Ryggen kan også vippes, frem og tilbake. Jeg har ikke bestemt meg for om jeg liker armlenene enda, men de kan tas av. Det er mulig jeg da velger å ta bort bremsen samtidig, men jeg må prøve ut bruken en stund og se det an.
Elektrisk scooter (Orion Pro 4W)
Den elektriske scooteren ble egentlig en stor bonus. Jeg trodde ikke at jeg hadde bruk for den, og var både skeptisk og negativ til å søke om en slik. Ergoterapeuten foreslo at jeg kunne ha en til utprøving. Det kunne vel ikke skade, tenkte jeg, og satte meg ned for å sjekke ut funksjon og utseende på de ulike modellene som var tilgjengelige. Etter kort tid flyttet Elvira inn i kjellergangen i blokka vår. Jeg måtte søke om “parkering” for henne, noe som ikke gikk gjennom på første forsøk i sameiet. Men da våknet krigeren i meg, og i ny søknad fant jeg noen paragrafer å henvise til, som førte til at Elvira raskt ble tatt inn i varmen.
Den store fordelen med å ha slike hjelpemidler er at man kan avlaste og spare energi. Da blir det mer energi til overs til andre gjøremål eller ting man har lyst til å gjøre eller være med på.
Jeg henter frem indre styrke
når omstendighetene krever det.
Du kan tråkke meg på tærne,
men ikke mange ganger.
Jeg sier fra når det er nok.
Noen ganger med ord,
iblant uten ord.
Alt skjer for en grunn.
Det er ikke alltid lett å se meningen
i det som skjer.
Ikke der og da.
Men senere kan man oppdage
at puslespillbitene passer sammen,
og man ser sammenhenger
mellom det som skjedde
og det som skjer.
Jeg har tapt noe, men funnet noe annet. Alt har sin tid.
Brikkene faller på plass.
Jeg har viljestyrke.
Kjenner min egenverdi.
Ruster,
mobiliserer.
Sorgen overskygges.
Noe av den erstattes
med en ny styrke.
Og ny lærdom.
Jeg er sterkere.
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link Følg om du vil!
Nå har jeg vært badenymfe igjen. Jeg har blitt utfordret, inspirert og motivert, og litt lurt med. Det som i utgangspunktet bare skulle være en engangsforeteelse, har blitt til tre badeturer. Du kan lese om badeturene her:
Men hva er så fordelene med å isbade og kaldbade? Altså foruten det å se og høres tøff, kul og barsk ut, føle seg modig og selvtilliten det fremkaller… Tja, det skal visst være flere effekter på kroppen som virker positivt. I det følgende kan jeg nevne noen effekter (faktaopplysninger):
Etter 10 sekunder begynner blodårene å trekke seg sammen
Etter 10-45 sekunder slår kroppens adrenalin og kortisol inn
Etter 45 sekunder begynner hjerterytmen og pusten å stabilisere seg
Etter 1 minutt øker metabolismen (kaloriforbrenning)
Etter 1-2 minutter øker kulde/hete -sjokkproteiner (øker cellenes gjenoppbygging/reparasjon)
Etter 3 minutter aktiveres skjelvinger
Etter 5-10 minutter øker dopamin med 250 %
Etter 15-45 minutter oppstår hypotermi, altså nedkjøling av kroppen
Etter 30 minutter oppstår forfrysninger
Foreløpig er jeg ikke i noen overhengende faresone for hverken nedkjøling eller forfrysninger. Mange opplever at de får en energi-boost av vinterbading, og jeg kjenner flere med ME og andre helseutfordringer som hopper i havet på vinteren. Vel, rusler ut i sjøen, i alle fall. Gradvis tilvenning kan være greit. Mange anbefaler å ikke ha hode og hender under vann, siden dette virker veldig nedkjølende. Med lue og ullvotter kan man “holde på varmen” mye lenger. Jeg har tenkt at dette er lurt for meg, siden jeg i utgangspunktet er en frossenpinn, og da klarer å være i det kalde vannet lenger. Og dermed oppnå flere av fordelene med kaldbading. Nå har jeg imidlertid hørt at om man dukker hodet under, vil badevannet oppleves som varmere for kroppen. Kanskje verdt et forsøk?
Noen studier tyder på at isbading kan redusere stress og hjelpe på utmattelse og tretthet. I en finsk studie (publisert i International Journal of Circumpolar Health) følte deltakerene seg mer energiske i hverdagen. De opplevde også bedre humør og hukommelse. Dette var etter fire måneder med jevnlige isbad.
Mine tre vinterbad er jevnt fordelt over tre måneder, og dette er kanskje for sjelden og derfor årsaken til at jeg ikke har hatt noen kjempeeffekt? Noen vinterbadere legger inn tre bad ukentlig. Jeg har lest i flere uttalelser at det er anbefalt med isbading/kaldbading tre ganger i uka. Det kan virke som min personlige rekord på tre minutter ikke er nok for å oppnå tilstrekkelig med positive effekter heller. Bør jeg legge om strategien? Jeg føler meg i superform i et par timer etter badene, men deretter kommer utmattelsen som kastet over meg. Slik var det nå i helga også. Ei i gruppa som har både ME og fibromyalgi, fortalte at hun hadde følt seg mye bedre i et par dager etter at hun lå uti Trondheimsfjorden og duppet i ti minutter.
Idrettsutøvere kan ha fordeler av isbading, da muskelsmerter, stivhet og ømhet kan reduseres raskere. Diabetikere som isbader, kan få mer stabilt blodsukker og redusert behov for insulin. I møte med det kalde vannet frigjøres endorfiner, kroppens naturlige smertestillende. Jeg har lest om mennesker som har blitt bedre av psoriasisartritt, ryggsmerter og andre vondter. Mennesker som har byttet ut antidepressiva med kalde svømmeturer, etter at de har hatt gradvis redusjon av de depressive symptomene. Videre viser forskning at isbading kan forebygge luftveisinfeksjoner og at isbaderne herdes. Spennende!
Mitt langsiktige mål er å få til et vinterbad i uka, og etter hvert øke til å klare å ha kroppen ti minutter under vann. Ikke på de kaldeste dagene. Da er kanskje ett eller to minutter nok. Her i Trøndelag ser jeg for meg at det må gå an å vinterbade store deler av året, da temperaturene i sjøen likevel knapt beveger seg over 10 grader uansett årstid.
Det advares mot isbadinig dersom man har alvorlig hjerte- og karsykdom, lavt blodtrykk eller epilepsi. Da jeg var i jobb, ble jeg noen ganger beskyldt for å ha epilepsi light, siden jeg ofte falt ut av samtalene og ikke fikk med meg hva som ble sagt. Men jeg tror ikke dette teller som årsak til å droppe isbading. Heller ikke at jeg har en lekkasje på den ene hjerteklaffen. Det er trange årer rundt hjertet som kan være farlig i forbindelse med vinterbading. Så da regner jeg med at jeg er klarert. Jeg har vært bekymret for å få urinveisinfeksjoner av vinterbadinga, men ganske overraskende her jeg sluppet unna dette.
Jeg opplever det som et kick å gå ut i det kalde vannet og kjenne at jeg har kontroll på pusten og kroppen. Det gir dessuten en økt tilstedeværelse. Hjernen skiller ut adrenalin og noradrenalin for å takle kuldesjokket. Jeg tror dette bidrar til å restarte kroppen, på en måte, og nede i vannet går jeg inn i en modus som krever full oppmerksomhet. Det er NÅ som betyr noe, fortid og fremtid eksisterer ikke. Etterpå føles det godt, og jeg er klar i hodet og rolig i kroppen. Kommer i en slags zen, med fred og ro i kropp og sjel. Denne følelsen vedvarer også etter at utmattelsen har kommet krypende tilbake.
Det er viktig å sørge for rask oppvarming etter et iskaldt bad. Noen sverger til badstue, som også har sine helsefordeler. Jeg liker ikke badstuer. Foretrekker å tulle meg inn i ulltøy foran et bål. Det sosiale er også en viktig del av opplevelsen.
Tømmerstranda i mars
Har jeg bidratt til at det er født noen nye vinterbadere med å skrive dette innlegget? Enhver må finne sin indre motivasjon for å gjøre dette. Om ikke for helsefordelene, så kanskje for mestringsfølelsen? Lykke til om du hopper i det! Man bør imidlertid ikke bade alene, ettersom det er mulig å få sjokk og besvime i det kalde vannet. Eventuelt kan man jo ta med seg en badevakt. 😉
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link Følg om du vil!
Han er ikke verdt tårene mine. Han verdsatte ikke meg,
hvorfor skulle jeg verdsette han?
Jeg gjorde det,
men jeg gjør det ikke mer.
Det han har gjort, og ikke gjort,
kan ikke gjøres om.
Jeg trodde jeg var tatt inn i varmen,
men jeg tok feil.
Det går fint.
Jeg er såret og skuffet.
Men jeg klarer meg fint.
Jeg går videre i livet,
med hodet hevet,
og verdigheten i behold.
Det ligger en stein i veien, men den stenger ikke veien for meg.
Jeg kommer meg over brua.
Steinen som ligger foran brua,
kan jeg gå rundt.
Det går fint.
Jeg kommer meg over.
Det ble en vindfull badedag på oss. Vi liker å vinterbade, men er ikke like glad for sur vind. Det var 3 grader i lufta og omtrent like kaldt i sjøen, men vinden gjorde badeopplevelsen kaldere. All snøen hadde smeltet siden sist jeg var med badegjengen. Når jeg har vært på ferieturer i sydlige land på vinteren, har jeg ofte sagt at det er bedre med sand enn med snø mellom tærne. Akkurat i dag hadde det passet bedre med snø mellom tærne.
Vind og vær hadde ført med seg både tangrester og annet rusk opp i sanda, og ullsokkene mine gikk i søpla da jeg kom hjem. Det var umulig å få fjernet alt rusket. En del store tømmerstokker hadde også blitt skjøvet opp med bølgene, så nå er det ekstra mange “benker” å sitte på nede på Tømmerstranda, som denne stranda så passende kalles.
Det var tre timer siden flo og halvveis fjære da vi kom oss ut i sjøen. Vi måtte derfor gå lenger utover for å dukke under hele kroppen, som lengtet etter å kjøles ned og oppleve positive effekter av vinterbadet. Fordelen var at jeg lett kunne teste ut noen enkle tai chi-øvelser i sjøen, og denne gangen funket det. Det gikk ikke like bra sist, noe jeg skrev om i innlegget Oops… I did it again.
Men ikke overraskende hadde jeg et lite “uhell” denne gangen også. Jeg liker ikke å dukke under, men tilfeldighetene gjorde at jeg kom ut av balanse på havets bunn. Rumpa satt ikke i ro under vannflaten pga bølgene, og plutselig smatt den ene crocks-en av foten min. Kroppen responderte med å lene seg bakover og automatisk brukte jeg hendene for å gjenvinne balansen. Og ble våt på hendene, og i håret. Lua og hanskene fikk også smake saltvannet. Jeg unngikk såvidt å svelge det noe grumsete sjøvannet.
Men opplevelsen var ganske nyttig, siden jeg ble iskald på hendene etterpå. Jeg har “lært på kroppen” at det er lurt å holde hodet og hendene varme under isbading, for å ikke bli så nedkjølt. Kalde hender er absolutt ikke å anbefale, og jeg måtte ha hjelp for å klare å få av meg de våte hanskene da jeg kom opp av vannet.
Siden jeg har bestilt skikkelige badesko nå, slipper jeg muligens fadeser med dårlig balanse og utur ved nye sjøbad. Det betinger selvsagt at badeskoene kommer i posten før neste helg.
For øvrig kan jeg skryte av ny personlig rekord: Tre minutters sammenhengende vinterbading i sjøen! Juhu!
Ikke så lett å få fyr på bålet i vinden
Dagens badenymfer. Gledessmil ved bålet etter det vindfulle badet.
Jeg hadde tenkt å skrive om fordeler med vinterbading også i dag, men det kommer i bloggen her i et senere innlegg. Du får vente i spenning. Takk for at du stakk innom bloggen og velkommen tilbake! 🙂
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link Følg om du vil!
Pepper skjermet seg for vind og badenymfer i en IKEA-pose
Blir det vafler eller taco til kvelds på den store vaffeldagen?
Nylig postet bloggeren morsmiddag en oppskrift på hjemmelaget tacokrydder. Jeg har lenge tenkt å dele vår oppskrift på et godt, hjemmelaget tacokrydder også, og nå fikk jeg et hint om at det var på tide å gjøre dette. So, here we go!
Denne oppskriften, som Bjørn og jeg bruker, er uten løk og hvitløk. Ferdigmixer inneholder alltid løk, hvitløk, eller begge deler. Jeg tåler ikke løk og hvitløk, så vi bruker alltid denne hjemmelagede oppskriften til fredagstacoen. Den er selvsagt like populær for de som tåler løk og hvitløk!
Kari og Bjørns tacokrydder:
2 ss paprika
2 ss korianderfrø
2 ss spisskummen
1 ss oregano
1 ss salt
2 ss fennikelfrø – knuses i morter
Dette er nok tacokrydder til ca 600 gram kjøttdeig. I tillegg trenger du en hermetikkboks med hakkede tomater.
Fremgangsmåte:
Lag ferdig krydderblandingen. Steik kjøttdeigen, ha oppi så mye av det hjemmelagede tacokrydderet ditt som du vil, og tøm i tillegg oppi hakkede tomater. Surr og snurr en liten stund.
Fennikelfrø knuses i morter
Det er ikke alle matbutikker som selger fennikelfrø. Vi pleier å kjøpe store poser med krydderet på innvandrerbutikk. Posen på bildet over er liten.
Lykke til med fredagstacoen! Bon appétit! 🙂
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link Følg om du vil!
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂
Både Elvis og jeg ble ganske beæret og smigret da vi oppdaget at Bunny er inspirert av Elvis, altså av elsparkesykkelen min. I innlegget Navnekonkurranse – hjelp meg skriver Bunny at han vil ha hjelp til å finne navn på “rullejenta” si. Han utlover honnør i bloggen og hyggelig overraskelse i postkassa til vinneren.
Jeg var på date med Bunny da jeg var i Drammen for litt siden. Han er en trivelig og kul fyr, og slike fyrer må jo ha et passende kult navn på sparkesykkelen sin! Jeg har kastet inn et forslag, men det er plass til mange flere alternativ. Vil du være med på å gi Bunny mulighet for komme i mål med navn før vårens første tur ut med rullejenta! Du finner mer info i Bunnys innlegg. Her er link: Navnekonkurranse – hjelp meg
Som jeg skrev i bloggen i går, fins det noen mindre grusomme bilder fra turen med Elvis også. At det ble en grusom tur for både Elvis og meg, er det ingen tvil om. Men det ble noen fine vårøyeblikk i tillegg, og de er naturligvis også dokumentert.
Så til de litt mindre grusomme bildene og øyeblikkene. Grunnet manglende fysisk utfoldelse, sosialt samvær, og den mentale påkjenningen med å ha vært isolert ute i boden i vinter, ble det ekstra mye sprelling og svinging på Elvis. Det minte meg litt om kyr som har stått inne i et fjøs hele vinteren og endelig slippes ut på sommerbeite. Da blir det mange gledesbyks og kugalskap. Jeg ble revet med, og ivrig lot jeg Elvis bukte seg avgårde, vrikke på seg og stanse der det passet han.
Elvis poserer foran kunstverket Papirarbeideren. Ranheim kirke til venstre for kunstverket.
Etter møtet med togene på Ranheim Stasjon, dro Elvis og jeg litt videre på oppdagelsesferd i nærmiljøet. Jeg rakk knapt å sette fart på han før det var noe nytt å se på og posere ved siden av. Da vi kom til ei gammel, mosebelagt bru, la han seg demonstrativt ned i bakken. Gjørmete sti var visst enda verre en grusete vei. Jeg fikk tatt mine bilder av brua, og deretter suste vi hjemover i god batterifart.
Høy vannføring i elva (Foto: Kari)Hvor gammel er brua, tro? (Foto: Kari)Det kan se ut som brua en gang har vært ganske solid (Foto: Kari)Hestehov på Ranheim (Foto: Kari)
Etter så mange mindre grusomme bilder, synes jeg det er på tide at du får servert et ganske grusomt bilde også. Mamma ville sagt at dette var grruuusomt og nektet meg å publisere det. Men heldigvis er jeg gammel nok til å bestemme selv, så da får bildet innpass i dette blogginnlegget! 😀
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Det ble en grusom tur for Elvis. Han hadde ikke forventet at det var så mye grus på veien. Det var nemlig ganske grusløse fortau og stier da han gikk i hi for sesongen. I følgende innlegg ser du veiforholdene slik de var før vinteren gjorde sitt inntog: Siste tur for Elvis
En litt for lang skrue i navlehøyde får duge som reparasjon
Elvis ble ganske irritert på de grusomme veiene, spesielt siden det gjorde at jeg bremset en del mer enn vanlig. Det liker ikke Elvis. Han liker full fart og vind mellom hjulene. Det ble litt trasig for meg også, spesielt når Elvis ville kjøre på maxfart. Da måtte jeg holde munnen åpen, for å unngå at tennene klapret og kjakene ristet. Det blir liksom litt hompetitten med så mye grus på veien. Heldigvis er det hverken fluesesong eller humlesesong enda, for da kunne jeg fått meg en overraskelse innabords.
Hovedattraksjonen på denne turen var Ranheim stasjon. Det var temmelig mye grus der nede også. Mens vi var der, kjørte et par tog forbi. Vanligvis ser jeg disse togene fra stuevinduet mitt, og det var faktisk litt kult å se dem på nært hold og kjenne lufttrykket. Elvis ble nesten blåst overende og var helt i ekstase etter opplevelsen, så glad var han for å være så nært innpå togene. Forhåpentligvis blir han ikke så inspirert at han tar etter togene mht. fart! Det er i alle fall bra for meg at Elvis er utstyrt med bremser.
Spøling (spoling/spinning på bokmål) i grusen på Ranheim Stasjon
Elvis og jeg inspiserer grusen på Ranheim Stasjon
Noen er plutselig mer opptatt av tog enn grus
Etter en time ute på tur, travet vi lykkelig mot døra hjemme. Rakk det akkurat før det begynte å regne. Nå blir det visstnok regn i noen dager fremover, så det var bra det ble en tur på oss mens været var bra. Men hvor var husnøkkelen? Oi, den stod i døra, ja, men i den døra som tilhører leiligheten vår. Ikke i selve ytterdøra, som er felles for naboene her. Jeg ble forventningsfull da jeg så en vaktmester utenfor, men han var visstnok bare vaktmester for porten. Stod ved siden av den og kikket på. Minte meg litt om filmer fra gamledager, der ungene satt på porten og åpnet for “ferdefolk” som skulle forbi.
Denne vaktmesteren var selvsagt ganske unyttig for meg, så jeg begynte å ringe på hos naboene. Den tredje var hjemme, åpnet og slapp meg inn i gangen. Heldigvis hadde jeg glemt nøkkelknippet i døra og ikke mistet det på veien. Men Jeg måtte skjenne litt på Elvis, som absolutt ville ha et bilde av seg selv foran døra med den nye skruen i navlehøyde i det vi skulle dra. Jeg ble distrahert, og glemte derfor å låse døra og ta med nøklene.
Som du ser av bildene, var det en del grus rundt omkring, men det var uansett en fin tur. Jeg har noen mindre grusomme bilder fra turen vår også. Det kan hende at de dukker opp i bloggen i morgen. Nå er det hviletid, og dessuten kan det være greit å spare noe til i morgen også!
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂
